I løpet av våren har prosjektet SMAB (Smart Business for All) , finansiert av Erasmus+, gjennomført casestudier i Norge, Tyskland, Polen og Hellas. Den første prosjektrapporten konkluderer blant annet med at det er potensiale for entreprenører med migrantbakgrunn i alle landene. Hovedutfordringene er diskriminering, språk, byråkrati, kunnskap om det lokale markedet, grunnleggende kunnskap om å starte opp bedrifter samt å få nok støtte i form av finansiering og mentorordringer. I neste fase av prosjektet, skal vi se etter løsningene for disse utfordringene, for å gjøre livet litt lettere for migrantentreprenører.
SMAB er et 2-årig prosjekt finansiert av Erasmus+. Prosjektet har blant annet mål om å utvikle verktøy til hjelp for migranter som vil starte bedrifter.
Fram mot slutten av 2023 skal prosjektet jobbe med å: Gjennomføre case-studier av hvilke behov for opplæring og fasiliteter migranter har for å kunne starte foretak i sine nye hjemland; Utvikle et e-læringsprogram for entreprenører; Utvikle en nettbasert ressursbank; Skape et «Karriere verktøysett» for å fasilitere oppstartsbedrifter; Kvalitetssikre og evaluere aktiviteter og resultater i prosjektet
SMAB-prosjektet har hatt to fysiske samlinger. Det første fant sted i våre lokaler i Trondheim. Der fikk vi blant annet en presentasjon fra en entreprenør med migrantbakgrunn i Norge, Aida (til venstre i bildet). Hun fortalte om hva slags utfordringer og muligeter hun så for å starte opp en egen bedrift i sitt nye hjemland.
Hvordan opplever migranter i Europa mulighetene for å starte opp bedrifter?
Gjennom fokusgruppeintervju i deltakerlandene, har prosjektet fått et innblikk i hvordan landskapet er for nye innbyggere som ønsker å starte en bedrift. I Norge mente flere det er komplisert å skulle starte opp noe nytt. Samtidig mener folk i Startup Migrants, at Norge er et av de letteste landene i prosjektet å starte et selskap i.
I Spania ser kulturell bakgrunn ut til å ha mye å si. Immigrantene som kommer fra et sted med lik kultur og samme språk har en enklere vei. Polen ser ut til å være et av de vanskeligste landene å starte opp selskaper i for migranter. Der savnet folkene som ble intervjuet både kunnskap og støtte. I tillegg var komplisert lovverk og språk en barriere for flere.
Også i Tyskland ser språk og byråkrati ut til å være en barriere. Mye informasjon finnes bare på tysk, noe som gjør det vanskeligere for dem som ikke har rukket å lære seg språket godt nok. Migrantene som ble intervjuet i Hellas møtte i tillegg til barrierer med byråkrati og språk også rasisme og mobbing.
Andre funn
I den første delen av prosjektet Smart business for all, har det også blitt gjennomført case-studier med de som jobber med å støtte entreprenører med migrantbakgrunn. Et av funnene der gjenspeiler det intervjuene med migranter viser: Mange trenger hjelp til å finne ut hvordan de skal manøvrere i de byråkratiske gangene. Både med tanke på generell kunnskap om hvordan ting fungerer i de ulike landene, og språkbarriereer.
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
Tidligere i juli var KBT Fagskole i Berlin på kontoret til Startup Migrants for et to dagers møte. Den norske representasjonen på møtet var Karl Johan Johansen og Preben Hegland var fra KBT Fagskole, og Bjørn Bratt fra Prios.
Første funn fra Erasmus+ prosjektet SMAB
Møtet var det andre transnasjonale møtet for prosjektet Smart Business for All (SMAB), av fire totalt. Fokuset var på å avslutte del 1 og starte på del 2 av prosjektet.
Den første delen av SMAB-prosjektet omhandlet en undersøkelse av dagens situasjon for migranter som ønsker å bli entreprenører i Norge, Tyskland, Polen, Spania og Hellas. I denne delen deltok migranter på fokusgrupper for å gi sitt perspektiv og erfaring med feltet.
I tillegg så ble det gjennomført kartlegging av data på entreprenørskap og rammene for å starte en bedrift i de tidligere nevnte landene.
Fra bakre venstre: Kajetan Ceglowski (EURO LIDER), Cécile Sauvage (MEUS), Athanasia Zagkoti (InnovED), Bjørn Bratt (Prios), Krzysztof Ceglowski (EURO LIDER), Ariana Romero (Clictic). Fra den fremste rekken fra venstre: Preben Hegland (KBT Fagskole), Karl Johan Johansen (KBT Fagskole), Norhan Othman (Startup MIgrants), Miguel Caneda (Clictic)
Noen av våre funn fra rapporten til del 1:
Det oppleves at språk, byråkrati og den nasjonale jussen er en barriere for migranter som ønsker å starte en bedrift.
Migrantene har opplevd rasisme og diskriminering i sin vei til å skape en bedrift.
Det migrantene ønsker er mer trening for oppstart av en bedrift, enkel tilgang til informasjon om støtte, både finansielt og som hjelp, og en mentor-ordninger.
De fleste migranter velger enkeltmannsforetak og AS siden det er den enkleste veien for å opprette en bedrift.
I Norge er ca. 20% av alle nye bedrifter startet av migranter.
Skal lage 14 moduler til hjelp for entreprenører
Møtet i Berlin var slutten på del 1 av prosjektet, men også starten på del 2. Del 2 tar informasjonen fra del 1 og skaper noe nytt og meningsfylt for målgruppen vår.
SMAB skal lage 14 moduler som skal være tilgjengelig gratis på nettsiden til prosjektet neste år. Dette arbeidet skal jobbes med denne høsten. Modulene vil inneholde informasjon fra startsfasen når man har en idé, men også nyttig informasjon for dem som er i en tidlig fase av bedriften. KBT Fagskole fikk ansvaret for å skape to moduler: Verdien av egenerfaring og sosialt entreprenørskap.
Lyst til å lese rapporten?
Rapporten vil bli tilgjengelig på nettsiden (som Prios jobber med som del av prosjektet) ved en senere anledning på norsk, engelsk, tysk, polsk, spansk og gresk.
Utarbeidet en casestudie som kartlegger dagens situasjon for entreprenører med immigrasjonsbakgrunn i Norge, Spania, Tyskland, Polen og Hellas
Utvikle et nettbasert program for entreprenører
Utvikle en ressursbank for entreprenørskap
Skape en såkalt «karriere KIT», nyttige verktøy for entreprenører i videoformat
Kvalitetssikring og evaluering av aktiviteter og resultater
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
KBT Fagskole ønsker et europeisk nettverk for å jobbe sammen med å styrke og utvikle rollen for erfaringskonsulenter. Tidligere i vår møtte representanter fra fagskolen aktører fra Sverige, Danmark og Estland for å diskutere videre samarbeid. Det første målet er å søke om midler til et nordisk og baltisk samarbeid gjennom Nordplus til høsten.
På møtet i vår delte alle informasjon om utbredelsen av erfaringskonsulenter i sine respektive land. Gjennom presentesjonene ble vi både kjent med de ulike organisasjonene og hvordan ståa er for erfaringskonsulenter og utdanning i de ulike landene i Norden. Det overordnede inntrykket er at det har skjedd en del de siste 10 årene, men at det fremdeles er en lang vei å gå.
De første spirene er sådd – ønsker å få med flere
Gjennom et nettverk kan vi lære av hverandre, både når det kommer til utdanning, veiledning, kjennskap og å styrke erfaringskonsulentenes rolle. Kunnskap om erfaringskonsulenter i andre land, kan kanskje også bidra til økt anerkjennelse av erfaringskonsulenter i eget land.
I første omgang er dette et samarbeid mellom aktører fra Sverige, Danmark, Estland og Norge. På møtet tidligere i vår ble vi enige om å prøve å få med flere fra våre eksisterende nettverk. For eksempel vil KBT Fagskole ta kontakt med bekjente på Island, mens de fra Estland vil ta kontakt med sentrale aktører i Latvia og Litauen.
KBT Fagskole er stolt over å være med i ulike nettverk, og ser mange muligheter i å samarbeide på tvers av landegrensene. Bildet er fra en samling tidligere i vår, hvor vi møtte representanter fra Danmark, Sveige og Estland i Kjøbenhavn.
Først av alt: Gratulerer til alle dere studenter som har gjennomført den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter hos oss. Vi er stolte av dere, og håper vi får følge dere videre på ferden gjennom alumni-nettverket.
Nok en milepæl for KBT Fagskole og våre studenter
17. Juni 2022 hadde vi avslutningsseremoni for det andre kullet heltidsstudenter og det første kullet deltidsstudenter ved KBT Fagskole. Som alltid ved fagskolen, var det en hybrid løsning slik at studentene kunne delta fra der det passet dem best. Og som alltid måtte det en liten teknisk finjustering til ved starten av arrangementet. I løpet av dagen var det taler, mentimeter (se bildet øverst i saken), gaveutdeling, kake og til slutt middag.
Å ha gjennomført to år med undervisning, er nok en milepæl for KBT Fagskole. Når vi nå er i sluttspurten av opptaket av høstens studenter, kjenner vi at utdanningen begynner å bli mer etablert. Det er fremdeles ting som kan justeres for å gi studentene best mulig tilbud, og slik vil det nok alltid være – for verken studenter eller forelesere blir noensinne helt utlært.
Rektor Karl Johan synes studentene fortjener en skikkelig tale, og er stolt over alle studentene.
Rektors tale
“Jeg skal holde en ordentlig tale til dere, det har dere fortjent!”
Slik starter rektor sin tale til de nylig uteksaminerte studentene. For studentene ved erfaringskonsulentstudiet på KBT Fagskole er kanskje ikke helt som gjennomsnittstudenten. De har levd et liv – det er med bakgrunn i det at de tar utdanningen for erfaringskonsulenter. Noen har vært årevis borte fra skolebenken, før de nå har gjennomført ett eller to år som studenter hos oss. Enten på heltid eller på deltid. For noen av dem har kanskje det å skulle studere videre virket høyst usannsynlig tidligere i livet.
I talen sin trekker rektor fram opp- og nedturene. Selv om vi nå begynner å finne tilbake til normalen i Norge, har pandemien bydd på noen utfordringer også det siste studieåret. For selv om undervisningen gjennomføres digitalt, så er studentene fysisk ute i praksis. Som vi alle vet har det også i studieåret 2021/22 vært ulike restriksjoner å forholde seg til. Men det har løst seg, og studentene har fått gjennomført.
Felles læringsarena med potensiale
Rektor Johansen er opptatt av at det ikke bare er studentene som lærer noe i undervisningen. Også forelesere og veiledere får ny kunnskap gjennom dialog i undervisningen. “KBT har en dialogbasert metodikk, som vi har tatt inn i studiet”, sier Karl Johan i talen til studentene.
Også utenfor klasserommet har studentene vært kilde til ny kunnskap. Ute i praksis har flere studenter opplevd å tilføre ny kunnskap. Enten ved å ha en annen type innsikt eller ved å stille de rette spørsmålene. Det håper vi at de fortsetter med når de har reist seg fra skolebenken.
“Dere som erfaringsmedarbeidere kan påvirke medarbeiderne i tjenesten til refleksjon. Dere kan stille gode spørsmål og få i gang tankeprosess”, sier en optimistisk rektor.
Til sist i talen sin, kommer rektor med en liten formaning til studentene: “Arbeid er ikke alt, selv om det for noen kan se sånn ut. ” Helt til sist: “Lykke til videre med arbeid og studier!”
Prakssveileder Perka delte sin historie om veien inn i erfaringskonsulentyrket og hvordan han har vokst inn i rollen
Tanker fra en praksisveileder og erfaringskonsulent
Til å snakke for studentene 17. juni, kom også erfaringskonsulent Perka Erikson. Han har jobbet som erfaringskonsulent ved Lade behandlingssenter siden 2017, og i år han også vært praksisveileder. (Sitatene fra talen er oversatt fra svensk).
På studieavslutningen forteller han om sin vei inn i erfaringskonsulentrollen. Da han så stillingsannonsen hos Lade behandlingssenter, tenkte han: “At man har levd dette livet og får mulighet til å bruke det!”. I jobben sin har han lært at det er fint å ha folk med ulik bakgrunn, utdanning og perspektiv som jobber sammen. “Ingen sitter på fasiten, men sammen kan det bli bra!”
Ikke bare fryd og gammen å være pionér på arbeidsplassen
Perka var den første erfaringskonsulenten på Lade behandlingssenter, og særlig i starten var det ikke bare fryd og gammen. Han fikk noen blikk, og ble utestengt fra noen møter. “Det var noe med holdningene hos noen mennesker som var tøft. Det handlet ikke om hva de sa, men hvordan de oppførte seg. Hvordan blikkene vendte bort”.
Heldigvis har han også opplevd mye positivt i jobben. Som den første i sin rolle på arbeidsplassen, fikk han være med på å utforme hvordan den skulle være. Det gikk så bra, at det til slutt holdt på å bli for mye. Da hadde han en leder som så ham, og tok tak.
“Jeg jobber fortsatt med min tilfriskning. Livet fortsetter. Det tar ikke slutt å lære, det tar ikke slutt å lære om seg selv heller!”
Vi må verne om tilliten
Perka har også mange gode historier fra rollen som erfaringskonsulent. Han har opplevd at folk har glemt smertene sine mens de snakket sammen. Og han har opplevd å få stor tillit hos pasienter. “Den tilliten vi får, må vi verne om. Det kommer et ansvar med den også! Det vil jeg være veldig tydelig på”.
Erikson er optimistisk for erfaringskonsulentenes framtid. Han har sett rollen blomstre de siste årene, og synes det er kult å se at folk vil bruke erfaringen sin til å hjelpe andre mennesker. Og at det ikke lenger er like tabubelagt å snakke om det som har vært.
Studieveileder Vebjørn er opptatt av å også inkludere de digitale deltakerne på avslutningen
Vær dobbelt så lur
Målfrid Frahm Jensen har også i år holdt forelesning om blant annet varsling. Hun kom til Trondheim på fagskoleavslutningen, for å gi en hilsen fra en erfaringskonsulent til erfaringskonsulentene. I hilsenen sa hun blant annet, at hun håper studentene kan være med og endre feltet innenfra.
Også hun kom med en liten formaning til studentene: Slutt å stigmatisere dere selv. Vi dømmer gjerne oss selv, selv om de rundt oss ikke gjør det. Gjennom sin lille tale hadde hun også et lite mantra som slo godt an både hos studenter og fagskolestaben: “Vær dobbelt så lur!”
Hun avsluttet hilsenen sin med et lite dikt hun har skrevet:
Vil du stå på mine skuldre
Vil du stå på mine skuldre. Bare litt. Skal jeg løfte deg opp. Bare litt. Bort fra bakken. Bort fra det som er på bakken. Bort fra de på bakken. Skal jeg løfte deg. La deg bli litt høyere. La deg strekke dine hender høyt opp mot himmelen. Opp mot stjernene. Opp. Du kan klatre på meg. Stå på mine skuldre. Nå litt lengre. Bli litt høyere. Bort fra de på bakken. Opp.
Studieveilederne hadde også en liten hilsen til studentene. Preben og Vebjørn ble ansatt høsten 2021, og har derfor nå selv gjennomført sitt første år i KBT Fagskole. Det var rørende å høre at ikke bare er de stolte av studentene, men studentene er også stolte av dem.
Hilsen fra studieveilederne
Studieveilederne Vebjørn Ørsjødal og Preben Hegland har i likhet med de uteksaminerte studentene gjennomført sitt første år ved KBT fagskole. Også de hadde en hilsen til studentene.
“I takt med dere har jeg lært meg å svømme på dypt vann, og kanskje blitt spesielt god på Power point-animasjoner”, sier Vebjørn. Preben startet i jobben etter at semesteret hadde startet, og måtte gjøre litt av en innsats for å kunne ligge litt foran studentene (det er det kanskje mange lærere som kan kjenne seg igjen i?). “ Jeg gruste igjennom alt pensum dere skulle igjennom”.
Det er tydelig at også studentene har satt pris på “Knoll og Tott”, som har blitt et vennligsinnet kallenavn på Vebjørn og Preben. Under sin hilsen til studentene, er det plutselig en student som rekker opp hånda. “Dere to har jo blomstret veldig fra jeg møtte dere! Vi har et helt fantastisk samspill, og det er veldig artig å være med på forelesninger med dere”.
Studieveileder Anne ble dessverre forhindret fra å være med på avslutningen, men sender sine varmeste hilsener.
Noen flere glimt fra avslutningen. Tusen takk for året som har vært!
Så, hvordan føles det?
I god “3 på gata”-stil, har vi intervjuet noen av studentene om hvordan det er å avslutte semesteret og/eller utdanningen. Vi har stilt dem følgende spørsmål:
Først, hvordan føles det å ha gjennomført studiet/studieåret?
Hva er planen videre?
Hvorfor søkte du på utdanningen for erfaringskonsulenter?
Studiet baserer seg på en recoveryorientert tenkning. Hva er Recovery for deg?
Har du noe annet du vil formidle?
Michelle
Studenten Michelle synes det var verdt å ta det ettårige studieprogrammet for erfaringskonsulenter
Det føles veldig bra! Veldig spennende, at det var verdt det.
Å være frivillig på Glimt Recoverysneter.
Jeg fikk høre at jeg passet til det, og jeg syntes det var interessant at jeg kunne bruke erfaringene mine videre!
Å gi mer av makta tilbake til personene. Hva vil de, hva er viktig for dem – for personene som sliter? Ikke så mye hva personene sliter med, men hva de kan.
Nei, jeg har ikke så mye mer på hjertet akkurat nå.
Tove
Tove studerer deltid, og har ett år igjen. Hun synes samholdet i klassen har vært veldig bra!
Jeg er deltidsstudent. Det er litt fælt med avslutning. Man blir jo glad i folk, og det samholdet vi har hatt har vært fantastisk. Vi har hatt et fantastisk klasse- og læremiljø!
Håper å få praksisplass på Glimt Recoverysenter. Kanskje jeg får bli der, kanskje jeg på sikt kan komme meg ut i akuttpsykiatrien. Jeg tar det som kommer. Det er ikke alltid det blir som man tenker, men utfallet blir ikke så ille likevel.
Jeg møtte en erfaringskonsulent i et tiltak, som mente jeg hadde noe å bidra med her. Så jeg søkte med hennes anbefaling. Da jeg hørte om det nåløyet jeg kom igjennom, så er jeg veldig glad jeg fikk plass!
Det at recovery er en livsvarig prosess. Det er ikke nødvendigvis en enkel løsning på et problem, men det å finne gode muligheter, gode livsvalg og gode avgjørelser man kan stå i over tid.
Søk! Hvis du sitter med ei erfaring fra livet du føler kan brukes til å hjelpe folk, kan du være en lede vei til andre. Tenk over, kan dette være noe for deg?
Beate
Beate har allerede fått seg jobb, som tilkallingsvikar, og håper det kan bli til mer etter hvert.
Kjempebra!
Jeg har fått jobb som tilkallingshjelp på Klæbuveien. Så jeg håper å få utvide dette litt mer. Jeg bruker rollen som erfaringskonsulent i jobben, selv om det er tilkallingsvikar.
Fordi jeg ble anbefalt det.
Tilfriskning, blant annet. At du får til mye mer enn du har fått til før.
Du kan møte en student som står midt i historien sin, da kan det være greit å bare være der.
PIA ser nemlig også på hvordan erfaringskunnskap kan brukes inn mot demensomsorg. Erfaringsmedarbeidere- og konsulenter begynner å bli mer vanlig i fagfelt som psykisk helse. I demensomsorg er det relativt upløyd mark. Sykdommens natur bringer med seg utfordringer rundt å skulle ta på seg en slik rolle. I disse prosjektene er det derfor pårørende som bruker sin erfaringskunnskap til å hjelpe personer med demens.
Erfaringsmedarbeider Randi, forteller om sine opplevelser fra jobben.
I denne videoen forteller erfaringsmedarbeiderne Randi og Line om jobben de gjør som erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. De forteller blant annet at de har sett livskvaliteten gå opp hos dem de møter i lavterskeltilbudet de utgjør.
Forskjeller mellom Europeiske land
PIA-prosjektet består avdeltakere fra Italia, Romania, Hellas og Norge. Denne sammensetningen gir oss en fin mulighet til å sammenligne helsesystemene i landene, når det kommer til hvordan erfaringsmedarbeidere kan passe inn i demensomsorgen. Hvilke muligheter finnes i hvert land, og hva kan vi lære av hverandre?
Det er noen sosisoøkonomiske forskjeller mellom de fire landene som driver dette prosjektet. I tillegg er det forskjeller i kultur og systemene som tar seg av de eldre i samfunnet. Noen forskjeller er et resultat av økonomi. Norge er for eksempel et rikt land sammenlignet med mange andre. Det gir økonomisk rom til å ha et stort offentlig helsevesen. Selv om vi har fått mer private tjenester de siste tiårene, er det offentlige systemet fremdeles robust. Det bidrar til å motvirke sosial ulikhet.
På den andre siden har land som Hellas opplevd økonomiske utfordringer i løpet av de siste 10-15 årene. Så, hvordan kan vi introdusere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen i de ulike landene, tross disse forskjellene? Vel, vi må starte med dialog og undersøkelser, for å identifisere både muligheter og mulige hindre.
PIA-prosjektet har fått en nettside som Ida S. Myran presenterte på prosjektsamlingen i mai. Her vil det etter hvert bli presentert funn, nyheter og annen relevant informasjon rundt prosjektet.
Fruktbart møte i Trondheim
I mai hadde PIA-prosjektet Kick-off møte. I løpet av prosjektperioden, vil det bli arrangert møter i hvert av prosjektlandene. På møtet i Trondheim ble prosjektets nettside presentert og viktige spørsmål rundt prosjektet diskutert. Som nevnt har landene ulike utgangspunkt for å introdusere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
På møtet mellom prosjektpartnerne fra Hellas, Romania, Italia og Norge var det både seriøse diskusjoner og rom for humor og humør. Prosjektpartnerne fikk også bli litt bedre kjent. Italienerne fikk prøve norsk pizza, og vi nordmenn fikk lære at det er høflig å ønske hverandre god apetitt før måltidet.
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
Nettverkssamling for Trøndelags fagskoler 30. mars
I 2018 ble det slått fast at fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning i samsvar med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. På bakgrunn av dette har Trøndelag fylkeskommune opprettet Arena for høyere yrkesfaglig utdanning i Trøndelag (heretter Arena for hyu). Koordinert av Ståle Ertzgaard ved seksjon tilbud og integrering.
Arena for hyu er et samlingspunkt for fagskolene i Trøndelag. Formålet er å bygge nettverk mellom skolene, bidra til felles utviklingsarbeid og synliggjøring av skolene og høyere yrkesfaglig utdanning i Trøndelag. Per i dag deltar 15 fagskoler i Arena for hyu. Totalt 28 representanter fra fagskolene deltok på vårens nettverkssamling den 30. mars 2022.
KBT Fagskole var vert for vårens samling. Rektor Karl Johan Johansen presenterer her utdanningen for erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rusarbeid til Trøndelags fagskolesektor. (Bilde: Silje Margrethe Jørgensen)
Arbeidslivsrelevans i fokus for fagskoleutdanningen
Utgangspunkt for vårsamlingen var tema arbeidslivsrelevans. Fagskolene har nemlig en nær relasjon til arbeidslivets parter og i fagskoleloven § 4 er det forankret at:
“Fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Fagskoleutdanning skal være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet.”
For å oppnå dette blir det i en nasjonal veiledning for høyere yrkesfaglig utdanning vektlagt å samarbeide mellom fagskolene, partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter. Dette innebærer at arbeidslivets parter, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og politikere skal samarbeide med fagskolene gjennom representasjon i styrer, råd og utvalg og andre samarbeidsorganer. Arena for hyu er en møteplass hvor slikt samarbeid kan bli utviklet.
Videre er det slått fast at fagskolene skal aktivt synliggjøre høyere yrkesfaglig utdanning slik at bedrifter og virksomheter kan utarbeide en rekrutterings- og kompetansepolitikk med fagskolen som aktør.
Utvikle samarbeid med karriereveiledningsapparatet
Under vårens samling deltok representanter fra Trøndelags karriereveiledningsapparat. De presenterte arbeidet med å veilede personer rundt utdannings- og karrierevalg. For fagskolene er det relevant å få innblikk i hvem de potensielle søkerne til utdanningene er. Slik kan utdanningene fortløpende bli tilpasset forespørsel og behov.
Randi Kristin Svarva fra Trøndelag fylkeskommune, Avdeling for utdanning og kompetanse, presenterte karriereveiledning i grunnopplæringen fra 8.-13. trinn. Hun beskrev oppbyggingen av karriereveiledningstjenesten på skolene som er en lovpålagt kjerneoppgave. Rammeverket for karriereveiledningen omfatter 8 kriterier som blant annet elevens møte med arbeidsliv og arbeidstakere, arbeidslivserfaring, møte med høyere utdanning og personlig veiledning. Her kan fagskolesektoren bidra med å synliggjøre arbeidslivsrelevans gjennom utdanningstilbudene.
Bjørnar Hafstad fra NAV Trøndelag, skulle presentere Trøndelagsmodellen, som har til hensikt å redusere utenforskap og dekke arbeidskraftsbehovet i Trøndelag. Ambisjonen med modellen er å få ungdommer som står i arbeidsledighetskøen til å starte på et fagbrevløp. Målgruppen er arbeidssøkere under 30 år, men også ordinære søkere i voksenopplæringen og kandidater med avbrutte lærekontrakter. En fagskoleutdanning kan gi personer i denne målgruppen mulighet til å komme ut i arbeidslivet igjen. I tillegg til formell kompetanse kan søkere nemlig bli vurdert på grunnlag av realkompetanse.
Sissel Hunderi fra Karrieresenteret Trøndelag presenterte karriereveiledningstilbudet som har kontor i Namsos, Verdal og Trondheim. Karrieresenteret er en del av Trøndelag fylkeskommune under avdeling Utdanning, seksjon regional kompetanse. Senteret fungerer som ressurs og kompetansesenter for andre aktører innen karriereveiledningsfeltet i Trøndelag, som for eksempel kurs og undervisning i NAV, å bidra i kompetanseforum, samt bistå henvendelser fra utdanningsinstitusjoner. Karrieresenteret vil være en aktuell og sentral rådgiver for fagskolesektoren.
Fagskolerepresentantene opplevde besøket av karriereveiledningsapparatet svært relevant, og ønsker å invitere de til fremtidige samlinger. Vi ser frem til videre dialog og samarbeid!
Randi Kristin Svarva (venstre) fra Trøndelag fylkeskommune, avdeling for utdanning og kompetanse, og Sissel Hunderi (høyre) fra Karrieresenteret Trøndelag, forteller hva et godt rammeverk for god karriereveiledning innebærer. (Bilde: Anne Hirrich)
Ønsker flere aktører fra arbeidslivet til neste Arena for hyu
Gjennom samtaler og gruppearbeid ble det tydelig at representantene fra fagskolene ønsker mer av temaet arbeidslivsrelevans. På samlingen brukte vi Mentimeter som verktøy for å få innblikk i hva som er viktig for dem som jobber i fagskolesektoren.
Flere uttrykte interesse for å møte aktører fra arbeidslivet. På spørsmålet: “Hvilke tema ønsker du deg til neste samling?”, skrev én:
“Ta inn representanter fra arbeidslivet og politikere på en utvidet Arenasamling”
Å fremme flere stemmer fra arbeidslivet er nyttig for fagskolene og for satsing og utvikling av utdanning i Trøndelag. Ved å løfte stemmene vil det gi et mer helhetlig bilde av behov og etterspørsel.
Men det er like viktig at fagskolesektoren blir synliggjort for arbeidslivet. I plenum ble det drøftet at fagskoleutdanningen trolig er for lite kjent. Som én skrev i tilbakemeldingene på Mentimeter:
“Sektoren er, dessverre, fortsatt for lite kjent i samfunnet; fagskolen må synliggjøres.”
Synliggjøring av fagskolesektoren betyr å formidle hvilken verdi og nytte en fagskoleutdanning har for arbeidsgivere, men også for studentene.
Å synliggjøre studenters erfaring
Samarbeid med arbeidslivet er viktig for målrettet kompetanseutvikling. Men det er studentene som kan si noe om opplevelsen av å ta fagskoleutdanning samt erfaringene med arbeidslivet etter fullført og bestått utdanning. Det er dermed ønskelig med flere studentstemmer på fremtidige samlinger.
Flere åpne spørsmål ble stilt i løpet av samlingen: Har studentene fått relevant jobb? Hvordan ble de møtt i arbeidslivet med en fagskoleutdanning i bakgrunnen? Hvordan er overgangen til annen utdanning? Som én av fagskolerepresentantene foreslo på Mentimeter, bør utdanningssektoren og karriereveiledning arbeide med:
“Formidling om hva skjer etter videreutdanningen.”
Panelsamtale om “Fagskoleutviklingen i Norge” med utviklingsleder Elin Kolden fra Tröndelag høyere yrkesfagskole (venstre), rektor Heidi Munthe-Kaas fra Folkeuniversitetet, tidligere fagskolestudent Maria Kenza Hlimi (midten) og studierådgiver Anne Hirrich (høyre) fra KBT Fagskole. (Bilde: Preben Hegland)
Veien videre for fagskolestudenter
Etter fullført fagskoleutdanning finnes det flere muligheter enn rett ut i arbeidslivet. I gruppesamtalene drøftet fagskolerepresentantene tema utdanningsmobilitet og hvilken plass fagskoleutdanning har i utdanningssektoren. I tilbakemeldingen på Mentimeter skrev én at de har et ønske om:
“Gode overganger til universitets- og høyskolesektoren.”
Dette er et relevant tema å følge opp videre. For noen studenter frister det nemlig å fortsette med utdanning, som for eksempel bygge på med en annen fagskoleutdanning eller en bachelorutdanning på universitetet. Fagskoleutdanning gir studiepoeng, og dermed mulighet til å søke om fritak fra ett eller flere emner på universitet og høyskole. Du kan lese utfyllende om fagskoleutdanning på NOKUT sine hjemmesider.
Kanskje blir tema for neste samling utdanningsmobilitet?
KBT Fagskole på praksisbesøk ved Aktivitetssenteret 31B i Oslo
Undertegnede har besøkt KBT Fagskole praksisstudent Heidi Øverland som er i praksis på Utviklingssenter for psykisk helse og rustjenester (heretter UPR). Hun har praksis tilknyttet et utviklingsprosjekt ved Aktivitetssenteret 31 B (heretter 31B), som er under fornyelse og forandring. Begge ligger i Enhet mestring psykisk helse og rus for Bydel Gamle Oslo. 31B ble etablert i 1980 som Norges første aktivitetssenter.
Heidi begynte i praksis ved 31B i januar og har lært mye siden. I høst var Heidi i praksis i Lillestrøm kommune i Familliestøtte og Psykisk helse, under Linda Finholt Sigvaldsen. Heidi sier at det er lærerikt å ha praksis på to forskjellige steder:
“Jeg lærer mye av å ha vært på to forskjellige plasser. Det er ulike tilbud med ulike tilnærminger og rutiner. Jeg tenker at jeg får et godt innblikk i hvordan erfaringskonsulenter kan bli brukt forskjellig”.
Erfaringskonsulenter jobber ulike steder i helse- og velferdssystemet og arbeidsoppgavene kan derfor variere. Heidi forteller at variasjon i praksisperioden får frem flere sider og ferdigheter ved henne:
“Jeg har jobbet direkte sammen med deltakere hvor relasjonsbygging er sentralt. Og med tanke på min egenerfaring og med det jeg lærer fra fagskolen, kan jeg gi råd til kollega. Jeg tenker det kan bidra til å styrke recoverytilnærmingen.”
I undervisningen møter studentene ulike tema og områder som skal forberede de til erfaringskonsulentrollen. For eksempel vies mye tid til å lære om samspill mellom bruker, pårørende og kollegaer. Herunder tema om makt, språk, grenser, etikk, stigma og kommunikasjon.
Veileder Mirabel Nguyen (venstre) og student Heidi Øverland (høyre) har gitt en omvisning av lokalene i Aktivitetssenteret 31B. Bilde: Anne Hirrich
Studentene bidrar til å friske opp det faglige
Mirabel Nguyen er erfaringskonsulent og startet selv som praksiselev fra Erfaringsskolen på UPR. Og har jobbet på UPR siden april 2021. Hun er praksisveileder til Heidi. Mirabel har tidligere vært veileder for en annen erfaringskonsulent, og forteller at det er lærerikt å ha studenter på arbeidsplassen:
“Jeg anser studentene som kollegaer og vi lærer mye av hverandre. Studentene oppdaterer meg for eksempel på fagstoff og hva som rører seg i Recovery verden, og bringer inn friske innspill som en god påminner.”
Fagkonsulent Connie Vena har jobbet siden 2005 ved 31B og stiller seg også positivt til erfaringsutvekslingen med studentene og forteller at de har erfaring med dette fra før av:
“Vi har hatt studenter fra Erfaringsskolen to ganger tidligere, og vi kommer til å fortsette med det. Vi er heller ikke fremmed for å ta inn studenter fra KBT Fagskole senere, forstår at dere har litt forskjellig tilnærming og det er interessant.”
Erfaringskonsulentrollen bygger på en recoveryorientert tilnærming ved at brukeren skal gis styring i eget liv og at hjelpen som ytes har utgangspunkt i brukerens ønsker og meninger. I undervisningen blir det vektlagt tema om recovery, empowerment og recoveryorienterte tjenester og praksiser.
Fagkonsulent Connie Vena viser lavterskel galleriet hvor deltakere kan henge opp egne eller andres kunstverk for uken. På tavla henger blant annet referat fra et møte med deltakerrådet hvor det står: “Vi er 31B og vi kan lære av andre, la oss inspirere av andre. Stjele gode ideer av andre. Andre kan lære av oss.” Bilde: Anne Hirrich
Gi faglig og personlig støtte til hverandre
Erfaringskonsulenter arbeider ofte i tverrfaglige team eller som eneste erfaringskonsulent på et sted. Heidi og Mirabel understreker at det gir trygghet å ha hverandre som erfaringskonsulenter på arbeidsplassen. De kan drøfte situasjoner som oppstår med deltakere, men også å organisere aktiviteter sammen kan være hjelpsom forteller Mirabel:
“Det er en god støtte å ha Heidi som kollega. Det er noen å dele erfaringene, og utfordringer fra erfaringskonsulentyrket med. Litt sånn likesinnede.”
Erfaringskonsulenter kan også fungere som “sosiale brobyggere” mellom bruker og tjenesteyter. De skal bidra til å fremme brukerperspektivet, brukermedvirkning og brukerinvolvering i tjenestene. Mirabel har observert at det å ha en erfaringskonsulent og studenter ved 31B påvirker deltakerne:
“Det gir håp til deltakerne, deltakerne opplever å bli hørt og sett fra et annet ståsted, fra en annen vinkel.”
I undervisningen blir studentene introdusert til tjenestekultur, tverrfaglig samarbeid i team, organisering av helse- og velferdstjenester, arbeidslivspsykologi og arbeidslivets spilleregler.
Utenfor Aktivitetssenteret 31B. Deler av lokalene mot gaten skal pusses opp fremover. Bilde: Anne Hirrich
Videreutvikling med inspirasjon fra andre aktører
31B er et bydekkende lavterskel tilbud for voksne som trenger et aktivitetstilbud på dagtid. Aktivitetene har i mange år hatt hovedfokus på det kunstneriske, som maling, grafikk, tegning og musikk. Fremover skal det i tillegg bli mer fokus på turer og trening. Connie forteller at de har utnyttet de to siste årene godt og det vil skje en del endringer fremover:
“Noen av lokalene mot gaten skal pusses opp og vi skal også male og få innretninger som demper støynivået i Salen. Deltakerne har gitt innspill og forslag i disse prosessene.”
Å inkludere deltakerne i videreutviklingen av tilbudet bidrar til å styrke deres tilknytning til stedet. I mars var ansatte og deltakere fra 31B på studietur til Sagatun Brukerstyrt Senter. Heidi var med på studieturen og forteller at:
“Det har vært inspirerende å se reell brukermedvirkning i praksis. De ansatte på Sagatun skaper sammen med deltakerne aktiviteter, som igjen skaper engasjement og tilknytning, og mobilisering av egne ressurser. Jeg er motivert til å jobbe selv i denne retningen.”
Ved et tilfelle oppdaget Mirabel et kurs om hverdagsglede via Rådet for psykisk helse i sosiale media og meldte seg på og fullførte det på eget initiativ:
“Det virket interessant og relevant for arbeidet jeg gjør som erfaringskonsulent og meldte meg straks på. Da jeg oppdaget hvor relevant kurset kan være for mennesker jeg møter i jobben min, ble det til at arbeidsgiver valgte å finansiere kurslederkurset.”
I undervisningen blir studentene forberedt på å finne relevant informasjon og kunnskap om recoveryorienterte praksiser og tilbud, samt holde seg faglig oppdatert.
Lærer gjennom å observere og bidra til kursutvikling
Hverdagsglede kurset er et åpent tilbud for alle Oslos innbyggere, og holdes på 31B. Heidi deltar som observatør for å lære hvordan å koordinere og fasilitere:
“Jeg lærer mye av å observere, selv om jeg også gjerne skulle deltatt selv som kursleder. Det kan være vanskelig å holde seg tilbake.”
Mirabel, Heidi og en av bydelens psykologer Julia Røisland jobber for tiden med å tilpasse kurset til innbyggernes og deltakernes behov. Her er det viktig med tilbakemeldinger fra kursdeltagerne som tidligere har deltatt på kursene. Mirabel understreker viktigheten:
“Som erfaringskonsulent, uavhengig hvilket nivå, er det alltid viktig å evaluere det vi skaper og gjør sammen. Slik at det treffer bedre, det gagner de som trenger det, gir større nytteverdi og ikke minst ressursforvaltning.”
I løpet av utdanningen arbeider studentene hyppig i grupper og øver seg på å reflektere og drøfte etiske dilemma, konflikter og grensesetting. Slik trener studentene åpen dialog under trygge rammer.
De uunnværlige fysiske møtene
Det er godt å ha muligheten til å besøke hverandre igjen etter to år med fysisk tilbakeholdenhet. Og selv om KBT Fagskole har hovedsakelig nettbasert undervisning er det viktig med nærhet til studenter og praksisveiledere. Dette styrker oppfølging og dialog mellom partene.
Vi ser frem til å besøke flere praksissteder fremover og bli enda bedre kjent med arbeidet de gjør og oppleve studentene i praksis.
Hjertelig takk til Mirabel, Heidi og Connie for tiden deres, og deltakerne som serverte en nydelig lunsj! Aktivitetssenteret og galleriet har egen facebookside hvor en kan følge med på når det skjer aktiviteter og utstillinger.
Aktivitetsrommet er bare en liten del av hele 31B. Rommet er godt utstyrt med bordtennis, billiard, kjøkken og matservering, langbord, bøker og tavle som viser oversikt av kommende arrangementer. Bilde: Anne Hirrich
Vil du bli erfaringskonsulent, og ønsker å ha en relevant utdanning i bunn? Nå kan du søke opptak til erfaringskonsulentstudiet ved KBT Fagskole for studieåret 2022/2023. Ordinær søknadsfrist: 20. april.
En erfaringskonsulent er en person som har egne erfaringer som mottaker av tjenester, og som benytter egne erfaringer som bakgrunn for å hjelpe andre. Både tidligere og nåværende brukere og pårørende kan være erfaringskonsulenter. Ofte ser vi at erfaringskonsulenter som jobber med pasienter og deltakere bringer med seg håp: “Hvis du har fått det til, så har kanskje jeg også en sjanse” er noe flere har hørt av folk de møter i jobben.
En som skal jobbe som erfaringskonsulent bør ha både nærhet og distanse til egne erfaringer, og ha et reflektert syn på hvordan disse kan anvendes på individ og systemnivå. Dette vil vi jobbe med i løpet av studieåret.
Lær nyttig teori og få praksiserfaring
Som student ved KBT Fagskole lærer du teori som er relevant i en jobb som erfaringskonsulent. Forelesningen foregår over Zoom, slik at du kan studere fra hvor du vil. I teoriemnene lærer du om tema som Recovery, relasjonskompetanse og hvordan helse- og velferdstjenester er organisert.
I løpet av studiet skal du også gjennom to praksisperioder. Staben ved fagskolen er behjelpelige med å finne relevante praksisplasser, og du kan også komme med egne forslag. Kanskje jobber du allerede et sted som er egnet?
Du kan velge om du vil studere heltid og ta utdanningen over 1 år, eller om du vil ta utdanningen på deltid over 2 år. Den teoretiske undervisningen består av 2x 45 minutter forelesning mandager og torsdager samt 2 ukesamlinger per semester. Det er også obligatorisk gruppeveiledning i hvert emne, i faste grupper . Les mer om studiets oppbygning.
Møt en tidligere student
Veronica var student i det første kullet ved KBT Fagskole. I denne videoen forteller hun om hvordan det var å være student, og om veien til ansettelse på stedet hun hadde praksisplass.
KBT har møtt styret i den tyske grenen av en organisasjon som heter Ex-In. De har et opplæringsprogram for erfaringskonsulenter i Tyskland, eller eksperter gjennom erfaring. Yrket erfaringskonsulent er fremdeles ganske nytt i Europa, og under utvikling. Gjennom møtet fikk vi blant annet pratet om hva slags rammer vi har for erfaringskonsulenter i de to landene.
Erfaringskonsulenter i Norge og Tyskland
Erfaringskonsulent, erfaringsmedarbeider eller ekspert gjennom erfaring. Selv om mange har en formening om hva det innebærer, er det fremdeles en lang vei å gå før vi har en felles forståelse i hele samfunnet. Alle vet hva en lærer eller en ingeniør er, selv om de innenfor tittelen kan ha mange ulike arbeidsoppgaver, felt og måter å jobbe på. Og forståelsen for dette er relativt lik nesten uansett hvor i verden du er.
Forholdsvis ny yrkesrolle
Da vi møtte Ex-In i Kaiserslautern, hvor de skulle ha årsmøte, fikk vi snakket om hva som er forskjeller og likheter for erfaringskonsulentyrket i Norge og Tyskland. Våre nye bekjentskaper kan fortelle at i Tyskland blir erfaringsarbeid ansett som bistand, men ikke som fagfolk. Med opplæringsprogrammet sitt ønsker de å tilrettelegge for at folk klarer jobben best mulig.
I Tyskland er det strenge regler for hvem som får jobbe i psykiatrien, og det er bare et par år siden erfaringskonsulenter ble anerkjent som en yrkesgruppe som kan jobbe på feltet.
I Norge vet vi at erfaringskonsulenter og – medarbeidere har mange ulike arbeidsoppgaver, og at noen nærmest må lage sin egen stillingsbeskrivelse. Likevel har vi i Norge mye godt på gang i arbeidet med å få yrket mer etablert.
Da representanter fra KBT Fagskole og Ex-In møttes i Kaiserslautern, ble det en lang og god dialog. Vi tenkte veldig likt om mye, samtidig som vi har ulike rammer å forholde oss til. For eksempel gjør realkompetansevurdering i Norge at vi kan ta opp studenter med mer variert utdanningsbakgrunn i høyere yrkesfaglig utdanning.
Både Ex-In og de norske opplæringene for erfaringskonsulenter er nybrottsarbeid. Vi oppdaget at vi har mange likheter i måten vi tenker på. Som at studentene/kursdeltakerne bruker erfaringene sine aktivt under opplæringen, gjennom dialog og gruppeoppgaver. Og at vi mener erfaring og fag må være i likeverdig dialog for å få bedre tjenester.
Det holdes Ex-In-kurs mange steder i Tyskland. I tillegg finnes en gren i Østerrike og Sveits.
Ex-In startet som et prosjekt
Opprinnelig står Ex-In for Experienced Involvement, og var et prosjekt allerede i 2007. I dag er de som en bevegelse, og opplæringskonseptet deres finnes mange ulike steder i Tyskland. De finnes også i Østerrike og Sveits.
Ex-In er mest rettet inn mot psykisk helse, men jobber også litt inn mot avhengighet. I dag har de rundt 240 medlemmer. Styret som vi møtte i Kaiserslautern består av fire personer, som utfører styrevervet på frivillig basis.
Kurs for «eksperter gjennom erfaring» i Tyskland
Ex-In har en kursmodell som går over 12 moduler, og varer til sammen rundt et år. De har også egne kurs for trenere/kursholdere som går over 8 måneder. Hver kursgruppe for erfaringseksperter består av rundt 20 personer, og de tar inn folk med ulik sosioøkonomisk bakgrunn – på kursene vil de gjerne ha en så heterogen gruppe som mulig. Hva slags utdanningsbakgrunn du har er uviktig, og de er opptatt av at det ikke er en skole.
Kursene utføres i det de kaller en tandem-modell. Det vil si at hver kursgruppe ledes av en med erfaringsbakgrunn og en med fagbakgrunn, og det skal alltid være en av hver. De to kurslederne er likeverdige, og utfyller hverandre.
Ekstraherer kunnskap
De vi møter i Kaiserslautern er opptatt av kurslederne ikke har en belærende rolle, og at det er kunnskapen som finnes hos hver av deltakerne som er viktig. Ekstrahering av kunnskap kaller de det, og ingen blir noensinne utlært. Selv erfarne kursledere lærer noe nytt for hver gang. Istedenfor pensum har de noe som heter curriculum, som er særegent for Ex-In.
Mer etablert rolle gir lettere finansiering for kurs
Sammenlignet med for eksempel KBT Fagskole er det noe kostbart å delta på Ex-In-kurs (rundt 250 Euro til sammen). Samtidig jobber de for at økonomisk bakgrunn ikke skal hindre folk i å få opplæringen. Blant annet organiseres det innsamlinger, og noen arbeidsplasser sponser også noen kursplasser.
Etter hvert som yrket blir mer etablert i landet, kan det også bli lettere å få offentlig støtte. Da vil kostnaden for hver enkelt kursdeltaker kanskje kunne gå ned.
Fra venstre: EX-In medlem Tone Wibe Ruf (opprinnelig norsk, og var med på møtet for å oversette), styret i EX-In Catharina Flader, Susanne Ackers, Wolfgang Pohlmann og Petra Schöne.
Jobbmuligheter for erfaringskonsulenter i Tyskland
Som i Norge er det noen steder det er lettere å få jobb som erfaringskonsulent/medarbeider enn andre. I de store byene er det flere jobber, samtidig som levekostnadene er høyere. Lønnen og stillingsandelen for erfaringskonsulenter i Tyskland varierer, og flere har andre jobber ved siden av.
For å få jobb som erfaringskonsulent i Tyskland, kan det dermed hende du må være villig til å flytte på deg. Noen av de som tar kurset finner ut at de heller vil jobbe med andre ting. For noen blir kurset som en slags terapi, som gir dem egenmakt til å følge en annen jobbdrøm.
Kunnskapsdeling og inspirasjon
For å gi folk mulighet til å vite om dette kan være noe for dem, holder Ex-In åpne dager. Da vi møtte styret, inviterte de oss til å sende en av oss på en hel modulhelg, for å kunne få et enda bedre i opplæringsmodellen deres.
På møtet pratet vi også om at noen fra dem kanskje kan holde et foredrag for oss, så vi er nysgjerrige på hvordan den videre kontakten blir.
Vi takker for en fin dag sammen med folkene fra Ex-In. Det var en behagelig atmosfære, og motiverende å møte noen fra et annet land som jobber med noe av det samme som oss!
Europa opplever nå krig og ukrainske flyktninger som strømmer rundt i Europa. Norge kommer til å ta ansvaret med å ta i mot nye flyktninger. På grunn av dette er det relevant å ta å se på hvordan Norge tilrettelegger for entreprenørskap for migranter – hvor lett er det å starte en bedrift når du er ny i Norge? Sysselsetting er viktig for Norge, og for dem som flytter hit av ulike årsaker.
Det finnes muligheter for å få assistanse for start-ups i Norge, men hjelpen varierer basert på hvor i landet du befinner deg. Fra et migrantperspektiv er det vanskelig å vite hvor informasjonen ligger, særlig om du ikke har tilstrekkelig norskkunnskap.
Engelske kurs for oppstartsbedrifter
I Kongsberg finnes en forskole for entreprenører. De har noen av intensivkursene sine på engelsk, slik at nye og driftige innbyggere i landet kan komme lettere i gang med foretak. Kursene går over 3 dager. Som kursdeltaker lærer du å utvikle ideene dine til å bli en forretningsidé, og hvordan du kan realisere dem.
KBT og KBT Fagskole er opptatt av sosial innovasjon, og å styrke marginaliserte grupper. Derfor synes vi denne forskolen hørtes veldig interessant ut. I forbindelse med Erasmus-prosjektet Smart Business for All dro vi på besøk til forskolen, for å lære mer om hvordan de jobber og hvordan vi kan bruke den kunnskapen til å styrke enda flere i Norge og Europa.
Erasmus + prosjektet Smart Business for All – SMAB
KBT Fagskole jobber med å kartlegge entreprenørskap for migranter i Norge gjennom en casestudie under prosjektet Smart Business for All. I den sammenhengen er det nyttig for oss å få innsikt i dagens situasjon og knytte tettere bånd med vår prosjektpartner Startup Migrant, som har hovedkontor i både Berlin og Oslo. KBT Fagskole valgte å observere og ta kontakt med deltagerne av denne forskolen i Kongsberg.
Rektor Karl Johan Johansen og studiekonsulent Preben Hegland representerte KBT Fagskole på intensivkurset. Kurset vi fikk være med på var et intensivkurs i entreprenørskap, rettet mot migranter. Startup Migrant holder kurs i blant annet Tyskland, Norge og Polen. Under besøket fikk vi bli litt bedre kjent med to av deres representanter, Nicolai Strøm-Olsen og Pira Thiru. Nicolai Strøm-Olsen er en av Startups Migrants sine representanter i SMAB.
Preben og Karl Johan fra KBT Fagskole besøkte Forskolen for å bli kjent med hvordan forskolen trener kommende entreprenører. Her ble de kjent med flere dyktige personer som har kommet til Norge fra ulike steder av verden. Erfaringene fra Startup Migrants blir veldig nyttige i prosjektet Smart Business 4 All! (Foto: Pira Thiru)
Erasmus-prosjektet SMAB har fått en egen logo, som du vil få se mer av framover. SMAB har også en Facebook-side, hvor det vil komme oppdateringer fra prosjektet underveis i prosjektperioden
Forskolen – Samler gründerspirer med ulik bakgrunn
Forskolene til Startup Migrants er et samlepunkt for entreprenører med ulik bakgrunn og språk. Forskolen er åpen for alle, men tiltrekker seg mest entreprenører med annet morsmål enn norsk. Det forskolen er flink til er å skape et rom for gründervirksomhet.
Deltagerne får tilgang til historier fra andre entreprenører og muligheten for å stille dem spørsmål. Videre får de mulighet til å bygge nettverk med etablerte entreprenører, relevant kunnskap om hvordan det er å starte et selskap i Norge og en relasjon med Startup Migrant som kan brukes etter endt kurs.
Deltakere med stort spenn
Deltageren på dette intensive kurset var fra blant annet Spania, Iran, India og Afghanistan. Noen hadde vært bosatt i Norge i 15 år, mens andre hadde bare vært i Norge i noen måneder. Det var derfor et stort spenn, og alle var engasjerte med å skape et selskap i Norge.
Vi takker for at vi fikk komme på besøk til Forskolen, og gleder oss til videre samarbeid med Startup Migrants i SMAB-prosjektet!
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
