Fra 20. mars kan du søke opptak til utdanning i sosialt entreprenørskap og utdanning for erfaringskonsulenter studieåret 2024/2025. Ordinær søknadsfrist er 15. april. Du kan likevel sende inn søknader fram til 1. august. Sender du inn søknaden etter 15. april, havner du på venteliste.
Sosialt entreprenørskap med mulighet for oppmøte i Trondheim og Steinkjer
Utdanning i sosialt entreprenørskap er på 60 studiepoeng kan kan tas heltid eller deltid. Utdanningen består av 50% teorifag og 50% praktiske fag. Alle utdanningene våre er hybride, det vil si at undervisningen foregår på nett samtidig som man har mulighet til å møte opp i klasserom.
Utdanning for erfaringskonsulenter med mulighet for oppmøte i Trondheim, Kristiansand og Hamar
Også utdanningen for erfaringskonsulenter gir 60 studiepoeng, og kan tas på hel- eller deltid. Alle utdanningene våre er hybride, det vil si at undervisningen foregår på nett samtidig som man har mulighet til å møte opp i klasserom.
Nytt av året er at vi har fått studieplasser også i Innlandet, i tillegg til Trøndelag og Agder. Alle følger den samme undervisningen, og man har mulighet til oppmøte lokalt i Trøndelag, Agder og Innlandet. Mer informasjon om Innlandet kommer.
Studer fra hvor du vil
Siden undervisningen er på nett, kan du studere fra hvor du vil. Hvert semester er det 3 samlinger hvor vi oppfordrer til fysisk oppmøte: 1 oppstartsamling og 2 ukesamlinger. Bor du utenfor Trøndelag, Agder og Innlandet deltar du på samling i Trondheim, eventuelt på nett. I søknadsportalen velger du da heltid eller deltid med samlinger i Trondheim.
På utdanningen for erfaringskonsulenter har du følgende alternativer når du søker opptak fra studieåret 2020/2025:
Trøndelag (Trondheim) heltid eller deltid
Agder (Kristiansand, ROM-Agder), heltid eller deltid
12. mars fikk vi storfint besøk av Hege Bae Nyholt (Rødt). Hun er leder av utdannings- og forskningskomitéen ved Stortinget. I tillegg har hun et personlig engasjement for mer åpenhet rundt psykisk helse, blant annet med bakgrunn i egen pårørendeerfaring.
Det ble et uformelt møte, hvor vi fikk presentere hvordan KBT og KBT Fagskole jobber, og snakket løst og fast rundt felles problemstillinger. Vi hadde noen refleksjoner rundt tema selvmordsrisiko og forebygging av selvmord samt pårørendearbeid. Nyholt viste stor forståelse for at erfaringskompetanse er viktig.
Som leder av utdannings- og forskningskomitéen er Nyholt velinformert, og hadde mange gode spørsmål til oss, både om utdanningene våre og psykisk helse- og rusfeltet.
Vi setter pris på besøket, og håper Hege vil være med på å løfte fagskolesektoren og livsmestring i utdanning.
8. mars, på selveste kvinnedagen, hadde vi frokostmøte om nettverksbygging for sosiale entreprenører i Trondheimsregionen. Til møtet kom rundt 20 sosialt engasjerte mennesker. Med god mat fra Dype Røtter – Kafé Spire i magen, fikk vi høre et interessant foredrag fra Janne Bøklepp i Innovasjon Norge og minglet.
Andy Ross fra Dype Røtterpresenterer dagens meny.Kafé Spire som drives av Dype Røtter benytter grønnsaker de dyrker selv på Reppe gård når de er i sesong. Han forteller også om hvordan de jobber med integrering og bærekraft. Han peker spesielt på at integrering også handler om å lære av hverandre, og at det finnes mange gode idéer fra andre kulturer vi kan lære av i Norge.
Samfunnsansvar har blitt viktigere
Innovasjon Norge er et statlig selskap som skal bidra til flere vekstbedrifter. De har lang erfaring med å gi råd til oppstartsselskaper og vet hva de skal se etter når de skal finne ut om nye bedrifter har en bærekraftig plan for framtida. Bøklepp forklarer at de ikke skiller mellom sosialt entreprenørskap og andre. Samtidig ser de at sosialt ansvar og påvirkning/Impact blir stadig viktigere.
Når det kommer til miljø, er det egne kriterier (Miljømålene i EUs taksonomi). Det er ikke usannsynlig at det kan komme slike kriterier også rundt sosial og samfunnsmessig innvirkning på sikt. Ser vi på FN sine bærekraftsmål, så handler disse om mye mer enn natur og miljø. God helse og livskvalitet, likestilling mellom kjønnene og god utdanning er blant målene som går mer på sosial bærekraft. Og i følge FN-sambandet henger alle bærekraftsmålene sammen, både miljømessige og sosiale mål.
Janne forteller etter foredraget at de har blitt ganske tydelige på hva de ønsker rundt miljø, og at hun tror det kommer til å bli mer fokus på det sosiale etter hvert. Noen selskaper er også i et slags grenseland, eksempelvis innen helse. Hun forteller om prosjektet Mia Health som jobber med folkehelse og å motvirke inaktivitet. 70% av oss er regnet som inaktive. Får du 20% til å bevege seg litt, så har det ført til en samfunnsendring, utdyper hun. Samfunnsoppdraget har blitt viktigere og viktigere.
Janne fra Innovasjon Norge forteller at virksomheter de støtter må være positive eller nøytrale for miljø og samfunn for å få støtte. Helst må de være positive for minst én av delene. Å få støtte hos Innovasjon Norge er ingen rettighet, og man er i konkurranse med alle de andre gode idéene som søker bistand. Bøklepp påpeker at et nei fra Innovasjon Norge langt fra er ensbetydende med at du har et dårlig prosjekt, men at man er i konkurranse med mange andre dyktige mennesker.
Trender i EU – Missions
I et kort intervju etter frokostmøtet, forteller Bøklepp at EU jobber mye med “missions”, at man i EU lyser ut midler på spesifikke samfunnsutfordringer. En slik misjon kan for eksempel handle om fattigdom, utenforskap eller integrering. Kanskje kommer dette også til Norge en dag, selv om det ikke er noe saksbehandlerne kan styre.
Nettverk og utdanning i sosialt entreprenørskap
Siden KBT Fagskole jobber målrettet med sosial innovasjon, sosialt entreprenørskap og nettverksbygging, var det interessant for oss å høre hva Janne tenkte rundt dette. Janne sier hun tror nettverk er stor nytte for de som brenner for noe og vil starte noe. Det er veldig vanskelig å få til noe alene. Hun sier den optimale størrelsen på et team er 4-5 personer, med folk som har utfyllende kompetanse.
Når man møter mange, kan man finne noen man kommer på bølgelengde med, som man kanskje kan jobbe sammen med. Det er viktig å kunne utveksle tanker og idéer med hverandre. I et team kan du fange opp ting du ikke kan lese deg til på en nettside. Når det kommer til å starte et nettverk, råder Janne oss til å ha en tanke om hva vi vil skal komme ut av det. Å ha noen konkrete oppgaver som nettverket skal løse. Rektor Karl Johan Johansen peker på at nettopp det å finne mulige samarbeidspartnere som kan bidra til å realisere samfunnsnyttige prosjekt sammen, er viktig i et slikt nettverk.
En fordel med praksisnære utdanninger
På spørsmål om hva slags behov Janne ser for en fagskoleutdanning i sosialt entreprenørskap, sier hun at det er viktig at vi ikke blir for forskjellig fra andre entreprenørskapsutdanninger. Når du driver bedrift, møter du mange av de samme problemstillingene, uansett hva slags type bedrift du driver.
Rektor Johansen forteller om hvordan vi er praktisk rettet, og at studentene jobber både i praksis og med egne prosjekt. Bøklepp later til å være enig i at det er viktig med en praksisnær utdanning, og trekker fram Ungt Entreprenørskap og Thora Storm Videregående som gode eksempler hun kjenner til fra før. Hun nevner også entreprenørskapsutdanningen ved NTNU, der det å utvikle egen bedrift også er viktig.
Selv er er hun utdannet innen innovasjon og entreprenørskap. Hun forteller at mange som tar en master ikke ender opp med å starte egne bedrifter, men heller ender opp i andre typer jobber, for eksempel som rådgivere. Mange gründere er “doere”, uten noen formell bakgrunn. De bare gjør det. Tar den telefonen, gjør det som må gjøres for å komme i gang.
Lær å starte i riktig ende
Utdanningen i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole har god plass for slike “doere”, som kan ha nytte av å også lære av andre. Enten man allerede har kommet i gang, ønsker å drive med utviklingsarbeid der man jobber eller bare sitter med et ønske om å bidra i samfunnet. For oss er det viktig å ta inn studenter med realkompetanse, kompetanse du har fått fra andre steder enn skolebenken. Du kan selvfølgelig også komme til oss på bakgrunn av formell kompetanse.
Å være entreprenør er ingen lineær prosess, men kan være litt fram og tilbake. “Feil fort og prøv igjen”, sa Bøklepp. På vår utdanning kan du også lære av andres feil. For feile, det gjør man her i livet. Så lærer man, og prøver igjen på en litt annen måte.
God blanding blant de oppmøtte på frokostmøtet
På frokostmøtet 8. mars fikk vi en god blanding av oppmøtte, både fra ideelle organisasjoner, kommuner, studenter og andre samfunnsengasjerte mennesker. Vi takker for en fin morgen. Under ser du noen flere bilder fra frokosttreffet.
Bildet: I høst hadde vi møter med de fire kommunene som deltar i prosjektet CHIME 2.0.. Deltakerkommunene Bærum, Sandnes, Tromsø og Trondheim tilbyr ulike recoveryorienterte psykiske helse- og rustjenester og er motivert til å videreutvikle og systematisere dette tilbudet. Bildet er fra da en gruppe fra Trondheim kommune var på samling med oss.
Skrevet av Yvonne Vornes, Erfaringskonsulent i KBT Fagskole.
CHIME-rammeverket innenfor Recovery-tilnærminger representerer en helhetlig visjon innen personlig Recovery. CHIME oppsummerer de viktigste behovene vi mennesker har og bidrar til å styrke enkeltpersoner til å leve meningsfulle liv.
Recovery handler ikke bare om å overvinne utfordringer, men å dyrke tilknytning, håp, identitet, mening og myndiggjøring for å skape en dypere forbindelse til selv, andre og verden rundt oss. Dette ønsket om varig trivsel og tilfredshet er universelt. Gjennom å utforske og integrere CHIME-prinsippene i livene våre, kan vi transformere oss selv, og samfunnet som helhet.
Alle har potensial til å lykkes
En av hovedvisjonene i Recovery-tilnærminger er styrkebasert praksis, hvor ansatte og tjenestemottakere samarbeider for å identifisere og dyrke personens indre styrke og motivasjon. Sentralt i dette ligger troen på at alle har potensial til å lykkes, gitt riktig støtte og veiledning. Fokuset rettes mot autonomi og Empowerment hos bruker/tjenestemottaker.
Enklere sagt enn gjort
Det er imidlertid ikke uten utfordringer å implementere en Recoveryorientert tilnærming. Mangfoldet av litteratur, definisjoner og perspektiver innenfor feltet gjør det vanskelig å etablere en felles forståelse av begrepet. Det er gjort flere undersøkelser som konkluderer at å jobbe Recoveryorientert er lettere sagt enn gjort. Selv om feltet utvikler seg kontinuerlig, eksisterer det store forskjeller i tilnærmingen til Recovery på kommunenivå i Norge.
CHIME 2.0-prosjektet tar sikte på å adressere denne utfordringen ved å utvikle og levere opplæringskurs for tjenesteledere og ansatte innen kommunale psykisk helse- og rustjenester. Målet er todelt: å styrke livskvaliteten til tjenestemottakere ved å sikre en Recovery-orientert tilnærming og å støtte ledere og ansatte i implementeringen av en slik visjon.
God stemning når engasjerte ansatte i Trondheim kommune er på samling i forbindelse med recoveryprosjektet CHIME 2.0.
Kartlegging av Recoveryorienterte praksiser
Vi er nå inne i aktivitet 2 av prosjektet. Her gjennomfører vi dybdesamtaler med tjenesteytere og tjenestemottakere i fire kommuner. Disse digitale samtalene, med en varighet på 30-40 minutter, gir deltakerne muligheten til å dele sine erfaringer og refleksjoner. Spørsmålene rettes mot hvordan ansatte jobber Recovery-orientert i praksis, deres forståelse av personlig Recovery, samt brukernes opplevelser med mottatte tjenester og ivaretakelse av deres behov og autonomi.
For meg er deltakelse i prosjektet både interessant og lærerikt, særlig fordi det berører temaer som er nære og personlige. Å kunne bidra til utviklingen av Recovery-orienterte tjenester i Norge føles svært meningsfullt og motiverende. Gjennom prosjektet håper vi på å legge grunnlaget for en mer inkluderende og effektiv tilnærming til psykisk helse- og rustjenester, basert på prinsippene om Recovery og individuell styrke
CHIME-modellen
Under ser du en visualisering av CHIME-modellen, laget av Yvonne Vornes.
Brenner du for å bidra til et bedre samfunn? Ønsker du å bygge nettverk og dele erfaringer med likesinnede? Bli med på (gratis) frokosttreff for sosiale entreprenører!
Tid: 8. mars kl. 8.30-10.30 Sted: 4. etasje i Sorgenfriveien 9, Trondheim Påmelding (lenke)
Program:
08.30: Velkommen 08.35: Frokost, kaffe og prat 09.15: Nettverksbygging og samskaping v/KBT Fagskole 09.35: Aktivitet/refleksjon 10.00: Janne Bøklepp v/ Innovasjon Norge 10.30: Takk for nå, ha en fin dag
Brenner du for inkludering og bærekraft?
Vi lever i en tid hvor utfordringer knyttet til blant annet utenforskap, psykisk helse, integrering og arbeidsinkludering stadig blir tydeligere i samfunnet. For å løse disse utfordringene, blir sosial innovasjon og samskaping mer og mer sentralt.
Som sosiale entreprenører jobber vi med kreative og innovative løsninger på disse utfordringene, og skaper sosial verdi i lokalsamfunnet. Arbeidet krever ofte tid, tålmodighet, enorm egeninnsats, ulike ressurser – og litt hell og flaks på veien. Vi trenger også kunnskap om hva det vil si å være sosial entreprenør, og hvordan vi kan skape sammen med andre.
For å lykkes med å bidra til sosial utvikling, og skape profesjonelle sosiale entreprenørskap som er økonomisk og sosialt bærekraftig, er vi derfor avhengig av å kunne treffes, bygge nettverk, dele erfaringer og samhandle.
Dette frokostmøtet er et initiativ til å skape en arena og en møteplass for sosiale entreprenører. Vi ønsker velkommen til en hyggelig og uformell frokost i regi av KBT Fagskole.
Følg oss på Meetup for å med deg når neste event i Trondheim er
deg som vurderer å bli student eller har tenkt å søke
karriereveiledere
andre som er nysgjerrige på utdanningen
På webinarene møter du ansatte ved KBT Fagskole som forteller om utdanningene, karrieremuligheter og hvordan man søker opptak.
Møtene arrangeres hybrid. Du kan velge mellom å komme til oss i Sorgenfriveien 9, eller delta digitalt via Zoom. Møtene er åpne for alle, og du trenger ikke å melde deg på.
Rapporten beskriver blant annet hvordan de benytter erfaringskonsulenter og likepersoner i tjenestene, hvilke erfaringer de har gjort seg, hvordan de forstår erfaringskompetanse, verdier og prinsipper, suksessfaktorer og fallgruver. Både i rapporten og på lanseringen kom det fram at Oslo satser på erfaringskonsulenter. De ser behov for at de skal få opplæring og utdanning. Om rapporten og lanseringen, sier rektor ved KBT Fagskole, Karl Johan:
Rektor ved KBT Fagskole, Karl Johan Johansen, forteller at har gjort mange av de samme erfaringene som de har gjort i Oslo, og håper på et samarbeid framover.
“Jeg er interessert i at vi kan samarbeide videre framover og opplevde en genuin interesse for fagskolen og det vi holder på med. Det er interessant at de har Erfaringsskolen og ser mulighet til å utvikle slik at det kan komme flere erfaringskonsulenter med i arbeidsfellesskapet. Vi kan lære mye av hverandre. Erfaringskonsulenter en del av en internasjonal trend, det skjer ikke bare i Norge.
Erfaringskonsulenter er også en viktig del av satsningen på recovery og recoveryorientert arbeid. På lanseringen ble det nevnt hvordan ansettelsesprosessen er viktig for å legge grunnlag verdsetting, likeverdighet og integrering. At man allerede under ansettelsesprosessen blir ivaretatt på en riktig måte. Det kom fram at noen erfaringskonsulenter kan møte stigma på arbeidsplassen, og at det kan være en utfordring for noen.
Det kan også være en utfordring å være den éne erfaringskonsulenten, det er viktig at man kan være flere sammen. Ledelsesforankring er viktig, at ledelsen forstår hva en EK er og kan gjøre.
Guro Bergo sa at Oslo kommune har et potensiale for å ta i bruk og integrere flere erfaringskonsulenter. Det var betryggende. Jeg håper vi i fellesskap kan legge til rette for at det kan bli flere erfaringskonsulenter, og at de kan få opplæring, trening og bli respektert. Det kom fram at veiledning er viktig både på individuelt nivå og i grupper. Det har man også sett andre steder. De har høstet seg mange av de samme erfaringene som vi har gjort.”
Erfaringskonsulenten som brobygger
I rapporten er det flere korte eksempler som illustrerer bruk av erfaringskompetanse i praksis, og hvilken forskjell det kan gjøre for andre. Den gir også gode beskrivelser av hvordan fag og erfaringskompetanse på lag bidrar til tjenester som er bedre tilpasset innbyggerne. De tar opp tema som veiledning, rekruttering og hvordan man kan lykkes med erfaringskompetanse.
Rapporten har gode beskrivelser av hvordan erfaringskompetanse blir benyttet i Uteseksjonen. Utdraget under beskriver den viktige forskjellen en erfaringskonsulent kan gjøre i tjenesten.
“Vi har ansatt erfaringskonsulenter for å kunne tilpasse tjenesten etter innbyggernes behov, samt for å kunne utvide vår forståelse for de miljøene vi jobber i. Erfaringskonsulentene skal være aktive i alle fora som har med tjenesteutvikling å gjøre. Ansatte med brukererfaring fra ulike hjelpetjenester kan lettere sette seg inn i og forstå enkelte situasjoner. Gjennom egne erfaringer kan erfaringskonsulenter bidra med nye tanker og spørsmål i møte med en klient. Enkelte av de vi jobber med har dårlige erfaringer eller føler seg utrygge i møte med ulike hjelpetjenester. Her vil erfaringskonsulenten kunne være en god støtte og brobygger mellom klient og hjelper”
Utdrag fra kapittelet Rollen som erfaringskonsulent, side 11 i rapporten
Rektor Karl Johan og erfaringskonsulent Yvonne fikk komme med sine tilbakemeldinger på rapporten. Vi ser at Oslo kommune har gjort seg mange av de samme erfaringene som vi har gjort, og ser fram til å finne arenaer for samarbeid framover.
1.-2. februar arrangerer KBT og KBT Fagskole et kurs om Bruker Spør Bruker-metoden . Her møter du en av utviklerne av metoden, Heidi Westerlund, som holder kurset sammen med Karl Johan Johansen. I kurset vil få en oversikt over hva metoden innebærer og høre om praktiske erfaringer med Bruker Spør Bruker-prosjekter.Mer informasjon, program og påmelding finner du på kbtkompetanse.no.
Karl Johan og jeg vil blant annet vise dere noen praktiske prosjektcase fra BSBs portefølje som kan være nyttig både for deg som vil bli prosessleder og deg som vurderer metoden opp mot egen tjenesteutvikling. Velkommen til to innholdsrike dager!
Heidi Westerlund
Trenger flere som kan jobbe praktisk med prosjekter
På spørsmål om hvorfor det er viktig at flere får kunnskap om Bruker Spør Bruker-metoden, svarer Westerlund: BSB er en metode som gir brukere og tjenesteutøvere i f.eks en kommune en mulighet til å gå i dialog om kvalitet i tjenesten. Vi trenger flere som kan jobbe praktisk med prosjekter for å bidra til det fremover.
Kurset passer både for deg som er interessert hvordan metoden kan anvendes og i historien bak metoden. Du forplikter deg ikke til noe ved å delta på kurset!
For å bli det som kalles prosessleder må du ta et mer omfattende kurs, som følger et prosjekt i praksis. Per nå er det ingen konkrete planer om prosesslederkurs, men dersom det blir stor interesse vil vi se på hva som kan være mulig på sikt. Som godkjent prosessleder i Bruker Spør Bruker (BSB) kan du bli involvert i interessante og krevende oppgaver gjennom evaluering og tjenesteutvikling i kommuner og helseforetak.
