Utdanning for erfaringskonsulenter | Nå kan du laste ned søknadsskjema

Informasjonsmøte om søknad og opptak 1. mars

Har du tenkt å søke på den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter? 1. mars kan du bli med på informasjonsmøte. Her vil vi fortelle om utdanningen og hvordan opptaket av nye studenter fungerer. På møtet vil både ansatte i KBT Fagskole og studenter/tidligere studenter være til stede for å svare på spørsmålene du har.

Møtet arrangeres i hovedsak digitalt på Zoom (lenke til møtet kommer). Du er også hjertelig velkommen til å komme fysisk på møtet dersom det passer deg bedre. Vi holder til i 4. etasje i Sorgenfriveien 9, Trondheim.

Søknadsfrist for studieåret 23/24: 15. april

Fra 20. mars kan du sende inn søknadsskjema, og allerede nå kan du laste det ned. Her finner du skjema og informasjon om opptak, opptakskrav med mer.

Ordinær søknadsfrist er 15. april, men det vil også være mulig å sende inn søknader etter dette og helt fram til 1. august.

Vi holder til i 4. etasje i Sorgenfriveien 9 (den hvite bygningen på bildet). Bildet ble tatt i 2020, og nå er det også en rød bygning bak.

Erasmus+ | SEKEHE – Structural Embedding of Knowledge by Experience in Higher Education thorugh process of co-creation

SEKEHE is short for Structural Embedding of Knowledge by Experience in Higher Education thorugh process of co-creation.

The project is financed by Erasmus+, and is a collaboration between educational institutions from Belgium, Italy, Norway and the Czech Republic. The represents from KBT Vocational School in this project, is Karl Johan Johansen og Vebjørn Ørsjødal.

Project goals

SEKEHE runs over three years. The main goal of the project, is to include user experience as a support of students in higher education. Over the next three years, we will be working with the following:

  • Develop and facilitate co-learning activities by user experts (from higher education) and systematically incorporate their knowledge into the curriculum
  • Promote learning environment by creating formats to support experts by experience and teachers for current students in vulnerable situations
  • Develop local and transnational methodological/frameworks for systematically embedding user experience in higher education

News from SEKEHE

(Updates from the project will show up here eventually)

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Logo Erasmus +

Fagskoleutdanning for sosialt entreprenørskap?

Før jul fikk vi den gledelige meldingen om at vi har fått en betinget godkjenning fra NOKUT om å starte et høyere yrkesfaglig utdanningsprogram i sosialt entreprenørskap. Denne godkjenningen utgjør et langt skritt forover i prosessen med å få på plass en ny utdanning. Før vi kan ta inn de første studentene er det likevel litt mer som må på plass.

Håper å starte ny utdanning til høsten

Neste puslespillbrikke for å kunne starte opp den nye utdanningen, handler om bevilgning. I desember sendte vi inn en søknad. Med den nye akkrediteringen er vi optimistiske med tanke på å kunne starte opp utdanningen i sosialt entreprenørskap allerede til høsten. Når vi får svar på denne søknaden om bevilgning, kan vi si mer sikkert hvorvidt det nye utdanningsprogrammet kan starte opp i 2023, eller om vi må vente litt til.

Etter at det har blitt klart når det nye studiet kan starte opp, kan vi starte med å rekruttere. For studenter vil det i utgangspunktet være samme søknadsfrister som på studiet for erfaringskonsulenter. Les om opptak av studenter til erfaringskonsulentutdanningen her.

Parallelt vil vi jobbe med å tilpasse nettsiden og lage informasjonsmateriale om den nye utdanningen.

Har du en idé som kan bidra til å løse en samfunnsutfordring?

Vi vet at mange har et brennende engasjement for å utvikle nye, samfunnsnyttige selskaper. Mennesker som tenker litt utenfor boksen, og ser muligheter der andre bare ser utfordringer.  

Med en høyere yrkesfaglig utdanning kan vi hjelpe disse folkene å realisere idéene sine. Det kan bidra til å utvikle samfunnet i en positiv retning. For eksempel kan det være en måte å gi arbeid til grupper som har falt utenfor arbeidslivet av ulike grunner eller nye måter å ta vare på miljøet.

Den nye utdanningen for sosiale entreprenører vektlegger både en forståelse av sosiale utfordringer, kunnskap om entreprenørskap samt hvordan entreprenørskap kan bidra til å løse problemer på ulike nivå i samfunnet. Målgruppen for studiet er folk som ønsker å arbeide med sosiale innovasjoner og entreprenørskap med fokus på sosiale ferdigheter, samfunnsentreprenørskap og positive miljøeffekter.  

Samfunnsengasjert rektor med erfaring fra sosialt entreprenørksap

Rektor Karl Johan Johansen er glad for å ha kommet et skritt nærmere en høyere yrkesfaglig utdanning i sosialt entreprenørskap.  

“Det var veldig oppmuntrende å få denne NOKUT-akkrediteringen. Gjennom dette faller mange av de prosjektene og aktivitetene vi har jobbet med over lang tid på plass, slik at vi ser en nytteeffekt av å kunne bruke de erfaringene vi har fra sosialt entreprenørskap, som vi har jobbet med i mange år. Både med tanke på Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling – KBT, og en rekke samarbeidspartnere. 

Vi ser at mange av de som forsøker å få i gang slike foretak trenger bedre opplæring og kompetanse for å kunne lykkes. Mange har et stort engasjement for å sette i gang med ting rettet mot både rus, psykisk helse, fattigdom og utenforskap. Men så stopper det rett og slett opp fordi de ikke vet hvordan man skal organisere og drive det, eller hvordan man skal skape samarbeid og allianser for å kunne drive det.   

Enten så kommer de ikke i gang eller så stopper det raskt opp. Vi er opptatt av å kunne bedre forutsetningene de har for å kunne lykkes.” 

Bilde av Karl Johan Johansen
Rektor ved KBT Fagskole, Karl Johan Johansen har stått på lenge for å få i gang en høyere yrkesfaglig utdanning for sosiale entreprenører. En NOKUT-akkreditering er et viktig skritt på veien.

Henter kompetanse fra bredt nettverk 

I tillegg til å ansette flere undervisere på huset, vil studentene på den nye utdanningen for sosiale entreprenører kunne dra nytte av kunnskapen til folk med førstehånds erfaring i å drive sosiale foretak.

Ansatte i KBT Fagskole har et bredt nettverk med sosiale entreprenører, og fagskolen har allerede flere pågående prosjekt i samarbeid med andre samfunnsengasjerte foretak. Et eksempel er det internasjonale prosjektet “Smart business 4 all” (SMAB), som er finansiert gjennom Erasmus+. Prosjektet utvikler verktøy som skal gjøre det lettere for migranter å starte bedrifter. I SMAB samarbeider fagskolen blant annet med PRIOS AS og Startup Migrants, som begge har gitt sitt bifall til en høyere yrkesfaglig utdanning for sosiale entreprenører.  

KBT Fagskole har sitt utspring i Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling, som i seg selv er et sosialt entreprenørskap. KBT er ett av foreløpig 5 Regionale Brukerstyrte Senter i Norge. De jobber blant annet med innovasjon og nyskaping innen psykisk helse- og rusfeltet – med utgangspunkt i brukere og pårørendes kunnskap. Også dette nettverket kan bli nyttig i den kommende utdanningen.

Fyller et gap i utdanningssektoren  

De høyere yrkesfaglige utdanningene, fagskolene, er for mange en ganske ukjent sektor. Studiene ved KBT Fagskole gir studiepoeng, samtidig som de er mer yrkesrettet og praksisnære enn mange universitetsutdanninger.  

Mens høgskolesektoren i stor grad har blitt spist opp av universitetene, har de høyere yrkesfaglige utdanningene et stort potensial til å fylle opp gapet som har oppstått mellom videregående opplæring og universitet. Med den nye utdanningen i sosialt entreprenørskap, bidrar KBT Fagskole til å komplettere utdanningstilbud for gründere i Trøndelag og resten av landet.  

Bidrar til samfunnsutvikling 

Ved utgangen av studieløpet, kan de sosiale gründerne bidra til å fylle kjente og hittil ukjente hull i tjenestene. Gjennom utdanningen av erfaringskonsulenter har vi sett at flere studenter på praksisplassene har fått en utfyllende rolle i de helse- og omsorgstjenester som fra før av ikke hadde en ansatt erfaringskonsulent.  

På samme måte kan en sosial entreprenør finne utfyllende løsninger på samfunnsutfordringer. Vi tror det ligger et stort potensial i å gi innbyggerne med de gode idéene til sosiale entreprenørskap kunnskapen de trenger til å sette idéene ut i live.  

Det offentlige har tradisjon for å samarbeide med frivillig sektor for å oppnå samfunnsmål. Gjennom samarbeid med sosiale entreprenører kan man også finne nye løsninger. De utfordrer ofte tradisjonelle arbeidsmåter og tenkning gjennom nye løsninger. Sosiale entreprenører kan arbeide med:  

  • Utfordringer som det offentlige ikke har fullgode løsninger på i dag.  
  • Behov som faller mellom ulike ordninger og sektorer.  
  • Områder som det offentlige ikke har direkte ansvar for, men som bidra til å nå viktige samfunnsmål  

Mulig å studere fra hele landet  

Selv om undervisningslokalene til KBT Fagskole befinner seg i Trondheim, så er det mulig å studere fra hele landet. Med en hybrid undervisningsløsning, kan studentene enten følge forelesninger fra klasserommet i Sorgenfriveien, eller over nett.  

Kanskje særlig på studieretninger som til nå kun finnes ett sted i landet, er dette fordelaktig. Mange av studentene i målgruppen til KBT Fagskole er godt etablerte og har ikke mulighet til å flytte for å ta utdanning. Den nye utdanningen gir 60 studiepoeng, hvorav halvparten kommer fra praksisemner. På timeplanen i teorifagene står blant annet rammer og strategier for sosiale foretak.   

Julestengt

KBT Fagskole holder stengt i romjula, og vi vil derfor ikke være tilgjengelig på telefon eller e-post.

Vi ønsker studenter, undervisere, samarbeidspartnere, sensorer og alle andre en fredelig jul og et god nyttår.

Ny akkreditering! Fra høsten håper vi å kunne tilby utdanning i sosialt entreprenørskap

For noen dager siden fikk vi beskjed om at NOKUT har gitt oss en betinget akkreditering om fagskoleutdanningen Sosialt entreprenørskap. Til høsten håper vi å kunne ta i mot de første studentene på den nye linjen.

Den nye utdanningen for sosiale entreprenører vektlegger både en forståelse av sosiale utfordringer, kunnskap om entreprenørskap samt hvordan entreprenørskap kan bidra til å løse problemer på ulike nivå i samfunnet. Målgruppen for studiet er folk som ønsker å arbeide med sosiale innovasjoner og entreprenørskap med fokus på sosiale ferdigheter, samfunnsentreprenørskap og positive miljøeffekter.  

Mer informasjon kommer snart!

Sterkere sammen | Viktig for KBT Fagskole å vite hva som rører seg på feltet 

(Bilde: Anne Hirrich (Førstekonsulent) og studentene Nina Salomonsen fra første kull og Nora Leren som er student nåværende kull stod på stand under Sterkere sammen 2022. Nora er også studentrådsleder og styrerepresentant. Der fikk de kontakt med mange potensielle søkere til utdanningen, og også hilst på folk som tidligere har studert hos oss) 

Innblikk i hva som er viktig for dagens erfaringskonsulenter

I november deltok ansatte og studenter fra KBT Fagskole på erfaringskonsulentenes egen konferanse, Sterkere sammen, arrangert av Erfaringssentrum m.fl. Som Norges eneste høyere yrkesfaglige utdanning for erfaringskonsulenter, er det viktig å kunne delta på en slik møteplass.  

Gjennom det faglige programmet og mellommenneskelige møter får vi innblikk i hva dagens erfaringskonsulenter er opptatt av og hva som er viktig for dem. I tillegg gir det oss mulighet til å bygge videre på det faglige nettverket vårt, komme i kontakt med folk som vurderer å søke på utdanningen og fange opp hva slags spørsmål folk har om utdanningen vår.  

Faglig nettverk til nytte for studentene 

Ved KBT Fagskole er vi opptatt av å kunne tilby undervisning fra folk med ulik spisskompetanse. Vi er avhengig av et bredt nettverk for å kunne få inn relevante gjesteforelesere som supplerer den kompetansen vi har innomhus. Da er det gull verdt å kunne delta på en slik nettverksarena som Sterkere sammen.  

Kultursensitivitet i helse- og sosialfeltet 

Én av dem vi fikk kontakt med, er Turid Irene Turunen. Hun jobber på Finnmarkssykehuset, som nordsamisk erfaringskonsulent, og holdt innlegg under Sterkere sammen 2022. Der snakket hun om kultursensitivitet, som blant annet handler om hvordan samiske pasienter opplever helsesystemet og helsetjenestene.  

Les Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse sitt intervju med Turunen her  

Denne kultursensitiviteten kan også overføres til andre typer kulturbakgrunner. Det å møte pasienten, brukeren eller deltakeren på sine egne kulturelle premisser. Vi er så heldige å ha fått inn Turid som gjesteforeleser til våren, og ser fram til en viktig og spennende forelesning.  

Turid er også med i Prosjekt Erfaringsbase, som blant annet jobber med å lage et digitalt nettverkskart over erfaringskonsulenter i Nord-Norge.  

Innsikt i erfaringskonsulentenes arbeidshverdag 

Et annet aspekt med en slik nettverksarena, er å høre hvordan arbeidshverdagen til erfaringskonsulentene ulike steder i landet er. Hva slags arbeidsvilkår har de? Hva slags arbeidsforutsetninger og avklaring av kompetanse møter de? Hvilke utfordringer møter erfaringskonsulentene i hverdagslivet?  

En ung yrkesrolle 

Det er rundt 15 år siden den første erfaringskonsulenten ble ansatt i Norge. Det kan høres lenge ut, men i et historisk perspektiv er det lite. Erfaringssentrum fylte 5 år i 2022, mens Norsk Sykepleierforbund fylte 110 år.  

Erfaringskonsulenten er fremdeles en ny og kanskje også ukjent rolle for mange. På både individ-, system- og samfunnsnivå holder vi fremdeles på å definere hvilke roller erfaringskonsulentene skal ha. Norges første erfaringskonsulent skal ha sagt at erfaringskonsulenten skal være både vaktbikkje og gartner. Men hva innebærer nå det? Og hvor stort rom finnes det på hver arbeidsplass til å utfylle en slik rolle?  

Nytten av å møtes 

Nettopp derfor er det viktig å kunne møtes. Ifølge Erfaringssentrum, er det omtrent 260 årsverk med erfaringskonsulenter i Norge. Mange av disse er alene i rollen på sin arbeidsplass, og en del har kanskje vært med på å skrive sin egen stillingsbeskrivelse. Da er det greit å få innspill på hvordan det er på andre arbeidsplasser.  

Også for oss som jobber i en utdanning for erfaringskonsulenter, er det nyttig med fysiske møter. Med en kombinert digital og fysisk utdanning, har også vi behov for å møte relevante mennesker fysisk, da det gir en annen type relasjon. Enten det er snakk om potensielle studenter, tidligere og nåværende studenter, praksisplasser eller gjesteforelesere.  

Veien videre for tidligere studenter

På konferansen ble det et gledelig gjensyn med flere tidligere studenter. Da fikk vi høre hvordan livet etter endt utdanning har vært, og hvordan utdanningen har vært nyttig for dem i arbeidshverdagen. Noen av våre nåværende studenter var også til stede, som både ga oss mulighet til å bli bedre kjent og få direkte innspill på utdanningen. 

“Det var ekstremt hyggelig! Vi møtte mange av våre tidligere studenter og potensielt framtidige studenter”, sier Førstekonsulent Anne Hirrich. “En annen hyggelig bieffekt, var at studentene møttes på tvers av kullene. Noe vi ellers forsøker å ivareta gjennom alumnusnettverket”.  

Praktiske spørsmål om utdanningen ved KBT Fagskole 

På stand under Sterkere sammen, fikk vi også et innblikk i hva folk lurer på om utdanningen vår. For eksempel syntes flere det var interessant at du får studiepoeng ved å ta vår høyere yrkesfaglige utdanning for erfaringskonsulenter, som kan brukes til videre karrierebygging. 

Noen av spørsmålene vi fikk kan du lese under. I tillegg kan du se ofte stilte spørsmål på våre nettsider, som vi skal få oppdatert så snart som mulig.  

Hva er egentlig opptakskravene for å komme inn på erfaringskonsulentstudiet?  

Et grunnleggende krav er å ha egen- eller pårørendeerfaring innen psykisk helse og rus. Fagbrev innen helse- og sosialfeltet kvalifiserer til opptak, men for å være nok kvalifisert til å ta utdanningen må du også ha benyttet tjenesteapparatet innen psykisk helse og/eller rus. Du kan også komme inn på realkompetanse. Les mer om opptakskrav her.  

Hvor mange studieplasser er det ved utdanningen?  

Til nå har vi fått finansiering til 40 studieplasser per studieår av Trøndelag Fylkeskommune. Så har vi tatt inn noen ekstra studenter, slik at vi samlet sett ligger på rundt 60 studenter.  

Som student, kan du velge om du vil studere heltid og ta utdanningen over 1 år, eller deltid over 2 år. I det samlede antall studenter inngår både hel- og deltidsstudenter.  

Hvordan foregår selve undervisningen?  

Ved KBT Fagskole opererer vi med en hybrid løsning for undervisning. Det vil si at du kan delta på undervisningen i klasserommet vårt i Trondheim, eller over nett på Zoom. Vi har undervisning 2 ganger á 2 timer hver uke. I tillegg har vi 2 ukesamlinger i semesteret, hvor det er heldagsundervisning mandag til fredag.  

For å styrke samholdet i klassemiljøet og for å følge opp studentenes læringsprosess, etablerer vi faste studiegrupper/veiledningsgrupper. Studiet består av 3 teoriemner og 2 praksisemner, og det følger veiledning med alle emnene. Alle fagene har mappeeksamen, som vil si at du jobber med eksamensoppgaven hele semesteret, og får veiledning underveis.  

Kan du kombinere utdanningen med jobben?  

Ja, det kan du, dersom arbeidsplassen din er egnet. Det finner vi ut i dialog med deg som student og arbeidsplassen din.  

Da er det krav at det er en tilgjengelig person på arbeidsplassen som kvalifiserer som praksisveileder. Fortrinnsvis en erfaringskonsulent, men dette er ikke et krav fordi det er mangel på erfaringskonsulenter i tjenestene. Det kan også være en fagperson med helse- og sosialfaglig bakgrunn.  

Det er også et krav at arbeidsplassen disponerer/gir studenten rom for studietid. Det vil si deltakelse i undervisning og veiledning samt selvstudium.  

Opplæring av erfaringskonsulenter – Studiebesøk hos Ex-In i Tyskland  

Det siste tiåret har det blitt utviklet ulike opplæringskonsept for erfaringskonsulenter og tilsvarende parallelt i flere land i Europa. Selv om det er ulike konsept og kulturer, er kjernekompetansen erfaring. Ex-IN i Tyskland har opplæring for det de kaller eksperter gjennom erfaring.  

I mars møtte vi styret i organisasjonen, hvor vi både fikk høre om hvordan de jobber, hvordan opplæringen de gir fungerer og hva slags rolle erfaringskompetansen har i arbeidslivet i Tyskland. Nå har vi også vært på studietur for å oppleve undervisningen deres i praksis.  

Kan lære av hverandre selv om vi har ulik tilnærming 

KBT Fagskole og EX-IN har ulike type opplæringer, men vi kan likevel lære mye av hverandre. Ex-In sine kurs består mye av selvutvikling, livsmestring samt å lære hvordan man kan bruke erfaringene sine. De kaller det ikke konsulent eller medarbeider, men ekspert gjennom erfaring. I den forstand likestiller de dem med fagpersoner. De er ekspert gjennom sin erfaring, mens fagarbeideren er ekspert gjennom sin fagkompetanse.   

Da førstekonsulent Anne og rektor Karl Johan var på studietur i høst, fikk de være med på én av 12 opplæringsmoduler. Slik fikk de førstehånds kunnskap om hvordan undervisningsopplegget til EX-IN fungerer.  

“Det handler om å komme seg litt ut av egen boble. Vi bruker denne erfaringsutvekslingen til å utvikle vår egen undervisning og holde oss nærme praksisen.”, sier Anne Hirrich.  

Anne og Karl Johan presenterer KBT Fagskole (bilde)
Det ble også anledning for Anne og Karl Johan å presentere KBT Fagskole for kursdeltakerne. (Foto: Catharina Flader)

Hvordan benytter du egenerfaringen din i møte med andre? 

Ekspert gjennom erfaring-kursene til EX-IN går over 12 moduler, og hver av modulene gjennomføres i løpet av en helg. Tema for modulen vi fikk være med på, var “å ledsage og støtte opp om” [det tyske navnet – Begleiten und Unterstützen]. Det handlet mye om å lytte, kommunisere og hvordan agere på det du hører. Her presenterte kursholderne kommunikasjonsteori og – modeller, som kursdeltakerne bruker i gruppearbeidet. For oss er et godt kjent eksempel “aktiv lytting”.  

Eksempler på andre moduler er “erfaring og deltakelse” [Erfahrung und Teilhabe], “selvutforskning” [Selbsterforschung], “evaluering” [assessment] og “recovery”.   

Å være sin rolle bevisst 

Gjennom dagen inntar de fleste av oss flere ulike roller. Som erfaringskonsulent, eller ekspert gjennom erfaring, kan du også ha ulike roller. Eller hatter om du vil. På kursmodulen Anne og Karl deltok på, var bevisstgjøring av disse rollene ett av emnene de gikk gjennom. Eksempler på roller er rådgiver, ledsager, en som understøtter, framsnakker eller assisterer.  

På kurset jobbet de med å bli bevisst på å vurdere kontekst og å lese situasjonen. Som erfaringskonsulent har du kanskje alle rollene, men du må vurdere hvilken som skal være mest dominerende i situasjonen. For eksempel: Passer det nå å være en ledsager, eller å være mer tilbaketrukket i en støttende rolle? Det er analytiske skiller, og det handler kanskje aller mest om å være bevisst sin rolle i arbeidshverdagen og ovenfor bruker/pasient. 

Fag og erfaring på lik linje 

Selve gjennomføringen av kurset til EX-IN kan oppleves mer personlig og intim enn vanlig klasseromsundervisning. “I kurset sitter de i ring. Intensjonen er at alle skal se hverandre – se kroppsspråket. Vi var 19 personer i rommet, hvorav 2 var kursledere”, sier Anne Hirrich om opplevelsen.   

I likhet med oss i KBT Fagskole, er EX-IN opptatt av å ha likeverdig dialog mellom fag- og erfaringsperspektivet. Derfor er det alltid én fagperson og én erfaringsekspert som leder kursene deres sammen. Begge med mange års erfaring.  

Personlig og inkluderende undervisning 

Som utenforstående i undervisningen, følte Anne seg meget velkommen, både av kursdeltakerne og kursholderne.  

“Jeg ble møtt med en nysgjerrighet om hva vi driver med. Og så synes jeg det var en uuttalt tillit til stede. Vi kommer som fremmede personer inn i deres personlige opplegg og vi fikk være med på alt. Men vi var tydelig på å avklare rollene våre der og da, og forklarte at vi kunne trekke oss unna om noen ønsket dette” 

Anne Hirrich

Å bli møtt på en slik måte, er ikke selvsagt. For som en del av opplæringen ble det også delt private historier, og spesielt to deltakere delte sin egen historie, mens Anne og Karl var til stede.  

“Det er sterke øyeblikk, da kursdeltakeren i en 10 minutters presentasjon får fullkommen oppmerksomhet. De andre skal lytte. Ingen mobil, eller bevegelse i rommet. Ingen avbrytelser. Kun den som legger frem og deg selv. Det er en øvelse, og slettes ikke slik du skal presentere for fremtidige kolleger eller brukere. Derfor opplevde jeg det så personlig. Og inkluderende.”, forklarer Anne.  

Gruppearbeid og refleksjon 

Strukturen i undervisningen hos EX-IN opplevdes tydelig, men ikke for detaljstyrt. Det var fleksibelt, med tilpasning. Det var likevel et tydelig opplegg med noen faste punkter hver dag. Begynnelsen og avslutningen av alle kursdagene var like.  

I løpet av kurset fikk man en del materiell, som ble aktivt brukt gjennom modulen. Noe var oppgaver og noe var mer informasjonsmateriell. Mye var selvrefleksjonsoppgaver.   

Det var også mye gruppearbeid i undervisningen, med refleksjonsoppgaver. En oppgave kunne være: “Hva er vellykket kommunikasjon?” Så ble man delt inn i tilfeldige grupper, som etterpå skulle presentere hva de hadde kommet fram til på et stort ark. Noen tegnet, andre skrev stikkord eller hele setninger. Så ble det hele presentert i plenum, og diskutert med de andre deltakerne i tillegg til at kursholderne kom med sine tilbakemeldinger.   

Bidle av flipcharts
Eksempel på måter å presentere resultat av gruppearbeid på kurset (foto: Karl Johan Johansen)

Stor grad av deltakerinvolvering 

“Jeg vil trekke fram at det er stor grad av deltakerinvolvering i kurset. Høy grad av aktivering. Det er i form av gruppearbeid og i form av forberedelse. To deltakere skulle presentere sin diagnose. Istedenfor å få en fagperson som snakket om for eksempel bipolaritet, så snakket to personer som har fått den diagnosen om det. Intensjonen er å få fram en erfaringsnær fortelling av diagnosen bipolar. Slik er modulene bygget opp, at en eller flere kursdeltakere presenterer noe sånt.”, sier Anne.  

Diagnosefokus – en vanskelig balanse 

Sett i forhold til KBT Fagskole sin undervisning, opplevde Anne at det var større fokus på diagnose. Det er annerledes enn undervisning i fagskolen. En ting er grunnleggende kunnskap om diagnoser, men det er en balanse. Vi ønsker at ressursene som finnes i hvert enkelt menneske skal være i fokus, og ikke merkelappene. En utdannet erfaringskonsulent skal heller ikke være en behandler i klinisk og tradisjonell forstand. 

Samtidig er det lærdom for oss å hente i hvordan kursdeltakerne hos EX-IN får opplæring i diagnoser. “Den erfaringsnære presentasjonen, det gjorde det mer troverdig og ekte. Det vi kanskje lærer ut av dette, er å få inspirasjon til hvordan aktivere og involvere studentene våre enda mer inn i undervisningen fremover og aktiv dyrke erfaringskompetansen.”, sier Anne.  

Faglig utvikling for de ansatte ved KBT Fagskole 

Å dra på studiereiser og delta i prosjekter, bidrar til en faglig utvikling hos ansatte ved KBT Fagskole, som igjen kan øke kvaliteten på utdanningen vi tilbyr.  

“Det utfordrer oss, og vi utfordrer andre. Det opplevde jeg i Tyskland. Vi lurte på ting de ikke har tenkt på, på kjempelenge. Det er mye som blir til rutine. Og slik blir det for oss også på et tidspunkt.”, sier Anne.  

“Erfaringsutvekslingen bidrar til en refleksiv og dynamisk utviklingsprosess i utdanningen vår. Det inngår direkte inn i vårt eget kvalitetssikringsarbeid av utdanningens innhold og pedagogiske metoder.”, fortsetter hun. 

Studentene får komme med innspill  

Prosjektene fagskolen jobber med, blir også presentert for studentene i undervisningen. Da kan studentene komme med innspill. Slik får studentene innblikk i utviklingen på feltet på nært hold, samtidig som innspillene de gir utfra sine varierte erfaringsbakgrunner kan bidra til å løfte nye og viktige problemstillinger inn i prosjektene – og fagutviklingen.  

“På sikt ønsker vi å oppnå mer studentinvolvering i prosjektene.”, sier Anne 

Hvorfor er det så viktig for KBT Fagskole med internasjonale samarbeid? 

KBT Fagskole har fremdeles en særegen utdanning. Den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter er ikke et livsmestringskurs. Samtidig er det et behov for å utvikle mer pedagogikk på området erfaringskompetanse.  

Etter 2 og et halvt år med undervisning, er vi fremdeles i utvikling. Ved å samarbeide med andre som tilbyr ulike former for opplæring av erfaringskonsulenter, så kan vi utveksle erfaringer til gjensidig nytte – ikke minst for framtidige studenter.  

Sterkere sammen | PIA – pionerarbeid i demensomsorgen 

Tidligere i november deltok vi på den årlige konferansen for erfaringskonsulenter – Sterkere sammen. Overskriften for årets program var Pioner. Erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen er nybrottsarbeid, og en ny måte å bruke erfaringskompetanse på. Roger Santokhie møtte mye interesse fra både Helsedirektoratet, Sykepleieforbundet og ikke minst erfaringskonsulenter etter sitt innlegg om prosjektet PIA

Logo Pia Project

Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care (PIA) er et Erasmus+ prosjekt med samarbeidspartnere fra Hellas, Italia, Romania og Norge. KBT Fagskole er prosjektansvarlig.

Målet med prosjektet er å bidra til å skape bærekraftige og kompetansehevende tjenester for personer med demens, ved å finne nye måter å involvere brukere og pårørende i tjenesteutviklingen. PIA har også mål om å bidra til å redusere stigma og tabu rundt demens, slik at flere kanskje vil søke hjelp på et tidlig stadium. Les mer om PIA

Rådgiver i helsedirektoratet viste interesse for PIA

Ett av delmålene for PIA er å utvikle politiske strategier i deltakerlandene, og åpne opp for muligheten med erfaringsmedarbeidere som en del av løsningen på framtidens demensomsorg. Da er det gledelig at seniorrådgiver for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, Line Eikenes Langsholt, viste interesse for prosjektet under Sterkere Sammen 2022.  

Nysgjerrighet fra én person i helsedirektoratet fører ikke automatisk til at erfaringsmedarbeidere blir en del av Norges strategi for framtidens eldreomsorg. Likevel er det positivt når Langsholt kommer innom prosjektstanden og uttrykker at vi er inne på et spennende område.  

Spennende måte å tenke på  

Også representanter fra Sykepleierforbundet tok kontakt etter Santokhies innlegg på Sterkere Sammen 2022. Lederen for faggruppe psykiske helse og rus, uttrykte at det er en spennende måte å tenke på i prosjektene med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.   

“Vi har sett at erfaringsmedarbeidere fungerer innen rusomsorg, psykisk helsetjenester, NAV, kriminialomsorg og barnevern. Så hvorfor ikke?” 

Roger Santokhie

Pårørende som erfaringsmedarbeidere 

Et spørsmål som gikk igjen på PIA-standen under Sterkere Sammen 2022 var: Går det an å bruke personer med demens som erfaringsmedarbeidere? På det kan vi svare at det har vært prøvd i England, men at det på grunn av sykdommens natur gir mye «start og stopp». I første omgang konsentrerer vi oss derfor om pårørende både i PIA og i pilotprosjektet ved KBT med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.

Demens defineres som en pårørendesykdom – pårørende er veldig berørt av sykdommen til sine nærmeste. Som pårørende har du vært med på reisen fra dag én. Du har sett og opplevd utfordringene og funnet gode, praktiske løsninger for å møte hverdagsutfordringene. Pårørende har også erfaringer med å være i kontakt med hjelpeapparatet, og vet basert på sin erfaring hvilken type hjelp de (personer med demens) har behov for.   

Erfaringskonsulenter inn på nye områder

Mange syntes det var en spennende idé, å overføre de dokumenterte effektene fra erfaringskonsulenter i rus og psykiatri over til demensomsorgen. 

I sin tale på konferansen, sa generalsekretær i Erfaringssentrum, Torbjørn Mohn-Haugen, at det er viktig at vi nå ser på nye områder, og vi er glade for å kunne bidra til akkurat dette. Mange helse- og omsorgstjenester står foran en stor bemanningsutfordring i framtiden. Vi tror erfaringsmedarbeidere, -konsulenter og –spesialister kan være en del av løsningen. Også innen demensomsorgen.  

Bilde av Anne Hirrich og studenter ved KBT Fagskole
Både PIA og KBT Fagskole hadde stand under Sterkere sammen 2022.

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Logo Erasmus +

PIA project attending Alzheimer Europe Conference – A paradigm shift on its way?  

In October, 9 representatives of the Erasmus+ PIA project went to Romania and the Alzheimer Europe Conference. There they got to present the project on a poster and were met with a lot of curiosity and interest. Especially persons with dementia and their relatives wanted to know more about our approach to dementia care. The fact that you can be a resource based solely on your personal experience with dementia seemed to be appealing to this group.  

Logo Pia Project

Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care (PIA) is an Erasmus+ project with partners from Greece, Italy, Romania and Norway.

This project aims to make sustainable and competence enhancing services for persons with dementia. We want to find new ways to involve users and relatives in the development of services.

Project goals

  • Developing learning material and methods training peer supporters in dementia care
  • To develop strategies for policy. In PIA, they will find out how they can start national strategies for dementia, and open up the opportunity to use peer supporters
  • To develop a digital collaboration platform
  • Dissemination of knowledge of the results

Building networks and bridges 

Attending a European Conference of this scale, gives good opportunities to building networks at an international level. In the long run we can hopefully get fruitful cooperations around developing a new and supplementary role in European dementia care. This year, for example, we got in touch with the Swedish and the Danish dementia associations. And we got to tell them about our project about Peer Support Workers in the dementia care.  

Health services in Europe – differences and equalities  

In many countries outside of Scandinavia, the health services are built up on different ways than we are used to in Norway. While we have statutory services in Norway, other countries health services are more based on private initiatives and voluntary work. Not all countries have the same degree of public services to take care of the needs of its residents.  

At the Conference, we met organizations from countries like England and Scotland, that we might collaborate with in the future. They have many of the same basic mindset as we have, but are more based on voluntary work. Peer Support, but not necessarily Peer Support Workers.  

Bilde fra konferansesal
People from all over Europe getting an update on the dementia field at the Alzheimer Europe Conference 2022

To work as a Peer Supporter = being a resource 

It’s important to most people being viewed as a resource. It does something with you, knowing someone needs us for something. Perhaps, especially if we have felt like a burden to someone earlier in life. To utilize the resources of people with dementia and their relatives, is also important in the PIA project.  

Maybe that was the reason persons diagnosed with dementia and next of kin to persons with dementia showed the most interest and curiosity about the PIA project. Roger Santokhie from KBT remembered one in particular that came to talk to him at the Conference.  

“We met a guy called Nathan at the Conference. He and his father are taking care of his grandmother, who have dementia. British Nathan thought it was convenient for the government, calling it “informal care giver”. So that they don’t have to pay them. But it IS a full-time job. So he thought it was nice to have a formal title on it: Peer Support Worker.”  

Sense a change in how people look at persons with dementia 

Karl Johan Johansen from KBT, states that he could sense a change of attitudes among the participants at the Alzheimer Europe Conference.  People now increasingly see the need of user involvement from persons with dementia and their relatives. Also, there have been a development around how we relate to the diagnose. There’s new medications on the market, and studies imply that lifestyle can have an impact on the development of dementia.  

Persons with dementia as active attendants at the Alzheimer Europe Conference 

The conference in itself also gave the impression of taking user involvement seriously. Several of the attendants of the conference actually are diagnosed with dementia,  and some of them was even listed as speakers in the programme. This contributed a lot to raise the user perspective. We can also see the tendence of strengthening user organizations. An example at the conference, is Deepnes dementia.   

Santokhie also sensed a higher focus on user involvement in the dementia field. At the conference they were speaking about challenges far ahead in time. Even if there is nothing new about that, the focus of how people with dementia can be a more active part of solving the challenges were higher. In what way can persons with dementia and their relatives be a part of the solution?  

Lifestyle and the society’s impact on persons with dementia 

A central topic at the conference, were research on the possibilities of reducing the risk of getting dementia through changing lifestyle. Another topic was: What happens to persons with dementia in the Ukrainian war?  

Next year: Hope to get more attention around the PIA project 

The Alzheimer Europe Conference are arranged different places every year. Next year, it will be in Helsinki. There the project partners in PIA hope to have a parallel session about Peer Support Workers in dementia care. It’s a field with a lot of potential, and hopefully there will be a lot of development in the years to come.  

Bilde av Roger Santokhie
Building bridges was the main headline of the 2022 conference

Erfaringskonsulenter med kunnskap om menneskerettigheter

Tidligere i høst hadde vi ukesamling for studentene på utdanningen for erfaringskonsulenter. Ett av temaene på agendaen var menneskerettigheter. Til å forelese om temaet, kom Mette Ellingsdalen fra WSO (We shall overcome).

Da fikk studentene blant annet bryne seg på noen spørsmål rundt menneskerettigheter utviklet av WHO – Quality Rights. Der viste det seg at studentene har en god radar for hva som er riktig i forhold til menneskerettighetene innen psykisk helse- og rusarbeid. Selv i spørsmål hvor flere svar kunne se riktig ut ved første øyekast.


Viktig trening for alle som jobber i helse- og sosialfeltet

Likevel viste øvelsen at det er viktig at folk som jobber innen helse- og sosialfeltet har god kunnskap om menneskerettighetene. Også studentene måtte tenke seg om enkelte ganger under øvelsen. Og selv om «alle» vet at menneskerettigheter er viktig, så har man det kanskje ikke lengst framme i hjernebarken, alltid.


Intervju med Ellingsdalen

I etterkant av forelesningen Mette Ellingsdalen holdt for studentene ved KBT Fagskole, har vi tatt et lite e-postintervju med henne. Hele intervju kan du lese på KBT sine nettsider.


Et lite utdrag får du her:


Hvorfor er det viktig at erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rus har kunnskap om menneskerettigheter?

Alle som jobber i psykiske helsetjenester, ikke bare erfaringskonsulentene, burde ha kunnskap om menneskerettigheter, men det er ikke tilfellet i dag. Kunnskap om menneskerettigheter er viktig for at erfaringskonsulenten skal kunne bidra på en god måte og med tyngde, enten det er i tjenesteutvikling eller i direkte møte med mennesker. Hvis man ikke har kunnskap om hva menneskerettighetene betyr er det vanskelig å gjenkjenne når de brytes, og å vite hva som skal til for å styrke og respektere dem.  

Mette Ellingsdalen

Les resten av intervjuet på KBT sine nettsider.