KBT Fagskole deltok nylig på et internasjonalt møte i Vilnius, der målet var å styrke arbeidet med erfaringskonsulenter i Litauen og dele nordiske erfaringer.
I mai samlet partnere fra Norge, Island, Sverige og Danmark seg i Litauen til et transnasjonalt møtet i det pågående Nordplus-prosjektet. Prosjektet handler om et nordisk-baltisk nettverk rundt utdanning og opplæring av erfaringskonsulenter. Målet har vært å utvikle og dele kunnskap om opplæring av erfaringskonsulenter i Norden – og bidra til at arbeidet også etableres i andre land. Nylig ble det klart at Nordplus har innvilget ny midler til videreføring av prosjektet.
Delte nordiske erfaringer
Et høydepunkt under besøket var en konferanse i Vilnius, der partnerne presenterte hvordan erfaringskonsulenter brukes i de nordiske landene. Erfaringene viser hvordan personer med levd erfaring kan spille en viktig rolle i tjenesteutvikling og brukermedvirkning.
For Litauen er dette et relativt nytt felt. Landet har så langt vært avventende til å ta i bruk erfaringskonsulenter, men signaler tyder på at det kan være endring på gang. Mulige offentlige midler fra 2027 gir håp om at arbeidet kan få et løft.
Rektor Karl Johan og studieleder Preben forteller om erfaringskonsulenter og utdanningsmuligheter i Norge
Avslutning og veien videre
Møtet i Vilnius markerte også slutten på et prosjektkapittel. Partnerne avklarte ansvarsfordeling for det siste arbeidet frem mot prosjektavslutning, blant annet ferdigstilling av prosjektets nettside med undervisningsmateriell og videoer.
Samtidig ble det klart at dette var siste fysiske møte i nåværende prosjektkonstellasjon, da partnerne fra Estland og Danmark ikke blir med videre i denne omgang.
Veien videre for nettverket
Samtidig som prosjektperioden går inn for landing, har vi nå startet å se fremover. Prosjektet har fått innvilget nye midler på nærmere 60 000 euro fra Norplus, for perioden fra høsten 2026 til sommeren 2028. I den neste prosjektfasen skal partnerne bygge videre på erfaringene som allerede er gjort.
Midlene skal blant annet brukes til å utvikle nye verktøy for erfaringskonsulenter og undervisere, samt styrke samarbeidet gjennom jevnlige møter mellom partnerne. Allerede nå er det planlagt samlinger i Norge, Sverige og Danmark i løpet av prosjektperioden.
Viktig arbeid for fremtiden
Gjennom samarbeidet bidrar KBT Fagskole og partnerne til å løfte frem betydningen av erfaringskompetanse i utdanning og tjenesteutvikling. Arbeidet i Litauen viser at det fortsatt er behov for kunnskapsdeling og bevisstgjøring – men også at det finnes et tydelig potensial for utvikling.
Mange lurer på hvor erfaringskonsulenter kan jobbe. Det korteste svaret er rett og slett: mange steder, innen helse og sosial, kriminalomsorg og mer. En av våre første studenter ved KBT Fagskole var Mickael Sommerseth fra Tromsø. Nå har han rukket å jobbe 5 år i NAV Tromsø.
KBT Fagskole ser behov for å øke kjennskapen til erfaringskonsulentrollen og hvordan de kan bidra på ulike arbeidsplasser. I denne artikkelen kan du lese om erfaringene til Mickael og hans leder, Lill Hege. Blant annet forteller de om hvordan Mickael gikk fra å jobbe i ungdomssatsningen til å bidra i flere avdelinger, og også i forebyggende arbeid på skoler.
“Jeg vil anbefale at flere Nav-kontor ansetter erfaringskonsulent. Det er med å gi et unikt innblikk i erfaringer som kan brukes på flere områder.”
Hva kan en erfaringskonsulent gjøre i NAV?
Mickael Sommerseth er en engasjert mann med mange baller i luften. I tillegg til jobben i NAV sitter han blant annet i styret til KBT Fagskole. Her fremmer han problemstillinger han er opptatt av som erfaringskonsulent og tidligere student. Mickael ønsker seg flere erfaringskonsulenter i nord, og var en bidragsyter til at KBT Fagskole nå har studiested i Tromsø.
Så, hvordan er det å være erfaringskonsulent i NAV? Vi har gjort et kort intervju med Mickael:
Etter 5 år som erfaringskonsulent i NAV, hva vil du si er din viktigste oppgave?
“Den viktigste oppgaven er å være med og bidra til at de kandidatene som erfaringskonsulent skal følge opp kommer ut av vanskelige livssituasjoner og det er uavhengig av hvilken problemstilling de står i.”
Etter utdanningen ved KBT Fagskole, har du et nettverk med andre erfaringskonsulenter?
“Ja, jeg er med i styret til KBT Fagskole, har vært i Erfaringssentrum, Nettverk for erfaringskonsulenter i Bodø og ulike arbeidsgrupper i nytt psykisk bygg Åsgård.”
Er du nysgjerrig på KBT Fagskole sin utdanning for erfaringskonsulenter? Les om den her
Trenger vi flere erfaringskonsulenter? Hvorfor, og hvor?
“Ja, fordi at det er nok mange bruker-«kandidater» som har ulike sykdommer som inntreffer feltet i erfaringskonsulentyrket, og vi har mange bevis på at erfaringskonsulenter bidrar til samfunnsløft. Det burde ha vært flere i Nord- Norge! Jeg har nylig bidratt til at det begynner en ny student tilhørende en annen kommune utenfor Tromsø på erfaringskonsulentutdanningen i høst. “
Er erfaringskonsulentrollen for alle?
“Jeg vil nok si ja, men man må aksepter valget av hver enkelte deltakers behov!”
Hva vil du si til dem som lurer på om de skal bli erfaringskonsulent?
“Man må først og fremst være som et godt eksempel, og kunne forstå lover, plikter, rettigheter eller lovverk generelt. Å kunne sette begrensninger er alfa omega og så klart å ha en relasjonsbyggende evne.”
Har du noe annet du vil dele?
“Jeg er takknemlig for at det finnes en utdanning som KBT Fagskole og at jeg har jobb i NAV Tromsø.”
Mickael har engasjert seg rundt arbeidet med å få en avdeling for KBT Fagskole i Tromsø. På studiestedene rundt omkring i landet kan studentene få lokal oppfølging og har mulighet til å delta på samlinger nærmere sitt hjemsted. Her er Mickael sammen med rektor Karl Johan Johansen i forbindelse med et besøk på Fagskolen i Nord i Tromsø.
Tanker fra en leder i NAV
Så vidt oss bekjent er det, enn så lenge, ikke så mange erfaringskonsulenter som jobber i NAV-systemet. Derfor er det interessant å høre hva en som har vært leder for en erfaringskonsulent i NAV i flere år, tenker. Lill Hege Lundell er avdelingsleder i NAV Troms og Finnmark, NAV Tromsø, og altså lederen til erfaringskonsulent Mickael.
Hvilke erfaringer har du med å ha en erfaringskonsulent som medarbeider?
“Kort historikk; Nav Tromsø ansatte sin første erfaringskonsulent for 5 år siden. Vi fikk da prosjektmidler gjennom Nav Troms & Finnmark for å forsøke ut dette. Dette var en ny rolle i kontoret.
Vi har valgt å knytte rollen opp mot ungdomssatsingen som har et stort fokus i Nav. Vi har gått opp veien mens vi har gått den, og har gjort oss mange gode erfaringer underveis. Vi knyttet raskt erfaringskonsulenten også opp mot jobbspesialistene og etter hvert sosialavdelingen, og han har pr i dag også brukeroppfølging med noen over 30 år.
Erfaringen har vært positiv, vi ser at erfaringskonsulenten har et perspektiv knyttet til tidligere egen-erfaring som gir et nyttig innblikk i rus – og psykisk helse som veiledere uten denne erfaringen ikke har. “
Hvilken nytte har du sett?
“Erfaringskonsulenten kan bruke sine erfaringer for å etablere kontakt med aktuelle brukere, og kan lettere sette seg inn i det som bruker opplever. Han har god oversikt over ulike tilbud i kommunen og kan være med å introdusere brukere til disse. Han bruker også sine erfaringer i et forebyggende perspektiv gjennom foredrag på flere av skolene i kommunen.”
Hva kan en erfaringskonsulent bidra med i NAV?
“Vår erfaringskonsulent bidrar på mange felter; forebygging i form av foredrag på ungdoms – og videregående skoler. Deltakelse i ulike samhandlingsfora, blant annet tett kontakt med IPS miljøet. Undervisning overfor studenter knyttet til rus, psykiatri, Nav, kontakt med ulike samarbeidspartnere innenfor rusfeltet, deltakelse i ulike teammøter der han kan dele kompetanse og løfte inn egen-erfaring, oppfølging av brukere, spesielt unge brukere, og jobbformidling. Jeg må også nevne at Mickaels personlighet også spiller inn her. Han byr på seg selv og sin historie, han rapper og synger og har blitt en kjent person innenfor Tromsø kommune, og i noen grad også utenfor kommunen. Han etterspørres i stor grad fra skoler og andre som ønsker foredrag fra hans side der han deler sin historie. Jeg må imidlertid understreke at den viktigste oppgaven er å følge opp aktuelle brukere i samhandling med veileder i Nav.”
Mickaels musikalske side ble vi også kjent med da han var student. Her opptrer han på avslutningen for det aller første studentkullet ved KBT Fagskole. Michael forteller at han bruker både musikken, og andre aktiviteter som styrketrening og løping når han er i kontakt med deltakere.
Kan anbefale å ansette erfaringskonsulent ved andre NAV-kontor
Vi i KBT Fagskole er glade for å høre om de gode erfaringene NAV Tromsø har med sin erfaringskonsulent, og håper de kan inspirere til å ansette erfaringskonsulenter. NAV er et stort organ, men vi ville likevel høre med Lill Hege hvilken kjennskap hun har til bruk av erfaringskonsulent andre steder:
Hvor mange erfaringskonsulenter har dere i NAV Tromsø? Er det potensiale for flere? Kjenner du til om det er mange erfaringskonsulenter i NAV ellers i landet?
“Vi har en erfaringskonsulent i Nav Tromsø. Pr i dag tenker jeg at vi har klart å få til en god bruk av erfaringskonsulentens kompetanse og at det er dekkende i vårt kontor. Jeg vet ikke hvor mange erfaringskonsulenter det er ellers rundt i Nav kontorene i landet, men kjenner ikke til at det er en vanlig stilling/rolle.”
Vil du anbefale andre NAV-kontor å ansette erfaringskonsulent?
“Jeg vil anbefale at flere Nav kontor ansetter erfaringskonsulent. Det er med å gi et unikt innblikk i erfaringer som kan brukes på flere områder. Vår erfaringskonsulent brukes også forebyggende og det ser vi som svært viktig spesielt overfor sårbar ungdom som står i starten av livet.”
Vet du hvordan kjennskapen til erfaringskonsulenter er, generelt i NAV? Er det behov for mer informasjon internt? Er det noe vi i KBT Fagskole kan bidra med?
“Jeg mistenker at kjennskapen til erfaringskonsulenter, generelt i Nav, kan bli bedre. Jeg opplever veldig sjelden at dette er tema i de fora jeg er i. Jeg tror det er behov for mer informasjon rundt dette. Jeg tror KBT fagskole kan bidra mer til å informere om utdanningen og hvilke stillinger erfaringskonsulenter kan brukes i. Her kan jo eventuelt Arbeids – og velferdsdirektoratet kanskje være en inngang.”
Hva vil du si til andre ledere som lurer på om de skulle hatt en erfaringskonsulent med i teamet? I NAV og generelt
“Jeg vil anbefale å utforske muligheten, og jeg vil si at det beriker kontoret og gir flere nye muligheter for å tenke rundt forebygging, kompetanse – og erfaringsdeling, og brukeroppfølging.”
Det finnes flere muligheter for opplæring og utdanning av erfaringskonsulenter i Norge. Kan du dele noen tanker om behov for opplæring og utdanning av erfaringskonsulenter sett fra ditt perspektiv som leder i NAV?
“Jeg er lite kjent med de utdanningsmulighetene som finnes for erfaringskonsulenter. Jeg tenker imidlertid rundt opplæring/utdanning at det er som andre fagfelt; det er nødvendig med en opplæring og utdanning som en basis og som et grunnlag for den jobben man skal gjøre. Dette tenker jeg er grunnlaget for å videreutvikle seg som erfaringskonsulent, og at man bygger på opplæringen når man starter i en jobb. Som erfaringskonsulent har man egne brukererfaringer, og det kan være fallgruver som er verdt å være klar over og ha en strategi for å løse, dette er et perspektiv jeg tenker er viktig å få med seg gjennom opplæring/utdanning.”
Vi takker Mickael og Lill Hege for at de stilte velvillig opp til intervju. Som det kommer fram er det fremdeles behov for å spre kunnskap om erfaringskonsulentrollen. Det vil vi fortsatte å jobbe for, og vi håper du som leste helt ned hit også vil bidra til det.
Erfaringskonsulent Mickael sammen med hans leder, Lill Hege.
Vi vil styrke teamet og er nå på jakt etter en praksiskoordinator. I jobben vil du drive med oppsøkende arbeid og koordinere praksisplasser, i tett samarbeid med praksisansvarlig. Som praksiskoordinator hos oss vil du ha en variert arbeidshverdag med oppgaver knyttet til drift og utvikling av praksisadministrasjonen.
Stillingen er i utgangspunkt fast i 60%, men det kan være mulig med en større prosent.
Spørsmål om stillingen kan sendes til praksisansvarlig, Vebjørn Ørsjødal: vebjorn.orsjodal@kbtkompetanse.no
Jobb hos en inkluderende fagskole i utvikling
KBT Fagskole startet med utdanning av erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rus i 2020. I 2023 startet også utdanning i sosialt entreprenørskap opp. Fra ca. 45 studenter i 2020, har KBT Fagskole nå over 200 studieplasser, fordelt på 8 studiesteder. Utdanningene er nettbaserte med samlinger. Det vil si at alle innen en utdanning følger den samme undervisningen digitalt, og får oppfølging og mulighet til oppmøte lokalt.
Ambisjon om flere kurs og utdanninger
Vi jobber aktivt med å utvikle flere kurs og utdanninger innen helse, sosial og sosialt entreprenørskap/innovasjon. Blant annet har vi ambisjon om å starte opp en utdanning for miljøfagarbeidere, som vi ser et stort behov for.
Utviklingsmuligheter gjennom prosjektarbeid
I tillegg til utdanning driver vi med forskning og utvikling i inn- og utland. I 2025 fikk ble vi godkjent som forskningsorganisasjon, som kan gi nye muligheter. De fleste ansatte jobber i ett eller flere prosjekt (eller nettverk) med internasjonale samarbeidspartnere. Prosjektene henger sammen med utdanningene vi tilbyr eller ønsker å tilby i framtiden.
God takhøyde
I KBT Fagskole er vi opptatt av å ha et inkluderende arbeidsmiljø med god takhøyde. Når vi har tid, tar vi gjerne en «2-kaffe» sammen. Gjennom året forsøker vi å få til noen sosiale aktiviteter, som skidag og julebord. Vi ser fram til å bli kjent med en ny kollega!
Vi har hovedkontor i Trondheim, og studiested i 7 andre byer. Her er nesten hele gjengen samlet, i forbindelse med samling for (studiested)koordinatorene, vinter 2026.Vil du bli en del av denne flotte gjengen? Send søknad i dag!
I anledning lanseringen av det nye e-læringskurset om recovery, fikk vi besøk av recoverybloggen. De har intervjuet Yvonne Vornes og Karl Johan Johansen ved KBT fagskole om kurset.
I Hasselvika i Trøndelag er det lang tradisjon for dugnad og frivillig jobbing. Denne dugnadsånden kombinert med ildsjeler og en kompisgjeng, har transformert et gammelt velferdsbygg i forfall til et levende, sosialt samlingspunkt for hele bygda – og nabobygdene.
Vaffelfredag, konserter, seniordans, aktiviteter for barn og unge – og mye mer foregår i det revitaliserte Velferdsbygget. Det startet med ildsjelen Jarle, som ringte til kompisene sine og fortalte at Velferden var til salgs, og at han aktet å få kjøpt det før noen andre gjorde det. Ville de være med?
Med ble de, og jobben med å pusse opp bygningen startet. Med snekkeren Jarle i spissen, dugnadsånd og gratis lån av nyttige verktøy startet et stort arbeid med å få liv i det gamle velferdsbygget. Spoler vi raskt fram til 2026, har det skjedd mye.
Velferden (det gule bygget) i Hasselvika har de siste årene fått tilbake sin originale farge og blitt fylt med aktiviteter for alle aldersgrupper.
Gründer og ildsjel Jarle. Her på besøk hos Udaras na Gaeltachta i Irland i 2024. Jarle er en av flere sosiale entreprenører i rurale områder som har deltatt på et fasilitatorprogram i anledning Interreg-prosjektet MERSE.
Muligheter for små og store i Hasselvika
Og selv om det fortsatt er deler av bygningen som gjenstår å renovere, yrer det av liv og aktivitet. I det største rommet er det scene, sitteplasser og dansegulv. Lys- og lydrigg står oppmontert, slik at det er fort gjort å få i gang en konsert. For band og trubadurer er det bare å «plug and play».
Går du litt lenger inn i gangen, finner du både podcast/videostudio, musikkstudio og et «gamingrom» med jaktsimulator. På sistnevnte kan de også ha bygdekino. I podcaststudioet lager de selvsagt podcast, og den kaller de for Hjerte i bygda. I tillegg finner man møterom, et lite kjøkken og andre nødvendige fasiliteter for et samfunnshus.
Vi er imponert, og kanskje ørlite grann misunnelige, på det flotte studioet de har bygd på Velferden i Hasselvika. Her kan de spille inn podcast og tilhørende video, med flere kameravinkler.
Gratis for frivilligheten
Mange av aktivitetene i bygget, arrangeres av frivillige organisasjoner. De får bruke bygget gratis, et viktig poeng for Jarle og hans medinvestorer. Jarle er også ansatt i den lokale frivilligsentralen, hvor han blant annet koordinerer og skaper aktivitet for lokalbefolkningen.
Slike samlingssteder og aktiviteter er viktig for et lite sted som Hasselvika, noe de ser tydelig på oppmøtet på de ulike aktiviteten. Gjennom prosjektet MERSE, som ser på sosiale entreprenørskap i rurale områder, har vi de siste årene blitt kjent med Jarle og hans prosjekt. I anledning prosjektets siste fysiske samling, i april 2026, besøkte vi og prosjektpartnerne fra Irland, Island, Sverige og Finland den lille bygda.
I tillegg til «studiebesøk» på Velferden, fikk vi låne et møterom for å jobbe med prosjektet MERSE. Her er det partnere fra Irland, Finland, Island og Sverige i tillegg til KBT fagskole.
Stokkøya – et lite paradis med kreative entreprenører
Prosjektgruppen fikk også gleden av å besøke Stokkøya strandhotell og strandbar. Om det ikke direkte er et sosialt entreprenørskap, så har gründer Roar Svenning og hans medgründere skapt et sted som har gitt ringvirkninger i området. Både i form av en levende turistnæring, men også økt bolyst og synergieffekter for andre gründere. Som populære Stokkøy bakeri.
På Stokkøya strandhotell og strandbar er de opptatt av bærekraft, lokal mat og dyrevelferd. I følge Roar, skal alt protein som serveres hos dem ha levd et godt liv. Enten det er sanket i det fri, eller kommer fra en leverandør. Med et lite drivhus og en liten åkerlapp dyrker de mye av det som serveres selv. Ull fra Roars egne sauer og tang fra stranda utgjør utmerket gjødsel.
Vi forstår at veien har blitt til mens de har gått, og at det er kreative sjeler vi har med å gjøre. I strandbaren får vi høre historien bak taklampene, benken og utebordene de har laget selv. Taklampe av et gammelt rør? Hvorfor ikke!
Roar Svenning, gründer og ildsjel forteller historien om Stokkøya strandhotell og strandbar.
Det viktige nettverket
Hos begge entreprenørene vi møtte på MERSE-samlingen i april, blir det tydelig at nettverk har vært en nøkkel. Roar på Stokkøya trekker til seg arkitekter, artister, kokker og andre han har møtt rundt om kring i inn- og utland til Stokkøya, som har bidratt til å gi stedet det særpreget det har i dag.
Jarle på Velferden i Hasselvika har også hatt stor nytte av nettverket sitt. Både når det kommer til utvikling og renovering av Velferden, og å få til et yrende kulturliv.
Felles for begge, er også at nettverkene består av personer med ulik type bakgrunn og kompetanse.
Det er lett å bli sjarmert av det lille hotellet på Stokkøya. Undertegnede kunne godt blitt igjen et par dager foran denne lille peisen, med en god bok og utsikt mot hav og strand. Takk for turen og takk for historiene. PS. MERSE jobber med å ferdigstille et digitalt verktøy for deg som jobber, eller ønsker å jobbe med sosialt entreprenørskap i rurale områder. Snart lanseres en ny nettside med masse nyttig informasjon for akkurat deg!
Kanskje har du sett et problem som bør løses – i arbeidslivet, skolen, helsetjenesten eller samfunnet generelt – og kjenner at du har en idé om hvordan det kan løses. Søk vårt grenseoverskridende læringsprogram og ta forretningsideen din videre.Søk her
Læringsprogram i bærekraftig entreprenørskap
Dette læringsprogrammet er for deg som ønsker å utvikle og teste en forretningsidé sammen med andre. Gjennom tre digitale samlinger får du støtte til å gå fra idé til en konkret løsning, ved hjelp av erfaringsutveksling og forretningsveiledning.
Gjennom tre digitale samlinger får du støtte gjennom reisen fra idé til en første konkret løsning:
Utvikle og tydeliggjøre forretningsideen din
Identifisere hvilket/hvilke problem(er) du løser – og for hvem
Kartlegge hvilke aktører du trenger å samarbeide med
Teste forretningsideen din i liten skala
Få tilbakemeldinger fra andre deltakere og veiledere
Utarbeide neste steg mot etablering av virksomhet eller videreutvikling av eksisterende virksomhet
Du jobber med din egen idé gjennom hele programmet.
NAPHA definerer recoveryorienterte tjenester som “psykisk helse- og rustjenester som fremmer likeverdighet, medborgerskap, levekår, samarbeid, samhandling og samskaping […]”.
Men hvordan få det til i praksis? Det kan du lære i det nye e-læringskurset fra KBT fagskole, som ble offisielt lansert 9. april. Gjennom 8 moduler blir du tatt fra en grunnleggende introduksjon til recovery, til implementering av recoveryorientert praksis. Målgruppen for kurset er primært tjenesteytere innen psykisk helse- og rusfeltet.
Vi anser dette som et viktig supplement til andre kurs om recovery. Lenger ned i saken finner du informasjon om alle modulene, samt lenker til kurset.
“Jeg mener dette er det mest omfattende kurstilbudet innen recovery som finnes per i dag. Det finnes både på norsk og engelsk, slik at potensialet for spredning er stort. Det har et design som gjør at det er lett tilgjengelig og er kompetansegivende.”, sier prosjekteier Karl Johan Johansen.
«Om jeg skal fremheve noen moduler, er det spesielt den om taumesensitiv omsorg i et recoveryperspektiv og den om kulturell kompetanse. Behovet for disse modulene kom klart fram i kartleggingen som ble gjort i forkant av kursutviklingen», fortsetter Johansen.
Fra teori til praksis
Gjennomgående for kurset er at det skal hjelpe deg å jobbe recoveryorientert – i praksis. Teorien blir brutt ned i små deler og koblet opp mot praktisk arbeid. I kurset finner du mange nedlastbare ressurser tilpasset ulike typer arbeidshverdager. Det kan for eksempel være maler til et samtaleverktøy eller refleksjonsoppgaver. Tanken er at du skal kunne bygge din egen verktøykasse tilpasset din arbeidsplass.
Kurset et utviklet med tanke på at det på sikt skal kunne godkjennes til å gi mikrokreditter, det vil si noen få studiepoeng (f.eks. 1 poeng per modul).
Opptak av lanseringen
Lanseringen bestod av en presentasjon av prosjektet “CHIME 2.0” og en demonstrasjon av kurset. Under kan du se opptak av presentasjonene.
Behov for opplæring om recovery i flere typer tjenester
E-kurset Recoveryorientert praksis med CHIME-modellen i moderne psykisk helse og rustjenester er utviklet spesielt med tanke på kommunalt ansatte, men er også relevant for flere. På lanseringen fikk vi innspill på at det kunne passe alt fra spesialisthelsetjenesten til flyktningetjenesten.
Andre grupper kurset kan passe for:
Studenter innen psykisk helse: Vår erfaring er at mange studenter har begrenset kunnskap om praktisk recoveryorientert arbeid. De kan derfor ha nytte av kurset.
Kriminalomsorgen: Etter soning, er mange i en recoveryprosess for å komme tilbake til samfunnet. Dette kurset kan derfor passe for dem som jobber i kriminalomsorgen.
NAV-ansatte som arbeider med marginaliserte grupper kan også ha nytte av kurset.
Om CHIME-modellen
CHIME er et akronym for Connectedness, Hope, Identity, Meaning og Empowerment. CHIME-rammeverket ble utviklet av forskere i England, og presentert i en artikkel i 2011*. Forskerne kom fram til rammeverket etter å ha gått gjennom nesten 100 kvalitative forskningsartikler om recovery.
*Leamy, M., Bird, V., Boutillier, C. L., Williams, J., & Slade, M. (2011). Conceptual framework for personal recovery in mental health: Systematic review and narrative synthesis. British Journal of Psychiatry, 199(6), 445–452. https://doi.org/10.1192/bjp.bp.110.083733
Hvordan gjennomføre kurset?
Hvor mye tid du bruker på kurset er opp til deg. Hver modul kan tas på ca. 1 time, men om du vil fordype deg i materialet tar det lenger tid. Du kan ta kurset fra A-Å, eller du kan velge ut hvilke(n) modul(er) du ønsker å ta. Siden det er et e-kurs, kan du ta kurset akkurat når det passer deg. Kurset er gratis.
Lenger ned på siden finner du QR-koder og lenker til alle modulene.
Sammen eller individuelt
Kurset er lagt opp fleksibelt, slik at det er mulig å gjennomføre både i grupper og individuelt. Dersom man tar kurset som en gruppe, er det lagt opp til å ha samlinger med refleksjonsoppgaver.
“Blended learning”
For å gjøre kurset mer interaktivt, er det lagt opp som “blended learning”. Her lærer du i ulike format – fra refleksjonsoppgaver til lesing. Kurset består av både tekst, videoer, lydfiler, quizer og arbeidsark.
Utsnitt fra kurset.
Få tilgang til kurset i dag
Du kan velge om du vil ta hele kurset fra A-Å, eller du kan ta enkeltmoduler. Under finner du lenker og QR-koder til kurset. Har du spørsmål om kurset? Ta kontakt med Yvonne Vornes. E-post: yvonne.vornes@kbtkompetanse.no
Ta også gjerne kontakt om du ønsker en nærmere presentasjon av kurset og eventuelt hjelp til å komme i gang.
Slik kommer du i gang med e-læringskurset
1. Åpne kurset
Klikk på lenken eller skann QR-koden til ønsket modul (se lenger ned på siden)
Er du ny , anbefales det å starte med kursintroduksjonen
2. Opprett konto / logg inn
Du skal nå få valget mellom å opprette konto eller logge inn
Ved første gangs bruk: velg opprett konto
3. Bekreft e-post
Du mottar en e-post for bekreftelse
Klikk på bekreftelseslenken i e-posten for å aktivere kontoen
4. Logg inn
Logg inn med brukernavn og passord du har opprettet
Samme innlogging brukes på alle moduler i kurset
5. Start læringen
Velg modul og start kurset
Du kan når som helst pause og fortsette der du slapp senere
Modul 1: Grunnleggende introduksjon til Recovery og Recoveryorientert Praksis
Denne modulen gir deg en grunnleggende innføring i hva recovery er, og hvorfor recoveryorientert praksis har fått en sentral plass i psykisk helse- og rustjenester.
Modul 2: Introduksjon til CHIME – Prinsipper og anvendelse i recoveryarbeid
Modul 2 tar for seg prinsippene for, og anvendelsen av CHIME-rammeverket. Her får du en innføring i de fem elementene (tilhørighet, håp, identitet, mening og empowerment) i rammeverket. I denne leksjonen vil du utforske hvordan CHIME kan styrke brukerens rolle, fremheve ressurser og legge til rette for målrettet samarbeid, uavhengig av tjenestetype eller situasjon.
Modul 3: CHIME i praksis – Kartlegge, utvikle og implementere
I denne modulen vil du fordype deg i aktiv anvendelse av CHIME-modellen i praksis. Du vil lære hvordan CHIME kan brukes i samtaler for å kartlegge ressurser, utfordringer og mål i samarbeid med tjenestemottakerne, samt hvordan modellen fungerer som støtte i individuell oppfølging, gruppesamtaler og veiledning. Du får konkrete verktøy og metoder for å planlegge recoveryorienterte samtaler, utvikle brukersentrerte tiltak og evaluere egen praksis.
Modul 4: Å gjøre recovery mulig – roller, ansvar og samarbeid i praksis
Recoveryorientert praksis handler ikke først og fremst om metoder, men om hvordan vi møter andre mennesker – og hvilket profesjonelt ansvar vi tar i relasjonen. Denne modulen setter søkelys på betydningen av tydelig rolleforståelse, relasjonell kompetanse og samskaping som grunnlag for brukermedvirkning, håp og likeverd i tjenestene.
Modul 5: Brukermedvirkning og erfaringskompetanse i recoveryorienterte tjenester
Brukermedvirkning er en bærebjelke i recoveryorientert praksis, som et forpliktende samarbeid som preger møter, beslutninger og utvikling av tjenester på alle nivåer.
I denne modulen utforsker vi hva reell medvirkning faktisk innebærer i praksis. Hvordan kan mennesker med egenerfaring gå fra å være mottakere av hjelp til å bli aktive medskapere av tjenester som er mer treffsikre, trygge og likeverdige?
Modul 6: Kulturell kompetanse – for likeverdige tjenester
Recoveryorientert praksis må tilpasses mangfoldet i befolkningen. Menneskers kulturelle bakgrunn påvirker hvordan psykisk helse forstås, oppleves og uttrykkes – og hvordan helsetjenester blir møtt.
I denne modulen får du som kursdeltaker innsikt i hvordan kulturelle faktorer kan fungere som både ressurser og barrierer, og hvordan du kan møte brukere med ulike språk, verdier og livssyn på en kultursensitiv måte.
Modul 7: Traumesensitiv omsorg i et recoveryperspektiv
For mange tjenestemottakere i psykisk helse- og rustjenestene har traumeerfaringer fått relasjonelle og helsemessige konsekvenser, og satt dype spor i livshistorien. Slike erfaringer kan komme til uttrykk gjennom fragmenterte minner, følelsesmessige og kroppslige reaksjoner, samt adferd preget av forsvarsmekanismer. For å støtte brukere i en recovery prosess kreves det mer enn metoder og tiltak – det forutsetter bevissthet om egne, kulturelle og systemiske holdninger, samt en forståelse for hvordan traumer påvirker hele mennesket.
Denne modulen gir deg kunnskap og praktiske ferdigheter i traumesensitiv omsorg.
Modul 8: Implementering av recoveryorientert praksis i tjenestene
Denne modulen retter seg primært mot ledere og fagutviklere med ansvar for å forankre recoveryorienterte verdier og arbeidsmåter i kommunale psykisk helse- og rustjenester. Samtidig er flere leksjoner og nedlastbare ressurser være direkte relevante for ansatte som arbeider tett på tjenestemottakere.
Modulen har et tydelig og gjennomgående fokus på implementering – ikke bare forståelse. Det innebærer ledelsesforankring, strukturert endringsarbeid og målrettet utvikling av en kultur som fremmer håp, mestring, medvirkning og samarbeid. Du får tilgang til konkrete implementeringsverktøy for kartlegging av egen tjeneste, analyse av styrker og barrierer, prioritering av tiltak og systematisk oppfølging over tid.
CHIME-rammeverket brukes som et operativt kompass i dette arbeidet. Det fungerer både som analyseverktøy for å vurdere hvor recoveryorientert tjenesten faktisk er, og som struktur for utvikling av tiltak knyttet til tilhørighet, håp, identitet, mening og myndiggjøring. Gjennom refleksjon, scenario, praktiske strategier og eksempler, vil fokuset ligge på hvordan lede mot endring og omsette verdier til konkret praksis. Målet er varig praksisendring og et tydelig styringsgrunnlag for bærekraftig recoveryorientert tjenesteutvikling.
Recoveryorientert praksis med CHIME-rammeverket i moderne psykisk helse og rustjenester er utviklet med bakgrunn i både forskning, erfaringskompetanse og fagkunnskap. I forbindelse med kursutviklingen, er det laget læringsutbyttebeskrivelser («LUB»-er) i samsvar med kvalitetsrammeverket til NOKUT.
Kurset er utviklet gjennom prosjektet “CHIME 2.0 – Recoveryorienterte opplæringskurs”. NTNU v/Ottar Ness og King’s College London v/dr. Mary Leamy har vært med i prosjektgruppen. I tillegg har vi samarbeidet med 4 norske kommuner.
Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.
Bakgrunn
Bakgrunn for prosjektet var identifiserte behov for å utvikle recoveryorienterte psykiske helse- og rustjenester i norske kommuner, særlig på tjenestemottakerens premisser. Videre er det behov for å tydeliggjøre hvordan endringer i kunnskap, ferdigheter og holdninger hos alle involverte i tjenesteutvikling skal skje.
Prosjektet startet i 2023, og prosjektgruppen bestod av Karl Johan Johansen (prosjektleder), Anne Hirrich (fram til 1.12.2023), Yvonne Vornes, Ottar Ness (NTNTU) og Mary Leamy (King’s College London).
Prosjektet bygger på pilotprosjektet CHIME 1.0, som startet i 2020. I piloten undersøkte vi utfordringer og pådrivere knyttet til implementering av recoveryorienterte praksiser i helse- og velferdstjenester i Norge. Vi identifiserte store variasjoner hos tjenesteytere og –ledere i måten de jobber med personlig og/eller klinisk recovery , og i måten de vektlegger erfaringskompetanse i arbeidet med tjenestemottakere. Med basis i piloten ble et hovedprosjekt planlagt, og her ble et kartleggingsverktøy for å avdekke status for recoveryorientert praksis i kommunene. Kommuner som ønsker kan få tilgang til dette verktøyet.
Dr. Mary Leamy (blå kjole) fra King’s College London har vært sentral i utviklingen av CHIME-rammeverket som det nye kurset er tuftet på. Hun har også vært en god samarbeidspart i prosjektet. Her fra et besøk i Trondheim i 2024, sammen med Vivian og Anita fra Trondheim kommune samt Preben, Yvonne, Karl Johan og Roger fra KBT Fagskole. Trondheim kommune er én av kommunene som er involvert i prosjektet CHIME 2.0.
Norge har fått en landsforening for sosiale entreprenører – SosEnt Norge. Vi var til stede under lanseringskonferansen 19. mars. Der var det et fullt lokale med engasjerte sosiale entreprenører. Fra scenen og salen ble det løftet viktige spørsmål om hvilken plass sosialt entreprenørskap kan ha i Norge og Norden. Her er opptak av konferansen: Opptak av lanseringskonferanse SosEnt Norge – YouTube
Med en utdanning i sosialt entreprenørskap, var det naturlig for KBT fagskole å delta på denne konferansen. Vi fikk både snakket med potensielle studenter og samarbeidspartnere.
Hvilken rolle bør sosiale entreprenører spille i fremtidens velferd? Hvordan definerer man egentlig sosialt entreprenørskap? Og hva slags økonomiske rammer og stønadsordninger er det for sosiale entreprenører?
Det var blant spørsmålene som ble diskutert på lanseringen av SosEnt. Vi takker for et flott arrangement, og gleder oss til å følge den nye landsforeningen videre.
Lansering av SosEnt NorgePaneldiskusjon Panelsamtale
Velkommen til lansering av det nye e-læringskurset Recoveryorientert praksis med CHIME-modellen i moderne psykisk helse og rustjenester.
“Det som er annerledes med dette kurset, er at det er så utrolig praksisnært. I kurset er det over 200 nedlastbare verktøy, veiledere og manualer som du kan laste ned til din egen “verktøykiste”.»
Det sier erfaringskonsulent Yvonne Vornes, som har utviklet selve kurset. Kurset er et resultat av to prosjekt om CHIME-rammeverket, hvor vi har samarbeidet tett med blant andre King’s College og NTNU.
På lanseringen vil vi presentere kurset og demonstrere hvordan det fungerer. Etter demonstrasjonen inviterer vi til dialog om nytten og potensialet til kurset. Allerede nå er det mulig å ta en titt på kurset (se lenger ned). Dersom du rekker å se på kurset før lanseringen, vil vi gjerne høre dine første tanker i dialogen.
Lanseringen blir digital på Zoom. Bor du i Trondheim kan du også delta fysisk i våre lokaler (Sorgenfriveien 9). Meld deg på i dette skjemaet. Lenke til webinaret sendes ut samme dag.
Utviklet for kommuner – relevant for flere
Kurset er spesielt utviklet med tanke på kommunalt ansatte, men kan passe like godt for alle andre som også jobber, eller ønsker å jobbe, recoveryorientert. For eksempel lavterskeltilbud, spesialisthelsetjenesten eller frivillige organisasjoner.
“Det som er en styrke ved kurset, er at det er utviklet i nært samarbeid med de ansatte og tjenestemottakere. Vi har også sterke medspillere i King’s College og NTNU. Slik at vi både har med spisskompetanse og det praksisnære” sier prosjekteier, Karl Johan Johansen.
“Jeg mener dette er det mest omfattende kurstilbudet som finnes per i dag. Det finnes både på norsk og engelsk, slik at potensialet er stort. Det har et design som gjør at det er lett tilgjengelig og er kompetansegivende.”, fortsetter Johansen
Prøv kurset nå
Kurset ble ferdig utviklet i slutten av februar, og nå er det mulig å tilgang til kurset. I PDF-en under finner du lenker og QR-koder. Du kan velge å følge modulene kronologisk, eller du kan velge enkelt-moduler. Kurset er gratis.
Kurset består av leksjoner med tekst. korte videoer, lydfiler, quizer, refleksjonsoppgaver og mer, for en variert læringsopplevelse.
8 moduler med praksisnær opplæring for kommuner
Kurset består av 8 moduler, som er utviklet med bakgrunn i forskning, fag og erfaring. Gjennom det siste året har KBT Fagskole samarbeidet med Ottar Ness (NTNU) og Dr. Mary Leamy (King’s College London) om å utvikle en praksisnær opplæringspakke for kommuner. Målet er å gjøre teori og forskning rundt recovery levende og anvendbar i hverdagen.
I Irland finnes det 32 “Community cooperatives”. Disse bidrar til bolyst og samler gode krefter i lokalsamfunnene. En gruppe fra KBT fagskole reiste til Galway for på “internship” hos et av disse lokalkooperativene. Nærmere bestemt dro vi til landsbyen An Cheathru Rua (Carraroe) i Connemara, en liten kjøretur fra Galway by.
I et tidligere industriområde, finner du nå alt fra utleiekontor til et lite dykkesenter. Her møter vi snakkesalige Seán Ó Domhnaill. Han er den som holder i trådene og står på for at landsbygda i Galway skal være like attraktivt som byen. “Hvorfor skal ikke vi ha det alle andre har”, er mottoet.
Språket – irsk/gælisk er et viktig utgangspunkt for tilbudene. Det handler om å kunne få tjenestene på sitt eget morsmål. For 20 år siden var språket på vei å dø ut. Nå har det blitt revitalisert og er blant mange unge ansett som kult.
Attraktive lokalsamfunn
Kooperativet jobber med alt fra lokal strømforsyning til tilbud og tjenester lokalsamfunnet ønsker og trenger – for at det skal være attraktivt og mulig å bo der. Lekeplass, brannstasjon og treningssenter er eksempler. Med kreativitet, innovasjon og forretningsteft har kooperativet blitt et inspirerende samfunnsentreprenørskap.
Seán forteller hvordan de ofte starter i det små, men med en langsiktig plan. Om lokalsamfunnet ønsker seg et nytt fortau, så får man kanskje ikke midlene til hele strekningen på en gang. Men kanskje en kortere bit? Og så noen meter til neste år. Og året etter det.
Nå er de i gang med å lage et nytt treningssenter. Senteret skal ha tilbud for folk i alle aldre. Det vil inneholde alt fra små basseng til apparater du forventer å finne på et treningssenter. Og som alt annet de driver med, skal tilbudet først og fremst være på gælisk.
I Irland møtte vi Seán (t.v.), som står i spissen for samfunnskooperativet samt Micheál (nr. 2 fra høyre) og Eamonn fra Údarás na Gaeltachta. Údarás na Gaeltachta er en av samarbeidspartnerne i Interreg NPA-prosjektet MERSE, hvor vi ser på sosialt entreprenørskap i rurale områder. Foto:Eamonn Ó Héanaigh
Sammensatt modell forankret i lokalsamfunnet
Seáns bakgrunn er både innen gælisk fotball og forretningsliv. Han understreker at det å ha forretningsbakgrunn har vært en nøkkel til å lykkes. Kooperativet har en rekke ulike inntektskilder, og har gjort flere investeringer som har gitt nye inntekter. For eksempel har de laget en liten solcellepark, som produserer mer strøm enn de trenger selv.
Seán er en av få ansatte i kooperativet. Resten gjøres på frivillig basis, eller er tilbud hvor andre aktører leier seg inn for å tilby tjenester.
Ett rom – mange muligheter
For eksempel har bygda fysioterapeut en gang i uka. Resten av uka brukes rommet til andre formål. Slik er det med det meste av bygningsmassen lokalsamfunnet fikk kjøpe for en billig penge for mange år siden. I en “digital hub” leier de ut kontorer med god bredbåndstilgang. Leieprisen er omtrent 500 kroner i uka, og gjør det mulig for folk å ha kontorplass andre steder enn i byen.
Alt går tilbake til lokalsamfunnet
Turisme og sommerkurs er også inntektskilder. Med oppblomstringen av det irske språket, har sommerkursene blitt populære. Inntektene går tilbake til lokalsamfunnet, i stedet for å havne i lomma på en kommersiell aktør.
Den lokale befolkningen har i tillegg mulighet til å investere og bli medeiere. Det koster 100 euro å kjøpe seg inn, og dette er et engangsbeløp. Per i dag er det rundt 100 medeiere i kooperativet. Medeierne kan delta på generalforsamlinger og lignende – om de ønsker.
Daglig leder for kooperativet, Seán, er tydelig stolt over alt de har fått til i den lille bygda et stykke utenfor Galway by. Langsiktig arbeid og flere ulike inntektskilder gjør at kooperativet i dag står stødig og har mulighet til å gjøre nye investeringer.
Kooperativet i An Cheathru Rua har også turisme som inntektskilde. For dykkere er bukten ved stranden Trá an Doilín, også kjent som «the Coral Beach», populær. Den grove «sanden» består for det meste av kalkalger. Når de røde kalkalgene (red coralline algae) dør, mister de fargen og brytes opp i harde små biter som skylles opp på stranden.
Statlig støttespiller
Kooperativet i An Cheathru Rua har også statlige støttespillere. Údarás na Gaeltachta er den regionale myndigheten som er ansvarlig for den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen av Gaeltacht. De gir et årlig beløp i støtte, og er i tillegg en samarbeidspartner. For eksempel gjennom “action plans” med anbefalinger.
Interreg-prosjekt om sosialt entreprenørskap i rurale områder
Údarás na Gaeltachta er en del av prosjektet MERSE (Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship – voicing the rural norm). Prosjektet utvikler blant annet en digital plattform, ruralse.eu, med verktøy for sosiale entreprenører, forskere, politikere og samarbeidspartnere for sosiale entreprenører. Det var gjennom dette prosjektet vi fikk muligheten til å ha internship hos An Cheathru Rua.
MERSE har også et «fasilitatorprogram» for sosiale entreprenører. Disse hadde også samling mens vi var på internship. Les om dette i disse sakene:
Med ny inspirasjon i kofferten, ønsker vi å utforske modellen i norsk kontekst. Ifølge vår nye venn Seán er modellen overførbar til hvor som helst i verden. Kanskje kan i alle fall deler av denne forretningsmodellen fungere på den norske landsbygda. Vi vet at det skjer utrolig mye bra i bygdene rundt omkring i Norge, samtidig som flere sliter med fraflytting og en aldrende befolkning. Nøyaktig hvordan vi går videre med dette er ikke klart ennå, men vi er spente på hva framtiden bringer.
Irland byr på vakker natur, kultur, byliv og sjarmerende landsbygder. Vi kan trekke mange paralleller til det norske samfunnet, samtidig som det er en del forskjeller. På prosjektsiden til MERSE kan du lese rapporter om likheter og forskjeller når det kommer til sosialt entreprenørskap i Irland, Norge, Sverige, Finland og Island. Du kan også lese om «best practice» eksempler på sosialt entreprenrøskap i de fem landene. Nå er prosjektet i gang med å utvikle en nettside med ressurser for sosiale entreprenører i rurale strøk.
