Rapporten beskriver blant annet hvordan de benytter erfaringskonsulenter og likepersoner i tjenestene, hvilke erfaringer de har gjort seg, hvordan de forstår erfaringskompetanse, verdier og prinsipper, suksessfaktorer og fallgruver. Både i rapporten og på lanseringen kom det fram at Oslo satser på erfaringskonsulenter. De ser behov for at de skal få opplæring og utdanning. Om rapporten og lanseringen, sier rektor ved KBT Fagskole, Karl Johan:
Rektor ved KBT Fagskole, Karl Johan Johansen, forteller at har gjort mange av de samme erfaringene som de har gjort i Oslo, og håper på et samarbeid framover.
“Jeg er interessert i at vi kan samarbeide videre framover og opplevde en genuin interesse for fagskolen og det vi holder på med. Det er interessant at de har Erfaringsskolen og ser mulighet til å utvikle slik at det kan komme flere erfaringskonsulenter med i arbeidsfellesskapet. Vi kan lære mye av hverandre. Erfaringskonsulenter en del av en internasjonal trend, det skjer ikke bare i Norge.
Erfaringskonsulenter er også en viktig del av satsningen på recovery og recoveryorientert arbeid. På lanseringen ble det nevnt hvordan ansettelsesprosessen er viktig for å legge grunnlag verdsetting, likeverdighet og integrering. At man allerede under ansettelsesprosessen blir ivaretatt på en riktig måte. Det kom fram at noen erfaringskonsulenter kan møte stigma på arbeidsplassen, og at det kan være en utfordring for noen.
Det kan også være en utfordring å være den éne erfaringskonsulenten, det er viktig at man kan være flere sammen. Ledelsesforankring er viktig, at ledelsen forstår hva en EK er og kan gjøre.
Guro Bergo sa at Oslo kommune har et potensiale for å ta i bruk og integrere flere erfaringskonsulenter. Det var betryggende. Jeg håper vi i fellesskap kan legge til rette for at det kan bli flere erfaringskonsulenter, og at de kan få opplæring, trening og bli respektert. Det kom fram at veiledning er viktig både på individuelt nivå og i grupper. Det har man også sett andre steder. De har høstet seg mange av de samme erfaringene som vi har gjort.”
Erfaringskonsulenten som brobygger
I rapporten er det flere korte eksempler som illustrerer bruk av erfaringskompetanse i praksis, og hvilken forskjell det kan gjøre for andre. Den gir også gode beskrivelser av hvordan fag og erfaringskompetanse på lag bidrar til tjenester som er bedre tilpasset innbyggerne. De tar opp tema som veiledning, rekruttering og hvordan man kan lykkes med erfaringskompetanse.
Rapporten har gode beskrivelser av hvordan erfaringskompetanse blir benyttet i Uteseksjonen. Utdraget under beskriver den viktige forskjellen en erfaringskonsulent kan gjøre i tjenesten.
“Vi har ansatt erfaringskonsulenter for å kunne tilpasse tjenesten etter innbyggernes behov, samt for å kunne utvide vår forståelse for de miljøene vi jobber i. Erfaringskonsulentene skal være aktive i alle fora som har med tjenesteutvikling å gjøre. Ansatte med brukererfaring fra ulike hjelpetjenester kan lettere sette seg inn i og forstå enkelte situasjoner. Gjennom egne erfaringer kan erfaringskonsulenter bidra med nye tanker og spørsmål i møte med en klient. Enkelte av de vi jobber med har dårlige erfaringer eller føler seg utrygge i møte med ulike hjelpetjenester. Her vil erfaringskonsulenten kunne være en god støtte og brobygger mellom klient og hjelper”
Utdrag fra kapittelet Rollen som erfaringskonsulent, side 11 i rapporten
Rektor Karl Johan og erfaringskonsulent Yvonne fikk komme med sine tilbakemeldinger på rapporten. Vi ser at Oslo kommune har gjort seg mange av de samme erfaringene som vi har gjort, og ser fram til å finne arenaer for samarbeid framover.
1.-2. februar arrangerer KBT og KBT Fagskole et kurs om Bruker Spør Bruker-metoden . Her møter du en av utviklerne av metoden, Heidi Westerlund, som holder kurset sammen med Karl Johan Johansen. I kurset vil få en oversikt over hva metoden innebærer og høre om praktiske erfaringer med Bruker Spør Bruker-prosjekter.Mer informasjon, program og påmelding finner du på kbtkompetanse.no.
Karl Johan og jeg vil blant annet vise dere noen praktiske prosjektcase fra BSBs portefølje som kan være nyttig både for deg som vil bli prosessleder og deg som vurderer metoden opp mot egen tjenesteutvikling. Velkommen til to innholdsrike dager!
Heidi Westerlund
Trenger flere som kan jobbe praktisk med prosjekter
På spørsmål om hvorfor det er viktig at flere får kunnskap om Bruker Spør Bruker-metoden, svarer Westerlund: BSB er en metode som gir brukere og tjenesteutøvere i f.eks en kommune en mulighet til å gå i dialog om kvalitet i tjenesten. Vi trenger flere som kan jobbe praktisk med prosjekter for å bidra til det fremover.
Kurset passer både for deg som er interessert hvordan metoden kan anvendes og i historien bak metoden. Du forplikter deg ikke til noe ved å delta på kurset!
For å bli det som kalles prosessleder må du ta et mer omfattende kurs, som følger et prosjekt i praksis. Per nå er det ingen konkrete planer om prosesslederkurs, men dersom det blir stor interesse vil vi se på hva som kan være mulig på sikt. Som godkjent prosessleder i Bruker Spør Bruker (BSB) kan du bli involvert i interessante og krevende oppgaver gjennom evaluering og tjenesteutvikling i kommuner og helseforetak.
Bildet: Før jul hadde vi samling i prosjektet, hvor Målfrid J. Frahm Jensen også deltok. Målfrid representerer WSO i prosjektet, og har i tillegg lang erfaring med erfaringskonsulentrollen. På samlingen startet vi blant annet med å jobbe med opplæringsprogram som kan hjelpe flere kommuner å ta i bruk erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
Siden 2021 har det pågått et pilotprosjekt i kommunene Frøya og Indre Fosen: Erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. I hver kommune ble det ansatt 2 personer med pårørendeerfaring, som utgjør et lavterskeltilbud for yngre hjemmeboende med demens.
Erfaringsmedarbeiderne har siden da bidratt til at folk har kunnet bo lenger hjemme, vært en brobygger mellom personer med demens og tjenesteapparatet og hjulpet folk å få tilbake troen på egne evner. Nå blir prosjektet videreført enda et år, med midler fra Statsforvalteren i Trøndelag.
Visjon: Det er ansatt erfaringsmedarbeidere i hjemmebaserte tjenester i alle kommuner i Norge
“I bevilgningsbrevet stilte Statsforvalteren krav om at prosjektdeltakere deltar på regionale samlinger i deres regi. Vi som jobber med prosjektet, anser dette som en bekreftelse på at de ser potensialet med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Med denne drahjelpen fra Statsforvalteren i Trøndelag er vi nærmere visjonen vår.”
Prosjektleder Roger Santokhie
Prosjektleder Roger Santokhie under en prosjektsamling på Frøya(Foto: Silje Margrethe)
Har gått opp veien – nå blir det enklere å starte opp andre steder
De siste årene har vi fått mye kunnskap fra pilotkommunene om hva som er suksessfaktorer og utfordringer for å innføre erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. I det videre arbeidet skal vi teste ut den utviklede modellen for integrering av erfaringsmedarbeidere i kommunens hukommelsesteam. Indre Fosen kommune skal også lage et opplæringsprogram som ansatte i demensomsorgen kan bruke for å hjelpe pårørende i å håndtere “ventesorg”, og Frøya kommune skal lage et opplæringsprogram for kommunikasjon og samhandling med personer med demens.
Verktøy for å implementere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen
I løpet av prosjektperioden har Santokhie og resten av prosjektet jobbet med å finne gode løsninger for å implementere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. KBT har mye kunnskap om erfaringskonsulenter på psykisk helse- og rusfeltet, og noe av dette har vært delvis overførbart til erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Samtidig er erfaringsmedarbeidere noe nytt og ukjent innen demens, og det har vært viktig å informere og tilpasse.
Blant verktøyene som er utviklet, er rekrutteringsplan, stillingsbeskrivelse og opplæringsplan for erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
Identifiserte utfordringer
I implementeringen av et helt nytt lavterskeltilbud vil det alltid være noen utfordringer. Erfaringer fra pilotprosjektet kan gjøre det lettere for de neste som vil prøve ut erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Eksempelvis hvordan man kan håndtere rollekonflikter når det kommer en ny rolle og funksjon inn i demensomsorgen. Her vil det være viktig med dialog for å forebygge misforståelser.
Andre utfordringer som er identifisert i pilotprosjektet er etiske dilemmaer, relasjonelle utfordringer og strukturelle utfordringer samt at både brukere og pårørende kan glemme aktivitet som er avtalt. I 2024 vil det bli utviklet verktøy for å håndtere disse utfordringene, basert på erfaringer fra pilotprosjektet.
Samarbeid med Statsforvalteren om å spre kunnskap om prosjektet
Videreføringen av pilotprosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Trøndelag. I løpet av året vil vi presentere prosjektet på en eller flere av samlingene Statsforvalteren arrangerer, slik at flere kommuner kan få innsikt i prosjektet og forhåpentlig bli inspirert til å ville prøve ut erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen i sin kommune.
Et mer aldersvennlig samfunn
For å utvikle et mer aldersvennlig samfunn, må vi utvikle tjenester hvor eldre kan medvirke ut fra sine egne premisser. Hva er viktig og meningsfullt for dem? I pilotprosjektet har dette også vært essensielt, og erfaringsmedarbeiderne har tilpasset lavterskeltilbudet de utgjør til hver enkelt.
Etter hvert som en demenssykdom utvikler seg, kan hverdagslige gjøremål bli vanskeligere å gjennomføre. Ting som er en del av identiteten din, for eksempel å bake egne brød. For noen kan det å få hjelp til slike oppgaver være av stor betydning. Med sin pårørendeerfaring har erfaringsmedarbeiderne kunnskap om hvordan de kan bistå den enkelte i det som er viktig for dem, på en slik måte at det blir positive opplevelser.
Effekter av pilotprosjektet
Erfaringsmedarbeiderne gir rom for at de pårørende kan være familie: Å være nær noen med demens kan etter hvert som sykdommen utvikler seg bli en tung bør å bære. Rollene endrer seg og for noen utvikler det seg til å være tilsvarende en fulltidsjobb å ta vare på den de er glad i.
I dette prosjektet ser vi på om en erfaringsmedarbeider kan avlaste familien, slik at de pårørende kan få ta vare på forholdet de har som sønn, datter, ektefelle, osv. Med pårørendeperspektivet sitt, ser erfaringsmedarbeiderne kanskje andre behov hos familiene enn resten av hjelpeapparatet. Slik rollen er lagt opp i dette prosjektet, har de også tid til å bidra inn mot andre behov, som å mestre ting i hverdagen.
Eierskap og tillit til erfaringsmedarbeiderne: Noe som har overrasket flere av erfaringsmedarbeiderne, er hvor stort eierskap og tillit personene de jobber med har fått til dem.
Mykere overgang til andre tjenester: Mange vil ikke ha offentlig tjenester, de vil ikke bli sett på som syke. Noen forsøker å skjule symptomer på demens, og kan lykkes med det i lang tid. Så kan de likevel ha behov for støtte og oppfølging. Erfaringsmedarbeiderne går ikke i uniform, noe som gjør dem lettere å godta. Erfaringer fra dette pilotprosjektet, viser at erfaringsmedarbeiderne kan gjøre overgangen til andre tjenester lettere.
Samfunnsøkonomisk gevinst
Vi tror at erfaringsmedarbeidere i tilknytning til personer med demens kan ha en stor samfunnsøkonomisk gevinst:
Ved at folk får muligheten til å bo lenger hjemme før de flytter på institusjon
Erfaringsmedarbeiderne kan følge folk opp og oppdage andre ting enn det hjemmesykepleien rekker å se, for eksempel økonomiske bekymringer eller helseutfordringer
De kan være med som ledsager til legen og få med seg det som blir sagt, men ikke skrevet ned
De kan bidra til økt livsgnist, og forebygge ensomhet
De kan bidra til at folk får i seg nok mat og drikke
Ved at pårørende får avlastning, og dermed unngår å slite seg ut og bli sykemeldt – og kanskje til og med uføre.
Ved å mobilisere en ubenyttet kompetanse og arbeidsressurs i befolkningen.
Ved å bidra til utvikling av mer treffsikre og brukervennlige tjenester.
Ved at erfaringsmedarbeiderne er håpsformidlere som bidrar med psykologisk støtte for pårørende som står i krevende situasjoner. Å oppleve at noen i tjenestene forstår en har uvurderlig betydning for å tåle belastningene.
Brobyggere mellom tjenestemottakere og tjenesteytere. Erfaringsmedarbeidere kan bidra til å forhindre misforståelser og hjelpe fagpersoner slik at de får mer innsikt i de pårørendes og dementes livssituasjon.
Heve statusen til brukere/pårørende som kan bidra med sin kompetanse. Å bli ansatt og få lønn er en viktig annerkjennelse og vi opplever at dette motiverer og forplikter på en annen måte enn frivillig arbeid.
Har du spørsmål om prosjektet? Ta kontakt med Roger Santokhie på e-post eller telefon.
I desember fikk vi gladnyheten om tilskudd til et nytt norsk-svensk Interreg-prosjekt, SING (Synergos Inom Nordens Gröna Bälte – SING). Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.01.2024 – 31.12.2026. Vår svenske samarbeidspartner i prosjektet er Coompanion, som også er involvert i prosjektet MERSE. Begge disse prosjektene handler om sosialt entreprenørskap, men med en ulik tilnærming, målgruppe og tiltak. I SING dreier det seg spesielt om det norsk/svenske samarbeidet.
“Det er veldig gledelig at vi har fått innvilget dette prosjektet. Det vil bidra til kompetanseutvikling på tvers av Trøndelag og Jämtland/Västranorrrland. Det gir en mulighet for å bygge patristisk samarbeid mellom kommuner og fagmiljø innen sosialt entreprenørskap, noe som vil styrke alle parter. KBT Fagskole vil kunne utvide sitt engasjement og videreutvikle kompetansen innen feltet sosialt entreprenørskap”.
Karl Johan Johansen, Rektor ved KBT Fagskole
Bærekraftige entreprenørskap i Midt-Norge og Midt-Norrland
Målet for SING er å forbedre bærekraftig vekst og konkurranseevne for små og mellomstore bedrifter samt å skape nye arbeidsplasser i slike selskap. Prosjektet vil arbeide for å styrke gründerkunnskapen og -evnen til gründere i grenseregionen, og ser spesielt på tynt befolkede områder på begge sider av grensen. Hvordan kan de som bor i området dra nytte av hverandre på tvers av grensen?
Både KBT Fagskole og Coompanion jobber med problemstillinger innen sosialt entreprenørskap. Gjennom å samarbeide kan norske og svenske miljø oppdage nye løsninger for kompetanseoverføring og samarbeid mellom personer og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap. Det kan gi økt konkurransekraft og innovasjonsevne hos små og mellomstore foretak i området.
Felles digitalt læringsprogram og nettverksbygging
I SING ønsker vi å utvikle et digitalt læringsprogram, tilrettelegge for nettverksbygging og styrke ferdigheter i sosialt entreprenørskap for små og mellomstore bedrifter. Vi vil spre og øke kunnskap om forretningsmodeller som er tilpasset sosialt entreprenørskap.
Prosjektets hovedmål er å skape en støttestruktur som fremmer og styrker sosialt entreprenørskap hvis ideer bygger på bærekraft og sosial nytte. Prosjektet vil bidra til en smartere grenseregion med økt konkurranse- og innovasjonsevne for etablerte små og mellomstore bedrifter samt enkeltpersoner. Det vil vi gjøre gjennom
smarte og inspirerende løsninger for kunnskapsutveksling
samarbeid
læring mellom folk og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap
Tanken er at vi skal bidra til at det utvikles nye forretningsideer for økt robusthet for selskaper i grenseområdet Trøndelag og midtre Norrland. Gjennom grenseoverskridende samarbeid og utveksling av kompetanse mellom mennesker og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap, kan prosjektet bidra til å utvikle og tilpasse seg utprøvde metoder med gjensidig læring for å fremme ideer/initiativ for motstandsdyktige samfunn i grenseområdet Trøndelag og Midt-Norrland.
Hva vil vi få til i SING?
Prosjektet skal jobbe mot en rekke resultatmål som vil ha effekt både på kort og lang sikt.
Resultatmål 1: Tilpasset læringssystem på tvers av landegrenser
Coompanion og KBT Fagkole koordinerer og skaper en serie av kompetansehevende læringsopplegg tilpasset felles samfunnsutfordringer
Materiell produsert på både norsk og svensk
Utviklet metodikk for gjensidig læring mellom samfunnsentreprenører for lokalt ledet utvikling/fremme samfunnsentreprenørskap over grensen.
Læringsprogrammene øker gründeres evne til å ta neste steg for å starte bærekraftige virksomheter og øker etablerte bedrifters evne til å utvikle nye samfunnsnyttige ideer. Dette kan føre til økt entreprenørskap, et større mangfold i næringslivet og at flere fra underrepresentert grupper starter, driver og jobber i bedriftene.
Resultatmål 2: Bygge sektorvise og tverrsektorielle nettverk blant bedrifter i grenseregionen. KBT Fagskole og Coompanion koordinerer og legger til rette for kunnskapshevende arrangementer der beslutningstakere deltar og identifiserer felles samfunnsutfordringer, som kan lindres eller løses med entreprenørskap og politisk forankrede strategier/handlingsplaner.
Resultatmål 3:Utvikle og validere digitalt læringsprogram for sosiale entreprenører.
Her ser vi for oss en hub på tvers av grensen, som tilrettelegger læringsprogrammer etter modell fra Social Enterprise Academy Sverige og Skottland, hvor vi allerede har etablert et samarbeid.
Prosjektet er finansiert gjennom programmet Interreg Sverige-Norge og Den europeiske union: det europeiske regionale utviklingsfond. I tillegg har Trøndelag fylkeskommune bidratt med medfinansiering.
Vil du studere sosialt entreprenørskap på høyere yrkesfaglig nivå? Da kan du starte allerede i januar! Søknadsfrist: 15. januar.
I 2023 startet vi opp en helt ny utdanning på KBT Fagskole. Utdanningen i sosialt entreprenørskap passer både for deg som kan tenke deg å jobbe med sosialt entreprenørskap i framtiden, og for deg som allerede har kommet i gang, men trenger å lære mer for å videreutvikle virksomheten din.
Søknadene behandles fortløpende, og vi har mål om å ha gitt alle søkere svar innen en uke etter søknadsfristen. Studiestart 2024 er allerede 16. januar, ev 23. januar for de som blir tatt opp etter 16. januar. Her kan du lese mer om opptak, og sende inn søknad.
Det første emnet til våren, er Sosiale entreprenører og profesjonalitet. Her skal du lære å se mulighetene for sosial innovasjon og markedsmuligheter for nye måter å tenke på. I emnet benyttes verktøyene VPS og Business Model Canvas, og en stor del av emnet handler om hvilke mål og resultater sosiale virksomheter skal og bør jobbe etter. I emnet lærer du om samfunnsmessige, sosiale, miljømessige og andre «mykere målsettinger» og å sette dette opp mot nødvendigheten av å finne en økonomi i bunnen som gjør at virksomheten eller løsningene blir bærekraftig. Les mer om studiets oppbygning
Tidligere i høst hadde det nordisk-baltiske nettverket om utdanning og opplæring av erfaringskonsulenter møte i Trondheim. Etter møtet stilte vi noen spørsmål (nedenfor) til de andre om hvordan situasjonen er i de forskjellige landene nå, og hvilken innvirkning nettverket har hatt hos dem til nå.
Spørsmål:
Hvilken type opplæring finnes for erfaringskonsulenter i ditt land?
Hva er planene dine for videre utvikling når det gjelder opplæring av erfaringskonsulenter (PSW)?
Har Nordplus-nettverket hatt innvirkning på denne utviklingen?
På hvilken måte har dette nettverket inspirert din videre utvikling?
Den svenske delegasjonen forteller at de har blitt inspirert av KBT Fagskole sitt opplæringsprogram, og vil prøve å få til noe lignende i Sverige.
Sverige
Fra Sverige er det organisasjonen NSPH som deltar i nettverket. De står for opplæring av erfaringskonsulenter i hele landet. Her er deres svar på spørsmålene over (oversatt fra engelsk):
NSPH tilbyr en 5 ukers opplæring for å bli en erfaringskonsulent, og ytterligere utdanning senere.
NSPH planlegger å utvide treningsprogrammet til 12 måneder.
Vi lærer spesielt fra KBT Fagskole fra deres treningsprogram som allerede tilbyr 12 måneders opplæring.
Vi lærer fra hvert medlem under møtene og i mellomtiden fra hver parts erfaring.
Greta fra Litauen forteller at de har fått mye inspirasjon rundt både opplæring av erfaringskonsulenter og konseptet med erfaringskonsulenter gjennom nettverket.
Litauen
Greta Klidziūtė, prosjektleder, NGO Mental Health Perspectives www.perspektyvos.org. Litauen har ikke kommet like langt som eksempelvis Norge og Sverige, og henter mye inspirasjon fra nettverket (svarene under er oversatt fra engelsk).
Hvilken type opplæring finnes for erfaringskonsulenter i ditt land?
For øyeblikket finnes det ingen opplæringskurs i Litauen, da vi fortsatt er på et tidlig stadium. Men noen fra Litauen har deltatt på Intentional Peer Support-kurs på Island og er entusiastiske over å anvende det de lærte der
Hva er planene deres for videre utvikling når det gjelder opplæring av erfaringskonsulenter?
I nær fremtid planlegger vi å prøve ut erfaringskonsulenter/likepersoner i psykisk helsevern. Derfor er vi ivrige etter å starte opplæring. Vi leter imidlertid fortsatt etter den beste måten å gjøre det på i vår kontekst og med de ressursene vi har tilgjengelig i Litauen.
Har Nordplus-nettverket hatt innvirkning på denne utviklingen?
Nordplus-nettverket har hatt en betydelig innvirkning på utviklingen av erfaringskonsulenter i Litauen. Dette nettverket har gitt oss en fantastisk mulighet til å lære om beste praksis fra baltiske og nordiske land, samt ulike tilnærminger til opplæring. Nettverket har inspirert oss til å vurdere hvordan vi kan implementere disse praksisene i Litauen.
På hvilken måte har dette nettverket inspirert din videre utvikling?
Vi har fått mange muligheter til å ta konkrete skritt mot å utvikle erfaringskonsulentrollen. Noen av oss har på et IPS opplæringskurs på Island. Forbindelsene vi har fått i nettverket har vært betydningsfullt. Erfaringskonsulenter/likepersoner er begynnelsen på en sosial endring, og denne prosessen kan være utfordrende. Å ha støtte og kunne be om råd når det er nødvendig, er avgjørende i løpet av denne givende, men vanskelige veien til å implementere denne endringen.
Ebba fra Island sier det har skjedd mye siden nettverket ble opprettet som ikke ville ha vært en realitet uten nettverket.
Island
Ebba, fra den islanske organisasjonen Hlutverkasetur. Ebba forteller at de foreløpig har en type opplæring på Island, nemlig et kurs i Intentional Peer Support (IPS). Den grunnleggende opplæring som tar 40 timer. IPS-opplæring har også kommet til Norge. Her kalles det bevisst likepersonsarbeid. Tidligere i høst hadde BLI Norge informasjonsmøte om opplæringen i Trondheim. Under kan du lese Ebbas svar på spørsmålene vi hadde (oversatt fra engelsk).
Hva er planene deres for videre utvikling når det gjelder opplæring av erfaringskonsulenter?
Vår plan er å fortsette med IPS-opplæring og gi folk muligheter utenfor hovedstaden Reykjavik. Ett kurs har allerede blitt avholdt i nord , i Akureyri. De som føler seg inspirert til å dele materialet med andre, kan ta et 40-timerskurs for å bli trener. Det første på Island vil bli holdt i desember.
Vi har mål om å ta i bruk den svenske modellen som tar 5 uker. Vi har en recovery-skole på Island som kan tilby dette, og så kan deltakerne fra Sverige hjelpe til med å utvikle videre utdanning. Forhåpentlig kan den norske modellen etter hvert tilbys på universitetsnivå.
Har Nordplus-nettverket hatt innvirkning på denne utviklingen? På hvilken måte har dette nettverket inspirert deres videre utvikling?
Ja, det har fremskyndet prosessen, og vi har lært at det finnes ulike modeller for opplæring av erfaringskonsulenter og likepersoner. Nordplus-nettverket har vist oss at det er forskjellige muligheter og måter å støtte opp om erfaringskonsulenter.
Folk i gruppen er også villige til å hjelpe de landene som har kommet kortere i denne prosessen. Gjennom Nordplus-nettverket vi knyttet kontakt med Litauen, som har vist interesse for IPS-opplæring. Tre av dem kom til Island i august og tok grunnopplæringen. Uten Nordplus ville dette aldri ha skjedd.
Vi ser at denne gruppen kan hjelpe landene med å komme i gang med erfaringskonsulenter og utvikle nødvendig utdanning. Vi har også blitt introdusert for forskning fra Sverige og Norge, som er svært nyttig, sammen med å ha den kontakten man trenger for å stille relevante spørsmål.
Uten disse møtene ville dette heller ikke ha skjedd. Vi ser frem til å jobbe med dette prosjektet i fremtiden.
Karl Johan og Preben fra KBT Fagskole har vært pådrivere for å få i gang det nordisk-baltiske nettverket. Selv om vi i Norge har kommet lenger enn mange andre land i opplæring av erfaringskonsulenter, så har vi mye vi kan lære av andre.
Earlier this fall, the Nordic-Baltic network about educating and training peer support workers met up in Trondheim. After the meeting, we asked the others some questions (below) about how it is in the different countries now, and what impact the network have had. In addition to the group attending the meeting in Trondheim, the network also contains members from Estonia and Latvia.
Questions:
1. What kind of training exist for Peer Support Workers in your country? 2. What are your plans for further development regarding training of Peer Support Workers (PSW)? 3. Has the Nordplus-network made an impact on this development? 4. In what way has this network inspired you further development?
Sonny and the others from NSPH in Sweeden, tells us that they have a training program for peer support workers, that they plan to expand.
What kind of training exists for Peer Support Workers in your country?
Currently, there are no training courses available in Lithuania as we are still in the early stages of establishing them. However, some individuals have attended Intentional Peer Support training courses in Iceland and are enthusiastic about applying their acquired knowledge.
What are your plans for further development regarding the training of PSW?
In the near future, we plan to pilot peer support in mental health facilities. Therefore, we are eager to start peer support education. However, we are still looking for the best way to do it in accordance with the Lithuanian context and the available resources.
Has the Nordplus-network made an impact on this development?
The Nordplus network has had a significant impact in the development of peer support in Lithuania. This network has provided us with a great opportunity to learn about best practices from Baltic and Nordic countries as well as different approaches to peer support training. This experience has inspired us to consider how we can implement these practices in Lithuania.
In what way has this network inspired your further development?
We were given many opportunities to take tangible steps towards developing peer support within our network. This led some of us to participate in an Intentional Peer Support training course in Iceland. However, the most significant outcome of our efforts was the meaningful connections we made with one another. Peer support is the beginning of a social change, and this process can be challenging. Having the support and being able to ask for advice when needed is crucial during this rewarding but difficult path to implementing that change.
Ebba from Iceland think the network speeds up the process in some countries.
What kind of training exist for Peer Support Workers in your country?
Intentional Peer support. Core training that takes 40 hours.
What are your plans for further development regarding training of PSW?
Our plan is to proceed in IPS training and give people opportunity outside of the the capital Reykjavik. One has already been held in the north – Akureyri. For those who are feeling inspired to share the material with others can take a course Train the trainer 40 hours. The first one in Iceland will be held in December.
Our aim is to follow up the Swedish model which takes 5 weeks. We have a recovery school in Iceland that could offer this and then the participants from Sweden could help in developing further education. Hopefully the Norwegian model could be offered at a university level and that would require teachers from the group to help get started.
Has the Nordplus-network made an impact on this development? In what way has this network inspired you further development?
Yes it has speeded the process and for the first time one could see that there are more than one way. The Nordplus network has shown us that here are different possibilities and ways to back up Peer support workers. That you can take different roads in education.
People in the group are also willing to help out to help those countries that have come shorter in this process. Through the Nordplus network IPS in Iceland connected to the delegates from Lithuanian.
Three from them came to Iceland in August and took the core training. If not for Nordplus this would never have happened.
We also see that this group could help the countries to develop faster peer support workers and develop the education that is needed. We have also been explored to research from Sweden and Norway which is very helpful along with having the contact you need to ask questions that are relevant.
Without these meetings this would not have happened either. We look forward in working on this project in the future with great hope to develop peer support workers in our country.
Karl Johan and Preben at KBT Vocational college are eager to meet others that train peer support workers in different countries.
Høsten 2023 begynte det første kullet med studenter i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole. Studentene har snart fullført sitt første semester. I anledning årets andre samlingsuke, har vi tatt en prat med Ivar Brecke Nygaard (til venstre i bildet) og Leif Munkelien (til høyre i bildet) om studentlivet.
Forskjellige forkunnskaper – samme engasjement
De to ildsjelene har startet litt i hver sin ende når det kommer til sosialt entreprenørskap. Til felles har de ønsket om å hjelpe andre. Leif er allerede godt i gang med sosialt entreprenørskap. Han grunnla Metalheads against bullying (MAB) allerede i 2015 – en organisasjon mot mobbing og utenforskap.
Ivar på sin side har fått praktisk erfaring gjennom Stiftelsen Medvandrerne, og ønsker på sikt å starte opp et eget prosjekt. Gjennom studiene ønsker han å konkretisere og kanskje utvikle drømmen til et reelt prosjekt.
Erfaringskunnskap og innovasjon
Ivar hadde i utgangspunktet tenkt å søke på utdanningen for erfaringskonsulenter, før han fikk tips om den nye utdanningen i sosialt entreprenørskap. Som aktiv i Medvandrerne, hadde han først “bare” tenkt å bruke det han lærte innad i organisasjonen. Etter å ha studert en stund, har idéen om å starte noe nytt kommet: En gård som mestringsarena.
For Leif sin del handler utdanningen om å utvikle organisasjonen han har drevet i mange år. I fjor fikk han høre om den nye utdanningen fra en som gikk på erfaringskonsulentutdanningen, og valgte å søke opptak.
En tredje student, som ønsker å være anonym, håper utdannelsen kan åpne nye veier. Kanskje, når h*n har fått mer erfaring, vil h*n starte opp noe selv.
Ivar drømmer om å starte en gård som mestringsarena. Illustrasjon laget med AI-verktøyet Dall-E.
Personlig og faglig vekst
Studentene vi snakker med, forteller at de ikke visste så mye om sosialt entreprenørskap på forhånd. På utdanningen lærer de blant annet forskjellen mellom en “vanlig” entreprenør og en sosial entreprenør. Alle er tydelig på at de ikke drives av en drøm om å tjene penger – men å gjøre en forskjell i samfunnet. Eller som en av dem sier det: “Jeg har verken en drøm om å bli rik, eller å leve på NAV”.
Leif forteller at han gjennom utdanningen har funnet ut at han begynte i feil ende da han startet opp MAB. Han har også opplevd en personlig utvikling, og fått noen aha-opplevelser. “Hva hadde skjedd om jeg hadde gått her først, hvor kunne jeg vært i dag?”.
Også Ivar fått noen aha-opplevelser. “Jeg har vært i lokallag, og lurt på hvorfor ting er som de er. Jeg har fått en helt annen innsikt i hvordan en organisasjon funker”.
Utvikling av utdanningen
Videre i utdanningen de nå er halvveis i, håper Ivar og Leif at de lærer mer om økonomi. De har også noen tanker om hvordan utdanningen kan utvikles videre framover. Kanskje en tettere kobling til erfaringskonsulentutdanningen?
Leif trekker fram at mange erfaringskonsulenter jobber i sosiale entreprenørskap. Kanskje kan de som nå studerer sosialt entreprenørskap ansette noen av erfaringskonsulentstudentene i framtiden?
Å lære av sine feil – og ikke gi opp
På utdanningen lærer de også at det å drive med innovasjon og entreprenørskap ikke alltid er rett fram. Noen ganger skal det prøving og feiling til før man kommer dit man vil. I undervisningen får de møte folk som har vært i bransjen i noen år. “Jo mer du snubler, jo mer lærer du”, får de høre.
For det er ikke til å stikke under en stol at sosiale entreprenører trenger pågangsmot og engasjement, i tillegg til kunnskap om å drive sosiale entreprenørskap, gode samarbeidspartnere og gode idéer.
Vi ønsker studentene våre lykke til framover, og gleder oss til å følge dem videre!
Project Manager: Karl Johan Johansen Project Coordinator: Ida Myran Duration: 2023-2024
KIPS stands for “Courses in Practical Stress Management.” This project is developing a digital version of an existing physical course that employs a metacognitive approach. The physical course has been tested at the mental health and substance abuse unit in Stjørdal, among patients with mild to moderate mental challenges.
Project Goals
The goal of the KIPS digitalization is to reach as many people as possible who can benefit from the course. With long waiting lists in mental health, simple solutions that can assist more people at an early stage are essential.
There is a significant need for low-threshold services in Norway. KIPS digital can assist many more quickly, without geographical constraints. Participants can take the course online at their convenience and location.
Karl Johan Johansen and Ida Myran are collaborating on the KIPS project, which aims to digitalize a stress management course that uses metacognitive methods.
What do we do in KIPS?
Digital KIPS focuses on normalizing everyday psychological issues. The course aims to educate participants about what happens to us when we try to manage our problems by ruminating on the past, stressing in the present, and worrying about the future. During the course, participants learn how to make more conscious choices about what they can spend less time, effort, and attention on in their lives: what to prioritize and what to let go.
In the digital course, participants can watch videos on topics such as: What is stress? How the body and brain react to stress, and what worry, rumination, and overthinking are – and what they do to us.
Metacognitive Approach
KIPS is based on a metacognitive approach, which involves learning to detach from entrenched negative thoughts. We do not control the thoughts that arise within us, but we can choose how we respond to them. The metacognitive approach teaches changing how one relates to difficult thoughts so that they do not last longer than necessary. By letting thoughts pass, we spend much less time and energy ruminating on unhelpful things.
What Have We Done, and What Will We Do?
Together with the Council for Mental Health and the municipality of Stjørdal, we have made significant progress in developing the digital course. A script has been developed, recordings made in the studio, and editing completed to create a finished prototype.
The prototype is now being tested, including at the mental health and substance abuse unit/Rapid Mental Health Assistance (RPH) in Stjørdal and among students at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). The design, content editing, and platform development are refined continuously as the prototype is tested.
So far, tests of digital KIPS have shown that patient recovery at RPH Stjørdal is more than halved compared to previously practiced cognitive one-on-one treatment. This has resulted in reduced waiting lists and quicker help for more people.
The Story of KIPS
Back in 2020, the mental health and substance abuse unit in Stjørdal observed challenges in the low-threshold service Rapid Mental Health Assistance (RPH) in the municipality. As more and more people experienced mental challenges, waiting lists for the low-threshold service grew. There was a need for a more effective psychological approach to help patients recover more quickly.
In collaboration with metacognitive therapist and author Geir Wigtil, a physical course in practical stress management (KIPS) was developed for the unit. Training was provided to the unit’s course leader, who conducted the physical course for patients. The physical KIPS was tested for 1.5 years and showed that the recovery period for patients was reduced by over 30% compared to previous cognitive one-on-one treatments.
With the positive results from physical KIPS, the idea to create a digital course that could help even more people – and would also suit municipalities without low-threshold offerings like Rapid Mental Health Assistance – was born. This was the start of the development of KIPS digital.
Supported by the Dam Foundation
This is a translation of Norwegian information about the KIPS project. The translation was done using AI technology. Before publication, the text was read over and some corrections were made.
Projectgroup: Karl Johan Johansen (projectleader) Anne Hirrich (projectcoordinator, on projectleave 1.12.2023-30.11.2024) Yvonne Vornes (peer support worker) Ottar Ness (NTNU) Mary Leamy (King`s College)
Duration: 2023-2025
About CHIME 2.0
The project builds on the pilot project CHIME 1.0. The pilot examined challenges and drivers related to the implementation of recovery-oriented practices in health and welfare services in Norway. We identified significant variations in how service providers and leaders work with personal and/or clinical recovery and how they emphasize experiential expertise in working with service recipients.
The background for CHIME 2.0 is therefore the identified need to develop recovery-oriented mental health and addiction services in Norwegian municipalities, particularly based on the service recipient’s terms. Furthermore, there is a need to clarify how changes in knowledge, skills, and attitudes among all involved in service development should occur.
Developing Recovery-oriented Courses
In the CHIME 2.0 project, we will develop and deliver recovery-oriented training courses for service leaders and employees in municipal mental health and addiction services together with four Norwegian municipalities.
The goal is that the courses will be continued by the participating municipalities’ own employees and local volunteers, and to establish a digital training offering through KBT Vocational College. The training will address how practical recovery work can be organized, applied, and carried out in services.
Project Goals and Expectations
The project aims to:
Enhance the quality of life for recipients of municipal mental health and addiction services by ensuring that the services:
Work recovery-oriented
Involve service recipients so that their strengths, needs, personal values, and goals are identified and emphasized
Support leaders and employees in municipal mental health and addiction services to:
Implement a recovery vision
Create engagement and culture across their services
Strengthen the practical skills and knowledge of employees within personal recovery to ensure good offers to the service recipient
What can CHIME 2.0 contribute to?
We have several expectations and thoughts on what CHIME 2.0 can contribute to and lead to:
Strengthening a recovery-oriented service design on the user’s terms.
Enhanced co-creation between service receivers and providers in learning processes about personal recovery.
That more municipalities gain access to the training courses eventually.
That voluntary user and family organizations gain access to the training courses.
A systematic implementation of recovery-oriented practices and routines in services.
Strengthened cooperation between services on the user’s terms.
Collaborative relationships and a common recovery orientation between service providers and leaders.
Improved knowledge, skills, and attitudes within personal recovery for health personnel.
That participant municipalities continue the training courses after the project is completed.
That the training courses are developed as educational offerings at KBT Fagskole.
Project partners
The project is a collaboration between KBT Vocational College, the Council for Mental Health, King’s College, and NTNU.
Municipalities of Bærum, Sandnes, Tromsø, and Trondheim offer various recovery-oriented mental health and addiction services and are motivated to further develop and systematize this offering. They are the four participating municipalities of the project.
Implementation of the Project
The training courses are developed in collaboration with service recipients, providers, and leaders in mental health and addiction services in the participating municipalities.
By services, we mean municipal businesses, units, or organizations that offer activities and measures within substance abuse and mental health assistance. Service recipients are, for example, users, participants, or patients of the services, or residents who receive municipal substance abuse and mental health assistance.
Service providers are municipal employees in the services such as experience consultants/coworkers, environmental and social workers, and healthcare personnel. Service leaders are municipal leaders in the services, for example, department and unit managers.
Progress of the Project
The project is conducted with 9 activities spread across 4 phases. In phases 1 and 2, we gather and analyze feedback, reflections, and input from service recipients, providers, and leaders. We will also develop and carry out a pilot of the training course.
In phase 3, we will conduct training courses in the remaining participant municipalities. In phase 4, we will work on the evaluation of the training courses as well as the continuation and dissemination of the training offer.
The 9 activities consist of the following:
Mapping meetings with service leaders and the expert and advisory group
Individual in-depth conversations with service recipients and providers
Discussion meetings with service recipients and providers
Collaboration workshops with project participants
Closing events with project participants
Pilot and completion of training courses
Recovery-oriented training courses for service providers and leaders
Follow-up meetings with service leaders and the expert and advisory group
Continuation and digitalization of training offerings
The project is supported by the Dam Foundation
This is a translation of Norwegian information about the CHIME project. The translation was done using AI technology. Before publication, the text was read over and some corrections were made.
