15. februar åpner den nye søknadsportalen til KBT Fagskole.
For å søke, logger du inn med BankID eller tilsvarende, og velger hvilken utdanning du vil søke på. Deretter følger du anvisningene i portalen.
I år kan du søke på følgende høyere yrkesfaglige utdanninger ved KBT Fagskole:
Miljøfagarbeider (NY, oppstart med forbehold om godkjenning fra NOKUT)
Velkommen som søker til KBT Fagskole!
I desember 2025 havnet KBT fagskole på den gjeve listen over godkjente forskningsorganisasjoner. Dette er en stor milepæl for oss, og nå vil vi sette brukerorientert forskning på agendaen.
20. februar klokken 10-12 inviterer vi til lunsjwebinar, hvor vi ønsker å presentere våre visjoner og å invitere til dialog rundt våre visjoner og muligheter for samarbeid. Meld deg på her (lenke til skjema)
KBT Fagskole som forskningsorganisasjon ønsker å jobbe spesielt med forskning og fagutvikling med stor grad av brukerinvolvering.
Vel møtt
Tidlig i desember fikk vi brev fra Forskningsrådet, hvor det står at de godkjenner KBT fagskole som forskningsorganisasjon. Denne godkjenningen er en milepæl, og åpner nye muligheter både for KBT fagskole og våre samarbeidspartnere.
“Dette er den største milepælen for KBT Fagskole siden det ble opprettet i 2020. Nå får vi muligheten til å gå for fullt inn i forskningsfeltet, som en fullverdig aktør. Vi har vært involvert i mange forskningsprosjekt, men det har vært gjennom andre. Sånn at det blir mye mer motiverende å kunne forme sine egne forskningsprosjekt, og også vektlegge de tilnærmingene og perspektivene som vi mener er viktige. Vi har hatt mye godt samarbeid med universitet og institutt, men det vil alltid være slik at når du bare er med som en samarbeidspartner, så har du ikke samme mulighet til å legge premissene.“, sier rektor, Karl Johan Johansen
Vår nisje som forskningsorganisasjon, blir brukerperspektivet og sosial innovasjon. Brukermedvirkning i forskning kan nå løftes til et nytt nivå. Vi vil jobbe for å utvikle egne forskningsprogram som tar utgangspunkt i brukerperspektivet.
Ann-Mari Lofthus, prosjektkoordinator med Ph.d., sier:
“Den godkjenninga fører til at vi kan ha et mye sterkere fokus på bruker- og pårørendemedvirkning i forskning og at vi kan bli likeverdige partnere. Det er jo en statusendring som fremmer bruker- og pårørendeperspektivet i forskning. Jeg ser frem til å utvikle brukerstyrte prosjekter. Dette har vært en prosess. Det viser at man må være tålmodig og villig til å stå på. Men også lytte til hva som kreves, og derigjennom får du et veldig godt resultat. “
Mange er opptatt av brukerperspektivet i forskning. Vi ønsker innspill på hva KBT Fagskole som forskningsorganisasjon kan jobbe med. I tillegg vil vi gjerne snakke med miljø om hvordan vi kan samarbeide om forskning. Derfor vil vi invitere til dialogmøte på nyåret. Mer informasjon om dette kommer i januar.
Styreleder i KBT Fagskole, Haakon Steen, er godt fornøyd med godkjenningen:
“Det er med stolthet vi kan dele at KBT Fagskole nå er godkjent som forskningsorganisasjon. Dette markerer en viktig milepæl i vår utvikling. På få år har vi vokst betydelig, drevet av visjonen om å løfte brukerstemmen, fremme samskaping og skape løsninger for et mer inkluderende samfunn. Gjennom utstrakt internasjonalt samarbeid har vi bygget sterke faglige nettverk og utviklet utdanninger som setter erfaringskompetanse i sentrum.
Godkjenningen som forskningsorganisasjon gir oss nye muligheter til å:
Styret ser frem til å ta denne rollen sammen med skolens stab. Sammen med våre samarbeidspartnere vil vi fortsette å utfordre etablerte strukturer og skape rom for nye perspektiver.
På vegne av styret vil jeg takke rektor og ansatte som har jobbet frem godkjenningen. Takk til alle som har vært med på reisen så langt – dette er bare begynnelsen.”
I tillegg til å være styreleder i KBT Fagskole, er Steen nestleder i Mental Helse.
Arbeidet for å få til en forskningsorganisasjon har pågått i flere år, og det har vært en standhaftig prosess fra flere medarbeidere. Rektor, Karl Johan Johansen, har stått i spissen, og er et forbilde for de ansatte når det kommer til å aldri gi opp når man har troen på noe. Nå har endelig innsatsen gitt resultater, og vi kan nå starte å se nærmere på hvilke nye muligheter denne statusen gir oss og våre samarbeidspartnere.
For å kunne bli godkjent som forskningsorganisasjon er det flere krav man må oppfylle, og vi har jobbet målrettet for å få disse på plass. Kravene handler blant annet om hva som står i vedtektene våre, hvor mange årsverk som er FoU-årsverk og hvor lenge vi har drevet uavhengig forskning. For å opprettholde godkjenningen må vi fortsette å oppfylle disse kravene også i framtiden.
I KBT fagskole er det et mål at alle ansatte er involvert i forskning og utvikling. Noen er prosjektledere og andre er involvert på andre måter. Godkjenningen av KBT fagskole som forskningsorganisasjon vakte stort engasjement og optimisme internt.
“Vi jobber jo stadig med ting vi har lyst å grave mer i”, sier studieleder i sosialt entreprenørskap, Thommy Andresen.
At vi driver med nybrottsarbeid, har nesten blitt en selvfølge i KBT Fagskole. Det ligger i naturen til sosialt entreprenørskap, og det er fortsatt mye mark som skal pløyes når det kommer til erfaringskonsulenter. Vi er tett på praksisfeltet, og ser ofte hvor det er behov for mer kunnskap – og dermed mer forskning.
Ottar Ness, styremedlem i KBT Fagskole og professor ved NTNU, skriver til oss i en e-post:
“Jeg uttrykker mine største gratulasjoner til KBT Fagskole som nå har fått godkjent status som forskningsinstitusjon. Dette er et viktig og nyskapende grep i utviklingen av norsk kunnskaps- og velferdspolitikk.
KBT Fagskole har gjennom mange år vært en nasjonalt ledende aktør innen erfaringskompetanse, brukermedvirkning og samskaping i psykisk helse- og velferdsfeltet. At de nå formelt får en forskningsrolle, vil løfte feltet for erfaringsforskning betydelig – både når det gjelder kvalitet, relevans og legitimitet.
KBT Fagskole kombinerer tett kontakt med praksisfeltet og brukernes egne erfaringer med høy faglig og metodisk bevissthet. Dette gir unike forutsetninger for forskning som ikke bare handler om mennesker, men som utvikles sammen med dem det gjelder. Slik forskning har stor betydning for å utvikle mer treffsikre, rettferdige og relasjonelt orienterte tjenester.
Godkjenningen som forskningsinstitusjon vil styrke samarbeidet mellom KBT Fagskole, universitets- og høyskolesektoren og tjenestene, og bidra til ny kunnskap som både har vitenskapelig tyngde og dypt forankret erfaringsperspektiv. Jeg er overbevist om at dette vil gi viktige bidrag til utviklingen av både forskning, utdanning og praksis nasjonalt og internasjonalt.
(Ottar Ness, Professor NTNU; leder for NTNU WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft; Leder for WHO Collaborating Centre on Well-being and Social Sustainability)
Katie Wikstrøm, seniorrådgiver i KBT sier : «Dette er en fantastisk nyhet som forsterker kvaliteten i det arbeidet som KBT gjør. KBT har visjon om fag og erfaring i likeverdig dialog og har over år publisert rapporter fra ulike prosjekter som har inkludert brukerens stemme. Nå kan vår forskning basert på både fag og erfaring i større grad komme tjenestene, men ikke minst brukeren til gode. Dette er en fantastisk god nyhet.»
Det siste året har det vært mye positiv utvikling rundt fagskolene. I vår kom en ny fagskolemelding, som blant annet legger opp til at fremtidens fagskoler kan tilby utdanning på nivå med bachelor og master. Fagskolemeldingen peker også på et behov for å forske på fagskolene.
Det betyr ikke at vi skal bli mer akademiske, men at det er behov for kunnskapsutvikling og kompetansebygging på høyere nivå.
Når det kommer til forskning, vil vår nisje være noe annet enn det universitetene driver med. Vi vil drive med brukerorientert og praksisnær forskning og utvikling, med basis i erfaringer og levde liv. Den nye godkjenningen gjør at vi ser lyst på fremtiden, og gleder oss til å ta fatt på fortsettelsen i 2026
Se oversikt over alle godkjente forskningsorganisasjoner på nettsiden til Forskningsrådet
Tekst skrevet i samarbeid med Yvonne Vornes. Oppdatert 27. januar 2026.
Snart har vi et nytt år med nye muligheter – og et helt nytt verktøy for norske kommuner. I februar lanseres et opplæringsverktøy om recoveryorientert arbeid. Kurset består av 8 moduler, som er utviklet med bakgrunn i forskning, fag og erfaring. Gjennom det siste året har KBT Fagskole samarbeidet med Ottar Ness (NTNU) og Dr. Mary Leamy (King’s College London) om å utvikle en praksisnær opplæringspakke for kommuner. Målet er å gjøre teori og forskning rundt recovery levende og anvendbar i hverdagen.
Kurset er utviklet gjennom prosjektet CHIME 2.0. – Recoveryorienterte opplæringskurs. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.
Målet er å skape et opplæringstilbud som passer med virkeligheten i kommunale tjenester. I utviklingen har vi benyttet erfaringene til ledere, fagfolk og tjenestemottakere i fire kommuner (Trondheim, Stjørdal, Sandnes og Tromsø). Gjennom kurset får kommunene tilgang til kunnskapen og kompetansen som trengs for å styrke kvaliteten i egen praksis, og utvikle tjenester som fremmer en meningsfull og bærekraftig recovery hos tjenestemottakere.
Tidligere i prosjektet har vi gjort en kartlegging med de fire kommunene, gjennom intervju og dialogmøter. I tillegg har vi hatt med en ekspertgruppe med brukere.
Vi ønsker til å tilby en opplæring som er solid forankret i reelle erfaringer og behov fra feltet. Kommunene Sandnes og Stjørdal har prøvd ut en pilot med de to første modulene av kurset. Tilbakemeldingene har gitt oss mulighet til å forbedre modulene.
Gjennom metoden Experience-Based Co-Design (EBCD) har vi samarbeidet med tjenestemottakere, ansatte og ledere i Stjørdal, Sandnes, Tromsø og Trondheim. Samarbeidet har gitt en dypere forståelse av behovene, erfaringene og praksisfeltets virkelighet, Det som kom frem var blant annet behov for mer anvendbare verktøy, en felles begrepsforståelse, økt kulturell kompetanse og bedre integrering av traumebevisste og recoveryfremmende tilnærminger i tjenestene.
Resultatet er en fleksibel «blended learning-pakke» som består av åtte moduler. Kurset kombinerer interaktiv digital læring med videoer, podkaster, interaktive scenarier, refleksjonsoppgaver og fysiske dialogmøter i kommunene for å sikre at læringen blir til konkret handling. Kurset «Recoveryorientert praksis med CHIME-rammeverket i moderne psykisk helse- og rustjenester» blir lansert på norsk og engelsk.
Kurset inneholder rundt 150 supplerende ressurser – blant annet maler for handlingsplaner, samtaleverktøy, refleksjonsoppgaver, veiledere, implementeringsforslag og praktiske hjelpemidler som kan tas i bruk umiddelbart i tjenestene.
Etter hver digitale modul møtes deltakerne til en felles workshop der de utarbeider egne handlingsplaner basert på ferdige maler. Slik får de prøvd ut elementer fra modulen i egen praksis. Hver digital modul tar om lag 60 minutter inkludert refleksjonsoppgaver og skriftlig arbeid
Med dette nye verktøyet ønsker vi å bidra til å forme fremtidens recoverykompetanse. Den nye kurspakken er utviklet med bakgrunn i både forskning, erfaringskompetanse og fagkunnskap. CHIME-rammeverket er sentralt i kurset, og vi er så heldige å ha med oss Dr. Mary Leamy fra King’s College London som en viktig samarbeidspartner i prosjektet. Professor Ottar Ness, leder for NTNU WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft, har også vært en god sparringspartner i prosjektgruppen.
Les om prosjektet bak det nye kurset
Erfaringskonsulent Yvonne Vornes har vært en sentral brikke i utviklingen av det nye kurset. Hun har gjort den største jobben med å utvikle det nye opplæringsverktøyet, med støtte fra kollegaer i prosjektet. Bak den store jobben ligger et brennende engasjement for recoveryorienterte tjenester.
«Etter mange år med egne erfaringer fra rus og psykisk helseutfordringer vet jeg hvor viktig det er å finne tilbake til et verdig liv. Å arbeide med CHIME-prosjektet har derfor vært svært personlig for meg – et ønske om å bidra til endring for dem som fortsatt står i en krevende livssituasjon. Vi trenger fagfolk som, i samarbeid med tjenestemottakere, utforsker hva som gir håp, mening og retning i livet, og hva recovery faktisk betyr for den enkelte. Da kan fagkompetanse brukes der den virkelig gjør en forskjell – og bidra til mer bærekraftige bedringsprosesser» , sier Vornes.
Slik definerer Yvonne recovery:
“Recovery er ikke én metode. Det er et menneskesyn – et dypt forankret verdigrunnlag som minner om at håp kan vekkes, mening gjenoppdages og tilhørighet bygges – uansett hvem en er, hvor en har vært, eller hva som har formet en til den en er. En fortid sier noe om hvor en har vært, men ingenting om hvor en er på vei. Recovery handler ikke om hvordan tjenestene er organisert, men om hvordan en velger å møte hvert enkelt menneske – med nysgjerrighet, respekt og tro på muligheter. Målet er ikke å tilby like tjenester, men å skape rom for likeverdige liv – der den enkelte gis mulighet til å vokse, delta og forme en fremtid i tråd med egne verdier og drømmer.”
Kombinasjonen av forskningen, erfaringskompetansen og samarbeidet kommuner i dette prosjektet, gjør at dette er et produkt vi har stor tro på.
Dersom du er interessert i å teste det nye opplæringsprogrammet, kan du ta kontakt på e-post: fagskole@kbtkompetanse.no
Du kan også ta kontakt med prosjektmedarbeider Yvonne: yvonne.vornes@kbtkompetanse.no og prosjektleder Karl Johan: karl.johansen@kbtkompetanse.no
Under ser du oversikt over tema for de ulike modulene som nå er under utvikling.
Modul 1: Grunnleggende introduksjon til Recovery og recoveryorientert praksis
Modul 2: Introduksjon til CHIME – Prinsipper og anvendelse i recoveryarbeid
Modul 3: CHIME i praksis – Kartlegge, utvikle og implementere
Modul 4: Å gjøre recovery mulig – roller, ansvar og samarbeid i praksis
Modul 5: Brukermedvirkning og erfaringskompetanse i recoveryorientert arbeid
Modul 6: Kulturell kompetanse – for likeverdige tjenester
Modul 7: Traumebevisst omsorg i et recoveryperspektiv
Modul 8: Implementering av recoveryorientert praksis i tjenestene (hovedsakelig for ledere)
Lanseringen av hele kurset skjer i januar 2026. ønsket er å bidra til konkrete løft og utvikle kompetansekulturen i norske kommuner
Erasmus+-prosjektet SEKEHE har de tre siste årene jobbet for systematisk innarbeidelse av brukererfaring i høyere utdanning gjennom samskaping. Nå kan du ta i bruk håndbøkene og se webinar om co-teaching (samundervisning), studentstøtte, tilgjengelighet og metodisk rammeverk.
SEKEHE startet høsten 2022 og ble fullført høsten 2025. I prosjektet har vi samarbeidet med universitet og høyskoler fra Tjekkia, Belgia, Italia og Norge (NTNU). Fra alle landene har det vært med personer med egenerfaring innen eksempelvis psykisk helse. I prosjektet ble disse kalt “erfaringseksperter/brukereksperter”, eller experts by experience.
I tillegg til de konkrete produktene, håndbøker og webinar, har prosjektet gitt flere resultater:
SEKEHE har utviklet og lagt til rette for samlæringsaktiviteter der brukereksperter fra høyere utdanning deltok aktivt. Deres erfaringskunnskap er systematisk innarbeidet i læreplanene.
Resultat: Oppdaterte læringsplaner for 9 emner på høyskolenivå.
Les også: Håper erfaringskompetanse blir mer anerkjent i høyere utdanning i Europa – KBT Fagskole
Prosjektet har resultert i fem modeller og støtteprogram for hvordan inkludere, følge opp og videreutvikle brukereksperter/erfaringseksperter i akademia. Dette inkluderer blant annet informasjonsmateriell og plakat (PDF).
Mer om dette finner du i håndboken om studentstøtte (PDF).
Når det kommer til læringsmiljø, har prosjektet utviklet formater og støtteordninger for brukereksperter og undervisere som jobber med studenter i sårbare situasjoner.
Resultat: Fem ulike tilbud for studentstøtte.
En viktig del av arbeidet har vært å utvikle metodiske og strukturelle rammeverk både lokalt og internasjonalt, for å sikre systematisk bruk av erfaringskunnskap i høyere utdanning.
Resultater inkluderer:
Den 29. og 30. oktober 2025 deltok seniorrådgiver Roger Santokhie og internasjonal koordinator Nils-Erik Volden fra KBT Fagskole på ASEAN-møtet i Kina, etter invitasjon fra kinesiske myndigheter. KBT Fagskole var utvalgt som møtets offisielle «Special Guest Institution».
ASEAN, Association of Southeast Asian Nations, består av ti land i Sørøst-Asia og utgjør, sammen med Kina som vertskap, en region på over 2,1 milliarder mennesker. Møtet er en sentral internasjonal arena for samarbeid innen utdanning, samfunnsutvikling, innovasjon og kompetansebygging.
At KBT ble invitert som spesialgjest er en tydelig anerkjennelse av skolens faglige arbeid innen erfaringskompetanse, sosialt entreprenørskap og praksisnære utdanningsmodeller. Invitasjonen viser at KBTs perspektiver og utdanningsmodeller vekker interesse langt utenfor Norges grenser, og at Norge har relevant kompetanse å bidra med i globale sammenhenger.
Gjennom møtedagene deltok KBTs representanter i dialoger med delegasjoner fra alle ASEAN-landene, samt kinesiske utdanningsmyndigheter, universiteter og fagmiljøer. Samtalene handlet blant annet om hvordan fagskoleutdanning kan styrke kompetanse i helse- og velferdssektoren, og hvordan KBT Fagskoles modeller for praksisnær undervisning kan brukes i ulike land og kontekster.
Flere land uttrykte interesse for videre samarbeid med KBT Fagskole, inkludert potensielle pilotprosjekter, felles utvikling av læringsinnhold og muligheter for student- og kompetanseutveksling. Møtene ga også styrket kontakt mellom KBT og kinesiske partnere som ønsker å samarbeide om utdanningseksport og utvikling av nye kompetansetiltak.
Deltakelsen på ASEAN-møtet markerer et viktig steg i KBT Fagskoles internasjonale arbeid. Gjennom rollen som spesialinviterte gjester fikk KBT synliggjort hvordan norsk fagskolekompetanse kan bidra i globale prosesser, samtidig som møtet åpnet nye dører for samarbeid i både Kina og Sørøst-Asia.
KBT FAgskole ser frem til å bygge videre på kontaktene og mulighetene som ble etablert under møtet.
Stiftelsen Dam har innvilget 400.000 kroner til KBT Fagskole for utvikling av et nytt, digitalt kartleggingsverktøy. Kartleggingsverktøyet vil integreres med #Livet – det digitale kurset for angst og depresjon som flere kommuner allerede bruker i sitt lavterskeltilbud. Målet er å gjøre oppfølgingen av pasienter både mer treffsikkert, mer effektivt og mer likt på tvers av kommunale psykiske helsetjenester.
Dette er andre gang KBT Fagskole mottar støtte til videreutvikling av #Livet, og også denne gangen gjøres prosjektet i samarbeid med Rådet for psykisk helse og Stjørdal kommune. Tidligere i høst fikk vi også støtte til effektevaluering.
Erfaringene fra pilotkommunen Stjørdal har vært tydelige: #Livet effektiviserer og muliggjør raskere hjelp til flere, uten økte kostnader. Nå skal prosjektet sørge for en helt nødvendig oppgradering — nemlig et helhetlig system for kartlegging og beslutningsstøtte.
#Livet har allerede vist sterke resultater og gir kommunene et effektivt og tilgjengelig verktøy for håndtering av angst og depresjon. Samtidig har erfaringene fra kommunene gjort det tydelig at det er behov for et eget, integrert kartleggingssystem som kan gi behandlere enda bedre støtte i oppfølgingen av pasientene.
«Vi ser at kommunene etterspør muligheten for mer strukturert kartlegging og beslutningsstøtte. De ønsker bedre oversikt og enklere måter å følge utviklingen til pasienter over tid,» sier prosjektleder Ida Myran.
Det nye kartleggingsverktøyet er derfor et naturlig neste steg i videreutviklingen av #Livet. Det skal gi behandlere et samlet bilde av symptomutvikling, mestring, funksjon og progresjon – både før, under og etter kurset, og gjøre tjenesten enda mer treffsikker og brukervennlig.
Verktøyet vil inkludere de mest brukte og faglig anbefalte måleinstrumentene i kommunale psykiske helsetjenester, som GAD-7 og PHQ-9, samt egne skjema for funksjonsmåling utviklet i samarbeid med fagpersoner.
I tillegg får pasienten en mer aktiv rolle. Gjennom såkalte “check-ins” vil brukere kunne gi jevnlige rapporter på opplevelse av mestring, funksjon i hverdagen og tilfredshet med behandlingen.
«Når pasienten selv kan følge sin egen utvikling, gir det både motivasjon og trygghet. Samtidig gir dette behandlere grunnlag for beslutninger basert på konkrete data fremfor skjønn, og mulighet for mer tilpasset oppfølging,» sier Myran.
Stjørdal kommune, som har lang erfaring med #Livet, skal også være pilotkommune i det nye prosjektet. Her skal 20 pasienter og 4 behandlere teste verktøyet i siste halvdel av 2026, før det justeres og ferdigstilles mot årsskiftet.
For pasienter: Mer treffsikker behandling og bedre tilpassede tiltak.
For behandlere: Styrking av faglig kvalitet, automatisert innsamling av data som reduserer arbeidsbelastning og frigjør kapasitet til mer komplekse oppfølgingsbehov.
For kommuner: Raskere hjelp til flere og mer effektiv ressursbruk.
Prosjektet gjennomføres av en bredt sammensatt prosjektgruppe med solid kompetanse på psykisk helse, tjenesteutvikling, digitalisering og brukermedvirkning. Rådet for psykisk helse står som søkerorganisasjon og vil sammen med KBT Fagskole og Stjørdal kommune sikre at kunnskap om prosjektet når ut til kommuner over hele landet.
Prosjektet starter 1. januar 2026 og varer ut året.
Tekst skrevet i samarbeid med Yvonne Breivik
Bildet: I tillegg til å få kunnskap om norsk kriminalomsorg, fikk gjengen fra Wales oppleve dobbel bursdagsfeiring i KBT, da vi feiret våre jubilanter Karl og Katie. Bilde tatt av Maria McNicholl.
3.–7. november hadde KBT Fagskole gleden av å ønske representanter fra St Giles Trust i Wales velkommen på studietur. Besøket hadde som hovedmål å utforske hvordan personer med levd erfaring kan rekrutteres inn i arbeidslivet, samt å sammenligne norske og britiske soningsforhold.
Slagordet til St. Giles er «Turning a past into a future”, eller på norsk: Å snu fortid om til framtid. Kriminalomsorg er ett av flere områder de jobber med, og da KBT var på studietur til Wales i 2024, fikk noen av oss være med og se hvordan St Giles jobber i fengsel. Samtidig har KBT Fagskole hatt et pilotprosjekt med utdanning av erfaringskonsulenter i fengsel. Her har vi altså mye å lære av hverandre.
Delegasjonen som nå var i Norge, fikk et grundig innblikk i norsk kriminalomsorg. Blant annet gjennom omvisning og faglige samtaler ved Romerike fengsel, avdeling Kroksrud på Kløfta. De hadde også dialog med ansatte ved Trondheim fengsel, som bidro med verdifulle perspektiver fra praksisfeltet.
Oppholdets høydepunkt var et representasjonsmøte med Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) i Lillestrøm, arrangert i samarbeid med KBT Fagskole. Her ble det utvekslet faglige perspektiver om internasjonalt samarbeid, dagens soningsforhold for kvinner, inkludering av erfaringskonsulenter og muligheter for rekruttering av personer med dom til arbeidslivet. Møtet var en viktig arena for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og nettverksbygging på tvers av landegrenser – og et eksempel på hva KBT Fagskole ønsker å legge til rette for.
Samtidig pågår det nå forhandlinger om at Storbritannia igjen kan bli inkludert i Erasmus+-programmet fra 2026. I lys av dette vurderer KBT Fagskole og St Giles Trust nye muligheter for videre samarbeid og internasjonal kunnskapsutvikling.
St. Giles jobber bredt med å styrke sårbare grupper i samfunnet, og er opptatt av å se hele bildet av hvordan livene våre henger sammen. Om seg selv skriver de (oversatt fra engelsk):
“Vi hjelper mennesker som holdes tilbake av fattigdom, arbeidsledighet, strafferettssystemet, hjemløshet, utnyttelse og overgrep med å bygge en positiv fremtid.
Vi er en nasjonal veldedighetsorganisasjon som bruker levde erfaringer til å gi råd, opplæring og støtte til mennesker som står overfor utfordringer i dag. “
50% av de ansatte i St. Giles har egenerfaring innen områdene de jobber med og drivkraften til St. Giles er levd erfaring. De har rundt 500 ansatte i Storbritannia, og nærmere 90 i Wales.
St. Giles tok kontakt med KBT i 2024, da de kjente seg igjen i våre verdier. Siden har vi hatt kontakt, og hatt gjensidige studiebesøk for å lære av hverandre.
I Skottland er det mye inspirasjon og kunnskap å hente om sosialt entreprenørskap. Derfor dro prosjektgruppen i SING på studietur, for å lære av noen av de fremste organisasjonene.
Turen startet en isende kald og regnfull kveld på Grassmarket i Edinburgh. Her ble vi møtt av en engasjert guide fra Invisible Cities. Han ga oss en levende fortelling om Edinburghs historie. Samtidig fortalte han om sin egen erfaring fra å være hjemløs, og hvordan han gjennom jobben i Invisible Cities har kommet seg bort fra den tilværelsen.
Dagen etter møtte vi gründeren bak Invisible Cities, Zakia Moulaoui Guery (avbildet sammen med SING-prosjektet øverst i saken). Det sosiale entreprenørskapet tilbyr opplæring til hjemløse, flyktninger og andre som er «utenfor samfunnet». Opplæringen handler om å bygge ferdigheter og selvtillit som kan brukes i guiding, men også andre yrker. Flyktninger som ennå ikke har arbeidstillatelse får også tilbud om kurs, som kan forberede dem til å gå ut i jobb når de eventuelt får arbeidstillatelse.
Rundt 180 personer har fullført opplæring gjennom Invisible Cities, og i dag er ca. 20 guider ansatt. Andre har startet sine egne bedrifter med guiding, og noen har startet i andre typer jobber. Invisible Cities har etter hvert spredt seg utover Storbritannia, og finnes nå i Manchester, Glasgow, Edinburgh, Aberdeen, York og Cardiff.
Vi møtte Zakia på Grassmarket Community Project (GCP). Grassmarket CP beskriver seg selv som et fellesskap, hvor over 500 personer jobber sammen for å støtte positive endringer i hverandres liv. Deres misjon er å skape inkluderende personsentrerte miljø, hvor folk kan utvikle ferdigheter, bygge positive relasjoner og oppleve tilhørighet.
Senere på dagen møtte vi Social Enterprise Scotland. Det er en medlemsstyrt organisasjon som representerer sosiale foretak. De fungerer som en stemme for sektoren, og arbeider for å påvirke politikk. De støtter medlemmer med nettverk, informasjon og forretningsmuligheter, og arbeider for at sosiale entreprenørskap skal integreres i økonomien og beslutningstaking.
Social Enterprice Scotland har jobbet i 10 år for å skape bevissthet og forståelse for sosialt entreprenørskap. Kampanjer og dialog med politikere er noen av virkemidlene. De fremhevet nytten av å få folk med samme interesse inn i samme rom. Her i Skandinavia er fortsatt sosialt entreprenørskap et ukjent begrep for mange, og vi har mye å lære fra skottene om hvordan vi kan skape forståelsen for hva det innebærer og hvilke muligheter det gir for samfunnet.
Den siste dagen møtte vi Social Enterprise Academy (SEA), som vi allerede har hentet mye inspirasjon fra i SING, og et annet Interreg-prosjekt, MERSE. De har hovedsete i Skottland, men har spredt seg ut i verden. Coompanion, partner i SING, har nær tilknytning til den svenske avdelingen av SEA. På møtet avtalte vi at SEA kommer til Sverige på nyåret for å ha en workshop. Det ser vi fram til, og vi vil dele detaljer om det senere!
Prosjektet er finansiert gjennom programmet Interreg Sverige-Norge og Den europeiske union: det europeiske regionale utviklingsfond. I tillegg har Trøndelag fylkeskommune bidratt med medfinansiering.
Tekst: Olha Kundryutskova . Foto: Olena Zelenskas kontor.
23. oktober signerte KBT Fagskole en samarbeidsavtale med Global Coalition for Ukrainian Studies – et internasjonalt initiativ startet av ukrainas førstedame, Olena Zelenska.
Hovedmålet med koalisjonen er å samle universiteter og forskningsinstitusjoner fra hele verden for å styrke forståelsen av Ukraina og fremme utviklingen av ukrainske studier.
Under signeringsseremonien deltok Ukrainas utenriksminister Andriy Sybiha, representanter fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, KBT Fagskole og nettverket UKRAINETT.
Initiativet skal bidra til å utvikle programmer og prosjekter som sprer kunnskap om Ukrainas historie, kultur, språk, litteratur og identitet. Det har også som mål å støtte forskning innen ukrainske studier, motvirke russisk desinformasjon, styrke det akademiske miljøet og formidle Ukrainas egenart til verdenssamfunnet.
Det var en rørende opplevelse å møte representanter for Ukraina på så høyt nivå her i Norge, og å få være en del av denne viktige hendelsen. Slike initiativer bidrar ikke bare til økt forståelse av ukrainsk kultur, men fører oss nærmere hverandre – mennesker, kulturer og samfunn – gjennom gjensidig respekt, læring og samarbeid.
Gjennom slike globale partnerskap får Norge en verdifull mulighet til å delta i utviklingen av interkulturell dialog, utdannings- og kulturutveksling samt felles innovasjons- og samfunnsprosjekter.
Dette er en gjensidig berikelse som styrker båndene mellom Norge og Ukraina, åpner nye muligheter innen utdanning, kultur og entreprenørskap, og bidrar til et mer åpent, humanistisk og samarbeidende Europa.
Bilder fra Olena Zelenskas kontor
