Læringsplattformen

Læringsplattformen sørger for at kommunikasjon mellom fagskolen og den enkelte student samt studentene som klasse vil være enkelt, raskt og oversiktlig å finne frem til. Digital oppfølging og veiledning av studentene er god ressursutnyttelse både for fagskole og studenter. Oppgaver og innleveringer vil i hovedsak leveres på læringsplattformen, og lærere vil gi studentene tilbakemeldinger og vurderinger her. Lærere har også mulighet til å følge den enkeltes progresjon i studiet, slik at fagskolen kan følge opp og tilrettelegge ved behov, og evt. ta kontakt med studenten for en samtale om det oppdages manglende progresjon.

Fagskolen har mulighet til å gi studenter felles opplysninger gjennom studiet. Studenter har mulighet til å stille spørsmål til lærer eller andre ved skolen, og vil få respons innen 3 dager. Fagskolen har også mulighet til å henvende seg til den enkelte student. Læringsplattformen gjør det mulig for studentene å kommunisere seg imellom i eget læringsrom, ved for eksempel å stille spørsmål, utveksling av notater etter gruppearbeid eller dele læremidler og ressurser. Dette vil ha betydning for fagskolens studentdemokrati og det sosiale samspillet. Læringsplattformen gir også studentene større fleksibilitet med når de kan jobbe. Deler avundervisningsopplegget blir streamet og lagt ut i etterkant slik at studenter som behøver mer tid kan bruke mer tid på å gå gjennom forelesningene i sitt tempo. Fagskolen vil kontinuerlige legge ut læremidler, litteratur og andre ressurser for å sikre at oppdatert lærestoff for studentene. Studenten vil få innloggingsdetaljer ved første fellessamling.

Teknisk opplæring og støtte

Studentene vil få tilgang til og opplæring i bruk av læringsplattformen ved første fellessamling. I administrasjonen ved fagskolen er det ansatt en egen IT-ansvarlig som har ansvar for teknisk støtte, og er tilgjengelig på dagtid over telefon, læringsplattformen, ved fellessamlinger og ved skolens kontor.

Opptak og søknad

Søknadsfrist: 15. april.

Generelt

Reglene for opptak til fagskoleutdanningen ved KBTs fagskole følger bestemmelsene fagskoleloven og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. KBT praktiserer en liberal, men forsvarlig opptakspraksis. Begrunnelsen for en slik praksis er basert på prinsippet om retten til utdanning for alle, og på søkerens muligheter for å komme inn i arbeidsmarkedet med en første jobb, eller tilbake til arbeidsmarkedet i forbindelse med en omstillings- eller attføringssituasjon.

Dersom studenten ønsker å bruke egen arbeidsplass som praksissted er det en plikt å opplyse om dette ved opptakssamtalen, slik at fagskolen kan tilrettelegge for dette med praksisstedet.


Opptakskrav

Formelle opptakskrav

En fagskoleutdanning skal bygge videre på kompetanse på nivå 4 i NKR. Fagskole for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid bygger på fagbrev som helsefagarbeider på videregående nivå eller tilsvarende realkompetanse.

Tilleggskrav

Egenerfaring

Yrkesrollen, og deretter undervisningen, bygger på at en kan relatere til egenerfaring eller pårørendeerfaring som bruker av tjenester innen psykisk helse eller rus, eventuelt andre grunner for avhengighet av tjenester. Søkere må derfor kunne redegjøre relevant personlig erfaringsbakgrunn og bruk av poliklinisk behandling eller innleggelse innen psykisk helse og/eller rustjenester samt modenhet i refleksjon rundt egenerfaring. Søkeren må ha et bevisst og reflektert forhold til egen sykdom/historie for å kunne nyttiggjøre erfaringen til fordel for brukere/pasienter og pårørende i helsetjenester, det vil si at egen sykdom/historie ikke kommer i veien for arbeidet. Dette avklares ved intervju dersom søknaden blir godkjent.

Norsk språk

Da undervisningsspråket ved fagskolen er norsk, må søkere kunne forstå og kommunisere tilfredsstillende på norsk muntlig og skriftlig for å ha tilfredsstillende utbytte av undervisningen for å kunne oppnå læringsutbyttet. Søkere med annet morsmål enn norsk må dokumentere tilfredsstillende språkkunnskaper ved å fremlegge:
a)bestått test i norsk – høyere nivå («Bergenstesten») eller
b)avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med resultat B2 eller høyere på alle vurderinger, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 26.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Søkere som ikke har fullført videregående opplæring eller søkere som har utdanning fra andre land enn Norge, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret kan i opptaksåret kan tas opp på grunnlag av realkompetanse. Søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse skal gis individuell behandling, og det er derfor avgjørende at søkeren kan redegjøre for hvilken erfaring og annet som taler for at søkeren er har tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre studiet. Realkompetansevurderingen bygger på generell kompetanse og modenhet på nivå med læringsutbyttebeskrivelser for fagbrev som helsefagarbeider. Realkompetansevurderingen vil se på den kompetansen søkeren har opparbeidet seg gjennom utdanning, opplæring/kurs, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter og annet.

Søkere skal fylle ut et eget søknadsskjema for realkompetansevurdering (se vedlegg eller nedlastbar link til skjemaet på nettsiden). KBT vurderer hva som anses som relevant realkompetanse og vekten legges på hvordan skolen vurderer søkerens bakgrunn sett i lys av muligheten for å gjennomføre utdanningen. Dersom søknaden blir godkjent, gjennomføres det en opptakssamtale som blir den endelige vurderingen før vedtaket om opptak fastsettes. Søkere må kunne dokumentere all opplæring og arbeidserfaring. Dokumentasjonen kan ha form av kursbevis, kompetansebevis, fagbrev, sertifikater og arbeidsattester, vitnemål, karakterutskrifter, egenproduserte tekster eller arbeider, muntlige framstillinger/presentasjoner, praktiske øvelser og tester.

Krav om politiattest

Fagskolen skal kreve fremlagt politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd i henhold til lovbestemte krav som gjelder for yrkesutøvelse i praksisopplæringen, jf. helsepersonelloven § 20a, helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4, fagskoleloven § 27 og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3. Studenten innhenter politiattest, og den kan ikke være eldre enn 3 måneder. Merknader på politiattesten kan medføre utestenging etter denne forskriftens § 5-2, jf. fagskoleloven § 27 og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3. Dersom det foreligger dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten som kan påvirke vurderingen av opptakssøknaden har studenten selv ansvar for å fremlegge dette. Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.

Studenter som ikke legger frem politiattest i henhold til fagskoleloven § 27 og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3, eller ikke legger frem dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten, har ikke rett til å delta i praksisopplæringen. Se nærmere reguleringer om dette i fagskolens forskrift § 5-4. Vedtak om utestengelse fra praksis treffes av lokal klagenemnd ved fagskolen.


Søknad om godskriving og fritak

Bestemmelser for godskriving og fritak følger av fagskoleloven og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Etter søknad kan det gis fritak for emner som inngår i utdanningen, på grunnlag av annen dokumentert utdanning og kompetanse. Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og studiepoeng. Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet eller emnene det søkes om godskriving for, og må være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå. Med emne menes minste resultatbærende enhet som det gis karakter for, som gir uttelling i form av studiepoeng og som føres på vitnemålet. Det vurderes om søker har oppnådd samme læringsutbytte som kreves i bestått utdanning/emne.

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning § 5-2 fastsetter at minst 30 av. studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget må være avlagt ved fagskolen, for at fagskolen skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning. Det er dermed ikke anledning til å gi godskriving for 30 studiepoeng eller mer. Beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning skal innpasses som del av utdanningen med samme antall studiepoeng.

Søknader om innpassing og fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon vedrørende omfang og innhold og oppnådd likeverdig læringsutbytte i emnet eller emnene som studenten ønsker godskrevet, og sendes fagskolen innen en frist som gjøres kjent for studentene ved tilbud om studieplass. Eksempler på relevant dokumentasjon er vitnemål, kursbevis, attester eller arbeidsmappe. Søknaden sendes til KBT v/administrasjonen senest tre uker etter opptak. Vurdering om godskriving og fritak gjøres av opptakskomiteen. Vedtak fattes av rektor.


Forutsetninger og utstyrskrav

Krav om utstyr

Studenter må disponere egen PC med tilgang til internett og dokumentverktøy som f.eks. Microsoft Office Word. Studenter må også ha tilgang til internett, videokamera, mikrofon og høyttaler på enten PC, nettbrett eller telefon til å gjennomføre obligatoriske aktiviteter og møter over nett.

Forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansikt

I 2018 kom det ny paragraf i fagskoleloven som sier at studenter ikke skal bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende i tilknytning til utdanningsinstitusjonens undervisning. Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, læringsmessige, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold. En student som tross skriftlig advarsel har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med paragrafen, kan bortvises eller utestenges fra utdanningen, jf. fagskolens forskrift § 5-2. Vedtak om bortvisning og utestengning treffes av lokal klagenemnd. Vedtaket kan påklages til nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning. Klagen sendes til rektor ved fagskolens administrasjon. Se fagskolens forskrift kapittel 6 og fagskolens rutiner for klagebehandling for nærmere bestemmelser om klage og hvordan du går frem.


Finansiering

Studieavgift

Studieavgift: 45 000,-

I utgangspunktet får studenten to faktura; èn etter første semester og èn etter andre semester. Det kan gjøres individuelle avtaler om delbetaling.

I tillegg til studieavgiften kommer reise og opphold ved samlinger, som studenten dekker selv.

Lånekassen

Fagskole for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid er godkjent av NOKUT og gir dermed studentene rett til lån og stipend hos Lånekassen. Vær også oppmerksom på at dersom du ikke er norsk statsborger, er over 45 år, har en funksjonsnedsettelse, får mye fravær i utdanningen, har andre spesielle forhold eller ved endringer i utdanningen kan dette påvirke hvilken støtte du kan få. Les mer på Lånekassens hjemmesider. Fagskolen vil være behjelpelig med å finne riktig informasjon og rettigheter for hver student.

Studenter ved fagskolen har rett til basisstøtte og lån til skolepenger. Fra og med undervisningsåret 2019-2020 gjelder utdanningsstøtten for 11 hele måneder for utdanningen. Basisstøtten utbetales som et lån, men dersom du ikke bor hos dine foreldre, har inntekt/formue under grensene og består utdanningen (dvs. beståtte studiepoeng) blir 40 % av basisstøtten omgjort til stipend automatisk.

Studenter som tar utdanningen på deltid tar det første året 10 studiepoeng på høstsemesteret, og 15 studiepoeng på vårsemesteret. Det andre året tar de 15 studiepoeng på høstsemesteret og 20 studiepoeng på vårsemesteret. Dermed får deltidsstudenter ingen støtte første semester, 50 % støtte andre semester, 50 % støtte tredje semester, og 67 % støtte fjerde semester. Eksakt beløp vurderes individuelt av Lånekassen på bakgrunn av studiebelastning og studieperiode, men se gjerne deres støttekalkulator for å få en pekepinn på hvor mye du kan forvente.

Satser vil kunne variere fra år til år. Informasjon om satser, søknadsfrister og annen relevante opplysninger vil også være tilgjengelig i studieplan, på skolens nettside og læringsplattform, og det vil informeres om Lånekassens ordninger og hvordan man går frem for å søke støtte på første fellessamling. Det henvises til Lånekassen sin informasjonsside om hvordan man går frem for å søke. Fagskolen vil for øvrig være tilgjengelig for bistå studenter med veiledning via telefon, læringsplattformen og hovedstudiestedet i Trondheim.

For undervisningsåret 2018-2019 gjelder følgende frister og satser:

  • Frist for søknad om støtte for høsten 2018 er 15. november 2018.
  • Frist for søknad om støtte for våren 2019 er 15. mars 2019.
  • Sats for basisstøtte er inntil 108 250 kr. Heltidsstudenter kan få utbetalt støtte til tre ekstra uker i juni 2019, som en del av opptrappingen til 11 måneder med studiestøtte.
  • Sats for lån til skolepenger på inntil kr 64 206 per undervisningsår.

Søknadsvurdering

Søknader behandles fortløpende. Behandling av søknader skjer frem til et på forhånd fastsatt antall søkere er tatt opp, likevel ikke senere enn første fellessamling.

Prioritering av søkere

Søkere som tilfredsstiller opptakskravene vil bli prioritert ut i fra evnen til å kommunisere ut i fra egenerfaring, samt relevant yrkeserfaring fra helse- og sosialtjenester og varigheten på dette. Gjennomføring av intervju med hver enkelt søker danner grunnlaget for prioritering.

Venteliste

Antall studenter som skal tas opp per studentkull fastsettes av fagskolens administrasjon. Søkere utover dette antallet som oppfyller vilkårene i fagskolens forskrift § 2-1 får tilbud om plassering på venteliste, rangert etter dato for mottak av fullstendig søknad og dokumentasjon. Dersom studieplasser blir frigjort, vil søkere som er satt på venteliste få tilbud om studieplass, etter rangeringen nevnt i forrige punktum. Tildeling av studieplass til søkere på venteliste kan skje frem til første fellessamling.


Klage

Klage på opptak og realkompetansevurdering

En søker som ikke blir tilbudt plass på en av KBTs fagskoleutdanninger har klagerett på vedtaket, jf. fagskolens forskrift § 2-1 og § 2-2. Vedtak vedrørende opptak og realkompetansevurdering er et enkeltvedtak som kan påklages til lokal klagenemnd. Klagen sendes til rektor ved fagskolens administrasjon. Se fagskolens forskrift kapittel 6 og fagskolens rutiner for klagebehandling for nærmere bestemmelser om klage og hvordan du går frem.

Klage på vedtak om utestengelse på grunnlag av merknad på politiattest

Vedtak om utestengelse fra praksis treffes av lokal klagenemnd ved fagskolen, og kan påklages til nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanninger for fagskoleutdanning. Klagen sendes til rektor ved fagskolens administrasjon. Se fagskolens forskrift kapittel 6 og fagskolens rutiner for klagebehandling for nærmere bestemmelser om klage og hvordan du går frem.

Klage på vedtak om innpass og fritak

Vedtak om innpass og fritak kan påklages til lokal klagenemnd. Klagen sendes til rektor ved fagskolens administrasjon. Se fagskolens forskrift kapittel 6 og fagskolens rutiner for klagebehandling for nærmere bestemmelser om klage og hvordan du går frem.


Klage

Rett til klage

Følgende bestemmelser i Fagskolens forskrift gir rett til klage:

  • § 2-1 og § 2-2 om opptak
  • § 2-3 om godskriving og fritak
  • § 3-3 om permisjon og tilrettelegging
  • § 3-5 om tap av studieplass
  • § 4-6 om tap av studieplass etter avsluttende vurdering og eksamen
  • § 4-7 om trekk og forfall til eksamen mv.
  • § 4-9 om klage over formelle feil ved eksamen m.m
  • § 4-10 om rett til begrunnelse og klage på karakterfastsetting
  • § 5-1 om annullering av eksamen m.m.
  • § 5-2 om utestenging og bortvisning
  • § 5-3 om utestenging etter vurdering av skikkethet
  • § 5-4 om utestenging fra praksis som følge av straffbare forhold etter fagskoleloven § 27 (politiattest)
  • § 6-2 om kvaliteten på undervisning, lærer og læringsmiljø

Fagskolens forskrift


Fagskolens rutiner for klagebehandling

Omfang og organisering

Utdanningen tilbys som heltid på ett år eller deltid på to år. Teoriemnene er lagt opp med tanken om at man enkelt kan velge å kun ta ett eller enkelte emne med istedenfor hele utdanningen. Dette vil gi studiepoeng for det/de aktuelle emner samt en karakterutskrift. Fagskolen tilstreber å gi studentene høy grad av fleksibilitet, blant annet med hensyn til alternative løsninger ved fravær. 

Bilde: Tabell over omfang og organisering

Organisering av emner

Heltid

Studenter som studerer heltid tar teoriemne EK001T og praksisemne EK004P i høstsemesteret med til sammen 25 studiepoeng, og teoriemne EK002T og EK003T og praksisemne EK005P i vårsemesteret med til sammen 35 studiepoeng. 

Studiemodell for heltid
-Pilene viser varigheten på hvert emne over antall uker.
-Uken i boksen på enden av hver pil er levering av eksamen.
-*Samlingsuke 25 består av to dager med oppsummering av praksiserfaringer, eksamensresultater, avslutning og vitnemålsutdeling.

Deltid

Studenter som studerer deltid tar det første året teoriemne EK001T med 10 studiepoeng på høstsemesteret, og teoriemne EK002T og halvparten av EK003T i vårsemesteret med til sammen 15 studiepoeng. Det andre året tar de praksisemne EK004P i høstsemesteret med 15 studiepoeng, og praksisemne EK005P og resterende halvpart av teoriemne EK003T i vårsemesteret med til sammen 20 studiepoeng.

Studenter som studerer deltid eller tar enkeltemner har anledning til å følge et enda mer fleksibelt løp som kan tilpasses den enkeltes situasjon med hensyn til fordeling av timer for både teori- og praksisemner, så fremt at det totale antallet timer, samlingsukene og dato for eksamen overholdes 


-Pilene viser varigheten på hvert emne over antall uker.
-Uken i boksen på enden av hver pil er levering av eksamen.
-Deltidsstudenter har mulighet for individuell tilpassing av praksisperiodene. Unntaket er tidspunktet for levering av eksamen.
-*Samlingsuke 25 består av to dager med oppsummering av praksiserfaringer, eksamensresultater, avslutning og vitnemålsutdeling.

Samlinger

Samlingsukene er en fastsatt obligatorisk aktivitet, hvor både heltid- og deltidsstudenter deltar de samme ukene fordelt over to år. To ganger i hvert teoriemne vil det arrangeres samlinger med varighet på 1 uke per samling. Hver samling består av fem dager à 7,5 timer. Det settes av fire dager til teoriemner og èn dag til praksisemne. Undervisningen foregår på dagtid.

Mellom samlingene

Mellom samlingene er det lagt opp til ukentlige forelesninger på LMS, og webinar med dialog, gruppearbeid og erfaringsutveksling. Det vil også foregå veiledning på mappe over video mellom samlingene. Undervisning av lærer ved live-video over nett foregår på dagtid.


Teori og praksis

Teoriemnene kjøres parallelt/om hverandre med praksisemnene. Tanken bak dette er at ved å koble erfaringer fra praksis inn i teoriemnenes læringsaktiviteter og litteratur, og å bruke teorien inn i praksisen gir større sammenheng mellom emnene og fører til mer helhetlig kompetanse. Dette vil gi studentene bedre forståelse av teorien. Rekkefølgen på emnene er satt med hensyn til at man begynner med det mest grunnleggende, og kontinuerlig progresjon på både faglig nivå og vurderingskrav utover i studiet som sikrer at studentenes kompetanse bygges opp gradvis. Læringsmålene for praksisemnene er satt opp på bakgrunn av hvilket teoriemne studentene har vært igjennom i forkant/er gjennom parallelt med. På den måten får studenten en sammenhengende læringsprosess som sikrer progresjon fra emne til emne, og at det totale læringsutbyttet henger sammen.

Praksisemnene åpner for individuell tilpasning med hensyn til fordeling av timer og uker så fremt at det totale antallet timer og tidspunkt for eksamen overholdes. Praksisstedet skal være på feltet psykisk helse og/eller rus i kommunale tjeneste, spesialisthelsetjeneste, privat institusjon eller andre tilsvarende instanser. Studentene kan bruke egen arbeidsplass som praksissted, men plikter da å opplyse om at de ønsker dette ved opptakssamtalen slik at fagskolen kan undersøke muligheten og tilrettelegge for dette med praksisstedet.

Læringsutbytte og studieplan

Fagskole for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid er et yrkesrettet utdanningstilbud som gir både teoretisk og praktisk kompetanse med utgangspunkt i bruk av egenerfaring i å hjelpe og styrke andre. I utdanningen blir brukerperspektivet sett på som likeverdig med faglig og vitenskapelig perspektiv.


Overordnede læringsutbyttebeskrivelser

Kunnskap

Studenten:

-har kunnskap om historiske tradisjoner og utviklingen av erfaringskonsulentens ulike roller.

-har innsikt i ulike kunnskapsperspektiver innen psykisk helse og rus.

-har innsikt i erfaringsbaserte kunnskapstradisjoner og posisjoner.

-har kunnskap om norske helse- og velferdstjenesters tradisjoner og oppbygning.

-har kunnskap om recovery og recoveryorienterte tjenester.

-kan oppdatere sin kunnskap om forståelser av psykisk helse og rusproblemer.

-har innsikt i tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering.

-har kunnskap om menneskerettigheter, levekår og rettigheter som borger.

-har kunnskap om kommunikasjon og mellommenneskelige og terapeutiske relasjoner.

-har kunnskap om familie og nettverksarbeid.

-har innsikt i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven.

Ferdigheter

Studenten:

-kan anvende etisk refleksjon og forståelse i egen fagutøvelse.

-kan identifisere egne problemer fra andres og egen sårbarhet, og kan anvende metoder for egenomsorg i yrkesrollen.

-kan anvende recoveryprinsipper i samarbeidet og i bidrag til utvikling av recoveryorienterte praksiser.

-kan anvende erfaringsbasert kunnskap i ulike samarbeidsrelasjoner.

-kan anvende helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak i bedringsprosesser for å bedre livskvalitet.

-kan anvende kunnskap om gjeldende lovverk praksis, samt anvende relevant lovverk for å bistå brukere/pasienter og pårørende.

-kan reflektere kritisk om andres fagutøvelse i samarbeid med ulike yrkesgrupper.

-kan anvende kommunikasjons- og relasjonskompetanse i samarbeid med bruker/pasient og pårørende, uavhengig av bruker/pasients alder, kjønn, kulturell/etnisk/sosial bakgrunn og helsetilstand.

Generell kompetanse

Studenten:

-har forståelse for betydningen av levekår og hvordan det påvirker hverdagslivet.

-har forståelse for hva de ulike erfaringskonsulentrollene innebærer, herunder juridiske rammer, ansvar, oppgaver, etiske prinsipper, begrensninger og rollens bidrag til samfunns- og tjenesteutvikling.

-har utviklet handlings- og beredskapskompetanse, juridisk tenkning og rettssikkerhet for å kunne gi medmennesker nødvendig støtte og omsorg og ivareta brukerens/pasientens autonomi.

-har forståelse og respekt for brukeres/pasienters og pårørendes oppfatning av psykisk helse, rus, livssituasjon og meninger ang. løsninger.

-forstår hvilke faktorer som påvirker livskvalitet hos personer med alvorlige og langvarige psykisk helseutfordringer og/eller rusproblemer.

-har utviklet en etisk grunnholdning i samspill med brukere/pasienter, pårørende og fagfolk.

-har utviklet god relasjonskompetanse med forståelse for hva som bidrar til en positiv og likeverdig relasjon og hva som kan bidra til ubalanse i makt og kontroll.