Erfaringskonsulenter | Fallgruvene kan forebygges

Av:
Karl Johan Johansen, rektor KBT Fagskole
Preben Hegland, studieleder KBT Fagskole
Målfrid J. Frahm-Jensen, tidligere erfaringskonsulent, timelærer KBT Fagskole

Tilsvar til kritikk av erfaringskonsulenter på rusfeltet

Den 20. mars 2024 publiserte rop.no et intervju med Liese Recke i nettsaken “Fordeler og dilemmaer med bruk av erfaringskonsulenter”, av journalist Marte Frimand. 
 
I intervjuet pekes det på etiske og juridiske problemer og dilemmaer når det gjelder ansettelse av erfaringskonsulenter innenfor rusfeltet. I intervjuet viser Recke i hovedsak til kritikkverdige forhold. Vi ønsker å komme med et tilsvar til denne nettsaken.  

Fallgruvene kan forebygges 

Det er viktig å være klar over fallgruvene Recke påpeker, slik at de kan forebygges. Det er likevel på sin plass å minne om at en god del av erfaringskonsulentene har helse- og sosialrelatert utdanning på ulike nivå, som også gir opplæring i yrkesetikk. Noen har fagbrev, andre bachelor og noen master. Med andre ord, så finnes det et spekter av erfaringskonsulenter, fra ufaglærte til dem med høyere utdanning.  

Vi ønsker en faktabasert og fagkritisk dialog om bruk av erfaringskonsulenter innen rusfeltet, men også innen psykisk helsefeltet og øvrige felt hvor erfaringskonsulenter arbeider. Dette mener vi vil fremme erfaringskonsulenter som yrkesgruppe, og bidra til en positiv utvikling. I så måte imøteser vi også kritiske faktabaserte innspill i dialogen. 

Stille samme krav 

Vi er opptatt av at det må stilles de samme krav til ansettelser av erfaringskonsulenter som til andre ansettelser i psykisk helse- og rusfeltet. For å innfri disse kravene trenger erfaringskonsulenter systematisk opplæring i yrkesrollene.  

De svakheter og fallgruver som rollen kan medføre, kan motvirkes gjennom god opplæring, veiledning og ledelse. Kvaliteten på arbeidet som erfaringskonsulenter utfører kan best sikres gjennom utdanning. En erfaringskonsulent ansatt i helsetjenestene må forholde seg til helselovgivning, yrkesetikk og arbeidsstedets etiske retningslinjer.  

En ansatt som bryter helselovgivning, kan gis advarsler på lik linje med andre ansatte. Helsepersonell har en selvstendig plikt til å varsle Statsforvalteren om forhold som kan gå ut over pasienters og brukeres sikkerhet, også om den det varsles mot er en erfaringskonsulent. Erfaringskonsulenter skal ikke gjøre arbeid de ikke er kvalifisert for. 

KBT Fagskole  og utdanningen for erfaringskonsulenter

Fagskolen i Trondheim har siden 2020 drevet en akkreditert høyere yrkesfaglig utdanning for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid. Utdanningen gir 60 studiepoeng.  

I utdanningen av erfaringskonsulenter vektlegger KBT Fagskole en god opplæring i temaer som; arbeidslivets spilleregler, helseetikk, menneskesyn, menneskerettigheter, taushetsplikt, helselovgivningen, etiske dilemmaer, journalføring og dokumentasjon, håndtering av psykiske belastninger med tanke på tidligere livserfaringer, samt helse- og sosialsystemet med mer.  

Fagskolen vektlegger både ved opptak og fullføring av utdanningen å sikre at de som tas opp er egnet for studiene. Ved å ha erfaringskonsulenter som studenter over et helt studieår med både teori, mappeoppgaver, veiledning og praksis, kommer vi tett på hver enkelt student, slik at vi også kan vurdere om de er skikket for å fungere i yrket. Enkelte blir gjennom disse prosessene veiledet til andre arbeidsområder, mens andre finner selv ut at yrket ikke passer for dem. 

Rusfeltet 

Når det gjelder rusfeltet har Fagskolen et nært samarbeid med virksomheter innen recovery, ulike stiftelser og behandlingssenter, samt Trondheim kommune, Enhet for psykisk helse- og rus. I tillegg til dyktige timelærere med lang erfaring med rus har også studentene praksis i rusfeltet. Studieplanen og pensumlitteratur er under stadig utvikling. For studieåret 2024/2025 planlegges det en fordypning innen ulike områder som: psykisk helse, rus, barnevern og demens. 

Utdanning et nødvendig onde 

På sikt tror vi at en utdanning er nødvendig for alle som skal tiltre denne yrkesrollen, slik at vi kan sikre en gjennomgående god kvalitet på erfaringskonsulentene. Vi ser også for oss at rammeverk og retningslinjer i bruken av erfaringskonsulenter utvikler seg og blir mer tydelig. Her må erfaringskonsulenter, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner, bruker- og interesseorganisasjoner og myndigheter spille på lag, slik at vi kan heve status og nyttiggjøre oss den store samfunnsressursen som erfaringskonsulenter potensielt kan være. I denne prosessen imøteser vi en god faktabasert dialog, en videre formalisering og videreutvikling av erfaringskonsulentrollen. 

Kvalifiserende program 

I tillegg til utdanningen ved KBT Fagskole har Bergen siden 2006 hatt et arbeidskvalifiserende program gjennom Nav, kalt Medarbeider med brukererfaring (MB-programmet). Selv om dette ikke gir formell utdanning, gir det nyttig kompetanse. Her må en, som ved KBT Fagskole, søke seg inn. Erfaringsskolen i Oslo har også kompetansehevende kurs for de som vil arbeide som erfaringskonsulent.  

Erfaringskonsulenten 

Vi vil minne om at erfaringskonsulenten aldri var ment å erstatte annet helsepersonell. Erfaringskonsulenten som yrke og tittel oppstod i Norge i 2006, da Ellen Walnum ble ansatt og gav yrkestittelen navnet erfaringskonsulent.  

Erfaringskonsulenten skulle være i tillegg til annet helsepersonell. Gjøre andre oppgaver og bidra til en kultur- og holdningsendring innenfra, i tillegg skulle de påse at pasienter og brukere fikk deres rettigheter oppfylt og øke brukermedvirkningen i helsetjenestene. I Rusfeltet har de lange tradisjoner for å bruke personer med egenerfaring for å hjelpe andre, men disse hadde tidligere andre titler enn erfaringskonsulent.  

Viktig kritikk  

Kritikken fra Recke gjelder ikke alle erfaringskonsulenter, ei heller alle arbeidsgivere, men den må likevel drøftes på en saklig og god måte. Vi tror, som nevnt, at utdanninger vil forebygge fallgruvene og sikre god kvalitet på erfaringskonsulentene.  

Samarbeid for et aldersvennlig samfunn

8. april hadde vi besøk av Sølvi Kvam fra Presthus frivilligsentral og Olav Sæbø fra Senteret for et aldersvennlig Norge. På møtet snakket vi blant annet om mulighetene for samarbeid om en folkehøyskole for eldre ved Presthus Gård.

Folkehøyskole for eldre på Ranheim?

Med inspirasjon fra blant annet “seniorhøjskoler” i Danmark, Nordnorsk Penjonistskole og Torshov og Sagene Eldreuniversitet har en gruppe begynt å se på muligheter for å skape et nytt aktivitetstilbud på Presthus Gård, med målgruppe i alderen 65+. Tanken er en skole med ulike kurs, hvor eldre både kan komme og lære noe nytt, og fortsette å bruke ressursene de har opparbeidet seg gjennom livet. Et sted hvor de kan lære nye ting og kjenne på følelsen av å bidra i et fellesskap. Et sted hvor de kan utforske nye drømmer og interesser.

Ønsker å få til et pilotprosjekt

Det er mange tanker om hva slags tilbud og aktiviteter som kan være på folkehøyskolen for eldre. Alt fra kreative fag som tekstil og redesign til historielag, språkkurs, dyrking, miljøvern og mye mer. I første omgang er det snakk om å få til et forprosjekt. Om det lykkes å få i gang, kan det bli svært spennende å se hvor veien går. I samarbeidet om å få til et forprosjekt, er blant andre KBT Fagskole, Presthus frivilligsentral og Demens Norge.

Sosialt entreprenørskap

Pilotprosjektet om en folkehøyskole for eldre er et godt eksempel på sosialt entreprenørskap. Her ved KBT Fagskole tilbyr vi en utdanning som gir 60 studiepoeng i sosialt entreprenørskap, som kan tas over ett eller to år. Her kan du lese om utdanningen i sosialt entreprenørskap og søke opptak for studieåret 2024/25.

Om Senteret for et aldersvennlig Norge og Presthus frivilligsentral

Senteret for et aldersvennlig Norge er et nasjonalt fag- og kompetansemiljø som arbeider for økt kunnskap om demografiendringene, eldre og aldring. Senteret holder til i Ålesund, og er en del av Helsedirektoratet.

Presthus frivilligsentral hører til på Presthus Gård på Ranheim i Trondheim. “Alle har noe å gi og alle trenger en hånd. Vi brenner for at mennesker skal møtes og berike hverandre. Å bidra for andre gjennom frivillig innsats skaper ny mening i livet.”

Generatoren – et gratis tilbud for deg som vil drive bærekraftig

I samarbeid med svenske Coompanion inviterer vi deg til å bli med på Generatorn, et gratis opplæringsprogram om bærekraftig entreprenørskap. Last ned PDF med mer informasjon

7. mai, 14. mai og 21. mai klokken 18–20.30, online

Hei framtidsagent!

Du som ser muligheter, jobber lokalt og tenker bærekraftig. I dette nettbaserte kurset får du kunnskap og inspirasjon til å utvikle en forretningsidé innen sosialt entreprenørskap. Du får en egen coach i forretningsutvikling, en forretningsplan og innpass i et svensk-norsk nettverk. Meld deg på – Begrenset antall plasser.

Generatorn er en del av Interreg-prosjektet SING

Tekstplakat - Har du en visjon?

Filmvisning i Trondheim 16. april – THE RECOVERY CHANNEL

16. april klokken 17.30 vises filmen THE RECOVERY CHANNEL på Nova kino i Trondheim. Dit kommer også regissøren, Ellen Ugelstad. Etter filmen blir det panelsamtale, som KBT og KBT Fagskole er medarrangør av.

Samtalen modereres av rektor ved KBT Fagskole og styreleder i KBT,  Karl Johan Johansen. Panelet vil diskutere bruken av tvang og alternativene til tvang og vil gjennomføres på engelsk.

Les mer om filmen og panelsamtalen på kbtkompetanse.no

Nå kan du søke opptak til utdanning studieåret 2024-25

Fra 20. mars kan du søke opptak til utdanning i sosialt entreprenørskap og utdanning for erfaringskonsulenter studieåret 2024/2025. Ordinær søknadsfrist er 15. april. Du kan likevel sende inn søknader fram til 1. august. Sender du inn søknaden etter 15. april, havner du på venteliste.

Sosialt entreprenørskap med mulighet for oppmøte i Trondheim og Steinkjer

Utdanning i sosialt entreprenørskap er på 60 studiepoeng kan kan tas heltid eller deltid. Utdanningen består av 50% teorifag og 50% praktiske fag. Alle utdanningene våre er hybride, det vil si at undervisningen foregår på nett samtidig som man har mulighet til å møte opp i klasserom.

Les om utdanning i sosialt entreprenørskap og søk opptak

Utdanning for erfaringskonsulenter med mulighet for oppmøte i Trondheim, Kristiansand og Hamar

Også utdanningen for erfaringskonsulenter gir 60 studiepoeng, og kan tas på hel- eller deltid. Alle utdanningene våre er hybride, det vil si at undervisningen foregår på nett samtidig som man har mulighet til å møte opp i klasserom.

Nytt av året er at vi har fått studieplasser også i Innlandet, i tillegg til Trøndelag og Agder. Alle følger den samme undervisningen, og man har mulighet til oppmøte lokalt i Trøndelag, Agder og Innlandet. Mer informasjon om Innlandet kommer.

Studer fra hvor du vil

Siden undervisningen er på nett, kan du studere fra hvor du vil. Hvert semester er det 3 samlinger hvor vi oppfordrer til fysisk oppmøte: 1 oppstartsamling og 2 ukesamlinger. Bor du utenfor Trøndelag, Agder og Innlandet deltar du på samling i Trondheim, eventuelt på nett. I søknadsportalen velger du da heltid eller deltid med samlinger i Trondheim.

På utdanningen for erfaringskonsulenter har du følgende alternativer når du søker opptak fra studieåret 2020/2025:

  • Trøndelag (Trondheim) heltid eller deltid
  • Agder (Kristiansand, ROM-Agder), heltid eller deltid
  • Innlandet (Hamar, Sagatun Recovery), heltid eller deltid

Les om utdanningen for erfaringskonsulenter og søk opptak

Besøk fra lederen av utdannings- og forskningskomitéen

12. mars fikk vi storfint besøk av Hege Bae Nyholt (Rødt). Hun er leder av utdannings- og forskningskomitéen ved Stortinget. I tillegg har hun et personlig engasjement for mer åpenhet rundt psykisk helse, blant annet med bakgrunn i egen pårørendeerfaring.

Det ble et uformelt møte, hvor vi fikk presentere hvordan KBT og KBT Fagskole jobber, og snakket løst og fast rundt felles problemstillinger. Vi hadde noen refleksjoner rundt tema selvmordsrisiko og forebygging av selvmord samt pårørendearbeid. Nyholt viste stor forståelse for at erfaringskompetanse er viktig.

Som leder av utdannings- og forskningskomitéen er Nyholt velinformert, og hadde mange gode spørsmål til oss, både om utdanningene våre og psykisk helse- og rusfeltet.

Vi setter pris på besøket, og håper Hege vil være med på å løfte fagskolesektoren og livsmestring i utdanning.

Bilde fra møte mellom KBT, KBT Fagskole og Hege Nyholt

Sosialt ansvar har blitt viktigere for oppstartselskap

8. mars, på selveste kvinnedagen, hadde vi frokostmøte om nettverksbygging for sosiale entreprenører i Trondheimsregionen. Til møtet kom rundt 20 sosialt engasjerte mennesker. Med god mat fra Dype Røtter – Kafé Spire i magen, fikk vi høre et interessant foredrag fra Janne Bøklepp i Innovasjon Norge og minglet.

Bilde av Andy Ross fra Dype Røtter
Andy Ross fra Dype Røtter presenterer dagens meny. Kafé Spire som drives av Dype Røtter benytter grønnsaker de dyrker selv på Reppe gård når de er i sesong. Han forteller også om hvordan de jobber med integrering og bærekraft. Han peker spesielt på at integrering også handler om å lære av hverandre, og at det finnes mange gode idéer fra andre kulturer vi kan lære av i Norge.

Samfunnsansvar har blitt viktigere

Innovasjon Norge er et statlig selskap som skal bidra til flere vekstbedrifter. De har lang erfaring med å gi råd til oppstartsselskaper og vet hva de skal se etter når de skal finne ut om nye bedrifter har en bærekraftig plan for framtida. Bøklepp forklarer at de ikke skiller mellom sosialt entreprenørskap og andre. Samtidig ser de at sosialt ansvar og påvirkning/Impact blir stadig viktigere.

Når det kommer til miljø, er det egne kriterier (Miljømålene i EUs taksonomi). Det er ikke usannsynlig at det kan komme slike kriterier også rundt sosial og samfunnsmessig innvirkning på sikt. Ser vi på FN sine bærekraftsmål, så handler disse om mye mer enn natur og miljø. God helse og livskvalitet, likestilling mellom kjønnene og god utdanning er blant målene som går mer på sosial bærekraft. Og i følge FN-sambandet henger alle bærekraftsmålene sammen, både miljømessige og sosiale mål.

Janne forteller etter foredraget at de har blitt ganske tydelige på hva de ønsker rundt miljø, og at hun tror det kommer til å bli mer fokus på det sosiale etter hvert. Noen selskaper er også i et slags grenseland, eksempelvis innen helse. Hun forteller om prosjektet Mia Health som jobber med folkehelse og å motvirke inaktivitet. 70% av oss er regnet som inaktive. Får du 20% til å bevege seg litt, så har det ført til en samfunnsendring, utdyper hun. Samfunnsoppdraget har blitt viktigere og viktigere.

Janne Bøklepp peker på ordet samfunn
Janne fra Innovasjon Norge forteller at virksomheter de støtter må være positive eller nøytrale for miljø og samfunn for å få støtte. Helst må de være positive for minst én av delene. Å få støtte hos Innovasjon Norge er ingen rettighet, og man er i konkurranse med alle de andre gode idéene som søker bistand. Bøklepp påpeker at et nei fra Innovasjon Norge langt fra er ensbetydende med at du har et dårlig prosjekt, men at man er i konkurranse med mange andre dyktige mennesker.

Trender i EU – Missions

I et kort intervju etter frokostmøtet, forteller Bøklepp at EU jobber mye med “missions”, at man i EU lyser ut midler på spesifikke samfunnsutfordringer. En slik misjon kan for eksempel handle om fattigdom, utenforskap eller integrering. Kanskje kommer dette også til Norge en dag, selv om det ikke er noe saksbehandlerne kan styre.

Nettverk og utdanning i sosialt entreprenørskap

Siden KBT Fagskole jobber målrettet med sosial innovasjon, sosialt entreprenørskap og nettverksbygging, var det interessant for oss å høre hva Janne tenkte rundt dette. Janne sier hun tror nettverk er stor nytte for de som brenner for noe og vil starte noe. Det er veldig vanskelig å få til noe alene. Hun sier den optimale størrelsen på et team er 4-5 personer, med folk som har utfyllende kompetanse.

Når man møter mange, kan man finne noen man kommer på bølgelengde med, som man kanskje kan jobbe sammen med. Det er viktig å kunne utveksle tanker og idéer med hverandre. I et team kan du fange opp ting du ikke kan lese deg til på en nettside. Når det kommer til å starte et nettverk, råder Janne oss til å ha en tanke om hva vi vil skal komme ut av det. Å ha noen konkrete oppgaver som nettverket skal løse. Rektor Karl Johan Johansen peker på at nettopp det å finne mulige samarbeidspartnere som kan bidra til å realisere samfunnsnyttige prosjekt sammen, er viktig i et slikt nettverk.

En fordel med praksisnære utdanninger

På spørsmål om hva slags behov Janne ser for en fagskoleutdanning i sosialt entreprenørskap, sier hun at det er viktig at vi ikke blir for forskjellig fra andre entreprenørskapsutdanninger. Når du driver bedrift, møter du mange av de samme problemstillingene, uansett hva slags type bedrift du driver.

Rektor Johansen forteller om hvordan vi er praktisk rettet, og at studentene jobber både i praksis og med egne prosjekt. Bøklepp later til å være enig i at det er viktig med en praksisnær utdanning, og trekker fram Ungt Entreprenørskap og Thora Storm Videregående som gode eksempler hun kjenner til fra før. Hun nevner også entreprenørskapsutdanningen ved NTNU, der det å utvikle egen bedrift også er viktig.

Selv er er hun utdannet innen innovasjon og entreprenørskap. Hun forteller at mange som tar en master ikke ender opp med å starte egne bedrifter, men heller ender opp i andre typer jobber, for eksempel som rådgivere. Mange gründere er “doere”, uten noen formell bakgrunn. De bare gjør det. Tar den telefonen, gjør det som må gjøres for å komme i gang.

Lær å starte i riktig ende

Utdanningen i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole har god plass for slike “doere”, som kan ha nytte av å også lære av andre. Enten man allerede har kommet i gang, ønsker å drive med utviklingsarbeid der man jobber eller bare sitter med et ønske om å bidra i samfunnet. For oss er det viktig å ta inn studenter med realkompetanse, kompetanse du har fått fra andre steder enn skolebenken. Du kan selvfølgelig også komme til oss på bakgrunn av formell kompetanse.

Å være entreprenør er ingen lineær prosess, men kan være litt fram og tilbake. “Feil fort og prøv igjen”, sa Bøklepp. På vår utdanning kan du også lære av andres feil. For feile, det gjør man her i livet. Så lærer man, og prøver igjen på en litt annen måte.

God blanding blant de oppmøtte på frokostmøtet

På frokostmøtet 8. mars fikk vi en god blanding av oppmøtte, både fra ideelle organisasjoner, kommuner, studenter og andre samfunnsengasjerte mennesker. Vi takker for en fin morgen. Under ser du noen flere bilder fra frokosttreffet.

Korte kurs våren 2024

Introduksjon til erfaringskonsulentrollen – Erfaringskonsulent1

Når? 13. og 14. mars.
Hvor? Sorgenfriveien 9, Trondheim
Informasjon og påmelding

Brukerstyrt evaluering

Når? 17.-19. april
Hvor? Sorgenfriveien 9, Trondheim
Informasjon og påmelding – kurs om brukerstyrt evaluering

Brukerinvolvering i forskning

Når? Fra 7. mai
Hvor? Sorgenfriveien 9, Trondheim eller på nett
Informasjon og påmelding – Kurs om brukerinvolvering i forskning

Logo KBT

CHIME 2.0. – Å fremme Recovery og livskvalitet

Bildet: I høst hadde vi møter med de fire kommunene som deltar i prosjektet CHIME 2.0.. Deltakerkommunene Bærum, Sandnes, Tromsø og Trondheim tilbyr ulike recoveryorienterte psykiske helse- og rustjenester og er motivert til å videreutvikle og systematisere dette tilbudet. Bildet er fra da en gruppe fra Trondheim kommune var på samling med oss.

Skrevet av Yvonne Vornes, Erfaringskonsulent i KBT Fagskole.

CHIME-rammeverket innenfor Recovery-tilnærminger representerer en helhetlig visjon innen personlig Recovery. CHIME oppsummerer de viktigste behovene vi mennesker har og bidrar til å styrke enkeltpersoner til å leve meningsfulle liv.   

Recovery handler ikke bare om å overvinne utfordringer, men å dyrke tilknytning, håp, identitet, mening og myndiggjøring for å skape en dypere forbindelse til selv, andre og verden rundt oss. Dette ønsket om varig trivsel og tilfredshet er universelt. Gjennom å utforske og integrere CHIME-prinsippene i livene våre, kan vi transformere oss selv, og samfunnet som helhet.

Alle har potensial til å lykkes

En av hovedvisjonene i Recovery-tilnærminger er styrkebasert praksis, hvor ansatte og tjenestemottakere samarbeider for å identifisere og dyrke personens indre styrke og motivasjon. Sentralt i dette ligger troen på at alle har potensial til å lykkes, gitt riktig støtte og veiledning. Fokuset rettes mot autonomi og Empowerment hos bruker/tjenestemottaker.

Enklere sagt enn gjort

Det er imidlertid ikke uten utfordringer å implementere en Recoveryorientert tilnærming. Mangfoldet av litteratur, definisjoner og perspektiver innenfor feltet gjør det vanskelig å etablere en felles forståelse av begrepet. Det er gjort flere undersøkelser som konkluderer at å jobbe Recoveryorientert er lettere sagt enn gjort. Selv om feltet utvikler seg kontinuerlig, eksisterer det store forskjeller i tilnærmingen til Recovery på kommunenivå i Norge.

CHIME 2.0-prosjektet tar sikte på å adressere denne utfordringen ved å utvikle og levere opplæringskurs for tjenesteledere og ansatte innen kommunale psykisk helse- og rustjenester. Målet er todelt: å styrke livskvaliteten til tjenestemottakere ved å sikre en Recovery-orientert tilnærming og å støtte ledere og ansatte i implementeringen av en slik visjon.

God stemning når engasjerte ansatte i Trondheim kommune er på samling i forbindelse med recoveryprosjektet CHIME 2.0.

Kartlegging av Recoveryorienterte praksiser

Vi er nå inne i aktivitet 2 av prosjektet. Her gjennomfører vi dybdesamtaler med tjenesteytere og tjenestemottakere i fire kommuner. Disse digitale samtalene, med en varighet på 30-40 minutter, gir deltakerne muligheten til å dele sine erfaringer og refleksjoner. Spørsmålene rettes mot hvordan ansatte jobber Recovery-orientert i praksis, deres forståelse av personlig Recovery, samt brukernes opplevelser med mottatte tjenester og ivaretakelse av deres behov og autonomi.

For meg er deltakelse i prosjektet både interessant og lærerikt, særlig fordi det berører temaer som er nære og personlige. Å kunne bidra til utviklingen av Recovery-orienterte tjenester i Norge føles svært meningsfullt og motiverende. Gjennom prosjektet håper vi på å legge grunnlaget for en mer inkluderende og effektiv tilnærming til psykisk helse- og rustjenester, basert på prinsippene om Recovery og individuell styrke

CHIME-modellen

Under ser du en visualisering av CHIME-modellen, laget av Yvonne Vornes.

Illustrasjon av CHIME-modellen. Modellen viser der fem faktorene Tilhørighet, Håp, Identitet, Mening i livet og Empowerment.