Læringsplattform Lifter


Ved KBT Fagskole benytter vi læringsplattformen Lifter. Ved hjelp av Lifter sørger vi for at kommunikasjon mellom fagskolen og studentene vil være enkelt, raskt, trygg og oversiktlig. Lifter er et viktig redskap i vår nettbaserte utdanning og gjør digital oppfølging og veiledning av studentene mulig. Oppgaver og innleveringer vil hovedsakelig leveres på Lifter, og lærere vil gi studentene tilbakemeldinger og vurderinger her. Videre blir det lagt ut pensum, annen relevant litteratur og lærematerial, samt forelesningsopptak.

Via Lifter kan undervisere og ansatte ved KBT Fagskole kommunisere med studentene både ved direkte meldinger til den enkelte studenten og felles beskjeder til den samlede klassen og grupper. Studentene kan i tillegg kommunisere seg imellom i eget læringsrom, ved for eksempel å stille spørsmål, utveksling av notater etter gruppearbeid eller dele læremidler og ressurser.

Kun personer som er registrert som student, underviser eller ansatte ved KBT Fagskole får tilgang til Lifter. Studentene vil få tilgang og opplæring ved semesterstart.

Opptakskrav og søknadsprosess


Her kan du lese om søknads- og opptaksprosessen.

Vi har opptak én gang i året. Søknadsmottaket åpner 1. april og søknadsfrist er 15. april. Vi tar imot søknader etter 15. april frem til 1. august, som blir behandlet fortløpende og i kronologisk sendt inn rekkefølge. Fra 31. januar vil søknadsskjemaet være tilgjengelig på denne nettsiden.

Sist oppdatert 3. desember 2021

Reglene for opptak til fagskoleutdanningen ved KBTs fagskole følger bestemmelsene fagskoleloven og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. KBT praktiserer en liberal, men forsvarlig opptakspraksis. Begrunnelsen for en slik praksis er basert på prinsippet om retten til utdanning for alle, og på søkerens muligheter for å komme inn i arbeidsmarkedet med en første jobb, eller tilbake til arbeidsmarkedet i forbindelse med en omstillings- eller attføringssituasjon.

Dersom søkeren ønsker å bruke egen arbeidsplass som praksissted må dette opplyses om senest ved opptakssamtalen, slik at fagskolen kan tilrettelegge for dette med praksisstedet.

Alle søkere må sende inn søknadsskjema med vedlagt dokumentasjon. Søknader som blir sendt inn etter 15. april blir satt på venteliste. Venteliste innebærer at søknaden blir først tatt til vurdering om det blir ledige plasser.


Om søknadsprosessen

Søknadsskjema vil være tilgjengelig fra 31. januar.

Søknadsmottaket åpner 1. april og søknadsfrist er 15. april. Søknader sendt inn før 1. april blir ikke registrert.

Last ned søknadsskjema, fyll ut og send til fagskolen via søknadsportalen (åpner 1.april). Søknad kan også sendes per brevpost til KBT Fagskole, Sorgenfriveien 9, 7031 Trondheim.

Legg ved tydelig lesbart dokumentasjon (attester, vitnemål, kompetansebevis o.l.)

Innen 20. mai får du svar fra oss om enten tilbud på studieplass, invitasjon til opptakssamtale eller avslag. Søkere med grunnlag for realkompetansevurdering blir invitert til en opptakssamtale, som inngår i den videre opptaksvurderingen.

Du svarer i løpet av en uke om du ønsker å delta på samtalen eller eventuelt trekker deg fra søknadsprosessen.

Etter gjennomført samtale foretar vi en siste vurdering og vil i løpet av en uke gi beskjed om enten tilbud eller avslag på studieplass.

Ved tilbud om studieplass bekrefter du innen en uke at du takker ja til studieplassen.

Venteliste: Ordinær opptaksbehandling avsluttes 30. juni og vi vil deretter behandle søknader på ventelisten. Alle får svar i løpet av juli.


Opptakskrav

Alle søkere må sende inn søknadsskjema via søknadsportalen med vedlagt dokumentasjon.

Formelle opptakskrav

En fagskoleutdanning skal bygge videre på kompetanse på nivå 4 i NKR. Dette innebærer at utdanningen for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid bygger på fagbrev som helsefagarbeider på videregående nivå eller tilsvarende realkompetanse. Har du nevnt utdanning er du kvalifisert for opptak. Kvalifiserer du ikke på bakgrunn av utdanning har du krav til å bli vurdert på grunnlag av realkompetanse.

I tillegg til formelle opptakskrav kommer krav om egenerfaring, personlig egnethet, norsk språk og politiattest, som du kan lese om lenger nede i menyen.

Krav om dokumentasjon ved formell opptak er vitnemål fra relevant utdanning.

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Dette gjelder for søkere som ikke har fullført videregående opplæring eller søkere som har utdanning fra andre land enn Norge, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret. Søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse blir gitt individuell behandling, og det er derfor avgjørende at søkeren kan redegjøre for hvilken erfaring og annet som taler for at søkeren har tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre studiet. Dette gjøres i søknadsskjemaet under «motivasjonsbrev» og i opptakssamtalen.

Realkompetansevurderingen bygger på generell kompetanse og modenhet på nivå med læringsutbyttebeskrivelser for fagbrev som helsefagarbeider. Realkompetansevurderingen vil se på den kompetansen søkeren har opparbeidet seg gjennom utdanning, opplæring/kurs, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter og annet.

Opptakskomitéen vurderer hva som anses som relevant realkompetanse og vektlegger hvordan søkerens bakgrunn og muligheten for å gjennomføre utdanningen. Dersom søknaden blir godkjent, gjennomføres det en opptakssamtale som blir den endelige vurderingen før vedtaket om opptak fastsettes. Søkere må kunne dokumentere all opplæring og arbeidserfaring. Dokumentasjonen kan ha form av kursbevis, kompetansebevis, fagbrev, sertifikater og arbeidsattester, vitnemål, karakterutskrifter, egenproduserte tekster eller arbeider, muntlige framstillinger/presentasjoner, praktiske øvelser og tester.

Tilleggskrav

I tillegg til formell opptakskrav og realkompetanse kommer følgende kvalifikasjonskrav:

Egenerfaring

Yrkesrollen, og deretter undervisningen, bygger på at en kan relatere til egenerfaring eller pårørendeerfaring som bruker av tjenester innen psykisk helse eller rus, eventuelt andre grunner for avhengighet av tjenester. Søkere må derfor kunne redegjøre relevant personlig erfaringsbakgrunn og bruk av poliklinisk behandling eller innleggelse innen psykisk helse og/eller rustjenester samt modenhet i refleksjon rundt egenerfaring. Søkeren må ha et bevisst og reflektert forhold til egen sykdom/historie for å kunne nyttiggjøre erfaringen til fordel for brukere/pasienter og pårørende i helsetjenester, det vil si at egen sykdom/historie ikke kommer i veien for arbeidet. Dette avklares ved opptakssamtale dersom søknaden blir godkjent.

Personlig egnethet

I henhold til personlig bakgrunn og sykdomshistorie bør søkeren:

  • være minst ett år rusfritt
  • opplyse om søkeren er for tiden i et behandlingsforløp
  • kunne ta avstand til egen sykdomshistorie

Følgende forventer vi av søkeren og er en forutsetning til å kunne utøve erfaringskonsulentrollen:

  • evne til kommunikasjon og føre åpen dialog
  • stabilitet over tid, mtp. det å kunne stå i et praksisforhold
  • samarbeid og evne til å tilpasse seg en arbeidsplass
  • lytte til andre menneskers behov og evne til å legge egen historie og erfaring i bakgrunn når hensiktsmessig

Norsk språk

Da undervisningsspråket ved fagskolen er norsk, må søkere kunne forstå og kommunisere tilfredsstillende på norsk muntlig og skriftlig for å ha tilfredsstillende utbytte av undervisningen for å kunne oppnå læringsutbyttet. Søkere med annet morsmål enn norsk må dokumentere tilfredsstillende språkkunnskaper ved å fremlegge:
a) bestått test i norsk – høyere nivå («Bergenstesten») eller
b) avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med resultat B2 eller høyere på alle vurderinger, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 26.

Politiattest

Søkere trenger ikke legge ved politiattest i søknadsskjema. Politiattest sendes først etter godkjent opptak ved fagskolen, eller om spesifikt forespurt fra fagskolen. Søkere med eventuelle merknader på politiattesten kan ta dette opp i opptakssamtalen.

Søkere med merknader på politiattesten, som kan hindre deltakelse i praksisopplæringen, kan likevel søke om å gjennomføre teoriemnene og avlegge praksisopplæringen ved et senere tidspunkt.

Fagskolen skal kreve fremlagt politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd i henhold til lovbestemte krav som gjelder for yrkesutøvelse i praksisopplæringen, jf. helsepersonelloven § 20a, helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4, fagskoleloven § 27 og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3. Studenten innhenter politiattest, og den kan ikke være eldre enn 3 måneder.

Merknader på politiattesten kan medføre utestenging etter denne forskriftens § 5-2, jf. fagskoleloven § 27 og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3. Dersom det foreligger dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten som kan påvirke vurderingen av opptakssøknaden har studenten selv ansvar for å fremlegge dette. Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.

Studenter som ikke legger frem politiattest i henhold til fagskoleloven § 27 og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning kapittel 3, eller ikke legger frem dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for merknader på politiattesten, har ikke rett til å delta i praksisopplæringen. Se nærmere reguleringer om dette i fagskolens forskrift § 5-4. Vedtak om utestengelse fra praksis treffes av lokal klagenemnd ved fagskolen.


Søknadsvurdering

Prioritering av søkere

Søkere som tilfredsstiller opptakskravene vil bli prioritert ut i fra evnen til å kommunisere ut i fra egenerfaring, samt relevant yrkeserfaring fra helse- og sosialtjenester og varigheten på dette. Gjennomføring av intervju med hver enkelt søker danner grunnlaget for prioritering.

Venteliste

Antall studenter som skal tas opp per studentkull fastsettes av fagskolens administrasjon. Søkere utover dette antallet som oppfyller vilkårene i fagskolens forskrift § 2-1 får tilbud om plassering på venteliste, rangert etter dato for mottak av fullstendig søknad og dokumentasjon. Dersom studieplasser blir frigjort, vil søkere som er satt på venteliste få tilbud om studieplass, etter rangeringen nevnt i forrige punktum. Tildeling av studieplass til søkere på venteliste kan skje frem til første fellessamling.


Søknad om godskriving og fritak

Bestemmelser for godskriving og fritak følger av fagskoleloven og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Etter søknad kan det gis fritak for emner som inngår i utdanningen, på grunnlag av annen dokumentert utdanning og kompetanse. Utgangspunktet for vurderinger om godskriving og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og studiepoeng. Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet eller emnene det søkes om godskriving for, og må være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå. Med emne menes minste resultatbærende enhet som det gis karakter for, som gir uttelling i form av studiepoeng og som føres på vitnemålet. Det vurderes om søker har oppnådd samme læringsutbytte som kreves i bestått utdanning/emne.

Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning fastsetter at minst 30 av. studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget må være avlagt ved fagskolen, for at fagskolen skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning. Det er dermed ikke anledning til å gi godskriving for 30 studiepoeng eller mer. Beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning skal innpasses som del av utdanningen med samme antall studiepoeng.

Søknader om innpassing og fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon vedrørende omfang og innhold og oppnådd likeverdig læringsutbytte i emnet eller emnene som studenten ønsker godskrevet, og sendes fagskolen innen en frist som gjøres kjent for studentene ved tilbud om studieplass. Eksempler på relevant dokumentasjon er vitnemål, kursbevis, attester eller arbeidsmappe. Søknaden sendes til fagskole administrasjonen senest tre uker etter opptak. Vurdering om godskriving og fritak gjøres av opptakskomiteen. Vedtak fattes av rektor.


Forutsetninger og utstyrskrav

Krav om utstyr

Studenter må disponere egen PC med tilgang til internett og dokumentverktøy. Studenter må også ha tilgang til videokamera, mikrofon og høyttaler på enten PC, nettbrett eller telefon til å gjennomføre obligatoriske aktiviteter og møter over nett.

Vi kan anbefale gratis programmet Apache Open Office eller Kostnadsfritt Microsoft Office Online som dokumentverktøy, men det er opp til den enkelte student. Gode skriveprogrammer er nyttig til arbeidet med eksamensoppgavene. Fagskolen vil kunne gi en innføring av skriveprogrammene i forbindelse med eksamensskriving.


Finansiering og kostnader

Semesteravgift

Semesteravgiften er for tiden 600 kr. pr. semester. I tillegg til semesteravgiften kommer utgifter til eventuell reise og opphold ved samlinger, og innkjøp av pensum, som studenten dekker selv.

Studieavgiften blir brukt til skolens utgifter i forbindelse med undervisningsmateriale, studentbevis o.l. Betalt studieavgift er et formelt krav for å kunne avlegge eksamen. 

Semesteravgift betales via innlogging i læringsplattformen Lifter.

Betalingsfrist vårsemester 1. februar
Betalingsfrist høstsemester 1. oktober

Lånekassen

Fagskole for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid er godkjent av NOKUT og gir dermed studentene rett til lån og stipend hos Lånekassen. Vær også oppmerksom på at dersom du ikke er norsk statsborger, er over 45 år, har en funksjonsnedsettelse, får mye fravær i utdanningen, har andre spesielle forhold eller ved endringer i utdanningen kan dette påvirke hvilken støtte du kan få. Les mer på Lånekassens hjemmesider.

Studenter ved fagskolen har rett til basisstøtte og lån til skolepenger. Basisstøtten utbetales som et lån, men dersom du ikke bor hos dine foreldre, har inntekt/formue under grensene og består utdanningen (dvs. beståtte studiepoeng) blir 40 % av basisstøtten omgjort til stipend automatisk. Satser vil kunne variere fra år til år. 

Studenter som tar utdanningen på deltid tar det første året 10 studiepoeng på høstsemesteret, og 15 studiepoeng på vårsemesteret. Det andre året tar de 15 studiepoeng på høstsemesteret og 20 studiepoeng på vårsemesteret. Dermed får deltidsstudenter ingen støtte første semester, 50 % støtte andre semester, 50 % støtte tredje semester, og 67 % støtte fjerde semester. Eksakt beløp vurderes individuelt av Lånekassen på bakgrunn av studiebelastning og studieperiode.

Frist for søknad om støtte for hele året eller kun høstsemesteret er 15. november.  Frist for søknad om støtte vårsemester er 15. mars.  

For å søke lån og stipend les mer på Lånekassens hjemmesider.  


Klagerett og klageorganer

Klager sendes til rektor ved fagskolens administrasjon.

Du kan lese om rutiner for klagebehandling i menyen på høyre side under klagenemd.

Om tilbyder og styret

Organisasjonskart

Styret

Dagfinn BjørgenStyreleder
Håkon SteenNestleder
Audun Pedersen Styremedlem
Astrid WeberStyremedlem
Gustav GundersenStyremedlem
Ottar NessStyremedlem
Hans Henrik NørholmStyremedlem
Andreas NilsenStyremedlem (Studentrepresentant)
Lene Marie KapstadVara studentrepresentant

Studentdemokrati og kvalitetssikring


Kvalitetssikringssystemet omfatter hele organisasjonen ved fagskolen og skal sikre et systematisk og kontinuerlig arbeid for å gjennomføre og videreutvikle kvaliteten i virksomheten og i utdanningen. Derunder er studentdemokratiet et sentralt element og skal bidra til videreutvikling av lærings- og studiemiljøet ved fagskolen.

Sist oppdatert 3. desember 2021


Klagenemd

Klagenemnda skal sikre studentenes rettsikkerhet. Enkeltvedtakene betyr ofte mye for studentene. Derfor er det viktig at de har mulighet til å få vurdert en sak i to omganger. Kravene om at det skal finnes en jurist i nemnda, og at juristen alltid må være med i saksbehandlingen, skal sikre at saken behandles riktig etter lover og regler. Les mer på Nokut.

Sist oppdatert 3. desember 2021


Rett til klage

Følgende bestemmelser i Fagskolens forskrift gir rett til klage:

  • § 2-1 og § 2-2 om opptak
  • § 2-3 om godskriving og fritak
  • § 3-3 om permisjon og tilrettelegging
  • § 3-5 om tap av studieplass
  • § 4-6 om tap av studieplass etter avsluttende vurdering og eksamen
  • § 4-7 om trekk og forfall til eksamen mv.
  • § 4-9 om klage over formelle feil ved eksamen m.m
  • § 4-10 om rett til begrunnelse og klage på karakterfastsetting
  • § 5-1 om annullering av eksamen m.m.
  • § 5-2 om utestenging og bortvisning
  • § 5-3 om utestenging etter vurdering av skikkethet
  • § 5-4 om utestenging fra praksis som følge av straffbare forhold etter fagskoleloven § 27 (politiattest)
  • § 6-2 om kvaliteten på undervisning, lærer og læringsmiljø

Klagebehandling

Henvendelser og klage sendes skriftlig til fagskole@kbtkompetanse.no adressert til rektor ved fagskolen. Rektor innhenter skriftlig vurdering av klageforholdet fra den instans som traff beslutningen.

Les om hvordan du kan oversende en klage. Alt om tidsfrister, klageinstans og prosedyrer finnes i vedlegget for «rutiner for klagebehandling»:

KBT Fagskole har inngått avtale med andre fagskoler for en felles lokal klagenemnd:

Du kan også ta kontakt med studentombud. KBT Fagskole har inngått avtale med Trøndelag høyere yrkesfagskole om felles studentombud:


Relevante lover og forskrifter

  1. Fagskoleloven
  2. Fagskoleforskriften
  3. Fagskoletilsynsforskiften
  4. Studietilsynsforskriften

Avhengig av hvordan fagskolen er organisert må fagskolen også følge: forvaltningsloven, politiregisterloven, arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven og aksjeloven. Les mer på Lover og forskrifter | Nokut

Utdanningens oppbygning


På denne siden ser du en kort oppsummering av utdanningens innhold.

Du kan lese studieplanen for en detaljert beskrivelse av faglig innhold og utdanningens oppbygning.

Sist oppdatert 3. desember 2021

Utdanningen er akkreditert av NOKUT desember 2019.


Utdanningen kort oppsummert

Utdanningen gir totalt 60 studiepoeng. Dette innebærer totalt 1500 arbeidstimer. Undervisningen foregår primært via nett, med mulighet for fysisk oppmøte i undervisningslokalene i Trondheim.

Undervisning
– 2 x 45 min forelesning på mandager via Zoom
– 2 x 45 min webinar på torsdager via Zoom
– 2 x ukesamling pr. semester (ukeundervisning mandag til fredag)

Veiledning
Obligatorisk gruppeveiledning i hvert emne. Fast etablerte veiledningsgrupper.
Individuell veiledning ved etterspørsel. Avtales med skoleveileder.

Praksis
– 270 timer fordelt på 12 uker pr. semester
– ca. 24,5 timer pr. uke fortrinnsvis tirsdag, onsdag og fredag
– 1 oppstartssamtale og 2 vurderingssamtaler pr. semester med praksisveileder, skoleveileder og student

Heltid på 1 år
Teoriemner og praksisemner går parallelt.

Deltid på 2 år
Teoriemner på første studieåret og praksisemner på andre studieåret.

Enkeltemner
Du kan velge å ta enkeltemner, så lenge de tas i rekkefølge av planlagt læringsprogresjon. Se forkunnskaper i hvert enkelt emne.

Kostnader
Studieavgift pr. semester 600 kr.

Studenten stiller selv med utgifter til litteratur og ved evt. reise/opphold til samlingene.

Emner

EK001T Medmennesket og profesjonalitet (10 sp)
Innføringsemne i erfaringskonsulentrollen.

Sentrale tema: Livskriser, etisk teori og problemstillinger, samarbeidsutfordringer, Recovery orienterte praksiser, relasjonskompetanse, arbeidslivets rammer, kommunikasjon, familie- og nettverksarbeid, holdningsutvikling, handling og dømmekraft o.m.m.

EK004P Praksisemne I (15 sp)
Yrkesrettet opplæring ved et praksissted.

EK002T Pedagogisk-psykologiske emner (10 sp)
Innføring i perspektiver på psykiske lidelser og ruslidelser, behandlingsformer og metoder.

Sentrale tema: Kognitive perspektiver, brukeren i sentrum, tverrprofesjonelt samarbeid, brukerinvolvering, traumer og traumeinformert brukerstøtte, sosialt psykisk helse- og rusarbeid, veiledningspedagogikk o.m.m.

EK003T Helse- og velferdstjenester (10 sp)
Innføring i organisering av helse- og velferdstjenester, arbeidslivspsykologi og lovverk.

Sentrale tema: Juridiske rammer og lovverk, samarbeidsbasert forsknings- og utviklingsarbeid, erfaringer/dysfunksjoner/muligheter, tradisjoner og oppbygning, kontrollkommisjon og ombudsordning o.m.m.

EK005P Praksisemne II (15 sp)
Yrkesrettet opplæring ved et praksissted.


Teori og praksis

Teoriemnene går parallelt med praksisemnene. Hensikten med dette er å koble erfaringene fra praksis inn i teoriemnenes læringsaktiviteter og litteratur, og å bruke teorien inn i praksisen. Dette skal gi sammenheng mellom emnene, føre til en helhetlig kompetanse, samt å gi studenten bedre forståelse av teori. Rekkefølgen på emnene er satt med hensyn til at studenten skal begynne med det mest grunnleggende, og kontinuerlig progresjon på både faglig nivå og vurderingskrav utover i studiet som sikrer at studentenes kompetanse bygges opp gradvis.

Læringsmålene for praksisemnene er utarbeidet på bakgrunn av teoriemnene. På denne måten får studenten en sammenhengende læringsprosess, som sikrer progresjon fra emne til emne, og at det totale læringsutbyttet henger sammen. Praksisemnene åpner for individuell tilpasning med hensyn til fordeling av timer og uker så lenge det totale antallet timer og tidspunkt for eksamen overholdes. Praksisstedet skal være på feltet psykisk helse og/eller rus i kommunale tjeneste, spesialisthelsetjeneste, privat institusjon eller andre tilsvarende instanser. Studentene kan bruke egen arbeidsplass som praksissted, men plikter da å opplyse om at de ønsker dette ved opptakssamtalen slik at fagskolen kan undersøke muligheten og tilrettelegge for dette med praksisstedet.


Pensum og litteratur

I undervisningen vil det bli brukt fagstoff fra en litteraturliste som er tilpasset hvert enkelt teoriemne. Pensumet skal likevel sees i sin helhet og kan anvendes på tvers av emnene. Endringer i pensum kan forekomme og endelig pensumliste blir gjort tilgjengelig på læringsplattformen ved emnestart. Litteraturlisten består av obligatorisk pensum og anbefalt pensum.

I den grad det er mulig skannes og legges litteraturen ut på læringsplattformen Lifter. Dersom studenter ønsket papirutskrift vil fagskolen være behjelpelig med dette. Fagskolen gir studentene en innføring i aktuelle nettressurser. Utover dette vil studentene selv stå for innkjøp av obligatorisk litteratur, som for eksempel bøker. Det vil kontinuerlig legges ut læremidler og ressurser på fagskolens læringsplattform for å sikre oppdatert lærestoff.

I utdanningen blir brukerperspektivet sett på som likeverdig med faglig og vitenskapelig perspektiv, og derfor vil også studentene ta del i å utvikle kunnskap gjennom individuelle refleksjonsnotater fra teori og praksis, med hverandre gjennom erfaringsutveksling fra praksis og gjennom gruppearbeid i de teoretiske emnene. Studentene tar selv ansvar for å samle refleksjonsnotater fra gruppearbeid til egen mappe.

I tillegg kan studenter benytte den kostnadsfrie bibliotekstjenesten BIBSYS Brage NTNU bibliotekstjenester som gjestelånere. KBT abonnerer på Tidsskrift for psykisk helsearbeid, hvor studentene får tilgang til å hente ut artikler.


Læringsutbytte

Fagskole for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid er et yrkesrettet utdanningstilbud som gir både teoretisk og praktisk kompetanse med utgangspunkt i bruk av egenerfaring i å hjelpe og styrke andre. I utdanningen blir brukerperspektivet sett på som likeverdig med faglig og vitenskapelig perspektiv. Utdanningen skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med et godt kompetansegrunnlag, og som er i stand til å møte de utfordringer som allerede finnes i dag, og i tiden fremover innenfor tiltak og tjenester for mennesker med psykiske lidelser og rus.

Du kan lese om praktisk gjennomføring, oppbygging av utdanningen og opptaksprosess i menyen på høyre side.

Hvert emne har egne læringsmål, som du kan lese om her.


Overordnede læringsutbyttebeskrivelser for hele utdanningen

Kunnskap

Studenten:

-har kunnskap om historiske tradisjoner og utviklingen av erfaringskonsulentens ulike roller.

-har innsikt i ulike kunnskapsperspektiver innen psykisk helse og rus.

-har innsikt i erfaringsbaserte kunnskapstradisjoner og posisjoner.

-har kunnskap om norske helse- og velferdstjenesters tradisjoner og oppbygning.

-har kunnskap om recovery og recoveryorienterte tjenester.

-kan oppdatere sin kunnskap om forståelser av psykisk helse og rusproblemer.

-har innsikt i tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering.

-har kunnskap om menneskerettigheter, levekår og rettigheter som borger.

-har kunnskap om kommunikasjon og mellommenneskelige og terapeutiske relasjoner.

-har kunnskap om familie og nettverksarbeid.

-har innsikt i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven.

Ferdigheter

Studenten:

-kan anvende etisk refleksjon og forståelse i egen fagutøvelse.

-kan identifisere egne problemer fra andres og egen sårbarhet, og kan anvende metoder for egenomsorg i yrkesrollen.

-kan anvende recoveryprinsipper i samarbeidet og i bidrag til utvikling av recoveryorienterte praksiser.

-kan anvende erfaringsbasert kunnskap i ulike samarbeidsrelasjoner.

-kan anvende helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak i bedringsprosesser for å bedre livskvalitet.

-kan anvende kunnskap om gjeldende lovverk praksis, samt anvende relevant lovverk for å bistå brukere/pasienter og pårørende.

-kan reflektere kritisk om andres fagutøvelse i samarbeid med ulike yrkesgrupper.

-kan anvende kommunikasjons- og relasjonskompetanse i samarbeid med bruker/pasient og pårørende, uavhengig av bruker/pasients alder, kjønn, kulturell/etnisk/sosial bakgrunn og helsetilstand.

Generell kompetanse

Studenten:

-har forståelse for betydningen av levekår og hvordan det påvirker hverdagslivet.

-har forståelse for hva de ulike erfaringskonsulentrollene innebærer, herunder juridiske rammer, ansvar, oppgaver, etiske prinsipper, begrensninger og rollens bidrag til samfunns- og tjenesteutvikling.

-har utviklet handlings- og beredskapskompetanse, juridisk tenkning og rettssikkerhet for å kunne gi medmennesker nødvendig støtte og omsorg og ivareta brukerens/pasientens autonomi.

-har forståelse og respekt for brukeres/pasienters og pårørendes oppfatning av psykisk helse, rus, livssituasjon og meninger ang. løsninger.

-forstår hvilke faktorer som påvirker livskvalitet hos personer med alvorlige og langvarige psykisk helseutfordringer og/eller rusproblemer.

-har utviklet en etisk grunnholdning i samspill med brukere/pasienter, pårørende og fagfolk.

-har utviklet god relasjonskompetanse med forståelse for hva som bidrar til en positiv og likeverdig relasjon og hva som kan bidra til ubalanse i makt og kontroll.