Bildet: Ole-Marius Minde, Målfrid J. Frahm-Jensen, Kristina Åkerblom og Martin Schevik Lindberg er noen av medlemmene i det nye fag- og forskningsrådet.
I juni hadde det nyopprettede fag- og forskningsrådet for KBT Fagskole sitt første møte. Rådet består av ulike personer med kompetanse på hvert sitt fagområde. Alle med stor integritet og interesse innen områdene KBT Fagskole dekker: psykisk helse- og rusfeltet, sosiale entreprenørskap og bruk av erfaringskompetanse i yrkeslivet.
Fag og forskningsrådet
Medlemmer i fag- og forskningsrådet (fagområde og/eller rolle står i parentes): Målfrid J. Frahm-Jensen (faglig rådgiver / leder), Ann Mari Lofthus (forskning- og utvikling), Heidi Elisabeth Larsen (utdanning for erfaringskonsulenter) Nils Erik Volden (sosialt entreprenørskap), Martin Schevik Lindberg (arbeidsliv / kommune), Ole-Marius Minde Johnsen (pasient- og brukerorganisasjoner), Kristina Åkerblom (forskning- og utvikling), Preben Hegland (KBT fagskole) og Karl Johan Johansen (KBT fagskole).
«Endelig er fagskolens fag- og forskningsråd på plass. Vi har hatt vårt første møte og ser frem til et godt samarbeid og gode drøftelser fremover.», sier Målfrid J. Frahm-Jensen som har fått oppgaven med å lede det nye rådet.
«Når kunnskapen vår vokser, må også kompasset vårt bli skarpere. Et fag- og forskningsråd ved KBT Fagskole gjør det mulig å bygge et sterkt fagmiljø, kvalitetssikre utdanning og forskning og forankre arbeidet bredt i både forsknings- og brukermiljøer – uten å miste det som gjør oss unike: at vi løfter fram erfaringene, rettighetene og stemmene til dem som lever med utenforskap, psykiske helseutfordringer og avhengighet.» sier rektor, Karl Johan Johansen.
Karl Johan og Målfrid. Bildet er tatt i anledning lanseringen av fagboken, Erfaringskonsulent; med mål om endring.
Skal jobbe for å sikre kvalitet i utdanningene
Rådet er opprettet for å bidra med faglige vurderinger og råd som kan være nyttig for fagskolens beslutninger og veivalg.
«Vårt arbeid vil gagne både studenter, kommende studenter, fagskolen og dens ansatte. Vi skal sikre at utdanningene holder høy kvalitet, er relevant for arbeidsmarkedet og utvikler seg i takt med fagfeltets og samfunnets behov. Behovet for videre- og etterutdanninger er noe vi kan vurdere. Vi skal videreutvikle kvalitet i skolens utdanninger og være rådgivere innen forskning. I tillegg kan vi foreslå tiltak som styrker kvaliteten, synligheten og statusen til de som har tatt utdanning som erfaringskonsulent eller sosial entreprenør.», sier Frahm-Jensen.
Videre vil fag- og forskningsrådet drøfte etiske problemstillinger og juridiske dilemma som studentene møter i praksisfeltet og løfte disse inn til ledelsen ved fagskolen.
«Så langt vi kan ønsker vi å bidra til å styrke studentenes posisjon og annerkjennelse i helse- og velferdstjenestene.
Jeg gleder meg til å lede fag- og forskningsrådet fremover, dele erfaringer, innsikt og komme med forslag som kan styrke utdanningens kvalitet og relevans. Håpet er at vi arbeider godt sammen til det beste for studentene og fagskolens ansatte. Vi vil utøve fagkritikk på en god og konstruktiv måte og peke på viktigheten og nytteverdien av erfaringskompetanse i helse- og velferdstjenestene.» avslutter Frahm-Jensen.
Disse sitter i fag- og forskningsrådet til KBT Fagskole
Målfrid J. Frahm-Jensen (faglig rådgiver / leder for fag- og forskningsrådet, ansatt i KBT Fagskole)
Ann Mari Lofthus (forskning- og utvikling, forskningskoordinator i KBT Fagskole)
Heidi Elisabeth Larsen (erfaringskonsulent, tidligere student ved KBT Fagskole)
Nils Erik Volden (sosialt entreprenørskap, jobber i KBT Fagskole)
Martin Schevik Lindberg (arbeidsliv kommune, jobber i Trondheim kommune)
Ole-Marius Minde Johnsen (pasient- og brukerorganisasjoner, landsleder i Mental Helse)
Kristina Åkerblom (forskning- og utvikling, forsker)
Preben Hegland (studieleder utdanning for erfaringskonsulenter, KBT fagskole)
Karl Johan Johansen (rektor, KBT fagskole).
Ole-Marius Minde, Målfrid J. Frahm-Jensen, Kristina Åkerblom og Martin Schevik Lindberg er noen av medlemmene i det nye fag- og forskningsrådet.
Vi ønsker det nye fag- og forskningsrådet velkommen og lykke til!
Synes du nettsidene våre har forbedringspotensiale? Det gjør vi og! Bak kulissene bygges nå helt nye nettsider, som vi håper å få opp til studiestart. De nye sidene blir mer moderne, mer mobilvennlige og mer oversiktlige.
Dagens nettsider er tuftet på den forrige læringsplattformen vi benyttet, som påvirket mulighetene til design og utforming. Vi gleder oss til de nye nettsidene er oppe og går, og håper i mellomtiden du har litt tålmodighet.
Siden 2023 har et prosjekt om sosialt entreprenørskap i distriktene (MERSE) pågått. Etter tre år med internasjonalt samarbeid presenteres nå konkrete forslag – fra langsiktig finansiering til endringer i offentlige anskaffelser – som kan gi sosiale virksomheter bedre vilkår for å vokse, samtidig som de skaper arbeidsplasser, tjenester og fornyet framtidstro i distrikter som står overfor store utfordringer.
“MERSE” står for Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship – voicing the rural norm. På norsk: forretningsmodeller som styrker ruralt sosialt entreprenørskap. MERSE er en del av EU’s Interregprogram for den Nordiske periferi og Arktis (Interreg Northern Periphery and Arctic (NPA)).
Sosiale foretak utvikler praktiske løsninger på sosiale utfordringer, og fungerer også som en motor for sosial innovasjon. Målet er å skape sosial verdi framfor privat profitt. Sosiale entreprenørskap kan komme i mange former, og være alt fra en kafé til en tjeneste som hjelper mennesker inn på arbeidsmarkedet.
Til tross for at de stadig blir viktigere i distriktene, driver mange sosiale entreprenører uten langsiktig finansiering, klare regelverk eller skreddersydd støtte. Som et resultat er potensialet for hvor mye de kan bidra til lokale tjenester, nye arbeidsplasser og sosial inkludering begrenset.
De nye policyanbefalingene gir konkrete råd om hvordan distriktspolitikk kan bli designet for å styrke sosiale selskaper. Rådene er basert på forskning, dialog, pilotstudier og metoder testet av sosiale entreprenører, støtteorganisasjoner og beslutningstakere i Finland, Irland, Island, Norge og Sverige. Til sammen får vi en skisse over hva som trengs for å skape mer stabile og muliggjørende forhold for sosialt entreprenørskap.
“Sosiale entreprenører har et stort potensial til å adressere samfunnsutfordringer i Distrikts-Norge. De er spesielt velegnet for å fremme samskaping og brukerinvolvering, og de kan være gode alternativer til både offentlig og privat sektor. For å ta ut dette potensialet, må vi gi dem verktøyene og rammeverkene de trenger. Det finnes politisk vilje, men dagens systemer er ikke designet for sosiale entreprenører. I tillegg ser vi fremdeles at det er manglende kunnskap rundt sosialt entreprenørskap i Norge. “, sier Sara Westrum, lærer i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole. KBT Fagskole er en del av MERSE-prosjektet.
MERSE-prosjektet utforsker sosialt entreprenørskap i en rural kontekst. Her er Karl og Sara fra KBT Fagskole på besøk hos et av «beste praksis»-eksemplene, Eikra Aktivitet på Stjørdal.
Fem områder for politisk reform
Politikkandbefalingene identifiserer fem områder det kan gjøres noe med.
For det første trengs det politisk anerkjennelse av sosiale entreprenørskap, inkludert felles definisjoner og bedre datagrunnlag. Et sentralt forslag er introduksjonen av “rural proofing” (oversatt: distriktsvurdering), som sikrer at politikken vurderes systematisk opp mot effekten på distriktene.
“I tillegg ser vi behovet for en egen organisasjonsform for sosiale entreprenører i Norge”, legger Sara Westrum til.
2: Rapporten understreker behovet for langsiktig finansiering. Kortsiktige prosjektmidler blir beskrevet som en tilbakevendende barriere. I stedet foreslår den flerårig finansieringsordninger og kombinerte finansieringsmodeller med tilskudd, lån og utviklingsstøtte, tilpasset små organisasjoner.
3: Offentlige anskaffelser som strategisk virkemiddel: Større bruk av sosiale kriterier kan åpne muligheter for sosiale entreprenører og samtidig styrke lokale tjenester, inkludering i arbeidsmarkedet og omsorgstilbud.
4. Bedre tilpassede støttesystem, inkludert rådgivningstjenester som tar hensyn til kooperative og lokalsamfunnsbaserte forretningsmodeller, samt bedre verktøy for å måle og synliggjøre sosial effekt.
5: Sosiale entreprenører som strategiske partnere i lokal og regional utvikling. Spesielt for kommuner som har utfordringer med å levere tjenester, arbeidskraft og sosial inkludering.
Prosjektleder for MERSE, Yvonne von Friedrich ved Mittuniversitetet i Sverige, på en prosjektsamling. Foto: Kerstin Stickler
En ressurs som kan brukes mer
MERSE-prosjektet konkluderer med at sosiale entreprenørskap kan være en betydelig ressurs i utvikling av distriktene, men at de per i dag er lite benyttet sett opp mot potensialet.
“Sosiale entreprenører skaper allerede jobber, og møter sosiale behov i samfunnet hvor andre kommer til kort. Med de rette forholdene, kan de spille en enda sterkere rolle i Norges distriktsutvikling, og bidra til mer robuste samfunn”, sier Karl Johan Johansen, rektor ved KBT Fagskole. Fagskolen er en del av MERSE-prosjektet.
Sara Westrum legger til: “Vi har sett gode eksempler på ulike modeller fra andre land hvor dette fungerer godt når det kommer til samfunnsutvikling”.
Anbefalingene fra prosjektet kan benyttes når politikk skal utformes på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
Samarbeid på tvers av grenser
Prosjektet har brakt sammen forskere, offentlige aktører og støtteorganisasjoner fra Finland, Irland, Island, Norge og Sverige. Prosjektet er finansiert av Interreg NPA, Region Jämtland Härjedalen og Region Västernorrland.
Ifølge teamet har det internasjonale arbeidet vært avgjørende:
“Vi har kartlagt og sammenlignet forholdene for sosiale entreprenører i fem land, og vi ser at mange av utfordringene er felles på tvers av Nord-Europa. Samarbeidet har gjort det mulig å identifisere løsninger som er relevant på tvers og mulig å tilpasse til lokal kontekst”, sier Westrum.
En del av prosjektet har vært å besøke rurale sosiale entreprenørskap i de fem prosjektlandene. Her er prosjektgrupen på Island.
Fra anbefalinger til reform
Neste steg er implementering. Mange distrikter opplever befolkningsnedgang, mangel på arbeidskraft og redusert tilgang til tjenester. Rapporten viser hvordan sosiale virksomheter kan bli en viktigere del av langsiktige utviklingsstrategier – dersom riktige politiske rammer kommer på plass.
“Vi har merket oss at Skattekommisjonens rapport NOU 2026:9 ikke sier noe om hvordan fremme sosialt entreprenørskap, enda dette er et uttalt område å stimulere. Noe som den tverrdepartementale rapporten «Samarbeid om Sosialt entreprenørskap” som ble publisert for noe få år siden la vekt på. Det er behov for en reform med konkret innhold for å realisere det som dette prosjektet har pekt på” sier rektor Johansen fra KBT Fagskole.
Videre legger han til “Kan det være mulig å inkludere sosialt entreprenørskap som en del av skattefunn-ordningen? Sosiale entreprenører utvikler ofte nye tjenester, arbeidsmåter og forretningsmodeller for å løse sosiale problemer, noe som i mange tilfeller vil kunne kvalifisere som FoU-prosjekter etter SkatteFUNN-logikken, særlig der det er systematisk utviklingsarbeid og dokumenterbar nytte.”
(Sara Westrum Lærer i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole E-post: sara.westrum@kbtkompetanse.no Telefon, KBT Fagskole: +47 973 41 833 (på ferie i juli))
Mer informasjon
Viktige politiske forslag: Anbefalingene MERSE har om politikkutforming framhever fem områder hvor endringer i politikken er nødvendig for å styrke sosiale entreprenører i distriktene:
Tydeligere annerkjennelse av sosiale foretak Mange sosiale entreprenører jobber i dag uten en klar plassering i politiske rammeverk eller statistikk. MERSE anbefaler å benytte felles definisjoner og få et bedre datagrunnlag samt å introdusere “rural proofing*” for å sikre at politikken er systematisk vurdert med tanke på hvilken innvirkning den har på bygdesamfunn. *”Rural proofing” handler om å se på politikken fra et ruralt perspektiv.
Langsiktig finansiering Kortsiktige prosjektfinansieringer er en stor barriere for stabilitet og vekst. Rapporten anbefaler flerårige finansieringsordninger og kombinerte finansieringsmodeller med tilskudd, lån og utviklingsstøtte, tilpasset små organisasjoner.
Offentlige anskaffelser som strategisk virkemiddel Offentlig sektor har en nøkkelfunksjon når det kommer til å skape endring. Større bruk av sosiale kriterier kan åpne muligheter for sosiale entreprenører og samtidig styrke lokale tjenester, inkludering i arbeidsmarkedet og omsorgstilbud.
Bedre tilpassede støttesystem Sosiale foretak opererer ofte under andre forhold enn tradisjonelle bedrifter. Rapporten understreker behovet for rådgivningstjenester og støttestrukturer for forretningsmodeller som bygger på samarbeid, demokrati og lokalsamfunn. I tillegg trenger de verktøy for å bedre måle og kommunisere sosial verdi.
Sosiale entreprenører som strategiske partnere MERSE understreker behovet for å posisjonere sosiale entreprenører som strategiske partnere i lokal og regional utvikling. Sterkere samarbeid mellom kommuner og sosiale entreprenører kan bidra til tjenester og løsninger forankret i lokale behov.
Hvilken forskjell kan disse anbefalingene utgjøre?
Disse anbefalingene viser hvordan sosiale foretak kan bli en sterkere drivere for bærekraftig utvikling ved å bidra til
økt sysselsetting og inkludering, spesielt for folk langt utenfor arbeidsmarkedet
sterkere lokale tjenester i områder hvor offentlig og privat tilbud er begrenset
mer robuste og livskraftige bygdesamfunn
Med riktige politiske rammeverk på plass, kan de hjelpe flere folk å leve og jobbe i distriktene.
Hvem er anbefalingene for?
Nasjonale og regionale beslutningstakere/politikere
Kommuner og offentlige myndigheter
Organisasjoner som støtter bedriftsutvikling
Offentlige aktører som jobber med anskaffelser og utviklingsprogrammer
Sosiale entreprenører
Mer om MERSE
MERSE er et internasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt som har pågått fra 2023 til juli 2026, innen programmet til EU Interreg NPA. Prosjektet har mål om å styrke forholdene for sosiale entreprenører i distriktene. Mer informasjon: https://www.interreg-npa.eu/projects/merse/home/
Våren 2026 har KBT Fagskole gjennomført en pilot med utveksling av studenter til Sør-Afrika. 4 studenter fra utdanning for erfaringskonsulenter reiste i mars til Cape Town for et 6 ukers opphold. I mai kom 2 antall studenter fra utdanningen sosialt entreprenørskap.
Student Mia Anti ble igjen etter sin utveksling, og tok imot studentene fra sosialt entreprenørskap. Hun har også fått i oppdrag å dokumentere livet som utvekslingsstudent i Cape Town. Se intervju og video lenger ned i saken.
Video fra Good Hope Volunteers, med noen av studentene som var på utveksling.
Et unikt praksisopphold
På utvekslingen gjennomførte studentene en del av sin praksis. Studentene på erfaringskonsulentutdanningen jobbet direkte inn i to ulike tjenester, U-turn og 9 miles project gjennom organisasjonen Good Hope Volunteers. Studentene i sosialt entreprenørskap gjennomførte prosjekt med fordypning i sosial påvirkning.
Alle studentene deltok på kurs i Afrikaans en gang i uken, og de jobbet med mappeeksamen på lik linje med studentene hjemme i Norge. På lørdager var det planlagte aktiviteter hele dagen, søndagene var det fri.
Muligheter neste år?
Utvekslingen i 2026 var en pilot, og både skolen og studentene som deltok i piloten har gjort seg noen erfaringer som blir med i planleggingen av framtidige utvekslingsmuligheter. I tillegg til Sør-Afrika ser vi også på muligheter iblant annet India og London. Studentene vil få mer informasjon om muligheter for utveksling etter hvert.
Intervju med Mia
Vel hjemme i Norge kom Mia innom kontoret for å fortelle litt om hvordan det var å være på utveksling. Vi har både intervjuet Mia i tekstformat og på video. I videoen under forteller hun om oppholdet, og du får se noen klipp fra livet som utvekslingsstudent i Cape Town.
Hva gjorde at du ville være med på utvekslingsreisen?
“Jeg vokste opp med foreldre uten så mye penger, så jeg har ikke fått mulighet til å reise så mye utenlands før. Så når den mailen tikket inn, tenkte jeg at det hørtes kult ut å dra på et annet kontinent!”
Kan du fortelle litt om undervisningsprogrammet dere var med på?
“Vi jobbet med en organisasjon som heter U-turn, som forsøker å hjelpe hjemløse med rusproblemer. De tilbyr blant annet gruppeterapi. De hjemløse kan jobbe i to timer, og får en voucher per halvtime. Disse kan de bruke til mat, dusj, soveplass for en natt, klær og lignende. Dukker du opp ofte nok og viser at du er konsistent, kan du bli med på fase to, med rehabilitering. I fase 3 kan du få arbeidstrening i et år og et sted å bo.”
Videre forteller Mia at de hadde i praksis i fase 1. Selv holdt hun en sesjon om seldestruktivitetssirkelen for deltakerne. I tillegg bidro studentene med alt fra å plukke søppel til å hente mat og servere. De fikk sett flere av husene til organisasjonen. Arbeidsledighet er et stort problem, og Mia forteller om 60% arbeidsledighet for folk mellom 18-35 år.
“Jeg lærte hvor mye privilegier jeg har. Jeg har levd i relativ fattigdom i Norge, og alltid vært på bunnen. Men bunnen i Norge er ikke det samme som bunnen der. Du trenger ikke å gå på gata og plukke søppel selv om du er under fattigdomsgrensen.”
Mia forteller at hun lærte mye om både seg selv om det norske samfunnet. I Sør-Afrika er det dyrt å ta utdanning, noe som betyr at det er mange som ikke har mulighet til det.
“I Norge klager vi mye fordi vi har tid til det. Vi har rett til bolig, utdanning, mat og livsviktige medisiner.”
Det var likevel ikke bare alvor å spore på utvekslingen. Mia forteller blant annet at hun introduserte sør-afrikanere for Eurovision og norsk taco. “Det slo an!”
Hva er det viktigste du sitter igjen med når du nå er tilbake i Norge?
“Vanskelig å si, jeg lærte mye om meg selv! Det er noe med at du må reise så langt unna din egen kultur for å virkelig forså ditt eget land og politikk. Jeg forstod så mye mer av ting som før var teoretisk. Jeg “møtte veggen” flere ganger, men på en positiv måte. Jeg ble konfrontert med ting og kom ut av komfortsonen. Jeg har vokst veldig mye på den opplevelsen. Jeg tror jeg blir en bedre erfaringskonsulent av å ha vært der og sett det jeg har sett!”
Selv om studentene fikk oppleve et samfunn som er annerledes enn Norge, var det ikke alt som var like eksotisk.
“Folk blir veldig overrasket over at det er en storby med luksus-spa og det som er. De har alt vi har, det er H&M og McDonalds der og!”
Utvekslingen i 2026 var en pilot. Hva vil du si til andre som får en slik mulighet?
“Gjør det, gjør det, gjennomfør det!
Det var absolutt verdt det, og jeg ville ikke vært det foruten. Jeg er forelska i plassen, folkene, kulturen og ikke minst maten! Cape Town er kåret til den 3. farligste byen i verden. Men på de plassene vi skulle være på var det ikke like farlig, så lenge du følger med omgivelsene dine, og tar de riktige forhåndsreglene. Der det er farlig å dra fikk vi ikke lov til å dra. Det er ikke farligere å dra rundt der på dagtid enn i andre store byer. På nattestid må man passe mer på.”
Mia legger til at grunnloven i Sør-Afrika er en av de mest likestilte i verden. “Så Cape Town er ekstremt lgbt-vennlig. Man kan se transpersoner osv. ganske ofte rundt omkring. Kulturen der er ganske lik vår når det gjelder feminisme, lgbt-rettigheter og slike ting. Jeg var innom en lgbt nattklubb som var gedigen og utrolig bra. I tillegg møtte jeg mindre kjønnsdiskriminering der enn her hjemme. “
Nå som studieåret er over – hva ønsker du å gjøre videre?
“Jeg har søkt meg inn på sosialt entreprenørskap, fordi jeg har lyst til å jobbe mer på systemnivå enn med pasienter. Jeg fikk mersmak da jeg var med sosialt entreprenørskap-studentene på sitt pilotprosjekt.”
After three years of international collaboration, concrete proposals are now being presented – from long‑term financing to changes in procurement – that can give social enterprises better conditions to grow while also creating jobs, services, and renewed confidence in the future in rural areas struggling with major challenges.
Social enterprises develop practical solutions to social challenges and often serves as an engine of social innovation, with the primary goal of creating social value rather than private profit. This can include, for example, businesses that run cafés or services where people far from the labour market are given jobs and support to re-enter employment.
Despite their growing importance in rural areas, many social enterprises operate without long-term funding, clear regulatory frameworks or support tailored to their needs. As a result, their potential to contribute to local services, job creation and social inclusion remains constrained.
The new policy recommendations provide concrete guidance on how rural policy can be designed to strengthen social enterprises. They draw on research, dialogues, pilot studies, and tested methods involving social entrepreneurs, support organizations, and decision‑makers in Finland, Ireland, Iceland, Norway, and Sweden. Together, they outline what is needed to create more stable and enabling conditions for social entrepreneurship.
“Social enterprises have a great potential to address societal challenges in rural Norway. Social enterprises are particularly well suited to promoting co‑creation and user participation and can be a good alternative to both public and private services. To take out this potential, we need to give them the tools and framework they need. There is political will, but existing systems are not designed for social entrepreneurs, and there’s a lack of knowledge about what they are and can be” , says Sara Westrum at KBT Vocational College (a partner in the MERSE project)
The MERSE project explore social entrepreneurship in a rural context. Here Karl and Sara from KBT Vocational College are visiting one of the Best practice examples, Eikra Aktivitet in Stjørdal, Norway
Five areas for policy reform
The policy recommendations identifies five priority areas for action.
First, it calls for clearer political recognition of social enterprises, including shared definitions and improved data. A central proposal is the introduction of “rural proofing” – ensuring that policies are systematically assessed for their impact on rural areas.
“In a Norwegian context, we also see a need for a new organization form”, Sara Westrum adds.
Second, the report highlights the need for long-term funding. Short-term project grants are described as a recurring barrier. Instead, it proposes multi-year funding schemes alongside blended finance models combining grants, loans and development support, adapted to smaller organisations.
Third, public procurement is highlighted as a strategic lever. Greater use of social criteria could open up opportunities for social enterprises while strengthening local services, labour market integration and care provision.
The report also points to the need for more targeted support systems, including advisory services that reflect the realities of cooperative and community-based business models, as well as better tools to measure and demonstrate social impact.
Finally, it argues that social enterprises should be seen as strategic partners in local and regional development, particularly for municipalities facing challenges related to service delivery, workforce shortages and social inclusion.
The project leader, Yvonne von Friedrich from Mid Sweden University at a project gathering. Photo: Kerstin Stickler
An underused resource
MERSE concludes that social enterprises represent a significant, but still underused, resource in rural development.
“Social enterprises are already creating jobs and addressing societal needs where other actors fall short. With the right conditions, they could play a much stronger role in Norway´s rural development and contribute to more resilient local communities,” says Karl Johan Johansen, headmaster at KBT Vocational College and part of MERSE.
The recommendations are intended to inform policymaking at national, regional and local levels.
Cross-border collaboration
MERSE – Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship, is carried out between 2023 and 2026 as part of the EU’s Interreg Northern Periphery and Arctic (NPA) programme. The project brings together researchers, public bodies and support organisations from Finland, Ireland, Iceland, Norway and Sweden.It is funded by Interreg NPA, alongside Region Jämtland Härjedalen and Region Västernorrland.
According to the project team, international collaboration has been key.
“We have mapped and compared the conditions for social enterprises in five countries, and we see that many of the challenges are shared across Northern Europe. Working together has made it possible to identify solutions that are both widely relevant and adaptable to local contexts,” says Westrum.
As a part of the project, the partners visited rural social enterprises in five countries. Here they are at Iceland.
From recommendations to reform
The next step is implementation.As many rural areas face declining populations, labour shortages and reduced access to services, the report outlines how social enterprises could become a more integral part of long-term development strategies — provided the right policy conditions are in place.
Contact
Sara Westrum Teacher in social entrepreneurship at KBT Vocational College E-mail: sara.westrum@kbtkompetanse.no Phone number, KBT Vocational College +47 973 41 833
The MERSE policy recommendations highlight five areas where policy change is needed to strengthen social enterprises in rural areas:
Clearer recognition of social enterprises Many social enterprises currently operate without a clear place in policy frameworks or statistics. MERSE calls for common definitions and improved data, alongside the introduction of “rural proofing” — ensuring that policies are systematically assessed for their impact on rural communities.
More long-term funding Short-term project funding remains a major barrier to stability and growth. The report calls for multi-year funding schemes and the development of blended finance models — combining grants, loans and capacity-building support — tailored to smaller and resource-constrained organisations.
Public procurement as a strategic tool The public sector is seen as a key driver of change. By making greater use of social criteria in procurement, more social enterprises could compete and contribute to areas such as local services, labour market integration and care provision.
Better adapted support systems Social enterprises often operate under different conditions than traditional businesses. The report highlights the need for advisory services and support structures that reflect cooperative, democratic and community-based business models, alongside tools to better measure and communicate social impact.
Social enterprises as development partners Finally, MERSE emphasises the need to position social enterprises as strategic partners in local and regional development. Stronger collaboration between municipalities and social enterprises could help deliver services and solutions rooted in local needs.
The Policy recommendations show how social enterprises could become a stronger driver of sustainable development by contributing to:
Increased employment and inclusion, particularly for people far from the labour market.
Stronger local services in areas where public and private provision is limited.
More resilient and vibrant rural communities.
With the right policy frameworks in place, they could help more people live and work in rural areas.
Who are the policy recommendations for?
National and regional policymakers
Municipalities and public authorities
Organisations supporting enterprise development
Public sector actors working with procurement and development programmes
They are also relevant for social entrepreneurs themselves by clarifying future opportunities and support structures.
More about MERSE
MERSE is an international research and development project running from 2023 to 2026 within the EU Interreg Northern Periphery and Arctic programme. It aims to strengthen the conditions for social enterprises in rural areas. For more information, go to https://www.interreg-npa.eu/projects/merse/home/
I juni var det generalforsamling i KBT Fagskole, og valg av styre var på agendaen. I det nye styret er det både kjente og nye fjes. De siste årene har Haakon Steen vært styreleder. I forbindelse med at Steen gikk over i ny stilling i vår, ble det i år behov for ny styreleder. Nå kan vi ønske Bjørn Bratt fra Prios kompetanse velkommen i vervet!
«KBT er en spennende arena med en kombinasjon av studier og aktiviteter som supplerer hverandre i stor grad. Styret i fagskolen er et bredt sammensatt kollegium, som utfyller hverandre i erfaring og kompetanse. Jeg ser fram mot å bruke min bakgrunn og erfaring for å bistå i nødvendig konsolidering og videre vekst for virksomheten. Jeg ser fram til tett dialog med styret, ansatte og samarbeidspartnere.», sier den nyvalgte styrelederen (på bildet øverst i saken, tatt ved en annen anledning) .
En strateg ved roret
Bjørn Bratt har inngående kjennskap til KBT og KBT Fagskole. Kontakten startet i 2015, da Bratt var leid inn som foreleser på en strategisamling i Selbu. Bjørn så stort potensiale i KBT, og gjorde en prognose om mulig utvikling i de kommende årene.
Etter at KBT i 2019 fikk akkreditering av fagskoleutdanningen for erfaringskonsulenter, har mange av Bjørns spådommer slått til. Nå ser vi fram til å jobbe videre med strategi for de neste årene sammen med Bjørn.
“Den gang syntes alle det virket vel optimistisk, men i dag er vi stort sett der han spådde. Men jeg tror på lik linje med Bjørn at vi på langt nær har tatt potensialet helt ut, med tanke på kurs, prosjekter, utdanninger osv.” sier rektor ved KBT Fagskole og styreleder i stiftelsen KBT, Karl Johan Johansen.
Nære bånd mellom Prios og KBT Fagskole
De senere årene har KBT og Prios hatt nært samarbeid gjennom prosjekter og Prios lokaler i Steinkjer som mulig studiested for utdanninger ved KBT Fagskole. I tillegg har Prios vært deleier av KBT Fagskole i flere år, med 10 % av aksjene, og de har vært representert i styret vårt.
Samarbeidet med Bjørn Bratt går langt tilbake, og vår nye styreleder har god kjennskap til fagskolen. “Prios er en kvalifisert og relevant medeier, med tanke på den kompetansen Bjørn og Prios besitter. Vi har veldig mye felles.” sier rektor.
Kompetanse i entreprenørskap og ledelse
Fagskolen, i en oppstart og tidlig utviklingsfase, har vært veldig vinklet mot erfaringskonsulenter. Bjørn Bratts kompetanse ligger innen entreprenørskap, styrearbeid og bedriftsutvikling. Han har svært god kompetanse rundt styring og ledelse av bedrifter. Det gjør han til en nyttig ressurs både når det kommer til utvikling av KBT Fagskole og satsningen på sosialt entreprenørskap.
12. juni var det avslutning for årets kull på utdanning for erfaringskonsulenter. I Trondheim ønsket studentene å gjøre noe større ut av det, og laget på eget initiativ et arrangement på Huset Trondheim (et av Norges brukerstyrte hus) etter det offisielle opplegget ved fagskolen.
På programmet var det både underholdning og taler, som alle løftet fram erfaringskompetanse på ulike måter. Studentene Merethe og Jeanett (avbildet øverst i saken), som stod i spissen for arrangementet, ønsker å vise verdien av levd erfaring og erfaringskonsulenter. Det fikk vi høre flere gode eksempler på i løpet av ettermiddagen.
På arrangementet studentene i Trondheim stod for, var det flere underholdningsinnslag. Alle artistene stilte opp gratis, og delte også av sine egne livserfaringer fra scenen. På bildene over er noen av bidragsyterne (bilde 1: Elin Iren, bilde 2: Kent Aune, bilde 3: Aron Nøstebø)
Erfaringskonsulenter som har bidratt til endring
Avdelingsleder på Huset Trondheim, Erik Holm, forteller om hvordan han var med på å brøyte vei som erfaringskonsulent tidlig på 2000-tallet. I talen reflekterer han videre over hvordan erfaringskonsulenter har bidratt til at brukere har en bedre hverdag, og hvordan hans egen ferd kunne ha sett annerledes ut om han hadde møtt en erfaringskonsulent. På Huset ønsker de å kunne ansette flere erfaringskonsulenter på sikt, og bygge et lag.
Erik Holm ønsker å bygge et lag med erfaringskonsulenter på Huset Trondheim
Om Huset Trondheim
Huset drives som et ideelt AS, og er brukerstyrt treffsted. De aller fleste som jobber med Huset har bruker- eller pårørendeerfaring. På Huset er det stort sett Kardemommeloven som teller, og aller viktigst er det at de styres av menneskerettigheter og likeverdighet. Ønsket er at folk skal føle seg sett og hørt, og kan senke skuldrene når de kommer inn på huset. Les mer om Huset Trondheim i denne saken fra NAPHA.
«Tør å være deg selv – ikke vær som alle andre»
Årets studentrepresentant ved utdanning for erfaringskonsulenter, Geir Sjømæling.
Det sa årets studentrådsleder, Geir Sjømeling til sine medstudenter under årets avslutning. I hvert kull velger studentene en studentrepresentant, som representerer studentene i møte med skolen. Gjennom representanten kan studentene komme med tilbakemeldinger om hva som fungerer bra og hva som kan gjøres annerledes.
Om hva utdanningen ved KBT Fagskole betyr for Geir, sier han “Den betyr at jeg først og fremst har fått en bekreftelse på at det jeg har opplevd og kan er en kompetanse.”
Om framtiden til erfaringskonsulentrollen, tror Geir det er viktig at for eksempel kommuner gjør alvor av å trekke inn erfaringskonsulentrolle i alle tre forløp. Han er spesielt opptatt av at erfaringskonsulentene er med inne i det første møtet.
“Og så må vi albue oss fram – det må vi tørre å gjøre!”
Lærere og studenter på avslutning våren 2026, avdeling Trondheim
Takk til de engasjerte studentene som laget et fint program på Huset Trondheim, og for at vi i KBT fagskole ble invitert med. I tillegg til de underholdningsbidragene som er omtalt i denne saken, var det stand up show, ord fra My og Roy fra Erfaringsbasen Trondheim og Huset Trondheim, tale fra et politisk parti, samtale med en bruker og en pårørende, flott inngangsmusikk spilt på cello og blomsterseremoni med de avgangsstudentene som var til stede.
Lektorene Vebjørn og Preben ble intervjuet av Merethe og Jeanett.
Et Interreg-prosjekt KBT Fagskole er med i går inn for landing denne sommeren, og har sitt avsluttende Webinar 9. juni. Her får du høre resultater fra prosjektet, se eksempler på modeller, metoder og verktøy og mer. Webinaret blir holdt på engelsk.
KBT Fagskole deltok nylig på et internasjonalt møte i Vilnius, der målet var å styrke arbeidet med erfaringskonsulenter i Litauen og dele nordiske erfaringer.
I mai samlet partnere fra Norge, Island, Sverige og Danmark seg i Litauen til et transnasjonalt møtet i det pågående Nordplus-prosjektet. Prosjektet handler om et nordisk-baltisk nettverk rundt utdanning og opplæring av erfaringskonsulenter. Målet har vært å utvikle og dele kunnskap om opplæring av erfaringskonsulenter i Norden – og bidra til at arbeidet også etableres i andre land. Nylig ble det klart at Nordplus har innvilget ny midler til videreføring av prosjektet.
Delte nordiske erfaringer
Et høydepunkt under besøket var en konferanse i Vilnius, der partnerne presenterte hvordan erfaringskonsulenter brukes i de nordiske landene. Erfaringene viser hvordan personer med levd erfaring kan spille en viktig rolle i tjenesteutvikling og brukermedvirkning.
For Litauen er dette et relativt nytt felt. Landet har så langt vært avventende til å ta i bruk erfaringskonsulenter, men signaler tyder på at det kan være endring på gang. Mulige offentlige midler fra 2027 gir håp om at arbeidet kan få et løft.
Rektor Karl Johan og studieleder Preben forteller om erfaringskonsulenter og utdanningsmuligheter i Norge
Avslutning og veien videre
Møtet i Vilnius markerte også slutten på et prosjektkapittel. Partnerne avklarte ansvarsfordeling for det siste arbeidet frem mot prosjektavslutning, blant annet ferdigstilling av prosjektets nettside med undervisningsmateriell og videoer.
Samtidig ble det klart at dette var siste fysiske møte i nåværende prosjektkonstellasjon, da partnerne fra Estland og Danmark ikke blir med videre i denne omgang.
Veien videre for nettverket
Samtidig som prosjektperioden går inn for landing, har vi nå startet å se fremover. Prosjektet har fått innvilget nye midler på nærmere 60 000 euro fra Norplus, for perioden fra høsten 2026 til sommeren 2028. I den neste prosjektfasen skal partnerne bygge videre på erfaringene som allerede er gjort.
Midlene skal blant annet brukes til å utvikle nye verktøy for erfaringskonsulenter og undervisere, samt styrke samarbeidet gjennom jevnlige møter mellom partnerne. Allerede nå er det planlagt samlinger i Norge, Sverige og Danmark i løpet av prosjektperioden.
Viktig arbeid for fremtiden
Gjennom samarbeidet bidrar KBT Fagskole og partnerne til å løfte frem betydningen av erfaringskompetanse i utdanning og tjenesteutvikling. Arbeidet i Litauen viser at det fortsatt er behov for kunnskapsdeling og bevisstgjøring – men også at det finnes et tydelig potensial for utvikling.
Mange lurer på hvor erfaringskonsulenter kan jobbe. Det korteste svaret er rett og slett: mange steder, innen helse og sosial, kriminalomsorg og mer. En av våre første studenter ved KBT Fagskole var Mickael Sommerseth fra Tromsø. Nå har han rukket å jobbe 5 år i NAV Tromsø.
KBT Fagskole ser behov for å øke kjennskapen til erfaringskonsulentrollen og hvordan de kan bidra på ulike arbeidsplasser. I denne artikkelen kan du lese om erfaringene til Mickael og hans leder, Lill Hege. Blant annet forteller de om hvordan Mickael gikk fra å jobbe i ungdomssatsningen til å bidra i flere avdelinger, og også i forebyggende arbeid på skoler.
“Jeg vil anbefale at flere Nav-kontor ansetter erfaringskonsulent. Det er med å gi et unikt innblikk i erfaringer som kan brukes på flere områder.”
Hva kan en erfaringskonsulent gjøre i NAV?
Mickael Sommerseth er en engasjert mann med mange baller i luften. I tillegg til jobben i NAV sitter han blant annet i styret til KBT Fagskole. Her fremmer han problemstillinger han er opptatt av som erfaringskonsulent og tidligere student. Mickael ønsker seg flere erfaringskonsulenter i nord, og var en bidragsyter til at KBT Fagskole nå har studiested i Tromsø.
Så, hvordan er det å være erfaringskonsulent i NAV? Vi har gjort et kort intervju med Mickael:
Etter 5 år som erfaringskonsulent i NAV, hva vil du si er din viktigste oppgave?
“Den viktigste oppgaven er å være med og bidra til at de kandidatene som erfaringskonsulent skal følge opp kommer ut av vanskelige livssituasjoner og det er uavhengig av hvilken problemstilling de står i.”
Etter utdanningen ved KBT Fagskole, har du et nettverk med andre erfaringskonsulenter?
“Ja, jeg er med i styret til KBT Fagskole, har vært i Erfaringssentrum, Nettverk for erfaringskonsulenter i Bodø og ulike arbeidsgrupper i nytt psykisk bygg Åsgård.”
Er du nysgjerrig på KBT Fagskole sin utdanning for erfaringskonsulenter? Les om den her
Trenger vi flere erfaringskonsulenter? Hvorfor, og hvor?
“Ja, fordi at det er nok mange bruker-«kandidater» som har ulike sykdommer som inntreffer feltet i erfaringskonsulentyrket, og vi har mange bevis på at erfaringskonsulenter bidrar til samfunnsløft. Det burde ha vært flere i Nord- Norge! Jeg har nylig bidratt til at det begynner en ny student tilhørende en annen kommune utenfor Tromsø på erfaringskonsulentutdanningen i høst. “
Er erfaringskonsulentrollen for alle?
“Jeg vil nok si ja, men man må aksepter valget av hver enkelte deltakers behov!”
Hva vil du si til dem som lurer på om de skal bli erfaringskonsulent?
“Man må først og fremst være som et godt eksempel, og kunne forstå lover, plikter, rettigheter eller lovverk generelt. Å kunne sette begrensninger er alfa omega og så klart å ha en relasjonsbyggende evne.”
Har du noe annet du vil dele?
“Jeg er takknemlig for at det finnes en utdanning som KBT Fagskole og at jeg har jobb i NAV Tromsø.”
Mickael har engasjert seg rundt arbeidet med å få en avdeling for KBT Fagskole i Tromsø. På studiestedene rundt omkring i landet kan studentene få lokal oppfølging og har mulighet til å delta på samlinger nærmere sitt hjemsted. Her er Mickael sammen med rektor Karl Johan Johansen i forbindelse med et besøk på Fagskolen i Nord i Tromsø.
Tanker fra en leder i NAV
Så vidt oss bekjent er det, enn så lenge, ikke så mange erfaringskonsulenter som jobber i NAV-systemet. Derfor er det interessant å høre hva en som har vært leder for en erfaringskonsulent i NAV i flere år, tenker. Lill Hege Lundell er avdelingsleder i NAV Troms og Finnmark, NAV Tromsø, og altså lederen til erfaringskonsulent Mickael.
Hvilke erfaringer har du med å ha en erfaringskonsulent som medarbeider?
“Kort historikk; Nav Tromsø ansatte sin første erfaringskonsulent for 5 år siden. Vi fikk da prosjektmidler gjennom Nav Troms & Finnmark for å forsøke ut dette. Dette var en ny rolle i kontoret.
Vi har valgt å knytte rollen opp mot ungdomssatsingen som har et stort fokus i Nav. Vi har gått opp veien mens vi har gått den, og har gjort oss mange gode erfaringer underveis. Vi knyttet raskt erfaringskonsulenten også opp mot jobbspesialistene og etter hvert sosialavdelingen, og han har pr i dag også brukeroppfølging med noen over 30 år.
Erfaringen har vært positiv, vi ser at erfaringskonsulenten har et perspektiv knyttet til tidligere egen-erfaring som gir et nyttig innblikk i rus – og psykisk helse som veiledere uten denne erfaringen ikke har. “
Hvilken nytte har du sett?
“Erfaringskonsulenten kan bruke sine erfaringer for å etablere kontakt med aktuelle brukere, og kan lettere sette seg inn i det som bruker opplever. Han har god oversikt over ulike tilbud i kommunen og kan være med å introdusere brukere til disse. Han bruker også sine erfaringer i et forebyggende perspektiv gjennom foredrag på flere av skolene i kommunen.”
Hva kan en erfaringskonsulent bidra med i NAV?
“Vår erfaringskonsulent bidrar på mange felter; forebygging i form av foredrag på ungdoms – og videregående skoler. Deltakelse i ulike samhandlingsfora, blant annet tett kontakt med IPS miljøet. Undervisning overfor studenter knyttet til rus, psykiatri, Nav, kontakt med ulike samarbeidspartnere innenfor rusfeltet, deltakelse i ulike teammøter der han kan dele kompetanse og løfte inn egen-erfaring, oppfølging av brukere, spesielt unge brukere, og jobbformidling. Jeg må også nevne at Mickaels personlighet også spiller inn her. Han byr på seg selv og sin historie, han rapper og synger og har blitt en kjent person innenfor Tromsø kommune, og i noen grad også utenfor kommunen. Han etterspørres i stor grad fra skoler og andre som ønsker foredrag fra hans side der han deler sin historie. Jeg må imidlertid understreke at den viktigste oppgaven er å følge opp aktuelle brukere i samhandling med veileder i Nav.”
Mickaels musikalske side ble vi også kjent med da han var student. Her opptrer han på avslutningen for det aller første studentkullet ved KBT Fagskole. Michael forteller at han bruker både musikken, og andre aktiviteter som styrketrening og løping når han er i kontakt med deltakere.
Kan anbefale å ansette erfaringskonsulent ved andre NAV-kontor
Vi i KBT Fagskole er glade for å høre om de gode erfaringene NAV Tromsø har med sin erfaringskonsulent, og håper de kan inspirere til å ansette erfaringskonsulenter. NAV er et stort organ, men vi ville likevel høre med Lill Hege hvilken kjennskap hun har til bruk av erfaringskonsulent andre steder:
Hvor mange erfaringskonsulenter har dere i NAV Tromsø? Er det potensiale for flere? Kjenner du til om det er mange erfaringskonsulenter i NAV ellers i landet?
“Vi har en erfaringskonsulent i Nav Tromsø. Pr i dag tenker jeg at vi har klart å få til en god bruk av erfaringskonsulentens kompetanse og at det er dekkende i vårt kontor. Jeg vet ikke hvor mange erfaringskonsulenter det er ellers rundt i Nav kontorene i landet, men kjenner ikke til at det er en vanlig stilling/rolle.”
Vil du anbefale andre NAV-kontor å ansette erfaringskonsulent?
“Jeg vil anbefale at flere Nav kontor ansetter erfaringskonsulent. Det er med å gi et unikt innblikk i erfaringer som kan brukes på flere områder. Vår erfaringskonsulent brukes også forebyggende og det ser vi som svært viktig spesielt overfor sårbar ungdom som står i starten av livet.”
Vet du hvordan kjennskapen til erfaringskonsulenter er, generelt i NAV? Er det behov for mer informasjon internt? Er det noe vi i KBT Fagskole kan bidra med?
“Jeg mistenker at kjennskapen til erfaringskonsulenter, generelt i Nav, kan bli bedre. Jeg opplever veldig sjelden at dette er tema i de fora jeg er i. Jeg tror det er behov for mer informasjon rundt dette. Jeg tror KBT fagskole kan bidra mer til å informere om utdanningen og hvilke stillinger erfaringskonsulenter kan brukes i. Her kan jo eventuelt Arbeids – og velferdsdirektoratet kanskje være en inngang.”
Hva vil du si til andre ledere som lurer på om de skulle hatt en erfaringskonsulent med i teamet? I NAV og generelt
“Jeg vil anbefale å utforske muligheten, og jeg vil si at det beriker kontoret og gir flere nye muligheter for å tenke rundt forebygging, kompetanse – og erfaringsdeling, og brukeroppfølging.”
Det finnes flere muligheter for opplæring og utdanning av erfaringskonsulenter i Norge. Kan du dele noen tanker om behov for opplæring og utdanning av erfaringskonsulenter sett fra ditt perspektiv som leder i NAV?
“Jeg er lite kjent med de utdanningsmulighetene som finnes for erfaringskonsulenter. Jeg tenker imidlertid rundt opplæring/utdanning at det er som andre fagfelt; det er nødvendig med en opplæring og utdanning som en basis og som et grunnlag for den jobben man skal gjøre. Dette tenker jeg er grunnlaget for å videreutvikle seg som erfaringskonsulent, og at man bygger på opplæringen når man starter i en jobb. Som erfaringskonsulent har man egne brukererfaringer, og det kan være fallgruver som er verdt å være klar over og ha en strategi for å løse, dette er et perspektiv jeg tenker er viktig å få med seg gjennom opplæring/utdanning.”
Vi takker Mickael og Lill Hege for at de stilte velvillig opp til intervju. Som det kommer fram er det fremdeles behov for å spre kunnskap om erfaringskonsulentrollen. Det vil vi fortsatte å jobbe for, og vi håper du som leste helt ned hit også vil bidra til det.
Erfaringskonsulent Mickael sammen med hans leder, Lill Hege.
