| Dagfinn Bjørgen | Styreleder |
| Håkon Steen | Nestleder |
| Audun Pedersen | Styremedlem |
| Astrid Weber | Styremedlem |
| Gustav Gundersen | Styremedlem |
| Ottar Ness | Styremedlem |
| Hans Henrik Nørholm | Styremedlem |
| Nora Leren | Studentstyrerepresentant |
| Anita Walstad | Vara studentrepresentant |
Studenter har rett til medvirkning og medbestemmelse om lærings- og studiemiljøet ved fagskolen. Studentdemokratiet legger til rette for dette. Studentdemokratiet er organisert gjennom et studentorgan. Studentorganet består av studenttillitsvalgte som representerer og ivaretar studenters interesser og synspunkter.
De studenttillitsvalgte danner et studentråd som formidler og diskuterer aktuelle saker fra medstudentene. Studentrådet velger en studentrådsleder og en vara, som har ekstra ansvar for at studentrådets oppgaver blir gjennomført. Også fagskolestyret skal ha studentstyrerepresentanter.
Les mer om studentdemokratiet på NOKUT sine nettsider. NOKUT er «nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen og er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.
Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) er et annet nasjonalt organ som jobber for fagskolestudenters interesser. ONF gir en god oversikt over fagskolestudenters rettigheter, og fagskolens forskrifter.
Kvalitetssikringssystemet (KSS) ved en fagskole omfatter hele virksomheten og skal sikre et systematisk og kontinuerlig arbeid for å gjennomføre og videreutvikle kvaliteten i virksomheten og i utdanningen. Derunder er studentdemokratiet et sentralt element.
Sist oppdatert 24.04.2023
Studenttillitsvalgte studieår 2022-2023
Gruppe 1 Line Norum
Gruppe 2 Anita Walstad
Gruppe 3 Stine Skaug
Gruppe 4 Linda Galåen og Nora Leren
Gruppe 5 Kjell Torstein Hagen
Tove Hvitsand, representerer deltidsstudenter kul 2021-2023
Studentstyrerepresentant: Nora Leren
Vara: Anita Walstad
Klagenemnda skal sikre studentenes rettsikkerhet. Enkeltvedtakene betyr ofte mye for studentene. Derfor er det viktig at de har mulighet til å få vurdert en sak i to omganger. Kravene om at det skal finnes en jurist i nemnda, og at juristen alltid må være med i saksbehandlingen, skal sikre at saken behandles riktig etter lover og regler. Les mer på Nokut.
Sist oppdatert 8. desember 2022
Følgende bestemmelser i Fagskolens forskrift gir rett til klage:
Henvendelser og klage sendes skriftlig til fagskole@kbtkompetanse.no adressert til rektor ved fagskolen. Rektor innhenter skriftlig vurdering av klageforholdet fra den instans som traff beslutningen.
Les om hvordan du kan oversende en klage. Alt om tidsfrister, klageinstans og prosedyrer finnes i vedlegget for «rutiner for klagebehandling»:
KBT Fagskole har inngått avtale med andre fagskoler for en felles lokal klagenemnd:
Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning finner du her:
Du kan også ta kontakt med studentombud. KBT Fagskole har inngått avtale med Trøndelag høyere yrkesfagskole om felles studentombud:
Avhengig av hvordan fagskolen er organisert må fagskolen også følge: forvaltningsloven, politiregisterloven, arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven og aksjeloven. Les mer på Lover og forskrifter | Nokut
Tilbake til hovedsiden – utdanning for erfaringskonsulenter
På denne siden ser du en kort oppsummering av utdanningens innhold.
Du kan lese studieplanen for en detaljert beskrivelse av faglig innhold og utdanningens oppbygning.
Sist oppdatert 16. mars 2023
Utdanningen er akkreditert av NOKUT desember 2019.
Utdanningen gir totalt 60 studiepoeng. Dette innebærer totalt 1500 arbeidstimer. Undervisningen foregår primært via nett, med mulighet for fysisk oppmøte i undervisningslokalene i Trondheim.
Undervisning
– 2 x 45 min forelesning på mandager via Zoom
– 2 x 45 min webinar på torsdager via Zoom
– 2 x ukesamling pr. semester (ukeundervisning mandag til fredag)
Veiledning
Obligatorisk gruppeveiledning i hvert emne. Fast etablerte veiledningsgrupper.
Individuell veiledning ved etterspørsel. Avtales med skoleveileder.
Praksis
– 270 timer fordelt på 12 uker pr. semester
– ca. 24,5 timer pr. uke fortrinnsvis tirsdag, onsdag og fredag
– 1 oppstartssamtale og 2 vurderingssamtaler pr. semester med praksisveileder, skoleveileder og student
Heltid på 1 år
Teoriemner og praksisemner går parallelt.
Deltid på 2 år
Teoriemner på første studieåret og praksisemner på andre studieåret.
Enkeltemner
Du kan velge å ta enkeltemner, så lenge de tas i rekkefølge av planlagt læringsprogresjon. Se forkunnskaper i hvert enkelt emne.
Kostnader
Studieavgift pr. semester 600 kr.
Studenten stiller selv med utgifter til litteratur og ved evt. reise/opphold til samlingene.
EK001T Medmennesket og profesjonalitet (10 sp)
Innføringsemne i erfaringskonsulentrollen.
Sentrale tema: Livskriser, etisk teori og problemstillinger, samarbeidsutfordringer, Recovery orienterte praksiser, relasjonskompetanse, arbeidslivets rammer, kommunikasjon, familie- og nettverksarbeid, holdningsutvikling, handling og dømmekraft o.m.m.
EK004P Praksisemne I (15 sp)
Yrkesrettet opplæring ved et praksissted.
EK002T Pedagogisk-psykologiske emner (10 sp)
Innføring i perspektiver på psykiske lidelser og ruslidelser, behandlingsformer og metoder.
Sentrale tema: Kognitive perspektiver, brukeren i sentrum, tverrprofesjonelt samarbeid, brukerinvolvering, traumer og traumeinformert brukerstøtte, sosialt psykisk helse- og rusarbeid, veiledningspedagogikk o.m.m.
EK003T Helse- og velferdstjenester (10 sp)
Innføring i organisering av helse- og velferdstjenester, arbeidslivspsykologi og lovverk.
Sentrale tema: Juridiske rammer og lovverk, samarbeidsbasert forsknings- og utviklingsarbeid, erfaringer/dysfunksjoner/muligheter, tradisjoner og oppbygning, kontrollkommisjon og ombudsordning o.m.m.
EK005P Praksisemne II (15 sp)
Yrkesrettet opplæring ved et praksissted.
Teoriemnene går parallelt med praksisemnene. Hensikten med dette er å koble erfaringene fra praksis inn i teoriemnenes læringsaktiviteter og litteratur, og å bruke teorien inn i praksisen. Dette skal gi sammenheng mellom emnene, føre til en helhetlig kompetanse, samt å gi studenten bedre forståelse av teori. Rekkefølgen på emnene er satt med hensyn til at studenten skal begynne med det mest grunnleggende, og kontinuerlig progresjon på både faglig nivå og vurderingskrav utover i studiet som sikrer at studentenes kompetanse bygges opp gradvis.
Læringsmålene for praksisemnene er utarbeidet på bakgrunn av teoriemnene. På denne måten får studenten en sammenhengende læringsprosess, som sikrer progresjon fra emne til emne, og at det totale læringsutbyttet henger sammen. Praksisemnene åpner for individuell tilpasning med hensyn til fordeling av timer og uker så lenge det totale antallet timer og tidspunkt for eksamen overholdes. Praksisstedet skal være på feltet psykisk helse og/eller rus i kommunale tjeneste, spesialisthelsetjeneste, privat institusjon eller andre tilsvarende instanser. Studentene kan bruke egen arbeidsplass som praksissted, men plikter da å opplyse om at de ønsker dette ved opptakssamtalen slik at fagskolen kan undersøke muligheten og tilrettelegge for dette med praksisstedet.
I undervisningen vil det bli brukt fagstoff fra en litteraturliste som er tilpasset hvert enkelt teoriemne. Pensumet skal likevel sees i sin helhet og kan anvendes på tvers av emnene. Endringer i pensum kan forekomme og endelig pensumliste blir gjort tilgjengelig på læringsplattformen ved emnestart. Litteraturlisten består av obligatorisk pensum og anbefalt pensum.
I den grad det er mulig skannes og legges litteraturen ut på læringsplattformen Lifter. Dersom studenter ønsket papirutskrift vil fagskolen være behjelpelig med dette. Fagskolen gir studentene en innføring i aktuelle nettressurser. Utover dette vil studentene selv stå for innkjøp av obligatorisk litteratur, som for eksempel bøker. Det vil kontinuerlig legges ut læremidler og ressurser på fagskolens læringsplattform for å sikre oppdatert lærestoff.
I utdanningen blir brukerperspektivet sett på som likeverdig med faglig og vitenskapelig perspektiv, og derfor vil også studentene ta del i å utvikle kunnskap gjennom individuelle refleksjonsnotater fra teori og praksis, med hverandre gjennom erfaringsutveksling fra praksis og gjennom gruppearbeid i de teoretiske emnene. Studentene tar selv ansvar for å samle refleksjonsnotater fra gruppearbeid til egen mappe.
I tillegg kan studenter benytte den kostnadsfrie bibliotekstjenesten BIBSYS Brage NTNU bibliotekstjenester som gjestelånere. KBT abonnerer på Tidsskrift for psykisk helsearbeid, hvor studentene får tilgang til å hente ut artikler.
Utdanningen for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid er et yrkesrettet utdanningstilbud som gir både teoretisk og praktisk kompetanse med utgangspunkt i bruk av egenerfaring i å hjelpe og styrke andre. I utdanningen blir brukerperspektivet sett på som likeverdig med faglig og vitenskapelig perspektiv. Utdanningen skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med et godt kompetansegrunnlag, og som er i stand til å møte de utfordringer som allerede finnes i dag, og i tiden fremover innenfor tiltak og tjenester for mennesker med psykiske lidelser og rus.
Du kan lese om praktisk gjennomføring, oppbygging av utdanningen og opptaksprosess i menyen på høyre side.
Hvert emne har egne læringsmål, som du kan lese om her.
Studenten:
-har kunnskap om historiske tradisjoner og utviklingen av erfaringskonsulentens ulike roller.
-har innsikt i ulike kunnskapsperspektiver innen psykisk helse og rus.
-har innsikt i erfaringsbaserte kunnskapstradisjoner og posisjoner.
-har kunnskap om norske helse- og velferdstjenesters tradisjoner og oppbygning.
-har kunnskap om recovery og recoveryorienterte tjenester.
-kan oppdatere sin kunnskap om forståelser av psykisk helse og rusproblemer.
-har innsikt i tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering.
-har kunnskap om menneskerettigheter, levekår og rettigheter som borger.
-har kunnskap om kommunikasjon og mellommenneskelige og terapeutiske relasjoner.
-har kunnskap om familie og nettverksarbeid.
-har innsikt i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven.
Studenten:
-kan anvende etisk refleksjon og forståelse i egen fagutøvelse.
-kan identifisere egne problemer fra andres og egen sårbarhet, og kan anvende metoder for egenomsorg i yrkesrollen.
-kan anvende recoveryprinsipper i samarbeidet og i bidrag til utvikling av recoveryorienterte praksiser.
-kan anvende erfaringsbasert kunnskap i ulike samarbeidsrelasjoner.
-kan anvende helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak i bedringsprosesser for å bedre livskvalitet.
-kan anvende kunnskap om gjeldende lovverk praksis, samt anvende relevant lovverk for å bistå brukere/pasienter og pårørende.
-kan reflektere kritisk om andres fagutøvelse i samarbeid med ulike yrkesgrupper.
-kan anvende kommunikasjons- og relasjonskompetanse i samarbeid med bruker/pasient og pårørende, uavhengig av bruker/pasients alder, kjønn, kulturell/etnisk/sosial bakgrunn og helsetilstand.
Studenten:
-har forståelse for betydningen av levekår og hvordan det påvirker hverdagslivet.
-har forståelse for hva de ulike erfaringskonsulentrollene innebærer, herunder juridiske rammer, ansvar, oppgaver, etiske prinsipper, begrensninger og rollens bidrag til samfunns- og tjenesteutvikling.
-har utviklet handlings- og beredskapskompetanse, juridisk tenkning og rettssikkerhet for å kunne gi medmennesker nødvendig støtte og omsorg og ivareta brukerens/pasientens autonomi.
-har forståelse og respekt for brukeres/pasienters og pårørendes oppfatning av psykisk helse, rus, livssituasjon og meninger ang. løsninger.
-forstår hvilke faktorer som påvirker livskvalitet hos personer med alvorlige og langvarige psykisk helseutfordringer og/eller rusproblemer.
-har utviklet en etisk grunnholdning i samspill med brukere/pasienter, pårørende og fagfolk.
-har utviklet god relasjonskompetanse med forståelse for hva som bidrar til en positiv og likeverdig relasjon og hva som kan bidra til ubalanse i makt og kontroll.