Silje Margrethe Jørgensen, forfatter på KBT Fagskole

PIA project attending Alzheimer Europe Conference – A paradigm shift on its way?

In October, 9 representatives of the Erasmus+ PIA project went to Romania and the Alzheimer Europe Conference. There they got to present the project on a poster and were met with a lot of curiosity and interest. Especially persons with dementia and their relatives wanted to know more about our approach to dementia care. The fact that you can be a resource based solely on your personal experience with dementia seemed to be appealing to this group.

Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care (PIA) is an Erasmus+ project with partners from Greece, Italy, Romania and Norway.

This project aims to make sustainable and competence enhancing services for persons with dementia. We want to find new ways to involve users and relatives in the development of services.

Project goals

Developing learning material and methods training peer supporters in dementia care
To develop strategies for policy. In PIA, they will find out how they can start national strategies for dementia, and open up the opportunity to use peer supporters
To develop a digital collaboration platform
Dissemination of knowledge of the results

Building networks and bridges

Attending a European Conference of this scale, gives good opportunities to building networks at an international level. In the long run we can hopefully get fruitful cooperations around developing a new and supplementary role in European dementia care. This year, for example, we got in touch with the Swedish and the Danish dementia associations. And we got to tell them about our project about Peer Support Workers in the dementia care.

Health services in Europe – differences and equalities

In many countries outside of Scandinavia, the health services are built up on different ways than we are used to in Norway. While we have statutory services in Norway, other countries health services are more based on private initiatives and voluntary work. Not all countries have the same degree of public services to take care of the needs of its residents.

At the Conference, we met organizations from countries like England and Scotland, that we might collaborate with in the future. They have many of the same basic mindset as we have, but are more based on voluntary work. Peer Support, but not necessarily Peer Support Workers.

Bilde fra konferansesal — People from all over Europe getting an update on the dementia field at the Alzheimer Europe Conference 2022

To work as a Peer Supporter = being a resource

It’s important to most people being viewed as a resource. It does something with you, knowing someone needs us for something. Perhaps, especially if we have felt like a burden to someone earlier in life. To utilize the resources of people with dementia and their relatives, is also important in the PIA project.

Maybe that was the reason persons diagnosed with dementia and next of kin to persons with dementia showed the most interest and curiosity about the PIA project. Roger Santokhie from KBT remembered one in particular that came to talk to him at the Conference.

“We met a guy called Nathan at the Conference. He and his father are taking care of his grandmother, who have dementia. British Nathan thought it was convenient for the government, calling it “informal care giver”. So that they don’t have to pay them. But it IS a full-time job. So he thought it was nice to have a formal title on it: Peer Support Worker.”

Sense a change in how people look at persons with dementia

Karl Johan Johansen from KBT, states that he could sense a change of attitudes among the participants at the Alzheimer Europe Conference. People now increasingly see the need of user involvement from persons with dementia and their relatives. Also, there have been a development around how we relate to the diagnose. There’s new medications on the market, and studies imply that lifestyle can have an impact on the development of dementia.

Persons with dementia as active attendants at the Alzheimer Europe Conference

The conference in itself also gave the impression of taking user involvement seriously. Several of the attendants of the conference actually are diagnosed with dementia, and some of them was even listed as speakers in the programme. This contributed a lot to raise the user perspective. We can also see the tendence of strengthening user organizations. An example at the conference, is Deepnes dementia.

Santokhie also sensed a higher focus on user involvement in the dementia field. At the conference they were speaking about challenges far ahead in time. Even if there is nothing new about that, the focus of how people with dementia can be a more active part of solving the challenges were higher. In what way can persons with dementia and their relatives be a part of the solution?

Lifestyle and the society’s impact on persons with dementia

A central topic at the conference, were research on the possibilities of reducing the risk of getting dementia through changing lifestyle. Another topic was: What happens to persons with dementia in the Ukrainian war?

Next year: Hope to get more attention around the PIA project

The Alzheimer Europe Conference are arranged different places every year. Next year, it will be in Helsinki. There the project partners in PIA hope to have a parallel session about Peer Support Workers in dementia care. It’s a field with a lot of potential, and hopefully there will be a lot of development in the years to come.

Bilde av Roger Santokhie — Building bridges was the main headline of the 2022 conference

Erfaringskonsulenter med kunnskap om menneskerettigheter

Tidligere i høst hadde vi ukesamling for studentene på utdanningen for erfaringskonsulenter. Ett av temaene på agendaen var menneskerettigheter. Til å forelese om temaet, kom Mette Ellingsdalen fra WSO (We shall overcome).

Da fikk studentene blant annet bryne seg på noen spørsmål rundt menneskerettigheter utviklet av WHO – Quality Rights. Der viste det seg at studentene har en god radar for hva som er riktig i forhold til menneskerettighetene innen psykisk helse- og rusarbeid. Selv i spørsmål hvor flere svar kunne se riktig ut ved første øyekast.

Viktig trening for alle som jobber i helse- og sosialfeltet

Likevel viste øvelsen at det er viktig at folk som jobber innen helse- og sosialfeltet har god kunnskap om menneskerettighetene. Også studentene måtte tenke seg om enkelte ganger under øvelsen. Og selv om “alle” vet at menneskerettigheter er viktig, så har man det kanskje ikke lengst framme i hjernebarken, alltid.

Intervju med Ellingsdalen

I etterkant av forelesningen Mette Ellingsdalen holdt for studentene ved KBT Fagskole, har vi tatt et lite e-postintervju med henne. Hele intervju kan du lese på KBT sine nettsider.

Et lite utdrag får du her:

Hvorfor er det viktig at erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rus har kunnskap om menneskerettigheter?

Alle som jobber i psykiske helsetjenester, ikke bare erfaringskonsulentene, burde ha kunnskap om menneskerettigheter, men det er ikke tilfellet i dag. Kunnskap om menneskerettigheter er viktig for at erfaringskonsulenten skal kunne bidra på en god måte og med tyngde, enten det er i tjenesteutvikling eller i direkte møte med mennesker. Hvis man ikke har kunnskap om hva menneskerettighetene betyr er det vanskelig å gjenkjenne når de brytes, og å vite hva som skal til for å styrke og respektere dem.
Mette Ellingsdalen

Les resten av intervjuet på KBT sine nettsider.

Besøk fra Sverige | Samarbeid om å utvikle opplæringsmuligheter for erfaringskonsulenter

I november hadde KBT og KBT Fagskole besøk av den svenske paraplyorganisasjonen NSPH (Nationell Samverkan för psykisk hälsa). De har i likhet med KBT Fagskole utviklet en opplæringsmodell erfaringskonsulenter, eller Peer Support.

Under besøket ble vi bedre kjent med hvordan opplæring og utdanning av erfaringskonsulenter foregår i de to landene. Mens vi her i Norge har flere typer kurs og utdanninger, er det per i dag NSPH som står for all opplæring. Nå er KBT Fagskole, NSPH og flere andre i gang med å utvikle et nordisk og baltisk nettverk for å kunne samarbeide om å utvikle opplæringsmuligheter for erfaringskonsulenter i flere land.

Les mer om NSPH og besøket på KBT sine nettsider.

PIA-prosjektet på Europeisk Alzheimer-konferanse: Merker et skifte i hvordan vi ser på demens

I oktober var 9 representanter fra PIA-prosjektet i Romania på en europeisk konferanse om demens. Der fikk de presentere PIA-prosjektet på en poster, og møtte mye nysgjerrighet og interesse. Spesielt fra personer med demens og pårørende. At du kan være en ressurs for andre med dine erfaringer fra møtet med demens appellerte til denne gruppen.

Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care (PIA) er et Erasmus+ prosjekt med samarbeidspartnere fra Hellas, Italia, Romania og Norge. KBT Fagskole er prosjektansvarlig.

Målet med prosjektet er å bidra til å skape bærekraftige og kompetansehevende tjenester for personer med demens, ved å finne nye måter å involvere brukere og pårørende i tjenesteutviklingen. PIA har også mål om å bidra til å redusere stigma og tabu rundt demens, slik at flere kanskje vil søke hjelp på et tidlig stadium. Les mer om PIA

Nettverksbygging og brobygging

Å delta på en slik europeisk konferanse, gir gode muligheter for nettverksbygging på et mer internasjonalt nivå. På sikt kan vi forhåpentlig få fruktbare samarbeid for å kunne utvikle en ny og utfyllende rolle i demensomsorgen i Europa. For eksempel fikk vi knyttet kontakt med det svenske og det danske demensforbundet, som nå har hørt om våre prosjekt med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.

Ulik sammensetning av helsetjenester i Europa

I mange land utenfor Skandinavia er helsetjenestene bygd opp på andre måter enn hva vi er vant til i Norge. Mens vi har lovpålagte tjenester, er det i andre land mer basert på private initiativ og frivillighet. Det er ikke i like stor grad offentlige tjenester som ivaretar behovene til innbyggerne.

På konferansen var det flere organisasjoner fra eksempelvis England og Skottland det kan være aktuelle å samarbeid. Disse har mange av de samme grunnleggende tankegangene som oss, men det er frivillig. Hos dem handler det i stor grad om likemannsarbeid.

*Karl Johan Johansen og Roger Santokie deltok sammen med PIA-prosjektet på Alzheimer Europe Conference 2022. De møtte mye interesse for prosjektet, spesielt blant personer med demens og pårørende.*

Å jobbe som erfaringsmedarbeider/konsulent = å være en ressurs

Å bli sett på som en ressurs er viktig for de fleste. Det gjør noe med oss at vi vet noen trenger oss. Kanskje særlig om vi har opplevd å føle oss som en belastning for andre. Å benytte ressursene hos personer med demens og deres pårørende er også viktig i PIA-prosjektet.

Kanskje var det derfor det var personer diagnostisert med demens og pårørende som viste aller mest interesse og nysgjerrighet rundt PIA-prosjektet. Roger Santokhie fra KBT husker spesielt en som kom bort til dem på standen.

«Vi møtte en som heter Nathan på konferansen. Han og faren tar vare på sin bestemor som har demens. Engelskmannen Nathan synes det er beleilig for myndighetene å kalle det «informal care giver», så de slipper å betale dem. Men det er en fulltidsjobb. Så han syntes det var fint å ha en formell tittel på det: Peer Support Worker.»

PIA-prosjektet møtte mye interesse under Alzheimer Europe Conference 2022

Merker en endring i hvordan folk ser på personer med demens

Karl Johan Johansen sier han merket en holdningsendring blant deltakerne på konferansen. For det første ser folk i større grad behov for brukerinvolvering fra personer med demens og deres pårørende. For det andre har det skjedd en utvikling rundt hvordan vi forholder oss til sykdommen. Det har kommet nye medisiner på markedet, og noen studier antyder at livsstil kan ha betydning for utvikling av demens.

Personer med demens som aktive deltakere på Azheimer Europe-konferansen

Også konferansen i seg selv ga inntrykk av å ha fokus på brukermedvirkning. Det var flere konferansedeltakere som har demens, og også noen av foredragsholderne på programmet. Dette bidro sterkt til å fremme brukerperspektivet. En ser nå også tendenser til styrking og større grad av rendyrking av brukerorganisering. For eksempel Deepness Dementia.

Santokhie synes også det virker som det har blitt mer fokus på brukermedvirkning. På konferansen var det mye fokus på utfordringer framover i tid. Selv om det ikke er noe nytt i det, så var det også søkelys på hvordan personer med demens kan være mer aktive i å være med på å løse utfordringene. Hvordan kan pårørende og innbyggere med en demensdiagnose være en del av løsningen?

Livsstil og samfunnets påvirkning på personer med demens

Et sentralt tema på konferansen var forskning på mulighetene til å redusere risiko for demens, ved å endre på risikofaktorene gjennom å legge om livsstil. Et annet viktig tema var det som skjer med personer med demens i krigen i Ukraina.

Håper å få mer oppmerksomhet rundt PIA på neste års konferanse i Helsinki

Den Europeiske Alzheimer-konferansen arrangeres på ulike steder fra gang til gang. Neste års konferanse er i Helsinki. Der håper gjengen i PIA å få en egen parallellsesjon om erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Det er et spennende felt med mye potensiale, og forhåpentlig blir det mye utvikling i året som kommer.

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Sosiologistudenter i praksis ved KBT Fagskole

Hvordan fungerer den hybride undervisningen sett med et sosiologisk blikk?

Juni og Marte går 3. året på bachelor i sosiologi ved NTNU. Der har de mulighet til å ta et emne som heter sosiologi i praksis, som skal gi studentene bedre forståelse for hvordan sosiologi kan brukes i det virkelige liv.

I høst har de to studentene hatt KBT Fagskole som case i emnet. De har deltatt i undervisning og veiledningstimer både fysisk og digitalt. De har også sendt ut en spørreundersøkelse til studentene ved KBT fagskole, samt hatt dybdeintervju med noen av fagskolestudentene. Problemstillingen til sosiologistudentene handler om den hybride løsningen (samtidig fysisk og digital undervisning) vi bruker her ved KBT Fagskole.

Juni og Marte som studerer sosiologi ved NTNU har sett på utdanningen ved KBT Fagskole med et sosiologisk blikk.

Utenfraperspektiv på utdanningen, med fokus på hybrid undervisning

For oss i KBT Fagskole er det sunt å få et utenforblikk på utdanningen vår. Vi er nå i vårt 3. år med undervisning. Selv om vi fremdeles kan ses på som et nytt tilskudd i undervisningssektoren, så har vi rukket å etablere mange rutiner og vaner.

De to sosiologistudentene har sett spesielt på hvordan den hybride løsningen med undervisning i klasserom og på nett samtidig fungerer. Senere vil de presentere en rapport, og vi er spente på hva de kommer fram til. Kanskje har de noen tips om hvordan vi kan få undervisningen til å fungere enda bedre?

Observasjon og intervju

I løpet av praksisperioden har de observert undervisningen både fra klasserommet og via nett.

«Det er forskjell på å delta fysisk og digitalt. Fordelen med å delta fysisk er at man lettere kan danne relasjoner. Det skjer også i pausen, for eksempel ved kaffemaskina. Og så ser vi at det kanskje er lettere å holde konsentrasjonen for dem som deltar fysisk. For da er det noen som følger med for deg. Når du deltar digitalt så kan du skru av kameraet, kanskje slenge deg ned på senga eller begynne med andre ting»

Selv om det kan være lettere å miste fokus ved digital undervisning, ser sosiologistudentene også fordeler. For eksempel blir forelesningene tatt opp. Da er det mulig å se ting om igjen.

Les mer om utdanningen for erfaringskonsulenter ved KBT Fagskole

Marte og Juni har vært flue på veggen i undervisningen ved KBT Fagskole både fysisk i klasserommet og digitalt via Zoom. De har også deltatt i undervisningen når det har vært ukesamling, og slik sett forskjellen på når det bare er lokale studenter til stede, og også tilreisende.

Synes den hybride løsningen fungerer bra

Etter å ha vært gjennom to år med ulike restriksjoner knyttet til en viss pandemi, så har de alle fleste studenter fått et forhold til digital, og kanskje også hybrid, undervisning. Dermed har de to sosiologistudentene kjent på kroppen hvordan det er å leve i et digitalt, eller delvis digitalt studentmiljø.

«Vi er bevisste på hva som er lettere å falle ut av. Vi ser våre egne feil – undervisningen kan bli bakgrunnsstøy. Nå ser man mer løsninger, alle har lært mer av de digitale verktøyene».

Til forskjell fra mange utdanninger, så har KBT Fagskole fra start ment å ha hybride løsninger, slik at det er mulig å følge utdanningen både fra klasserommet og digitalt. «Jeg synes hybrid fungerer bra, når dere har med moderator. Det er viktig at man kan stille spørsmål, og at de blir fanget opp».

KBT Fagskole som førstevalg

I faget sosiologi i praksis, kunne studentene velge mellom 8 ulike arbeidsplasser. Etter å ha fått presentert de ulike bedriftene og organisasjonene, var ikke de to studentene «våre» i tvil om hvor de ville hen. «KBT Fagskole hørtes spennende ut. Vi kunne velge mellom åtte ulike steder, og det var førstemann til mølla», sier de. De to er skjønt enige om at de var heldige som fikk førstevalget sitt.

Hva gjør en sosiolog?

Som student ved fag som ikke retter seg mot spesifikke profesjoner, kan kanskje framtiden som arbeidstaker virke noe uklar en periode. For hva gjør egentlig en sosiolog? «Vi har lært å se på de små tingene, og hvordan man kan jobbe som sosiolog. Sosiologer er en slags konsulent, et bindeledd». De to studentene har også blitt inspirert av Anne Hirrich i fagskolen, som har bakgrunn som sosiolog.

Tror erfaringskonsulenter kan være nyttige på mange ulike arbeidsplasser

For Marte og Juni var erfaringskonsulent et ukjent begrep. Etter å ha observert studiet og studentene, ser de stort potensiale for erfaringskonsulentene.

«Det er et spennende konsept, og bra for velferdssamfunnet. Det har vært relevant læring for oss. Blant annet har vi lært viktigheten av relasjoner, noe man burde lære tidligere, som på ungdomsskolen. Kanskje erfaringskonsulenter kunne ha gått inn i skolen, i forebygging. Det er relevant uansett.»

Juni og Marte tror det finnes mange steder hvor erfaringskonsulenten kan være nyttige: Helsetjenester, skoler – alle steder hvor det er relasjoner. «En type HR», sier de.

Lett å gli inn i miljøet ved KBT Fagskole

For Marte og Juni har det vært spennende å komme inn i et annet studiemiljø enn de er vant til – som tilskuere. Selv om de har vært på besøk, og observert de andre i rommet, så føler de seg inkludert på et vis.

«Det har vært interessant å se hvordan vi har glidd inn i miljøet. Jeg er fascinert over hvor åpne folk her er om sin egen historie. Det har satt mye i perspektiv», sier en av dem.

Med det vil vi takke for besøket. Vi gleder oss til å lese rapporten, og finne ut hvordan vi kan lage et enda bedre tilbud for både digitale og fysisk tilstedeværende studenter ved KBT Fagskole.

I praksisoppholdet har de to sosiologistudentene ikke bare sett på selve undervisningen, men også observert hvordan pausene og det å møtes ved kaffemaskina virker inn. Her står Marte og Juni og prater med Anne Hirrich – som også har bakgrunn som sosiolog.

Økt digitalisering av studieadministrasjon og undervisning

I 2021 fikk vi utviklingsmidler fra Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning). Midlene skulle brukes til økt digitalisering av studieadministrasjonen og undervisningen.

Målet med prosjektet har vært å få bedre tilpasning av KBT Fagskole sine lærings- og kommunikasjonsplatformer. Den primære målgruppen er ansatte og tilknyttede fagpersoner, men prosjektet har også hatt fokus på digitale forbedringer for studenter.

Nyetablert fagskole – veien blir til mens vi går

Som nyetablert fagskole, har det vært et stort behov for utviklingsarbeid på en rekke områder. Både faglig grunnlagstenkning, administrativt, teknologisk samt personalets kompetanse for å kunne gjennomføre et nytt utdanningstilbud.

Så langt har prosjektet har allerede bidratt til teknologiske tilpasninger, som for eksempel forbedret grensesnitt mellom Lifter og Zoom. Videre er det behov for å justere fagskolens digitale design. Dette vil fra høsten 2022 medføre endinger i brukergrensesnittet på www.kbtfagskole.no.

Økende antall studenter

Med videreutviklingen av de digitale verktøyene vi bruker, ser vi fram til bedre løsninger for undervisningen og en mer effektiv administrasjon. Det vil gi mulighet til å betjene flere studenter samt få bedre kvalitet og nytte. Prosjektet innebærer større grad av automatisering av funksjoner og rutiner.

Bilde av Wen Xiong — Wen Xiong har bidratt med sin kompetanse på programmering til å utvikle et nytt brukergrensesnitt på KBT Fagskole.

I forbindelse med prosjektet, har vi hatt god hjelp av Wen Xiong. Hun har vært en viktig og engasjert medarbeider, som har bidratt med sin programmeringskompetanse. Hun har master i IKT fra Universitetet i Agder og praksis fra IT-utvikling. Wen har også bidratt til å finne nyttige og bærekraftig løsninger for KBT Fagskole i tiden som kommer. Hun vil være tilknyttet KBT Fagskole videre fremover ved behov for vedlikehold og feilretting av systemene.

First report from SMAB project out

During the spring of 2022, the Erasmus+ project Smart Business for All have conducted case studies in Norway, Germany, Poland and Greece. They have interviewed both immigrants and people who seeks to support migrant entrepreneurs in the countries. Some of the findings in the report, is that there is potential for migrant entrepreneurs in the contries.

“The main challenges are discrimination, lack of language skills, bureaucracy, knowledge about
the local market, basic knowledge about starting a business, and support in form of funding and mentorship. SMAB will be able to tackle some of these issues in the next part of our project.”, the conclusion says.

Read the full report

Første resultater fra SMAB-prosjektet

I løpet av våren har prosjektet SMAB (Smart Business for All) , finansiert av Erasmus+, gjennomført casestudier i Norge, Tyskland, Polen og Hellas. Den første prosjektrapporten konkluderer blant annet med at det er potensiale for entreprenører med migrantbakgrunn i alle landene. Hovedutfordringene er diskriminering, språk, byråkrati, kunnskap om det lokale markedet, grunnleggende kunnskap om å starte opp bedrifter samt å få nok støtte i form av finansiering og mentorordringer. I neste fase av prosjektet, skal vi se etter løsningene for disse utfordringene, for å gjøre livet litt lettere for migrantentreprenører.

Last ned rapporten

Smarte bedrifter for alle

SMAB er et 2-årig prosjekt finansiert av Erasmus+. Prosjektet har blant annet mål om å utvikle verktøy til hjelp for migranter som
vil starte bedrifter.

Fram mot slutten av 2023 skal prosjektet jobbe med å:
Gjennomføre case-studier av hvilke behov for opplæring og fasiliteter migranter har for å kunne starte foretak i sine nye hjemland; Utvikle et e-læringsprogram for entreprenører; Utvikle en nettbasert ressursbank; Skape et «Karriere verktøysett» for å fasilitere oppstartsbedrifter; Kvalitetssikre og evaluere aktiviteter og resultater i prosjektet

Prosjektdeltakere :
Prios (Norge) , InnovED (Hellas) , Startup Migrants (Tyskland/Norge), Clictic (Spania), Stowarzyszenie EURO LIDER (Polen), MEUS (Spania) og KBT Fagskole (Norge)

Les mer om prosjektet

Bilde av en gruppe mennesker — SMAB-prosjektet har hatt to fysiske samlinger. Det første fant sted i våre lokaler i Trondheim. Der fikk vi blant annet en presentasjon fra en entreprenør med migrantbakgrunn i Norge, Aida (til venstre i bildet). Hun fortalte om hva slags utfordringer og muligeter hun så for å starte opp en egen bedrift i sitt nye hjemland.

Hvordan opplever migranter i Europa mulighetene for å starte opp bedrifter?

Gjennom fokusgruppeintervju i deltakerlandene, har prosjektet fått et innblikk i hvordan landskapet er for nye innbyggere som ønsker å starte en bedrift. I Norge mente flere det er komplisert å skulle starte opp noe nytt. Samtidig mener folk i Startup Migrants, at Norge er et av de letteste landene i prosjektet å starte et selskap i.

I Spania ser kulturell bakgrunn ut til å ha mye å si. Immigrantene som kommer fra et sted med lik kultur og samme språk har en enklere vei. Polen ser ut til å være et av de vanskeligste landene å starte opp selskaper i for migranter. Der savnet folkene som ble intervjuet både kunnskap og støtte. I tillegg var komplisert lovverk og språk en barriere for flere.

Også i Tyskland ser språk og byråkrati ut til å være en barriere. Mye informasjon finnes bare på tysk, noe som gjør det vanskeligere for dem som ikke har rukket å lære seg språket godt nok. Migrantene som ble intervjuet i Hellas møtte i tillegg til barrierer med byråkrati og språk også rasisme og mobbing.

Andre funn

I den første delen av prosjektet Smart business for all, har det også blitt gjennomført case-studier med de som jobber med å støtte entreprenører med migrantbakgrunn. Et av funnene der gjenspeiler det intervjuene med migranter viser: Mange trenger hjelp til å finne ut hvordan de skal manøvrere i de byråkratiske gangene. Både med tanke på generell kunnskap om hvordan ting fungerer i de ulike landene, og språkbarriereer.

Last ned rapporten og les mer om hva prosjektet har funnet ut til nå

The Class of 2022 has graduated!

It’s been 2 years of educating Peer Support Workers here at KBT Vocational School. Two years with a higher vocational education for peer supporters in Norway. We are so proud of the achievements of our students. And to be able to welcome new students in a couple of months!

Another milestone for KBT Vocational School

The second graduation ceremony at KBT Vocational School, is another milestone for us. A lot has happened the last year. We have moved. Not far, but to a floor with more space. We have started working with 2 Erasmus + projects. And we’ve been lucky enough to get to travel to both Germany and Denmark to meet others who have different kinds of education programmes for peer supporters.

KBT Fagskole søker nordisk og baltisk samarbeid gjennom Nordplus

KBT Fagskole ønsker et europeisk nettverk for å jobbe sammen med å styrke og utvikle rollen for erfaringskonsulenter. Tidligere i vår møtte representanter fra fagskolen aktører fra Sverige, Danmark og Estland for å diskutere videre samarbeid. Det første målet er å søke om midler til et nordisk og baltisk samarbeid gjennom Nordplus til høsten.

På møtet i vår delte alle informasjon om utbredelsen av erfaringskonsulenter i sine respektive land. Gjennom presentesjonene ble vi både kjent med de ulike organisasjonene og hvordan ståa er for erfaringskonsulenter og utdanning i de ulike landene i Norden. Det overordnede inntrykket er at det har skjedd en del de siste 10 årene, men at det fremdeles er en lang vei å gå.

De første spirene er sådd – ønsker å få med flere

Gjennom et nettverk kan vi lære av hverandre, både når det kommer til utdanning, veiledning, kjennskap og å styrke erfaringskonsulentenes rolle. Kunnskap om erfaringskonsulenter i andre land, kan kanskje også bidra til økt anerkjennelse av erfaringskonsulenter i eget land.

I første omgang er dette et samarbeid mellom aktører fra Sverige, Danmark, Estland og Norge. På møtet tidligere i vår ble vi enige om å prøve å få med flere fra våre eksisterende nettverk. For eksempel vil KBT Fagskole ta kontakt med bekjente på Island, mens de fra Estland vil ta kontakt med sentrale aktører i Latvia og Litauen.

Hvem er med til nå?

På møtet deltok

NSPH Stockholm og Gøteborg fra Sverige
Peer Netværket fra Danmark
Kogemusnõustajad MTÜ fra Estland
KBT Fagskole, Trondheim/Norge