PIA ser nemlig også på hvordan erfaringskunnskap kan brukes inn mot demensomsorg. Erfaringsmedarbeidere- og konsulenter begynner å bli mer vanlig i fagfelt som psykisk helse. I demensomsorg er det relativt upløyd mark. Sykdommens natur bringer med seg utfordringer rundt å skulle ta på seg en slik rolle. I disse prosjektene er det derfor pårørende som bruker sin erfaringskunnskap til å hjelpe personer med demens.
Erfaringsmedarbeider Randi, forteller om sine opplevelser fra jobben.
I denne videoen forteller erfaringsmedarbeiderne Randi og Line om jobben de gjør som erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. De forteller blant annet at de har sett livskvaliteten gå opp hos dem de møter i lavterskeltilbudet de utgjør.
Forskjeller mellom Europeiske land
PIA-prosjektet består avdeltakere fra Italia, Romania, Hellas og Norge. Denne sammensetningen gir oss en fin mulighet til å sammenligne helsesystemene i landene, når det kommer til hvordan erfaringsmedarbeidere kan passe inn i demensomsorgen. Hvilke muligheter finnes i hvert land, og hva kan vi lære av hverandre?
Det er noen sosisoøkonomiske forskjeller mellom de fire landene som driver dette prosjektet. I tillegg er det forskjeller i kultur og systemene som tar seg av de eldre i samfunnet. Noen forskjeller er et resultat av økonomi. Norge er for eksempel et rikt land sammenlignet med mange andre. Det gir økonomisk rom til å ha et stort offentlig helsevesen. Selv om vi har fått mer private tjenester de siste tiårene, er det offentlige systemet fremdeles robust. Det bidrar til å motvirke sosial ulikhet.
På den andre siden har land som Hellas opplevd økonomiske utfordringer i løpet av de siste 10-15 årene. Så, hvordan kan vi introdusere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen i de ulike landene, tross disse forskjellene? Vel, vi må starte med dialog og undersøkelser, for å identifisere både muligheter og mulige hindre.
PIA-prosjektet har fått en nettside som Ida S. Myran presenterte på prosjektsamlingen i mai. Her vil det etter hvert bli presentert funn, nyheter og annen relevant informasjon rundt prosjektet.
Fruktbart møte i Trondheim
I mai hadde PIA-prosjektet Kick-off møte. I løpet av prosjektperioden, vil det bli arrangert møter i hvert av prosjektlandene. På møtet i Trondheim ble prosjektets nettside presentert og viktige spørsmål rundt prosjektet diskutert. Som nevnt har landene ulike utgangspunkt for å introdusere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
På møtet mellom prosjektpartnerne fra Hellas, Romania, Italia og Norge var det både seriøse diskusjoner og rom for humor og humør. Prosjektpartnerne fikk også bli litt bedre kjent. Italienerne fikk prøve norsk pizza, og vi nordmenn fikk lære at det er høflig å ønske hverandre god apetitt før måltidet.
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
Nettverkssamling for Trøndelags fagskoler 30. mars
I 2018 ble det slått fast at fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning i samsvar med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. På bakgrunn av dette har Trøndelag fylkeskommune opprettet Arena for høyere yrkesfaglig utdanning i Trøndelag (heretter Arena for hyu). Koordinert av Ståle Ertzgaard ved seksjon tilbud og integrering.
Arena for hyu er et samlingspunkt for fagskolene i Trøndelag. Formålet er å bygge nettverk mellom skolene, bidra til felles utviklingsarbeid og synliggjøring av skolene og høyere yrkesfaglig utdanning i Trøndelag. Per i dag deltar 15 fagskoler i Arena for hyu. Totalt 28 representanter fra fagskolene deltok på vårens nettverkssamling den 30. mars 2022.
KBT Fagskole var vert for vårens samling. Rektor Karl Johan Johansen presenterer her utdanningen for erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rusarbeid til Trøndelags fagskolesektor. (Bilde: Silje Margrethe Jørgensen)
Arbeidslivsrelevans i fokus for fagskoleutdanningen
Utgangspunkt for vårsamlingen var tema arbeidslivsrelevans. Fagskolene har nemlig en nær relasjon til arbeidslivets parter og i fagskoleloven § 4 er det forankret at:
“Fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Fagskoleutdanning skal være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet.”
For å oppnå dette blir det i en nasjonal veiledning for høyere yrkesfaglig utdanning vektlagt å samarbeide mellom fagskolene, partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter. Dette innebærer at arbeidslivets parter, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og politikere skal samarbeide med fagskolene gjennom representasjon i styrer, råd og utvalg og andre samarbeidsorganer. Arena for hyu er en møteplass hvor slikt samarbeid kan bli utviklet.
Videre er det slått fast at fagskolene skal aktivt synliggjøre høyere yrkesfaglig utdanning slik at bedrifter og virksomheter kan utarbeide en rekrutterings- og kompetansepolitikk med fagskolen som aktør.
Utvikle samarbeid med karriereveiledningsapparatet
Under vårens samling deltok representanter fra Trøndelags karriereveiledningsapparat. De presenterte arbeidet med å veilede personer rundt utdannings- og karrierevalg. For fagskolene er det relevant å få innblikk i hvem de potensielle søkerne til utdanningene er. Slik kan utdanningene fortløpende bli tilpasset forespørsel og behov.
Randi Kristin Svarva fra Trøndelag fylkeskommune, Avdeling for utdanning og kompetanse, presenterte karriereveiledning i grunnopplæringen fra 8.-13. trinn. Hun beskrev oppbyggingen av karriereveiledningstjenesten på skolene som er en lovpålagt kjerneoppgave. Rammeverket for karriereveiledningen omfatter 8 kriterier som blant annet elevens møte med arbeidsliv og arbeidstakere, arbeidslivserfaring, møte med høyere utdanning og personlig veiledning. Her kan fagskolesektoren bidra med å synliggjøre arbeidslivsrelevans gjennom utdanningstilbudene.
Bjørnar Hafstad fra NAV Trøndelag, skulle presentere Trøndelagsmodellen, som har til hensikt å redusere utenforskap og dekke arbeidskraftsbehovet i Trøndelag. Ambisjonen med modellen er å få ungdommer som står i arbeidsledighetskøen til å starte på et fagbrevløp. Målgruppen er arbeidssøkere under 30 år, men også ordinære søkere i voksenopplæringen og kandidater med avbrutte lærekontrakter. En fagskoleutdanning kan gi personer i denne målgruppen mulighet til å komme ut i arbeidslivet igjen. I tillegg til formell kompetanse kan søkere nemlig bli vurdert på grunnlag av realkompetanse.
Sissel Hunderi fra Karrieresenteret Trøndelag presenterte karriereveiledningstilbudet som har kontor i Namsos, Verdal og Trondheim. Karrieresenteret er en del av Trøndelag fylkeskommune under avdeling Utdanning, seksjon regional kompetanse. Senteret fungerer som ressurs og kompetansesenter for andre aktører innen karriereveiledningsfeltet i Trøndelag, som for eksempel kurs og undervisning i NAV, å bidra i kompetanseforum, samt bistå henvendelser fra utdanningsinstitusjoner. Karrieresenteret vil være en aktuell og sentral rådgiver for fagskolesektoren.
Fagskolerepresentantene opplevde besøket av karriereveiledningsapparatet svært relevant, og ønsker å invitere de til fremtidige samlinger. Vi ser frem til videre dialog og samarbeid!
Randi Kristin Svarva (venstre) fra Trøndelag fylkeskommune, avdeling for utdanning og kompetanse, og Sissel Hunderi (høyre) fra Karrieresenteret Trøndelag, forteller hva et godt rammeverk for god karriereveiledning innebærer. (Bilde: Anne Hirrich)
Ønsker flere aktører fra arbeidslivet til neste Arena for hyu
Gjennom samtaler og gruppearbeid ble det tydelig at representantene fra fagskolene ønsker mer av temaet arbeidslivsrelevans. På samlingen brukte vi Mentimeter som verktøy for å få innblikk i hva som er viktig for dem som jobber i fagskolesektoren.
Flere uttrykte interesse for å møte aktører fra arbeidslivet. På spørsmålet: “Hvilke tema ønsker du deg til neste samling?”, skrev én:
“Ta inn representanter fra arbeidslivet og politikere på en utvidet Arenasamling”
Å fremme flere stemmer fra arbeidslivet er nyttig for fagskolene og for satsing og utvikling av utdanning i Trøndelag. Ved å løfte stemmene vil det gi et mer helhetlig bilde av behov og etterspørsel.
Men det er like viktig at fagskolesektoren blir synliggjort for arbeidslivet. I plenum ble det drøftet at fagskoleutdanningen trolig er for lite kjent. Som én skrev i tilbakemeldingene på Mentimeter:
“Sektoren er, dessverre, fortsatt for lite kjent i samfunnet; fagskolen må synliggjøres.”
Synliggjøring av fagskolesektoren betyr å formidle hvilken verdi og nytte en fagskoleutdanning har for arbeidsgivere, men også for studentene.
Å synliggjøre studenters erfaring
Samarbeid med arbeidslivet er viktig for målrettet kompetanseutvikling. Men det er studentene som kan si noe om opplevelsen av å ta fagskoleutdanning samt erfaringene med arbeidslivet etter fullført og bestått utdanning. Det er dermed ønskelig med flere studentstemmer på fremtidige samlinger.
Flere åpne spørsmål ble stilt i løpet av samlingen: Har studentene fått relevant jobb? Hvordan ble de møtt i arbeidslivet med en fagskoleutdanning i bakgrunnen? Hvordan er overgangen til annen utdanning? Som én av fagskolerepresentantene foreslo på Mentimeter, bør utdanningssektoren og karriereveiledning arbeide med:
“Formidling om hva skjer etter videreutdanningen.”
Panelsamtale om “Fagskoleutviklingen i Norge” med utviklingsleder Elin Kolden fra Tröndelag høyere yrkesfagskole (venstre), rektor Heidi Munthe-Kaas fra Folkeuniversitetet, tidligere fagskolestudent Maria Kenza Hlimi (midten) og studierådgiver Anne Hirrich (høyre) fra KBT Fagskole. (Bilde: Preben Hegland)
Veien videre for fagskolestudenter
Etter fullført fagskoleutdanning finnes det flere muligheter enn rett ut i arbeidslivet. I gruppesamtalene drøftet fagskolerepresentantene tema utdanningsmobilitet og hvilken plass fagskoleutdanning har i utdanningssektoren. I tilbakemeldingen på Mentimeter skrev én at de har et ønske om:
“Gode overganger til universitets- og høyskolesektoren.”
Dette er et relevant tema å følge opp videre. For noen studenter frister det nemlig å fortsette med utdanning, som for eksempel bygge på med en annen fagskoleutdanning eller en bachelorutdanning på universitetet. Fagskoleutdanning gir studiepoeng, og dermed mulighet til å søke om fritak fra ett eller flere emner på universitet og høyskole. Du kan lese utfyllende om fagskoleutdanning på NOKUT sine hjemmesider.
Kanskje blir tema for neste samling utdanningsmobilitet?
KBT Fagskole på praksisbesøk ved Aktivitetssenteret 31B i Oslo
Undertegnede har besøkt KBT Fagskole praksisstudent Heidi Øverland som er i praksis på Utviklingssenter for psykisk helse og rustjenester (heretter UPR). Hun har praksis tilknyttet et utviklingsprosjekt ved Aktivitetssenteret 31 B (heretter 31B), som er under fornyelse og forandring. Begge ligger i Enhet mestring psykisk helse og rus for Bydel Gamle Oslo. 31B ble etablert i 1980 som Norges første aktivitetssenter.
Heidi begynte i praksis ved 31B i januar og har lært mye siden. I høst var Heidi i praksis i Lillestrøm kommune i Familliestøtte og Psykisk helse, under Linda Finholt Sigvaldsen. Heidi sier at det er lærerikt å ha praksis på to forskjellige steder:
“Jeg lærer mye av å ha vært på to forskjellige plasser. Det er ulike tilbud med ulike tilnærminger og rutiner. Jeg tenker at jeg får et godt innblikk i hvordan erfaringskonsulenter kan bli brukt forskjellig”.
Erfaringskonsulenter jobber ulike steder i helse- og velferdssystemet og arbeidsoppgavene kan derfor variere. Heidi forteller at variasjon i praksisperioden får frem flere sider og ferdigheter ved henne:
“Jeg har jobbet direkte sammen med deltakere hvor relasjonsbygging er sentralt. Og med tanke på min egenerfaring og med det jeg lærer fra fagskolen, kan jeg gi råd til kollega. Jeg tenker det kan bidra til å styrke recoverytilnærmingen.”
I undervisningen møter studentene ulike tema og områder som skal forberede de til erfaringskonsulentrollen. For eksempel vies mye tid til å lære om samspill mellom bruker, pårørende og kollegaer. Herunder tema om makt, språk, grenser, etikk, stigma og kommunikasjon.
Veileder Mirabel Nguyen (venstre) og student Heidi Øverland (høyre) har gitt en omvisning av lokalene i Aktivitetssenteret 31B. Bilde: Anne Hirrich
Studentene bidrar til å friske opp det faglige
Mirabel Nguyen er erfaringskonsulent og startet selv som praksiselev fra Erfaringsskolen på UPR. Og har jobbet på UPR siden april 2021. Hun er praksisveileder til Heidi. Mirabel har tidligere vært veileder for en annen erfaringskonsulent, og forteller at det er lærerikt å ha studenter på arbeidsplassen:
“Jeg anser studentene som kollegaer og vi lærer mye av hverandre. Studentene oppdaterer meg for eksempel på fagstoff og hva som rører seg i Recovery verden, og bringer inn friske innspill som en god påminner.”
Fagkonsulent Connie Vena har jobbet siden 2005 ved 31B og stiller seg også positivt til erfaringsutvekslingen med studentene og forteller at de har erfaring med dette fra før av:
“Vi har hatt studenter fra Erfaringsskolen to ganger tidligere, og vi kommer til å fortsette med det. Vi er heller ikke fremmed for å ta inn studenter fra KBT Fagskole senere, forstår at dere har litt forskjellig tilnærming og det er interessant.”
Erfaringskonsulentrollen bygger på en recoveryorientert tilnærming ved at brukeren skal gis styring i eget liv og at hjelpen som ytes har utgangspunkt i brukerens ønsker og meninger. I undervisningen blir det vektlagt tema om recovery, empowerment og recoveryorienterte tjenester og praksiser.
Fagkonsulent Connie Vena viser lavterskel galleriet hvor deltakere kan henge opp egne eller andres kunstverk for uken. På tavla henger blant annet referat fra et møte med deltakerrådet hvor det står: “Vi er 31B og vi kan lære av andre, la oss inspirere av andre. Stjele gode ideer av andre. Andre kan lære av oss.” Bilde: Anne Hirrich
Gi faglig og personlig støtte til hverandre
Erfaringskonsulenter arbeider ofte i tverrfaglige team eller som eneste erfaringskonsulent på et sted. Heidi og Mirabel understreker at det gir trygghet å ha hverandre som erfaringskonsulenter på arbeidsplassen. De kan drøfte situasjoner som oppstår med deltakere, men også å organisere aktiviteter sammen kan være hjelpsom forteller Mirabel:
“Det er en god støtte å ha Heidi som kollega. Det er noen å dele erfaringene, og utfordringer fra erfaringskonsulentyrket med. Litt sånn likesinnede.”
Erfaringskonsulenter kan også fungere som “sosiale brobyggere” mellom bruker og tjenesteyter. De skal bidra til å fremme brukerperspektivet, brukermedvirkning og brukerinvolvering i tjenestene. Mirabel har observert at det å ha en erfaringskonsulent og studenter ved 31B påvirker deltakerne:
“Det gir håp til deltakerne, deltakerne opplever å bli hørt og sett fra et annet ståsted, fra en annen vinkel.”
I undervisningen blir studentene introdusert til tjenestekultur, tverrfaglig samarbeid i team, organisering av helse- og velferdstjenester, arbeidslivspsykologi og arbeidslivets spilleregler.
Utenfor Aktivitetssenteret 31B. Deler av lokalene mot gaten skal pusses opp fremover. Bilde: Anne Hirrich
Videreutvikling med inspirasjon fra andre aktører
31B er et bydekkende lavterskel tilbud for voksne som trenger et aktivitetstilbud på dagtid. Aktivitetene har i mange år hatt hovedfokus på det kunstneriske, som maling, grafikk, tegning og musikk. Fremover skal det i tillegg bli mer fokus på turer og trening. Connie forteller at de har utnyttet de to siste årene godt og det vil skje en del endringer fremover:
“Noen av lokalene mot gaten skal pusses opp og vi skal også male og få innretninger som demper støynivået i Salen. Deltakerne har gitt innspill og forslag i disse prosessene.”
Å inkludere deltakerne i videreutviklingen av tilbudet bidrar til å styrke deres tilknytning til stedet. I mars var ansatte og deltakere fra 31B på studietur til Sagatun Brukerstyrt Senter. Heidi var med på studieturen og forteller at:
“Det har vært inspirerende å se reell brukermedvirkning i praksis. De ansatte på Sagatun skaper sammen med deltakerne aktiviteter, som igjen skaper engasjement og tilknytning, og mobilisering av egne ressurser. Jeg er motivert til å jobbe selv i denne retningen.”
Ved et tilfelle oppdaget Mirabel et kurs om hverdagsglede via Rådet for psykisk helse i sosiale media og meldte seg på og fullførte det på eget initiativ:
“Det virket interessant og relevant for arbeidet jeg gjør som erfaringskonsulent og meldte meg straks på. Da jeg oppdaget hvor relevant kurset kan være for mennesker jeg møter i jobben min, ble det til at arbeidsgiver valgte å finansiere kurslederkurset.”
I undervisningen blir studentene forberedt på å finne relevant informasjon og kunnskap om recoveryorienterte praksiser og tilbud, samt holde seg faglig oppdatert.
Lærer gjennom å observere og bidra til kursutvikling
Hverdagsglede kurset er et åpent tilbud for alle Oslos innbyggere, og holdes på 31B. Heidi deltar som observatør for å lære hvordan å koordinere og fasilitere:
“Jeg lærer mye av å observere, selv om jeg også gjerne skulle deltatt selv som kursleder. Det kan være vanskelig å holde seg tilbake.”
Mirabel, Heidi og en av bydelens psykologer Julia Røisland jobber for tiden med å tilpasse kurset til innbyggernes og deltakernes behov. Her er det viktig med tilbakemeldinger fra kursdeltagerne som tidligere har deltatt på kursene. Mirabel understreker viktigheten:
“Som erfaringskonsulent, uavhengig hvilket nivå, er det alltid viktig å evaluere det vi skaper og gjør sammen. Slik at det treffer bedre, det gagner de som trenger det, gir større nytteverdi og ikke minst ressursforvaltning.”
I løpet av utdanningen arbeider studentene hyppig i grupper og øver seg på å reflektere og drøfte etiske dilemma, konflikter og grensesetting. Slik trener studentene åpen dialog under trygge rammer.
De uunnværlige fysiske møtene
Det er godt å ha muligheten til å besøke hverandre igjen etter to år med fysisk tilbakeholdenhet. Og selv om KBT Fagskole har hovedsakelig nettbasert undervisning er det viktig med nærhet til studenter og praksisveiledere. Dette styrker oppfølging og dialog mellom partene.
Vi ser frem til å besøke flere praksissteder fremover og bli enda bedre kjent med arbeidet de gjør og oppleve studentene i praksis.
Hjertelig takk til Mirabel, Heidi og Connie for tiden deres, og deltakerne som serverte en nydelig lunsj! Aktivitetssenteret og galleriet har egen facebookside hvor en kan følge med på når det skjer aktiviteter og utstillinger.
Aktivitetsrommet er bare en liten del av hele 31B. Rommet er godt utstyrt med bordtennis, billiard, kjøkken og matservering, langbord, bøker og tavle som viser oversikt av kommende arrangementer. Bilde: Anne Hirrich
Vil du bli erfaringskonsulent, og ønsker å ha en relevant utdanning i bunn? Nå kan du søke opptak til erfaringskonsulentstudiet ved KBT Fagskole for studieåret 2022/2023. Ordinær søknadsfrist: 20. april.
En erfaringskonsulent er en person som har egne erfaringer som mottaker av tjenester, og som benytter egne erfaringer som bakgrunn for å hjelpe andre. Både tidligere og nåværende brukere og pårørende kan være erfaringskonsulenter. Ofte ser vi at erfaringskonsulenter som jobber med pasienter og deltakere bringer med seg håp: “Hvis du har fått det til, så har kanskje jeg også en sjanse” er noe flere har hørt av folk de møter i jobben.
En som skal jobbe som erfaringskonsulent bør ha både nærhet og distanse til egne erfaringer, og ha et reflektert syn på hvordan disse kan anvendes på individ og systemnivå. Dette vil vi jobbe med i løpet av studieåret.
Lær nyttig teori og få praksiserfaring
Som student ved KBT Fagskole lærer du teori som er relevant i en jobb som erfaringskonsulent. Forelesningen foregår over Zoom, slik at du kan studere fra hvor du vil. I teoriemnene lærer du om tema som Recovery, relasjonskompetanse og hvordan helse- og velferdstjenester er organisert.
I løpet av studiet skal du også gjennom to praksisperioder. Staben ved fagskolen er behjelpelige med å finne relevante praksisplasser, og du kan også komme med egne forslag. Kanskje jobber du allerede et sted som er egnet?
Du kan velge om du vil studere heltid og ta utdanningen over 1 år, eller om du vil ta utdanningen på deltid over 2 år. Den teoretiske undervisningen består av 2x 45 minutter forelesning mandager og torsdager samt 2 ukesamlinger per semester. Det er også obligatorisk gruppeveiledning i hvert emne, i faste grupper . Les mer om studiets oppbygning.
Møt en tidligere student
Veronica var student i det første kullet ved KBT Fagskole. I denne videoen forteller hun om hvordan det var å være student, og om veien til ansettelse på stedet hun hadde praksisplass.
KBT har møtt styret i den tyske grenen av en organisasjon som heter Ex-In. De har et opplæringsprogram for erfaringskonsulenter i Tyskland, eller eksperter gjennom erfaring. Yrket erfaringskonsulent er fremdeles ganske nytt i Europa, og under utvikling. Gjennom møtet fikk vi blant annet pratet om hva slags rammer vi har for erfaringskonsulenter i de to landene.
Erfaringskonsulenter i Norge og Tyskland
Erfaringskonsulent, erfaringsmedarbeider eller ekspert gjennom erfaring. Selv om mange har en formening om hva det innebærer, er det fremdeles en lang vei å gå før vi har en felles forståelse i hele samfunnet. Alle vet hva en lærer eller en ingeniør er, selv om de innenfor tittelen kan ha mange ulike arbeidsoppgaver, felt og måter å jobbe på. Og forståelsen for dette er relativt lik nesten uansett hvor i verden du er.
Forholdsvis ny yrkesrolle
Da vi møtte Ex-In i Kaiserslautern, hvor de skulle ha årsmøte, fikk vi snakket om hva som er forskjeller og likheter for erfaringskonsulentyrket i Norge og Tyskland. Våre nye bekjentskaper kan fortelle at i Tyskland blir erfaringsarbeid ansett som bistand, men ikke som fagfolk. Med opplæringsprogrammet sitt ønsker de å tilrettelegge for at folk klarer jobben best mulig.
I Tyskland er det strenge regler for hvem som får jobbe i psykiatrien, og det er bare et par år siden erfaringskonsulenter ble anerkjent som en yrkesgruppe som kan jobbe på feltet.
I Norge vet vi at erfaringskonsulenter og – medarbeidere har mange ulike arbeidsoppgaver, og at noen nærmest må lage sin egen stillingsbeskrivelse. Likevel har vi i Norge mye godt på gang i arbeidet med å få yrket mer etablert.
Da representanter fra KBT Fagskole og Ex-In møttes i Kaiserslautern, ble det en lang og god dialog. Vi tenkte veldig likt om mye, samtidig som vi har ulike rammer å forholde oss til. For eksempel gjør realkompetansevurdering i Norge at vi kan ta opp studenter med mer variert utdanningsbakgrunn i høyere yrkesfaglig utdanning.
Både Ex-In og de norske opplæringene for erfaringskonsulenter er nybrottsarbeid. Vi oppdaget at vi har mange likheter i måten vi tenker på. Som at studentene/kursdeltakerne bruker erfaringene sine aktivt under opplæringen, gjennom dialog og gruppeoppgaver. Og at vi mener erfaring og fag må være i likeverdig dialog for å få bedre tjenester.
Det holdes Ex-In-kurs mange steder i Tyskland. I tillegg finnes en gren i Østerrike og Sveits.
Ex-In startet som et prosjekt
Opprinnelig står Ex-In for Experienced Involvement, og var et prosjekt allerede i 2007. I dag er de som en bevegelse, og opplæringskonseptet deres finnes mange ulike steder i Tyskland. De finnes også i Østerrike og Sveits.
Ex-In er mest rettet inn mot psykisk helse, men jobber også litt inn mot avhengighet. I dag har de rundt 240 medlemmer. Styret som vi møtte i Kaiserslautern består av fire personer, som utfører styrevervet på frivillig basis.
Kurs for «eksperter gjennom erfaring» i Tyskland
Ex-In har en kursmodell som går over 12 moduler, og varer til sammen rundt et år. De har også egne kurs for trenere/kursholdere som går over 8 måneder. Hver kursgruppe for erfaringseksperter består av rundt 20 personer, og de tar inn folk med ulik sosioøkonomisk bakgrunn – på kursene vil de gjerne ha en så heterogen gruppe som mulig. Hva slags utdanningsbakgrunn du har er uviktig, og de er opptatt av at det ikke er en skole.
Kursene utføres i det de kaller en tandem-modell. Det vil si at hver kursgruppe ledes av en med erfaringsbakgrunn og en med fagbakgrunn, og det skal alltid være en av hver. De to kurslederne er likeverdige, og utfyller hverandre.
Ekstraherer kunnskap
De vi møter i Kaiserslautern er opptatt av kurslederne ikke har en belærende rolle, og at det er kunnskapen som finnes hos hver av deltakerne som er viktig. Ekstrahering av kunnskap kaller de det, og ingen blir noensinne utlært. Selv erfarne kursledere lærer noe nytt for hver gang. Istedenfor pensum har de noe som heter curriculum, som er særegent for Ex-In.
Mer etablert rolle gir lettere finansiering for kurs
Sammenlignet med for eksempel KBT Fagskole er det noe kostbart å delta på Ex-In-kurs (rundt 250 Euro til sammen). Samtidig jobber de for at økonomisk bakgrunn ikke skal hindre folk i å få opplæringen. Blant annet organiseres det innsamlinger, og noen arbeidsplasser sponser også noen kursplasser.
Etter hvert som yrket blir mer etablert i landet, kan det også bli lettere å få offentlig støtte. Da vil kostnaden for hver enkelt kursdeltaker kanskje kunne gå ned.
Fra venstre: EX-In medlem Tone Wibe Ruf (opprinnelig norsk, og var med på møtet for å oversette), styret i EX-In Catharina Flader, Susanne Ackers, Wolfgang Pohlmann og Petra Schöne.
Jobbmuligheter for erfaringskonsulenter i Tyskland
Som i Norge er det noen steder det er lettere å få jobb som erfaringskonsulent/medarbeider enn andre. I de store byene er det flere jobber, samtidig som levekostnadene er høyere. Lønnen og stillingsandelen for erfaringskonsulenter i Tyskland varierer, og flere har andre jobber ved siden av.
For å få jobb som erfaringskonsulent i Tyskland, kan det dermed hende du må være villig til å flytte på deg. Noen av de som tar kurset finner ut at de heller vil jobbe med andre ting. For noen blir kurset som en slags terapi, som gir dem egenmakt til å følge en annen jobbdrøm.
Kunnskapsdeling og inspirasjon
For å gi folk mulighet til å vite om dette kan være noe for dem, holder Ex-In åpne dager. Da vi møtte styret, inviterte de oss til å sende en av oss på en hel modulhelg, for å kunne få et enda bedre i opplæringsmodellen deres.
På møtet pratet vi også om at noen fra dem kanskje kan holde et foredrag for oss, så vi er nysgjerrige på hvordan den videre kontakten blir.
Vi takker for en fin dag sammen med folkene fra Ex-In. Det var en behagelig atmosfære, og motiverende å møte noen fra et annet land som jobber med noe av det samme som oss!
Europa opplever nå krig og ukrainske flyktninger som strømmer rundt i Europa. Norge kommer til å ta ansvaret med å ta i mot nye flyktninger. På grunn av dette er det relevant å ta å se på hvordan Norge tilrettelegger for entreprenørskap for migranter – hvor lett er det å starte en bedrift når du er ny i Norge? Sysselsetting er viktig for Norge, og for dem som flytter hit av ulike årsaker.
Det finnes muligheter for å få assistanse for start-ups i Norge, men hjelpen varierer basert på hvor i landet du befinner deg. Fra et migrantperspektiv er det vanskelig å vite hvor informasjonen ligger, særlig om du ikke har tilstrekkelig norskkunnskap.
Engelske kurs for oppstartsbedrifter
I Kongsberg finnes en forskole for entreprenører. De har noen av intensivkursene sine på engelsk, slik at nye og driftige innbyggere i landet kan komme lettere i gang med foretak. Kursene går over 3 dager. Som kursdeltaker lærer du å utvikle ideene dine til å bli en forretningsidé, og hvordan du kan realisere dem.
KBT og KBT Fagskole er opptatt av sosial innovasjon, og å styrke marginaliserte grupper. Derfor synes vi denne forskolen hørtes veldig interessant ut. I forbindelse med Erasmus-prosjektet Smart Business for All dro vi på besøk til forskolen, for å lære mer om hvordan de jobber og hvordan vi kan bruke den kunnskapen til å styrke enda flere i Norge og Europa.
Erasmus + prosjektet Smart Business for All – SMAB
KBT Fagskole jobber med å kartlegge entreprenørskap for migranter i Norge gjennom en casestudie under prosjektet Smart Business for All. I den sammenhengen er det nyttig for oss å få innsikt i dagens situasjon og knytte tettere bånd med vår prosjektpartner Startup Migrant, som har hovedkontor i både Berlin og Oslo. KBT Fagskole valgte å observere og ta kontakt med deltagerne av denne forskolen i Kongsberg.
Rektor Karl Johan Johansen og studiekonsulent Preben Hegland representerte KBT Fagskole på intensivkurset. Kurset vi fikk være med på var et intensivkurs i entreprenørskap, rettet mot migranter. Startup Migrant holder kurs i blant annet Tyskland, Norge og Polen. Under besøket fikk vi bli litt bedre kjent med to av deres representanter, Nicolai Strøm-Olsen og Pira Thiru. Nicolai Strøm-Olsen er en av Startups Migrants sine representanter i SMAB.
Preben og Karl Johan fra KBT Fagskole besøkte Forskolen for å bli kjent med hvordan forskolen trener kommende entreprenører. Her ble de kjent med flere dyktige personer som har kommet til Norge fra ulike steder av verden. Erfaringene fra Startup Migrants blir veldig nyttige i prosjektet Smart Business 4 All! (Foto: Pira Thiru)
Erasmus-prosjektet SMAB har fått en egen logo, som du vil få se mer av framover. SMAB har også en Facebook-side, hvor det vil komme oppdateringer fra prosjektet underveis i prosjektperioden
Forskolen – Samler gründerspirer med ulik bakgrunn
Forskolene til Startup Migrants er et samlepunkt for entreprenører med ulik bakgrunn og språk. Forskolen er åpen for alle, men tiltrekker seg mest entreprenører med annet morsmål enn norsk. Det forskolen er flink til er å skape et rom for gründervirksomhet.
Deltagerne får tilgang til historier fra andre entreprenører og muligheten for å stille dem spørsmål. Videre får de mulighet til å bygge nettverk med etablerte entreprenører, relevant kunnskap om hvordan det er å starte et selskap i Norge og en relasjon med Startup Migrant som kan brukes etter endt kurs.
Deltakere med stort spenn
Deltageren på dette intensive kurset var fra blant annet Spania, Iran, India og Afghanistan. Noen hadde vært bosatt i Norge i 15 år, mens andre hadde bare vært i Norge i noen måneder. Det var derfor et stort spenn, og alle var engasjerte med å skape et selskap i Norge.
Vi takker for at vi fikk komme på besøk til Forskolen, og gleder oss til videre samarbeid med Startup Migrants i SMAB-prosjektet!
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
KBT fagskole ønsker å bidra til utjevning av sosiale utfordringer for start-ups for entreprenører med immigrasjonsbakgrunn
I anledningen med verdensdagen for sosial rettferdighet den 20. februar, så ønsker KBT fagskole å dele litt med sine lesere om hvordan KBT fagskole vil bidra til utjevning av sosiale utfordringer i Norge og Europa.
Entreprenørskap krever ideer og pågangsmot, men også språkkunnskaper og kunnskap om landets lover og regler. Med andre ord, så kan terskelen være høy for immigranter som vil starte en ny bedrift i sitt nye hjemland på grunn av språkvansker. Hvordan kan vi løse noen av utfordringene som immigranter møter når de skal gå i gang med en ny Start-up? Det er her prosjektet Smart Business for All kommer inn i bildet, dette må undersøkes.
Smart Business for All sine overordnende mål:
Utarbeidet en casestudie som kartlegger dagens situasjon for entreprenører med immigrasjonsbakgrunn i Norge, Spania, Tyskland, Polen og Hellas
Utvikle et nettbasert program for entreprenører
Utvikle en ressursbank for entreprenørskap
Skape en såkalt «karriere KIT», nyttige verktøy for entreprenører i videoformat
Kvalitetssikring og evaluering av aktiviteter og resultater
Casestudie om entreprenørskap
Våren 2022 skal KBT fagskole med sine europeiske partnere lage en case studie om immigranters erfaring med entreprenørskap. Målet er å lage et grunnlag for videre arbeid med immigranter og marginaliserte gruppers tilgang til hjelp til å starte en ny bedrift.
Dette blir gjort gjennom en kartlegging av situasjonen på det nasjonale, regionale og lokale nivået. KBT fagskole vil ta i bruk offentlige data, fra blant annet SSB for å se på hvordan situasjon ser ut i Norge.
Videre vil entreprenører med immigrantbakgrunn bli intervjuet gjennom fokusgrupper. Slik kan vi samle inn informasjon om immigranters og andre marginaliserte gruppers erfaring med entreprenørskap i Norge, Polen, Tyskland, Spania og Hellas. Resultatet av arbeidet vil resultere til en rapport, som inneholder hva som er bra og hva som bør forbedres i Europa.
KBT fagskole sine representanter for dette prosjektet er rektor Karl Johan Johansen og studiekonsulent Preben Hegland
KBT fagskole ønsker å bidra til inkludering av marginaliserte grupper i samfunnet. Målet er at det skal bli enklere å opprette bedrifter, selv om morsmålet ikke er for eksempel norsk som immigrant i Norge eller polsk i Polen. Det betyr en bedre mulighet for migranter til å bidra og bruke sin kompetanse og få en tilknytting til bosted og lokalsamfunnet. Dette er svært viktig for oss på KBT fagskole. Med andre ord, så er målet bedre integrering inn i samfunnet, noe som passer godt med våre tanker og verdier basert på Recovery og CHIME-modellen.
KBT fagskole sin rolle
KBT fagskole har ansvaret for denne delen av prosjektet og skal derfor være bindeleddet mellom våre europeiske partnere. Dette betyr at KBT skal publisere sluttrapporten, men først skal KBT fagskole ta på seg ansvaret med å lage maler på hvordan våre partnere skal besvare oppgavene sine.
Med KBT fagskole i hovedsetet for månedlig møtevirksomhet, og på disse møtene deles det meninger og tanker fra ulike steder i Europa. Disse plenumdiskusjonene skjer for det meste gjennom digitale plattformer som Zoom og EU-plattformen ADMINPROJECT.
Prosjektet skal også ha fysiske møter, og Trondheim har ansvaret for det første møte. På grunn av COVID-19 situasjonen i Norge og Europa så har dette møte møtt noen utfordringer. For øyeblikket utforsker vi muligheten for et møte rundt mars og april.
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
Vi inviterer til informasjonswebinar om vårt tilbud på KBT Fagskole
Har du spørsmål om hvordan det er å studere på KBT Fagskole? Bli med på webinar 10. februar klokken 9-10! Der vil vi både fortelle om praktiske spørsmål rundt utdanningen og oppbygningen av studiet. I tillegg får du høre om erfaringer fra studenter og mulighet til å stille spørsmål om det du lurer på. Trykk her for å koble deg på webinaret på Zoom.
Informasjonsmøtet passer for deg som vurderer å søke på fagskoleutdanning om erfaringskonsulenter, og for deg som er karriereveileder.
Har du lyst til å begynne på erfaringskonsulentstudiet ved KBT Fagskole?
Søknadsportalen åpner 1. april, og her kan du lese mer om hvordan du går fram. Har du spørsmål som du ikke får svar på andre steder rundt opptak? Da kan du ringe oss på telefon: 973 41 833
24. januar er den internasjonale dagen for utdanning. I følge FN er utdanning viktig for å skape en bærekraftig utvikling, og det ønsker vi i KBT Fagskole å bidra til. I UNESCO sin rapport om fremtidens utdanning, blir det blant annet framhevet at vi bør tenke på utdanning som en del av livslang læring og utvide utdannignsmuligheter overalt for alle. Fagskoleutdanningen for erfaringskonsulenter gir muligheter til videreutdannig for mennesker som kanskje ellers ikke ville ha kommet tilbake til skolebenken.
Kunne du tenke deg å bli erfaringskonsulent?
Eller kanskje du er karriereveileder og trenger mer kunnskap om den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter? Da lurer du sikkert på hvordan det er å studere på KBT Fagskole.
Vi har snakket med tre av årets studenter om hvordan de opplever studiehverdagen. Like etter nyttår intervjuet studieveileder Vebjørn 3 humørfylte studenter. Tove Hvitsand, Yvonne Vornes og Lene Marie Kapstad har nettopp fullført sitt første semester på KBT Fagskole utdanning for erfaringskonsulenter. Vebjørn var interessert i å finne ut av hvordan studentenes første semester hadde vært: spenningen, forventningene, hvordan de selv syntes det har vært å studere på KBT Fagskole.
Intervjuene ble gjort én og én over zoom. På forhånd hadde studentene fått utlevert tolv spørsmål som de kunne forberede seg på. Under vil du kunne lese noen av studentenes svar på de ulike spørsmålene:
Hvorfor søkte du på fagskolen?
Tove: «Da jeg var på Gartnerhaugen traff jeg en student fra fagskolen som var der i praksis. I motsetning til de andre på Gartnerhaugen hadde hun en litt mer lik bakgrunn som meg, jeg ble forstått … Hun var veldig flink til at det ikke var henne som skulle være i fokus. Så etter samtaler med henne ble jeg gjort oppmerksom på skolen og den fenget! »
På spørsmål om andre årsaker svarer Tove at man vil ha noe å by på, det handler også om selvfølelse, man vil vite at man duger.
– Angrer du?
«Nei! Jeg har ikke angret! Ok, kanskje litt under eksamen», ler Tove. «Men jeg har vært nervøs!» Hvordan har du vært nervøs? «Det å gå fra isolasjon til å møte folk med annen kunnskap (medstudenter) har vært litt skummelt. Alle har sin egen helt unike historie og opplevelse og du er redd for å trå feil … men folk har vært så fantastiske og flinke.»
Yvonne ler til spørsmålet om hun angrer og svarer «På mye i livet, men overhodet ikke at jeg begynte på fagskolen» også Lene Marie Kapstad angrer null. Hun synes det rett og slett vært veldig spennende å studere på fagskolen.
Det meste av undervisningen ved KBT Fagskole foregår på nett. Vebjørn (bildet) og kollegaene holder digitale forelesninger for studentene to dager i uka. I tillegg får du som student delta på digitale veiledninger i grupper på Zoom hver uke.
Hva er det viktigste du har lært til nå?
De tre studentene trekker fram mange sentrale tema fra semesteret som nå er forbi, men det som går igjen hos dem er hvordan de lærer å bruke erfaringene sine i en profesjonell sammenheng.
Lene svarer entusiastisk at alt har vært veldig relevant, men hvis det er noe hun skal trekke fram må det bli rolleforståelse. «Dette har vært veldig til hjelp, man har det i bunn slik at man kan håndtere og lettere forstå ulike situasjoner.»
Hva slags forventninger hadde du til studiehverdagen og hvordan har det blitt?
Tove hadde mindre forventninger til studiet, men høyere til seg selv. «Forventningene til lærerne, fagmiljøet de har blitt innfridd maksimalt. Forventningene til meg selv … Det å ikke ha gått på skole på flere år gjorde at jeg hadde litt lave forventninger, ja la oss ta eksamen som eksempel da. En D var hva jeg forventet, jeg siktet mot en C, om jeg fikk en C da var jeg fornøyd.. og jeg fikk en B!» Hvordan føltes det?«Det føltes jækla godt, men den skaper jo litt press til neste eksamen. Jeg kan ikke sikte mot en C neste gang heller» ler hun.
Selve studiehverdagen da?
Tove: «Studiehverdagen har vært litt tøff. Det har vært en klar fordel å bo i Trondheim, vi kan komme oss til skolen fysisk. Det har ikke alltid vært like lett å holde fokus når man sitter hjemme, man må være litt streng med seg selv.»
Mange spennende distraksjoner i hjemmet, si? «Jeg er glad for at det bare er undervisning to dager i uka, i hvert fall når det er nettbasert. For å oppsummere, noen dager er kjedelige, andre er kjempegivende … de dagene der hvor man får være med å svare på spørsmål er de beste!»
Hvordan har en nettbasert studie med ukesamlinger fungert?
De tre studentene er enige om at når teknologien svikter så blir det vanskelig, men dette har heldigvis ikke skjedd så ofte. Når teknologien fungerer har det fungert kjempefint. Yvonne: «Jeg liker godt at forelesningene blir tatt opp, det synes jeg er kjempebra … så hvis du har vært hos tannlegen kan du ta igjen det du har gått glipp av.»
I kontrast til undervisning to ganger i uka blir ukesamlinga veldig intens, men utrolig lærerik mener Tove. «På webinarer og nettundervisning hvor vi jobbet med oppgaver gir folk lite av seg selv. Men man kjenner jo ikke hverandre, vi svarer på spørsmålene, men vi gir ikke noe av oss selv. Men på ukesamlingene, den kjemien som oppsto, den delinga av historier, magisk!»
Er det noe de tre studentene kan være enige om er det at det er et utrolig bra klassemiljø og dette fostres godt i ukesamlinga hvor man får møtt hverandre fysisk. Etter endt skoledag har flere studenter spist lunsj/middag sammen, hvor de har blitt bedre kjent.
På ukesamlingene kan studentene velge å delta fysisk i undervisningsrommet til KBT Fagskole i Trondheim. Her får studentene mulighet til å bli kjent med hverandre utenfor skjermen. Du kan studere ved fagskolen fra hvor som helst i landet, og det hender at studentene som bor i nærheten av hverandre møtes.
Hva har vært vanskelig?
Lene ler og smiler lurt «Å begynne med eksamenene tidlig, både å strukturere og eksamen generelt. Men jeg har lært at det lønner seg å bruke medstudenter og skole! Det som er fint med det klassemiljøet vi har er at vi har god forståelse for ulike utfordringer, det er ikke noe farlig å spørre om hjelp. I en vanlig skolesetting studerer du med mange som kanskje ikke har en slik forståelse. Men så kommer du inn i dette klassemiljøet som er så støttende og forståelsesfullt, så er det relevant. Det går bra! Jeg tror dette er det som en av styrkene til de som er erfaringskonsulenter og … den forståelsen, den toleransen for å være annerledes»
Er det noe som du trodde skulle bli vanskelig som viste seg å bli lett?
Yvonne forteller om hvordan hun alltid har syntes det har vært skummelt å prate foran folk både i mindre grupper og i forsamlinger. «Gruppeoppgaver var noe jeg grudde meg til, å prate foran folk var noe jeg syntes var helt forferdelig. Det første steget er det verste … Jeg blir så redd for at folk skal synes jeg er dum og teit, at jeg ikke skjønner spørsmålet. Jeg må jo tørre snakke med folk om jeg skal være en erfaringskonsulent. Men det løste seg. Nå reiser jeg rundt med FIRE og holder foredrag foran masser av folk, typ 60 psykologer … Jeg har jo mistet hele min identitet» ler Yvonne.
Også Tove hadde en lignende utfordring. Hun forteller om hvordan hun egentlig er ganske introvert til å være så ekstrovert, hvordan bli kjent med klassen og at hun var redd for å tråkke folk på tærne. «Vil folk at jeg skal i det hele tatt spørre om deres bakgrunn? Men det var ikke noe problem!» Hvorfor?«Fordi det er en så fantastisk klasse, det skulle vise seg å være det minste problemet. Jeg gruer meg litt til de drar til våren.»
Hva ser du fram til neste halvår?
Alle de tre studentene ser fram til å lære seg mer om hvordan å være erfaringskonsulent og de profesjonelle rammene rundt det. Lene gleder seg til å lære mer om lovverk og pedagogisk psykologiske emner. Der tenker hun det kan være mye spennende, samt at det kan gi rom for personlig vekst og positiv selvutvikling. Tove ser fram til å lære mer om «hvordan å samhandle med personer som går igjennom kriser, situasjoner og sånn. Du vet hvordan det er å samhandle med de som er rundt deg, men ikke fremmede, personer du ikke kjenner. Kort sagt: Ikke på et vennenivå, men det å gjøre det profesjonelt»
Hva håper du å bruke utdanningen til?
Alle de tre studentene håper å få jobbe som erfaringskonsulenter og bruke utdanninga til å hjelpe andre og bidra til Recovery. Lene Marie: «Jeg har erfaring fra flere ulike tema, blant annet det å komme tilbake til samfunnet. Jeg ønsker å kunne hjelpe andre med å komme tilbake fra utenforskap, hvor jeg kanskje kan være en støtte. For det er jo en veldig prosess, det å komme tilbake, når man først har vært utenfor.»
Hvor/hva håper du på å få jobbe med?
Yvonne svarer entusiastisk «Det jeg brenner mest for er et ettervern. Misforstå meg rett, det er mange flinke og gode tilbud i Norge, men det er for maks ett år. Mange steder er det dog dårlig tilbud, ta for eksempel Lofoten da. Der er tilbudet å møte en ruskonsulent i uka, det blir for lite. Jeg håper på å få jobb som erfaringskonsulent i FIRE. Man trenger noen som ser deg, følger deg opp etter endt behandling, du må ha noe som gir deg nok. I FIRE møter du ikke opp fordi du må, men fordi du vil. FIRE er tett på, de bruker mye fysisk aktivitet, det er treing, trening trening! Der er det er alltid noe som skjer hver dag, du møter folk som er i samme situasjon. Jeg kunne tenkt meg til å bidra med det.»
Hvorfor skal en arbeidsgiver ansatte en erfaringskonsulent?
Lene Marie tenker det må være fordi en erfaringskonsulent kan tilby noe andre fagfolk ikke kan tilby.
«Det er jo fordi at man ser en del ting som «de» ikke får øye på. Når man selv har vært der så ser man ting som andre (fagfolk) ikke ser. Du ser fagfolk som virkelig genuint prøver og vil hjelpe. Men de har ikke helt språket.
Heldigvis så har ikke de kanskje de livserfaringene som gjør at man kan se det fra den andre siden. Men det kan en erfaringskonsulent, det er jo det her med brobygging. Alle erfaringskonsulenter er forskjellige og har ulike erfaringer de og – en erfaringskonsulent oppnår lettere kontakt med brukerne, og de kan snakke seg imellom ting som fagfolk kanskje ikke kunne vært med å snakke om.»
Er det noe styrker en erfaringskonsulent som annet helsepersonell ikke har?
Lene: «Det blir jo som jeg svarte på i stad, men! I dagens samfunn så er det en del forventninger, normer, til hvordan man skal oppføre seg, spesielt innenfor arbeidslivet. Men for erfaringskonsulenter så er det kanskje litt rom for at de «glemmer dem». En erfaringskonsulent kan være litt ukonvensjonell på enkelte områder uten at det nødvendigvis blir et problem. Så lenge det finnes det rom innenfor rammene, så er det utrolig mye en erfaringskonsulent kan bidra med!
De snakker samme språk, og ser ting som nødvendigvis det ikke er like lett for en fagperson å se. De ser fra begge sider, egentlig og kan oversette og gjøre at fag og erfaring kan møtes. Du lurer kanskje ikke like lett en erfaringskonsulent, og om du snakker med noen som har vært mer eller like mye utpå som deg selv så gir det både håp. Det kan skape mer ydmykhet og fjerne en del overbevisninger om at det ikke er mulig å komme tilbake og få et bra liv igjen» avslutter hun.
Webinar for deg som har spørsmål om utdanningen ved KBT Fagskole
Har du flere spørsmål om hvordan det er å studere på KBT Fagskole? Bli med på webinar 10. februar klokken 9-10! Der vil vi både fortelle om praktiske spørsmål rundt utdanningen og oppbygningen av studiet. I tillegg får du høre om erfaringer fra studenter og mulighet til å stille spørsmål om det du lurer på. Trykk her for å koble deg på webinaret på Zoom.
Har du lyst til å begynne på erfaringskonsulentstudiet ved KBT Fagskole?
Søknadsportalen åpner 1. April, og her kan du lese mer om hvordan du går fram. Har du spørsmål som du ikke får svar på andre steder rundt opptak? Da kan ringe på telefon: 973 41 833
KBT Fagskole bidrar til livslang læring, både ved at vi har voksne studenter og ved at studente kan bidra til ny kunnskap der de i er i praksis. Bildet er fra en av ukesamlingene høsten 2021. På samlingene kan studentene velge om de vil delta digtialt eller komme til lokalene våre i Trondheim.
I høst fikk vi vite at vi og våre samarbeidspartnere i Erasmus+ prosjektet «Smal business for all» har fått finansiering til å sette i gang. Med dette prosjektet ønsker vi å lage verktøy for migranter til å starte sine egne bedrifter. Dette vil vi gjøre ved å
Gjennomføre case-studier av hvilke behov for opplæring og fasiliteter migranter har for å kunne starte foretak i sine nye hjemland
Utvikle et e-læringsprogram for entreprenører
Utvikle en nettbasert ressursbank
Skape et «Karriere verktøysett» for å fasilitere oppstartsbedrifter
Kvalitetssikre og evaluere aktiviteter og resultater i prosjektet
Internasjonalt samarbeid
Teamet i dette prosjektet består av organisasjoner fra Hellas, Spania, Tyskland, Polen og Norge:
Prosjektgruppa har allerede hatt to (digitale) møter, og jobber nå med å få formalitetene på plass og å fastsette hovedrammene for prosjektet. Hver partner har sin hovedoppgave, og vi gleder oss til å se hva vi kan få til sammen innen prosjektet er ferdig i 2023.
Som en del av prosjektet, vil vi utføre case-studier fra hvert land som er representert i prosjektgruppen. Det blir spennende å se hva slags likheter og forskjeller det er rundt behovene marginaliserte grupper i ulike land har for å kunne starte opp egne foretak. Arbeidet med case-studier starter tidlig i 2022.
Empowerment av marginaliserte grupper
Med dette prosjektet ønsker vi å skape verktøy som kan styrke mennesker som befinner seg i en sårbar situasjon. KBT Fagskole bygger på en recoveryorientert tankegang. I følge CHIME-modellen, er empowerment en faktor for hva som kan gi et meningsfullt liv. Dette gjør at dette prosjektet passer veldig godt for KBT Fagskole!
Vi vet at mange migranter og mennesker i andre marginaliserte grupper har enorme ressurser, som kanskje kan være vanskelig for dem rundt å se ved første øyekast. Språk, kultur og/eller sosiale stigma kan stå i veien for at folk ser hva andre faktisk kan bidra med i samfunnet. Vi håper dette prosjektet kan bidra til å bryte ned noen av disse barrierene.
Prosjektets bakgrunn
Rektor ved KBT Fagskole, Karl Johan Johansen, er en av ildsjelene bak dette prosjektet:
«Det begynt som et initiativ fra InnoveED i Hellas som er det landet som har hatt størst utfordringer med innvandring og flyktninger. Gradvis har vi bygd om et partnerskap som bestemte seg for å sende en søknad sammen. Til sammen er vi et sterkt team, som tar sikte på å komme opp med noen spennende og innovative løsninger!»
Mens de greske samarbeidspartnerne har ledet arbeidet med å søke om å få midler til å gjennomføre «Smart business for all», tar KBT Fagskole nå over spakene, og vil lede prosjektet framover.
Rektor Karl Johan er spent på hva vi kan få til i “Smart business for all” de neste to årene
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
