Økt digitalisering av studieadministrasjon og undervisning

I 2021 fikk vi utviklingsmidler fra Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning). Midlene skulle brukes til økt digitalisering av studieadministrasjonen og undervisningen.

Målet med prosjektet har vært å få bedre tilpasning av KBT Fagskole sine lærings- og kommunikasjonsplatformer. Den primære målgruppen er ansatte og tilknyttede fagpersoner, men prosjektet har også hatt fokus på digitale forbedringer for studenter.

Nyetablert fagskole – veien blir til mens vi går

Som nyetablert fagskole, har det vært et stort behov for utviklingsarbeid på en rekke områder. Både faglig grunnlagstenkning, administrativt, teknologisk samt personalets kompetanse for å kunne gjennomføre et nytt utdanningstilbud.

Så langt har prosjektet har allerede bidratt til teknologiske tilpasninger, som for eksempel forbedret grensesnitt mellom Lifter og Zoom. Videre er det behov for å justere fagskolens digitale design.  Dette vil fra høsten 2022 medføre endinger i brukergrensesnittet på www.kbtfagskole.no. 

Økende antall studenter

Med videreutviklingen av de digitale verktøyene vi bruker, ser vi fram til bedre løsninger for undervisningen og en mer effektiv administrasjon. Det vil gi mulighet til å betjene flere studenter samt få bedre kvalitet og nytte.  Prosjektet innebærer større grad av automatisering av funksjoner og rutiner.

Bilde av Wen Xiong
Wen Xiong har bidratt med sin kompetanse på programmering til å utvikle et nytt brukergrensesnitt på KBT Fagskole.

I forbindelse med prosjektet, har vi hatt god hjelp av Wen Xiong. Hun har vært en viktig og engasjert medarbeider, som har bidratt med sin programmeringskompetanse. Hun har master i IKT fra Universitetet i Agder og praksis fra IT-utvikling. Wen har også bidratt til å finne nyttige og bærekraftig løsninger for KBT Fagskole i tiden som kommer. Hun vil være tilknyttet KBT Fagskole videre fremover ved behov for vedlikehold og feilretting av systemene.

First report from SMAB project out

During the spring of 2022, the Erasmus+ project Smart Business for All have conducted case studies in Norway, Germany, Poland and Greece. They have interviewed both immigrants and people who seeks to support migrant entrepreneurs in the countries. Some of the findings in the report, is that there is potential for migrant entrepreneurs in the contries.

«The main challenges are discrimination, lack of language skills, bureaucracy, knowledge about
the local market, basic knowledge about starting a business, and support in form of funding and mentorship. SMAB will be able to tackle some of these issues in the next part of our project.», the conclusion says.

Read the full report

Logo Erasmus +
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Første resultater fra SMAB-prosjektet

I løpet av våren har prosjektet SMAB (Smart Business for All) , finansiert av Erasmus+, gjennomført casestudier i Norge, Tyskland, Polen og Hellas. Den første prosjektrapporten konkluderer blant annet med at det er potensiale for entreprenører med migrantbakgrunn i alle landene. Hovedutfordringene er diskriminering, språk, byråkrati, kunnskap om det lokale markedet, grunnleggende kunnskap om å starte opp bedrifter samt å få nok støtte i form av finansiering og mentorordringer. I neste fase av prosjektet, skal vi se etter løsningene for disse utfordringene, for å gjøre livet litt lettere for migrantentreprenører.

Last ned rapporten

Smarte bedrifter for alle

SMAB er et 2-årig prosjekt finansiert av Erasmus+. Prosjektet har blant annet mål om å utvikle verktøy til hjelp for migranter som
vil starte bedrifter.

Fram mot slutten av 2023 skal prosjektet jobbe med å:
Gjennomføre case-studier av hvilke behov for opplæring og fasiliteter migranter har for å kunne starte foretak i sine nye hjemland; Utvikle et e-læringsprogram for entreprenører; Utvikle en nettbasert ressursbank; Skape et «Karriere verktøysett» for å fasilitere oppstartsbedrifter; Kvalitetssikre og evaluere aktiviteter og resultater i prosjektet 

Prosjektdeltakere :
Prios (Norge) , InnovED (Hellas) , Startup Migrants (Tyskland/Norge), Clictic (Spania), Stowarzyszenie EURO LIDER (Polen), MEUS (Spania) og KBT Fagskole (Norge)

Les mer om prosjektet

Bilde av en gruppe mennesker
SMAB-prosjektet har hatt to fysiske samlinger. Det første fant sted i våre lokaler i Trondheim. Der fikk vi blant annet en presentasjon fra en entreprenør med migrantbakgrunn i Norge, Aida (til venstre i bildet). Hun fortalte om hva slags utfordringer og muligeter hun så for å starte opp en egen bedrift i sitt nye hjemland.

Hvordan opplever migranter i Europa mulighetene for å starte opp bedrifter?

Gjennom fokusgruppeintervju i deltakerlandene, har prosjektet fått et innblikk i hvordan landskapet er for nye innbyggere som ønsker å starte en bedrift. I Norge mente flere det er komplisert å skulle starte opp noe nytt. Samtidig mener folk i Startup Migrants, at Norge er et av de letteste landene i prosjektet å starte et selskap i.

I Spania ser kulturell bakgrunn ut til å ha mye å si. Immigrantene som kommer fra et sted med lik kultur og samme språk har en enklere vei. Polen ser ut til å være et av de vanskeligste landene å starte opp selskaper i for migranter. Der savnet folkene som ble intervjuet både kunnskap og støtte. I tillegg var komplisert lovverk og språk en barriere for flere.

Også i Tyskland ser språk og byråkrati ut til å være en barriere. Mye informasjon finnes bare på tysk, noe som gjør det vanskeligere for dem som ikke har rukket å lære seg språket godt nok. Migrantene som ble intervjuet i Hellas møtte i tillegg til barrierer med byråkrati og språk også rasisme og mobbing.

Andre funn

I den første delen av prosjektet Smart business for all, har det også blitt gjennomført case-studier med de som jobber med å støtte entreprenører med migrantbakgrunn. Et av funnene der gjenspeiler det intervjuene med migranter viser: Mange trenger hjelp til å finne ut hvordan de skal manøvrere i de byråkratiske gangene. Både med tanke på generell kunnskap om hvordan ting fungerer i de ulike landene, og språkbarriereer.

Last ned rapporten og les mer om hva prosjektet har funnet ut til nå

Logo Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

The Class of 2022 has graduated!

It’s been 2 years of educating Peer Support Workers here at KBT Vocational School. Two years with a higher vocational education for peer supporters in Norway. We are so proud of the achievements of our students. And to be able to welcome new students in a couple of months!

Another milestone for KBT Vocational School

The second graduation ceremony at KBT Vocational School, is another milestone for us. A lot has happened the last year. We have moved. Not far, but to a floor with more space. We have started working with 2 Erasmus + projects. And we’ve been lucky enough to get to travel to both Germany and Denmark to meet others who have different kinds of education programmes for peer supporters.

Read more at www.kbtkompetanse.no

KBT Fagskole søker nordisk og baltisk samarbeid gjennom Nordplus

KBT Fagskole ønsker et europeisk nettverk for å jobbe sammen med å styrke og utvikle rollen for erfaringskonsulenter. Tidligere i vår møtte representanter fra fagskolen aktører fra Sverige, Danmark og Estland for å diskutere videre samarbeid. Det første målet er å søke om midler til et nordisk og baltisk samarbeid gjennom Nordplus til høsten.

På møtet i vår delte alle informasjon om utbredelsen av erfaringskonsulenter i sine respektive land. Gjennom presentesjonene ble vi både kjent med de ulike organisasjonene og hvordan ståa er for erfaringskonsulenter og utdanning i de ulike landene i Norden. Det overordnede inntrykket er at det har skjedd en del de siste 10 årene, men at det fremdeles er en lang vei å gå.

De første spirene er sådd – ønsker å få med flere

Gjennom et nettverk kan vi lære av hverandre, både når det kommer til utdanning, veiledning, kjennskap og å styrke erfaringskonsulentenes rolle. Kunnskap om erfaringskonsulenter i andre land, kan kanskje også bidra til økt anerkjennelse av erfaringskonsulenter i eget land.

I første omgang er dette et samarbeid mellom aktører fra Sverige, Danmark, Estland og Norge. På møtet tidligere i vår ble vi enige om å prøve å få med flere fra våre eksisterende nettverk. For eksempel vil KBT Fagskole ta kontakt med bekjente på Island, mens de fra Estland vil ta kontakt med sentrale aktører i Latvia og Litauen.

Hvem er med til nå?

På møtet deltok

Bilde fra møte i Kjøbenhavn, våren 2022
KBT Fagskole er stolt over å være med i ulike nettverk, og ser mange muligheter i å samarbeide på tvers av landegrensene. Bildet er fra en samling tidligere i vår, hvor vi møtte representanter fra Danmark, Sveige og Estland i Kjøbenhavn.

Andre kull med studenter uteksaminert ved KBT Fagskole  

Først av alt: Gratulerer til alle dere studenter som har gjennomført den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter hos oss. Vi er stolte av dere, og håper vi får følge dere videre på ferden gjennom alumni-nettverket.  

Nok en milepæl for KBT Fagskole og våre studenter

17. Juni 2022 hadde vi avslutningsseremoni for det andre kullet heltidsstudenter og det første kullet deltidsstudenter ved KBT Fagskole. Som alltid ved fagskolen, var det en hybrid løsning slik at studentene kunne delta fra der det passet dem best. Og som alltid måtte det en liten teknisk finjustering til ved starten av arrangementet. I løpet av dagen var det taler, mentimeter (se bildet øverst i saken), gaveutdeling, kake og til slutt middag.  

Å ha gjennomført to år med undervisning, er nok en milepæl for KBT Fagskole. Når vi nå er i sluttspurten av opptaket av høstens studenter, kjenner vi at utdanningen begynner å bli mer etablert. Det er fremdeles ting som kan justeres for å gi studentene best mulig tilbud, og slik vil det nok alltid være – for verken studenter eller forelesere blir noensinne helt utlært.

Bilde av rektor Karl Johan Johansen
Rektor Karl Johan synes studentene fortjener en skikkelig tale, og er stolt over alle studentene.

Rektors tale 

«Jeg skal holde en ordentlig tale til dere, det har dere fortjent!” 

Slik starter rektor sin tale til de nylig uteksaminerte studentene. For studentene ved erfaringskonsulentstudiet på KBT Fagskole er kanskje ikke helt som gjennomsnittstudenten. De har levd et liv – det er med bakgrunn i det at de tar utdanningen for erfaringskonsulenter. Noen har vært årevis borte fra skolebenken, før de nå har gjennomført ett eller to år som studenter hos oss. Enten på heltid eller på deltid. For noen av dem har kanskje det å skulle studere videre virket høyst usannsynlig tidligere i livet.  

I talen sin trekker rektor fram opp- og nedturene. Selv om vi nå begynner å finne tilbake til normalen i Norge, har pandemien bydd på noen utfordringer også det siste studieåret. For selv om undervisningen gjennomføres digitalt, så er studentene fysisk ute i praksis. Som vi alle vet har det også i studieåret 2021/22 vært ulike restriksjoner å forholde seg til. Men det har løst seg, og studentene har fått gjennomført. 

Felles læringsarena med potensiale 

Rektor Johansen er opptatt av at det ikke bare er studentene som lærer noe i undervisningen. Også forelesere og veiledere får ny kunnskap gjennom dialog i undervisningen. “KBT har en dialogbasert metodikk, som vi har tatt inn i studiet”, sier Karl Johan i talen til studentene.  

Også utenfor klasserommet har studentene vært kilde til ny kunnskap. Ute i praksis har flere studenter opplevd å tilføre ny kunnskap. Enten ved å ha en annen type innsikt eller ved å stille de rette spørsmålene. Det håper vi at de fortsetter med når de har reist seg fra skolebenken. 

“Dere som erfaringsmedarbeidere kan påvirke medarbeiderne i tjenesten til refleksjon. Dere kan stille gode spørsmål og få i gang tankeprosess”, sier en optimistisk rektor.  

Til sist i talen sin, kommer rektor med en liten formaning til studentene: “Arbeid er ikke alt, selv om det for noen kan se sånn ut. » Helt til sist: «Lykke til videre med arbeid og studier!»  

Bilde av praksisveileder Perka som holder tale
Prakssveileder Perka delte sin historie om veien inn i erfaringskonsulentyrket og hvordan han har vokst inn i rollen

Tanker fra en praksisveileder og erfaringskonsulent 

Til å snakke for studentene 17. juni, kom også erfaringskonsulent Perka Erikson. Han har jobbet som erfaringskonsulent ved Lade behandlingssenter siden 2017, og i år han også vært praksisveileder. (Sitatene fra talen er oversatt fra svensk).

På studieavslutningen forteller han om sin vei inn i erfaringskonsulentrollen. Da han så stillingsannonsen hos Lade behandlingssenter, tenkte han: “At man har levd dette livet og får mulighet til å bruke det!”. I jobben sin har han lært at det er fint å ha folk med ulik bakgrunn, utdanning og perspektiv som jobber sammen. “Ingen sitter på fasiten, men sammen kan det bli bra!” 

Ikke bare fryd og gammen å være pionér på arbeidsplassen

Perka var den første erfaringskonsulenten på Lade behandlingssenter, og særlig i starten var det ikke bare fryd og gammen. Han fikk noen blikk, og ble utestengt fra noen møter. “Det var noe med holdningene hos noen mennesker som var tøft. Det handlet ikke om hva de sa, men hvordan de oppførte seg. Hvordan blikkene vendte bort”. 

Heldigvis har han også opplevd mye positivt i jobben. Som den første i sin rolle på arbeidsplassen, fikk han være med på å utforme hvordan den skulle være. Det gikk så bra, at det til slutt holdt på å bli for mye. Da hadde han en leder som så ham, og tok tak.  

“Jeg jobber fortsatt med min tilfriskning. Livet fortsetter. Det tar ikke slutt å lære, det tar ikke slutt å lære om seg selv heller!” 

Vi må verne om tilliten 

Perka har også mange gode historier fra rollen som erfaringskonsulent. Han har opplevd at folk har glemt smertene sine mens de snakket sammen. Og han har opplevd å få stor tillit hos pasienter. “Den tilliten vi får, må vi verne om. Det kommer et ansvar med den også! Det vil jeg være veldig tydelig på”. 

Erikson er optimistisk for erfaringskonsulentenes framtid. Han har sett rollen blomstre de siste årene, og synes det er kult å se at folk vil bruke erfaringen sin til å hjelpe andre mennesker. Og at det ikke lenger er like tabubelagt å snakke om det som har vært.  

Bilde av Vebjørn Ørsjødal
Studieveileder Vebjørn er opptatt av å også inkludere de digitale deltakerne på avslutningen

Vær dobbelt så lur 

Målfrid Frahm Jensen har også i år holdt forelesning om blant annet varsling. Hun kom til Trondheim på fagskoleavslutningen, for å gi en hilsen fra en erfaringskonsulent til erfaringskonsulentene. I hilsenen sa hun blant annet, at hun håper studentene kan være med og endre feltet innenfra.  

Også hun kom med en liten formaning til studentene: Slutt å stigmatisere dere selv. Vi dømmer gjerne oss selv, selv om de rundt oss ikke gjør det. Gjennom sin lille tale hadde hun også et lite mantra som slo godt an både hos studenter og fagskolestaben: “Vær dobbelt så lur!” 

Hun avsluttet hilsenen sin med et lite dikt hun har skrevet:  

Vil du stå på mine skuldre 

Vil du stå på mine skuldre. Bare litt. Skal jeg løfte deg opp.
Bare litt. Bort fra bakken. Bort fra det som er på bakken.
Bort fra de på bakken. Skal jeg løfte deg. La deg bli litt høyere.
La deg strekke dine hender høyt opp mot himmelen. Opp mot stjernene. Opp.
Du kan klatre på meg. Stå på mine skuldre. Nå litt lengre. Bli litt høyere.
Bort fra de på bakken. Opp.  

Bilde av studieveilederne Preben og Vebjørn
Studieveilederne hadde også en liten hilsen til studentene. Preben og Vebjørn ble ansatt høsten 2021, og har derfor nå selv gjennomført sitt første år i KBT Fagskole. Det var rørende å høre at ikke bare er de stolte av studentene, men studentene er også stolte av dem.

Hilsen fra studieveilederne  

Studieveilederne Vebjørn Ørsjødal og Preben Hegland har i likhet med de uteksaminerte studentene gjennomført sitt første år ved KBT fagskole. Også de hadde en hilsen til studentene.  

“I takt med dere har jeg lært meg å svømme på dypt vann, og kanskje blitt spesielt god på Power point-animasjoner», sier Vebjørn. Preben startet i jobben etter at semesteret hadde startet, og måtte gjøre litt av en innsats for å kunne ligge litt foran studentene (det er det kanskje mange lærere som kan kjenne seg igjen i?). “ Jeg gruste igjennom alt pensum dere skulle igjennom”.

Det er tydelig at også studentene har satt pris på “Knoll og Tott”, som har blitt et vennligsinnet kallenavn på Vebjørn og Preben. Under sin hilsen til studentene, er det plutselig en student som rekker opp hånda. “Dere to har jo blomstret veldig fra jeg møtte dere! Vi har et helt fantastisk samspill, og det er veldig artig å være med på forelesninger med dere”. 

Studieveileder Anne ble dessverre forhindret fra å være med på avslutningen, men sender sine varmeste hilsener.  

Gruppebilde fra avslutningen
Noen flere glimt fra avslutningen. Tusen takk for året som har vært!

Så, hvordan føles det?  

I god “3 på gata”-stil, har vi intervjuet noen av studentene om hvordan det er å avslutte semesteret og/eller utdanningen. Vi har stilt dem følgende spørsmål:

  

  1. Først, hvordan føles det å ha gjennomført studiet/studieåret? 
  1. Hva er planen videre?  
  1. Hvorfor søkte du på utdanningen for erfaringskonsulenter? 
  1. Studiet baserer seg på en recoveryorientert tenkning. Hva er Recovery for deg? 
  1. Har du noe annet du vil formidle?   

Michelle

Bilde av Michelle Eilertsen
Studenten Michelle synes det var verdt å ta det ettårige studieprogrammet for erfaringskonsulenter
  1. Det føles veldig bra! Veldig spennende, at det var verdt det.  
  1. Å være frivillig på Glimt Recoverysneter. 
  1. Jeg fikk høre at jeg passet til det, og jeg syntes det var interessant at jeg kunne bruke erfaringene mine videre!
  1. Å gi mer av makta tilbake til personene. Hva vil de, hva er viktig for dem – for personene som sliter? Ikke så mye hva personene sliter med, men hva de kan.  
  2. Nei, jeg har ikke så mye mer på hjertet akkurat nå.

Tove

Bilde av studenten Tove
Tove studerer deltid, og har ett år igjen. Hun synes samholdet i klassen har vært veldig bra!
  1. Jeg er deltidsstudent. Det er litt fælt med avslutning. Man blir jo glad i folk, og det samholdet vi har hatt har vært fantastisk. Vi har hatt et fantastisk klasse- og læremiljø! 
  1. Håper å få praksisplass på Glimt Recoverysenter. Kanskje jeg får bli der, kanskje jeg på sikt kan komme meg ut i akuttpsykiatrien. Jeg tar det som kommer. Det er ikke alltid det blir som man tenker, men utfallet blir ikke så ille likevel.  
  1. Jeg møtte en erfaringskonsulent i et tiltak, som mente jeg hadde noe å bidra med her. Så jeg søkte med hennes anbefaling. Da jeg hørte om det nåløyet jeg kom igjennom, så er jeg veldig glad jeg fikk plass! 
  1. Det at recovery er en livsvarig prosess. Det er ikke nødvendigvis en enkel løsning på et problem, men det å finne gode muligheter, gode livsvalg og gode avgjørelser man kan stå i over tid.  
  1. Søk! Hvis du sitter med ei erfaring fra livet du føler kan brukes til å hjelpe folk, kan du være en lede vei til andre. Tenk over, kan dette være noe for deg?  

Beate

Bilde av studenten Beate
Beate har allerede fått seg jobb, som tilkallingsvikar, og håper det kan bli til mer etter hvert.
  1. Kjempebra!  
  1. Jeg har fått jobb som tilkallingshjelp på Klæbuveien. Så jeg håper å få utvide dette litt mer. Jeg bruker rollen som erfaringskonsulent i jobben, selv om det er tilkallingsvikar.  
  1. Fordi jeg ble anbefalt det. 
  1. Tilfriskning, blant annet. At du får til mye mer enn du har fått til før.  
  1. Du kan møte en student som står midt i historien sin, da kan det være greit å bare være der.  

Erasmus+ | Leter etter nye løsninger for demensomsorgen i internasjonalt samarbeid

Sammen med den lenge varslede eldrebølgen, ser vi også en økning av personer med demens. Det gir et behov for nye og innovative løsninger i demensomsorgen. I et pilotprosjekt i Trøndelag, er det lovende resultater fra å ha inn erfaringsmedarbeidere. På det første fysiske møtet for PIA-prosjektet, som fant sted i mai, presenterte Randi, en av erfaringsmedarbeiderne, sine opplevelser fra pilotprosjektet.

PIA ser nemlig også på hvordan erfaringskunnskap kan brukes inn mot demensomsorg. Erfaringsmedarbeidere- og konsulenter begynner å bli mer vanlig i fagfelt som psykisk helse. I demensomsorg er det relativt upløyd mark. Sykdommens natur bringer med seg utfordringer rundt å skulle ta på seg en slik rolle. I disse prosjektene er det derfor pårørende som bruker sin erfaringskunnskap til å hjelpe personer med demens.

Photo of peer support worker Randi
Erfaringsmedarbeider Randi, forteller om sine opplevelser fra jobben.

I denne videoen forteller erfaringsmedarbeiderne Randi og Line om jobben de gjør som erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. De forteller blant annet at de har sett livskvaliteten gå opp hos dem de møter i lavterskeltilbudet de utgjør.

Forskjeller mellom Europeiske land

PIA-prosjektet består avdeltakere fra Italia, Romania, Hellas og Norge. Denne sammensetningen gir oss en fin mulighet til å sammenligne helsesystemene i landene, når det kommer til hvordan erfaringsmedarbeidere kan passe inn i demensomsorgen. Hvilke muligheter finnes i hvert land, og hva kan vi lære av hverandre?

Det er noen sosisoøkonomiske forskjeller mellom de fire landene som driver dette prosjektet. I tillegg er det forskjeller i kultur og systemene som tar seg av de eldre i samfunnet. Noen forskjeller er et resultat av økonomi. Norge er for eksempel et rikt land sammenlignet med mange andre. Det gir økonomisk rom til å ha et stort offentlig helsevesen. Selv om vi har fått mer private tjenester de siste tiårene, er det offentlige systemet fremdeles robust. Det bidrar til å motvirke sosial ulikhet.

På den andre siden har land som Hellas opplevd økonomiske utfordringer i løpet av de siste 10-15 årene. Så, hvordan kan vi introdusere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen i de ulike landene, tross disse forskjellene? Vel, vi må starte med dialog og undersøkelser, for å identifisere både muligheter og mulige hindre.

Photo of Ida Myran
PIA-prosjektet har fått en nettside som Ida S. Myran presenterte på prosjektsamlingen i mai. Her vil det etter hvert bli presentert funn, nyheter og annen relevant informasjon rundt prosjektet.

Fruktbart møte i Trondheim

I mai hadde PIA-prosjektet Kick-off møte. I løpet av prosjektperioden, vil det bli arrangert møter i hvert av prosjektlandene. På møtet i Trondheim ble prosjektets nettside presentert og viktige spørsmål rundt prosjektet diskutert. Som nevnt har landene ulike utgangspunkt for å introdusere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.

Happy people (photo)
På møtet mellom prosjektpartnerne fra Hellas, Romania, Italia og Norge var det både seriøse diskusjoner og rom for humor og humør. Prosjektpartnerne fikk også bli litt bedre kjent. Italienerne fikk prøve norsk pizza, og vi nordmenn fikk lære at det er høflig å ønske hverandre god apetitt før måltidet.

Logo Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

International cooperate – finding new solutions in dementia care

The Erasmus+ project PIA (Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care) seeks to make sustainable and competence enhancing services for persons with dementia. Peer Support Workers have become more common in health and welfare services in recent years. They are a resource to promote the user perspective, which contribute to better tailored services. Peer Support Workers may also strengthen the recovery orientation in the services.

In dementia care, however, Peer Support Workers are quite new. It has been tried, but until now not very successfully. The nature of dementia makes it difficult to use people with the diagnose as Peer Support Workers. In the PIA project, we therefore want to introduce former informal carers of people with dementia as Peer Support Workers. A pilot project in Trøndelag, Norway, shows promising preliminary results.

Photo of peer support worker Randi
Peer support worker Randi, holding a presentation. She is working at a pilot project in the municipalities Frøya and Indre Fosen. They are helping elders with dementia in theire every day life.

Differences between European countries

The PIA project comprises of participants from Italy, Romania, Greece and Norway. This gives us a good opportunity to compare the health care systems in these countries, in regard to how Peer Support Workers can fit in dementia care. Which possibilities exists in each country, and what can we learn from each other?

There are sosio-economic differences in the partner countries, also in systems and culture regarding taking care of our elders. Some are a result of economy. Norway for example, is a wealthy country compared to many others. That gives economical room to have a large public health care system. Even if more private services have emerged in the last decades, the public system is still robust. That helps to reducing social inequality.

In contradiction, countries like Greece have had economic difficulties in the last decades. So, how can we introduce Peer Support Workers in dementia care with these differences? Well, we have to start with dialogue and research, to identify both possibilities and challenges.

Photo of Ida Myran
Ida from Norway are presenting the web page for the PIA project.

Fruitful meeting in Trondheim

In May, the project partners in PIA gathered in Trondheim to kick-off the activities.  During the project period, the project group will have meetings in every participating country. The Trondheim meeting was the first, and the project group got to know each other a little better.

At the meeting, the project web page and management plan were presented. In addition, important question about the project were discussed. Because, as mentioned: we do have different starting points on the road to better health care for persons with dementia.

Photo of a woman at PIA meeting
We had a lot of interesting discussions at the PIA gathering
Women at PIA meeting (photo)
At the PIA meeting, we had participants from Greece, Italy, Romania and Norway
Photo of PIA meeting
Project members at the Trondheim meeting

Project partners

Project goals

  • Developing learning material and methods training peer supporters in dementia care
  • To develop strategies for policy. In PIA, they will find out how they can start national strategies for dementia, and open up the opportunity to use peer supporters
  • To develop a digital collaboration platform
  • Dissemination of knowledge of the results
Logo Pia Project
Happy people (photo)
I between the serious discussions, the project group also can have some fun
Logo EU - Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Erasmus + | PIA – Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care

This project aims to make sustainable and competence enhancing services for persons with dementia. We want to find new ways to involve users and relatives in the development of services.

Project partners

Project goals

  • Developing learning material and methods training peer supporters in dementia care
  • To develop strategies for policy. In PIA, they will find out how they can start national strategies for dementia, and open up the opportunity to use peer supporters
  • To develop a digital collaboration platform
  • Dissemination of knowledge of the results

News about PIA

Logo EU - Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Erasmus+ | SMART BUSINESS FOR ALL (SMAB)

This Erasmus+ project aims to give migrants tools to start their own businesses in their new country.
Duration: December 2021- November 2023

Project partners:

Project Goals

  • Case studies about immigrants` need for training and facilitation
  • Development of an e-learning program which focus on immigrant entrepreneurs
  • Development of a web-based resource bank for said entrepreneurs
  • Facilitate immigrant start-ups for the green/ecological sector
  • Quality management and evaluation of activities and results (outcomes and impacts)

News about SMAB

Logo Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.