Norge har fått en landsforening for sosiale entreprenører – SosEnt Norge. Vi var til stede under lanseringskonferansen 19. mars. Der var det et fullt lokale med engasjerte sosiale entreprenører. Fra scenen og salen ble det løftet viktige spørsmål om hvilken plass sosialt entreprenørskap kan ha i Norge og Norden.
Med en utdanning i sosialt entreprenørskap, var det naturlig for KBT fagskole å delta på denne konferansen. Vi fikk både snakket med potensielle studenter og samarbeidspartnere.
Hvilken rolle bør sosiale entreprenører spille i fremtidens velferd? Hvordan definerer man egentlig sosialt entreprenørskap? Og hva slags økonomiske rammer og stønadsordninger er det for sosiale entreprenører?
Det var blant spørsmålene som ble diskutert på lanseringen av SosEnt. Vi takker for et flott arrangement, og gleder oss til å følge den nye landsforeningen videre.
Lansering av SosEnt NorgePaneldiskusjon Panelsamtale
Velkommen til lansering av det nye e-læringskurset Recoveryorientert praksis med CHIME-modellen i moderne psykisk helse og rustjenester.
“Det som er annerledes med dette kurset, er at det er så utrolig praksisnært. I kurset er det over 200 nedlastbare verktøy, veiledere og manualer som du kan laste ned til din egen “verktøykiste”.”
Det sier erfaringskonsulent Yvonne Vornes, som har utviklet selve kurset. Kurset er et resultat av to prosjekt om CHIME-rammeverket, hvor vi har samarbeidet tett med blant andre King’s College og NTNU.
På lanseringen vil vi presentere kurset og demonstrere hvordan det fungerer. Etter demonstrasjonen inviterer vi til dialog om nytten og potensialet til kurset. Allerede nå er det mulig å ta en titt på kurset (se lenger ned). Dersom du rekker å se på kurset før lanseringen, vil vi gjerne høre dine første tanker i dialogen.
Lanseringen blir digital på Zoom. Bor du i Trondheim kan du også delta fysisk i våre lokaler (Sorgenfriveien 9). Meld deg på i dette skjemaet. Lenke til webinaret sendes ut samme dag.
Utviklet for kommuner – relevant for flere
Kurset er spesielt utviklet med tanke på kommunalt ansatte, men kan passe like godt for alle andre som også jobber, eller ønsker å jobbe, recoveryorientert. For eksempel lavterskeltilbud, spesialisthelsetjenesten eller frivillige organisasjoner.
“Det som er en styrke ved kurset, er at det er utviklet i nært samarbeid med de ansatte og tjenestemottakere. Vi har også sterke medspillere i King’s College og NTNU. Slik at vi både har med spisskompetanse og det praksisnære” sier prosjekteier, Karl Johan Johansen.
“Jeg mener dette er det mest omfattende kurstilbudet som finnes per i dag. Det finnes både på norsk og engelsk, slik at potensialet er stort. Det har et design som gjør at det er lett tilgjengelig og er kompetansegivende.”, fortsetter Johansen
Prøv kurset nå
Kurset ble ferdig utviklet i slutten av februar, og nå er det mulig å tilgang til kurset. I PDF-en under finner du lenker og QR-koder. Du kan velge å følge modulene kronologisk, eller du kan velge enkelt-moduler. Kurset er gratis.
Kurset består av leksjoner med tekst. korte videoer, lydfiler, quizer, refleksjonsoppgaver og mer, for en variert læringsopplevelse.
8 moduler med praksisnær opplæring for kommuner
Kurset består av 8 moduler, som er utviklet med bakgrunn i forskning, fag og erfaring. Gjennom det siste året har KBT Fagskole samarbeidet med Ottar Ness (NTNU) og Dr. Mary Leamy (King’s College London) om å utvikle en praksisnær opplæringspakke for kommuner. Målet er å gjøre teori og forskning rundt recovery levende og anvendbar i hverdagen.
I Irland finnes det 32 “Community cooperatives”. Disse bidrar til bolyst og samler gode krefter i lokalsamfunnene. En gruppe fra KBT fagskole reiste til Galway for på “internship” hos et av disse lokalkooperativene. Nærmere bestemt dro vi til landsbyen An Cheathru Rua (Carraroe) i Connemara, en liten kjøretur fra Galway by.
I et tidligere industriområde, finner du nå alt fra utleiekontor til et lite dykkesenter. Her møter vi snakkesalige Seán Ó Domhnaill. Han er den som holder i trådene og står på for at landsbygda i Galway skal være like attraktivt som byen. “Hvorfor skal ikke vi ha det alle andre har”, er mottoet.
Språket – irsk/gælisk er et viktig utgangspunkt for tilbudene. Det handler om å kunne få tjenestene på sitt eget morsmål. For 20 år siden var språket på vei å dø ut. Nå har det blitt revitalisert og er blant mange unge ansett som kult.
Attraktive lokalsamfunn
Kooperativet jobber med alt fra lokal strømforsyning til tilbud og tjenester lokalsamfunnet ønsker og trenger – for at det skal være attraktivt og mulig å bo der. Lekeplass, brannstasjon og treningssenter er eksempler. Med kreativitet, innovasjon og forretningsteft har kooperativet blitt et inspirerende samfunnsentreprenørskap.
Seán forteller hvordan de ofte starter i det små, men med en langsiktig plan. Om lokalsamfunnet ønsker seg et nytt fortau, så får man kanskje ikke midlene til hele strekningen på en gang. Men kanskje en kortere bit? Og så noen meter til neste år. Og året etter det.
Nå er de i gang med å lage et nytt treningssenter. Senteret skal ha tilbud for folk i alle aldre. Det vil inneholde alt fra små basseng til apparater du forventer å finne på et treningssenter. Og som alt annet de driver med, skal tilbudet først og fremst være på gælisk.
I Irland møtte vi Seán (t.v.), som står i spissen for samfunnskooperativet samt Micheál (nr. 2 fra høyre) og Eamonn fra Údarás na Gaeltachta. Údarás na Gaeltachta er en av samarbeidspartnerne i Interreg NPA-prosjektet MERSE, hvor vi ser på sosialt entreprenørskap i rurale områder. Foto:Eamonn Ó Héanaigh
Sammensatt modell forankret i lokalsamfunnet
Seáns bakgrunn er både innen gælisk fotball og forretningsliv. Han understreker at det å ha forretningsbakgrunn har vært en nøkkel til å lykkes. Kooperativet har en rekke ulike inntektskilder, og har gjort flere investeringer som har gitt nye inntekter. For eksempel har de laget en liten solcellepark, som produserer mer strøm enn de trenger selv.
Seán er en av få ansatte i kooperativet. Resten gjøres på frivillig basis, eller er tilbud hvor andre aktører leier seg inn for å tilby tjenester.
Ett rom – mange muligheter
For eksempel har bygda fysioterapeut en gang i uka. Resten av uka brukes rommet til andre formål. Slik er det med det meste av bygningsmassen lokalsamfunnet fikk kjøpe for en billig penge for mange år siden. I en “digital hub” leier de ut kontorer med god bredbåndstilgang. Leieprisen er omtrent 500 kroner i uka, og gjør det mulig for folk å ha kontorplass andre steder enn i byen.
Alt går tilbake til lokalsamfunnet
Turisme og sommerkurs er også inntektskilder. Med oppblomstringen av det irske språket, har sommerkursene blitt populære. Inntektene går tilbake til lokalsamfunnet, i stedet for å havne i lomma på en kommersiell aktør.
Den lokale befolkningen har i tillegg mulighet til å investere og bli medeiere. Det koster 100 euro å kjøpe seg inn, og dette er et engangsbeløp. Per i dag er det rundt 100 medeiere i kooperativet. Medeierne kan delta på generalforsamlinger og lignende – om de ønsker.
Daglig leder for kooperativet, Seán, er tydelig stolt over alt de har fått til i den lille bygda et stykke utenfor Galway by. Langsiktig arbeid og flere ulike inntektskilder gjør at kooperativet i dag står stødig og har mulighet til å gjøre nye investeringer.
Kooperativet i An Cheathru Rua har også turisme som inntektskilde. For dykkere er bukten ved stranden Trá an Doilín, også kjent som “the Coral Beach”, populær. Den grove “sanden” består for det meste av kalkalger. Når de røde kalkalgene (red coralline algae) dør, mister de fargen og brytes opp i harde små biter som skylles opp på stranden.
Statlig støttespiller
Kooperativet i An Cheathru Rua har også statlige støttespillere. Údarás na Gaeltachta er den regionale myndigheten som er ansvarlig for den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen av Gaeltacht. De gir et årlig beløp i støtte, og er i tillegg en samarbeidspartner. For eksempel gjennom “action plans” med anbefalinger.
Interreg-prosjekt om sosialt entreprenørskap i rurale områder
Údarás na Gaeltachta er en del av prosjektet MERSE (Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship – voicing the rural norm). Prosjektet utvikler blant annet en digital plattform, ruralse.eu, med verktøy for sosiale entreprenører, forskere, politikere og samarbeidspartnere for sosiale entreprenører. Det var gjennom dette prosjektet vi fikk muligheten til å ha internship hos An Cheathru Rua.
MERSE har også et “fasilitatorprogram” for sosiale entreprenører. Disse hadde også samling mens vi var på internship. Les om dette i disse sakene:
Med ny inspirasjon i kofferten, ønsker vi å utforske modellen i norsk kontekst. Ifølge vår nye venn Seán er modellen overførbar til hvor som helst i verden. Kanskje kan i alle fall deler av denne forretningsmodellen fungere på den norske landsbygda. Vi vet at det skjer utrolig mye bra i bygdene rundt omkring i Norge, samtidig som flere sliter med fraflytting og en aldrende befolkning. Nøyaktig hvordan vi går videre med dette er ikke klart ennå, men vi er spente på hva framtiden bringer.
Irland byr på vakker natur, kultur, byliv og sjarmerende landsbygder. Vi kan trekke mange paralleller til det norske samfunnet, samtidig som det er en del forskjeller. På prosjektsiden til MERSE kan du lese rapporter om likheter og forskjeller når det kommer til sosialt entreprenørskap i Irland, Norge, Sverige, Finland og Island. Du kan også lese om “best practice” eksempler på sosialt entreprenrøskap i de fem landene. Nå er prosjektet i gang med å utvikle en nettside med ressurser for sosiale entreprenører i rurale strøk.
Vurderer du å søke opptak til utdanning for erfaringskonsulenter, men vil vite litt mer først? Bli med på et gratis introduksjonskurs 10. april fra klokken 12.15-16.15. Delta digitalt på Zoom, eller fysisk i Trondheim.
Utdanning ved KBT Fagskole – sosialt entreprenørskap (2026/2027)
KBT Fagskole tilbyr ukrainere som bor i Norge muligheten til å ta en gratis yrkesrettet utdanning innen sosialt entreprenørskap. Studiet er tilpasset personer som er i en integreringsprosess, lærer norsk og ønsker å delta aktivt i samfunnslivet.
Hva gjør dette studiet spesielt tilpasset ukrainere?
KBT Fagskole tar hensyn til språklige og kulturelle behov hos ukrainere i Norge.
Under studiet tilbys:
undervisning på norsk med tolkning til ukrainsk (i ukesamlinger vil det tolkes delvis)
presentasjoner og undervisningsmateriell på ukrainsk
ukrainskspråklig studieadministrator
mulighet for nettbasert undervisning fra hele Norge
et trygt og støttende læringsmiljø
Studiekonsulent Olga kommer fra Ukraina og har selv tatt utdanningen. I tillegg til å jobbe i KBT fagskole, har hun startet sin egen organisasjon. I denne videoen forteller hun sin historie.
Språk
For opptak kreves norskkunnskaper på nivå A2 eller bedre. Språksertifikat er ikke nødvendig – det er tilstrekkelig å oppgi nivå i søknaden.
Undervisningen foregår på norsk, med tolk, men grunnleggende forståelse av norsk er nødvendig for aktiv deltakelse. Norsknivået forbedres gjennom praktisk bruk i løpet av studiet.
I tillegg tilbys studentene norskkurs én gang i uken.
Hvordan foregår studiet?
undervisning én gang i uken på dagtid
format: nettbasert eller fysisk undervisning i Trondheim
studiedag: kl. 09:15 – 13:15 (til kl. 15:15 for ukesamlinger)
kombinasjon av teori, praksis og arbeid med eget prosjekt
Gjennom studiet utvikler studentene et eget sosialt prosjekt som kan søkes finansiert gjennom tilskuddsordninger eller realiseres i Norge.
Kostnader
Studiet er gratis.
Det betales kun ordinær semesteravgift: 700 NOK per semester.
Semesteravgiften gir tilgang til læringsplattformer, bibliotek og digitale undervisningsressurser.
Hva får du etter fullført studium?
offisielt vitnemål fra KBT Fagskole
60 faglige studiepoeng, i løpet av 1 eller 2 år (heltid eller deltid)
praktisk erfaring i norsk kontekst
et ferdig utviklet sosialt prosjekt med presentasjon
bedre integrering og forståelse av det norske systemet
20. februar klokken 10-12 inviterer vi til lunsjwebinar, hvor vi ønsker å presentere våre visjoner og å invitere til dialog rundt våre visjoner og muligheter for samarbeid. Meld deg på her (lenke til skjema)
KBT Fagskole som forskningsorganisasjon ønsker å jobbe spesielt med forskning og fagutvikling med stor grad av brukerinvolvering.
Foreløpig program
Velkommen
Verdigrunnlag og aktuelle områder for forskning
Historikk og bakgrunn
Behovet for å få fram brukerperspektivet i forskning
Tidlig i desember fikk vi brev fra Forskningsrådet, hvor det står at de godkjenner KBT fagskole som forskningsorganisasjon. Denne godkjenningen er en milepæl, og åpner nye muligheter både for KBT fagskole og våre samarbeidspartnere.
“Dette er den største milepælen for KBT Fagskole siden det ble opprettet i 2020. Nå får vi muligheten til å gå for fullt inn i forskningsfeltet, som en fullverdig aktør. Vi har vært involvert i mange forskningsprosjekt, men det har vært gjennom andre. Sånn at det blir mye mer motiverende å kunne forme sine egne forskningsprosjekt, og også vektlegge de tilnærmingene og perspektivene som vi mener er viktige. Vi har hatt mye godt samarbeid med universitet og institutt, men det vil alltid være slik at når du bare er med som en samarbeidspartner, så har du ikke samme mulighet til å legge premissene.“, sier rektor, Karl Johan Johansen
Brukerorientert forskning
Vår nisje som forskningsorganisasjon, blir brukerperspektivet og sosial innovasjon. Brukermedvirkning i forskning kan nå løftes til et nytt nivå. Vi vil jobbe for å utvikle egne forskningsprogram som tar utgangspunkt i brukerperspektivet.
Ann-Mari Lofthus, prosjektkoordinator med Ph.d., sier:
“Den godkjenninga fører til at vi kan ha et mye sterkere fokus på bruker- og pårørendemedvirkning i forskning og at vi kan bli likeverdige partnere. Det er jo en statusendring som fremmer bruker- og pårørendeperspektivet i forskning. Jeg ser frem til å utvikle brukerstyrte prosjekter. Dette har vært en prosess. Det viser at man må være tålmodig og villig til å stå på. Men også lytte til hva som kreves, og derigjennom får du et veldig godt resultat. “
Inviterer til innspill og samarbeid – digitalt dialogmøte i januar
Mange er opptatt av brukerperspektivet i forskning. Vi ønsker innspill på hva KBT Fagskole som forskningsorganisasjon kan jobbe med. I tillegg vil vi gjerne snakke med miljø om hvordan vi kan samarbeide om forskning. Derfor vil vi invitere til dialogmøte på nyåret. Mer informasjon om dette kommer i januar.
Nok en milepæl er nådd
Håkon Steen (foto: privat)
Styreleder i KBT Fagskole, Haakon Steen, er godt fornøyd med godkjenningen:
“Det er med stolthet vi kan dele at KBT Fagskole nå er godkjent som forskningsorganisasjon. Dette markerer en viktig milepæl i vår utvikling.På få år har vi vokst betydelig, drevet av visjonen om å løfte brukerstemmen, fremme samskaping og skape løsninger for et mer inkluderende samfunn. Gjennom utstrakt internasjonalt samarbeid har vi bygget sterke faglige nettverk og utviklet utdanninger som setter erfaringskompetanse i sentrum.
Godkjenningen som forskningsorganisasjon gir oss nye muligheter til å:
Utvikle og dele kunnskap som styrker psykisk helse- og rusfeltet.
Samskape forskning med studenter, fagmiljøer og brukere.
Bidra til innovasjon, entreprenørskap og sosial bærekraft i Norge og internasjonalt.
Styret ser frem til å ta denne rollen sammen med skolens stab. Sammen med våre samarbeidspartnere vil vi fortsette å utfordre etablerte strukturer og skape rom for nye perspektiver.
På vegne av styret vil jeg takke rektor og ansatte som har jobbet frem godkjenningen. Takk til alle som har vært med på reisen så langt – dette er bare begynnelsen.”
I tillegg til å være styreleder i KBT Fagskole, er Steen nestleder i Mental Helse.
Langsiktig arbeidsinnsats har gitt resultater
Arbeidet for å få til en forskningsorganisasjon har pågått i flere år, og det har vært en standhaftig prosess fra flere medarbeidere. Rektor, Karl Johan Johansen, har stått i spissen, og er et forbilde for de ansatte når det kommer til å aldri gi opp når man har troen på noe. Nå har endelig innsatsen gitt resultater, og vi kan nå starte å se nærmere på hvilke nye muligheter denne statusen gir oss og våre samarbeidspartnere.
Flere krav for å bli godkjent som forskningsorganisasjon
For å kunne bli godkjent som forskningsorganisasjon er det flere krav man må oppfylle, og vi har jobbet målrettet for å få disse på plass. Kravene handler blant annet om hva som står i vedtektene våre, hvor mange årsverk som er FoU-årsverk og hvor lenge vi har drevet uavhengig forskning. For å opprettholde godkjenningen må vi fortsette å oppfylle disse kravene også i framtiden.
Skaper stor optimisme internt
I KBT fagskole er det et mål at alle ansatte er involvert i forskning og utvikling. Noen er prosjektledere og andre er involvert på andre måter. Godkjenningen av KBT fagskole som forskningsorganisasjon vakte stort engasjement og optimisme internt.
“Vi jobber jo stadig med ting vi har lyst å grave mer i”, sier studieleder i sosialt entreprenørskap, Thommy Andresen.
At vi driver med nybrottsarbeid, har nesten blitt en selvfølge i KBT Fagskole. Det ligger i naturen til sosialt entreprenørskap, og det er fortsatt mye mark som skal pløyes når det kommer til erfaringskonsulenter. Vi er tett på praksisfeltet, og ser ofte hvor det er behov for mer kunnskap – og dermed mer forskning.
Ottar Ness. Foto: NTNU/Elin Iversen
Ottar Ness, styremedlem i KBT Fagskole og professor ved NTNU, skriver til oss i en e-post:
“Jeg uttrykker mine største gratulasjoner til KBT Fagskole som nå har fått godkjent status som forskningsinstitusjon. Dette er et viktig og nyskapende grep i utviklingen av norsk kunnskaps- og velferdspolitikk.
KBT Fagskole har gjennom mange år vært en nasjonalt ledende aktør innen erfaringskompetanse, brukermedvirkning og samskaping i psykisk helse- og velferdsfeltet. At de nå formelt får en forskningsrolle, vil løfte feltet for erfaringsforskning betydelig – både når det gjelder kvalitet, relevans og legitimitet.
KBT Fagskole kombinerer tett kontakt med praksisfeltet og brukernes egne erfaringer med høy faglig og metodisk bevissthet. Dette gir unike forutsetninger for forskning som ikke bare handler om mennesker, men som utvikles sammen med dem det gjelder. Slik forskning har stor betydning for å utvikle mer treffsikre, rettferdige og relasjonelt orienterte tjenester.
Godkjenningen som forskningsinstitusjon vil styrke samarbeidet mellom KBT Fagskole, universitets- og høyskolesektoren og tjenestene, og bidra til ny kunnskap som både har vitenskapelig tyngde og dypt forankret erfaringsperspektiv. Jeg er overbevist om at dette vil gi viktige bidrag til utviklingen av både forskning, utdanning og praksis nasjonalt og internasjonalt.
(Ottar Ness, Professor NTNU; leder for NTNU WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft; Leder for WHO Collaborating Centre on Well-being and Social Sustainability)
Katie Wikstrøm, seniorrådgiver i KBT sier : «Dette er en fantastisk nyhet som forsterker kvaliteten i det arbeidet som KBT gjør. KBT har visjon om fag og erfaring i likeverdig dialog og har over år publisert rapporter fra ulike prosjekter som har inkludert brukerens stemme. Nå kan vår forskning basert på både fag og erfaring i større grad komme tjenestene, men ikke minst brukeren til gode. Dette er en fantastisk god nyhet.»
Katie Wikstrøm, seniorrådgiver i KBT
Skal en fagskole drive med forskning, da?
Det siste året har det vært mye positiv utvikling rundt fagskolene. I vår kom en ny fagskolemelding, som blant annet legger opp til at fremtidens fagskoler kan tilby utdanning på nivå med bachelor og master. Fagskolemeldingen peker også på et behov for å forske på fagskolene.
Det betyr ikke at vi skal bli mer akademiske, men at det er behov for kunnskapsutvikling og kompetansebygging på høyere nivå.
Når det kommer til forskning, vil vår nisje være noe annet enn det universitetene driver med. Vi vil drive med brukerorientert og praksisnær forskning og utvikling, med basis i erfaringer og levde liv. Den nye godkjenningen gjør at vi ser lyst på fremtiden, og gleder oss til å ta fatt på fortsettelsen i 2026
Tekst skrevet i samarbeid med Yvonne Vornes. Oppdatert 27. januar 2026.
Snart har vi et nytt år med nye muligheter – og et helt nytt verktøy for norske kommuner. I februar lanseres et opplæringsverktøy om recoveryorientert arbeid. Kurset består av 8 moduler, som er utviklet med bakgrunn i forskning, fag og erfaring. Gjennom det siste året har KBT Fagskole samarbeidet med Ottar Ness (NTNU) og Dr. Mary Leamy (King’s College London) om å utvikle en praksisnær opplæringspakke for kommuner. Målet er å gjøre teori og forskning rundt recovery levende og anvendbar i hverdagen.
Målet er å skape et opplæringstilbud som passer med virkeligheten i kommunale tjenester. I utviklingen har vi benyttet erfaringene til ledere, fagfolk og tjenestemottakere i fire kommuner (Trondheim, Stjørdal, Sandnes og Tromsø). Gjennom kurset får kommunene tilgang til kunnskapen og kompetansen som trengs for å styrke kvaliteten i egen praksis, og utvikle tjenester som fremmer en meningsfull og bærekraftig recovery hos tjenestemottakere.
Tidligere i prosjektet har vi gjort en kartlegging med de fire kommunene, gjennom intervju og dialogmøter. I tillegg har vi hatt med en ekspertgruppe med brukere.
Test av moduler har gitt et bedre tilpasset opplæringsverktøy
Vi ønsker til å tilby en opplæring som er solid forankret i reelle erfaringer og behov fra feltet. Kommunene Sandnes og Stjørdal har prøvd ut en pilot med de to første modulene av kurset. Tilbakemeldingene har gitt oss mulighet til å forbedre modulene.
Gjennom metoden Experience-Based Co-Design (EBCD) har vi samarbeidet med tjenestemottakere, ansatte og ledere i Stjørdal, Sandnes, Tromsø og Trondheim. Samarbeidet har gitt en dypere forståelse av behovene, erfaringene og praksisfeltets virkelighet, Det som kom frem var blant annet behov for mer anvendbare verktøy, en felles begrepsforståelse, økt kulturell kompetanse og bedre integrering av traumebevisste og recoveryfremmende tilnærminger i tjenestene.
Slik kan forsiden av en kursmodul se ut. Kurset kombinerer flere læringsformer.
Kombinerer flere læringsformer
Resultatet er en fleksibel «blended learning-pakke» som består av åtte moduler. Kurset kombinerer interaktiv digital læring med videoer, podkaster, interaktive scenarier, refleksjonsoppgaver og fysiske dialogmøter i kommunene for å sikre at læringen blir til konkret handling. Kurset «Recoveryorientert praksis med CHIME-rammeverket i moderne psykisk helse- og rustjenester» blir lansert på norsk og engelsk.
Spekket med nyttige ressurser
Kurset inneholder rundt 150 supplerende ressurser – blant annet maler for handlingsplaner, samtaleverktøy, refleksjonsoppgaver, veiledere, implementeringsforslag og praktiske hjelpemidler som kan tas i bruk umiddelbart i tjenestene.
Etter hver digitale modul møtes deltakerne til en felles workshop der de utarbeider egne handlingsplaner basert på ferdige maler. Slik får de prøvd ut elementer fra modulen i egen praksis. Hver digital modul tar om lag 60 minutter inkludert refleksjonsoppgaver og skriftlig arbeid
Forskning + erfaringskompetanse + fag = et praktisk verktøy
Med dette nye verktøyet ønsker vi å bidra til å forme fremtidens recoverykompetanse. Den nye kurspakken er utviklet med bakgrunn i både forskning, erfaringskompetanse og fagkunnskap. CHIME-rammeverket er sentralt i kurset, og vi er så heldige å ha med oss Dr. Mary Leamy fra King’s College London som en viktig samarbeidspartner i prosjektet. Professor Ottar Ness, leder for NTNU WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft, har også vært en god sparringspartner i prosjektgruppen.
Erfaringskonsulent Yvonne Vornes har vært en sentral brikke i utviklingen av det nye kurset. Hun har gjort den største jobben med å utvikle det nye opplæringsverktøyet, med støtte fra kollegaer i prosjektet. Bak den store jobben ligger et brennende engasjement for recoveryorienterte tjenester.
Erfaringskonsulent og prosjektmedarbeider Yvonne Vornes har jobbet mye med det nye opplæringsverktøyet i høst.
«Etter mange år med egne erfaringer fra rus og psykisk helseutfordringer vet jeg hvor viktig det er å finne tilbake til et verdig liv. Å arbeide med CHIME-prosjektet har derfor vært svært personlig for meg – et ønske om å bidra til endring for dem som fortsatt står i en krevende livssituasjon. Vi trenger fagfolk som, i samarbeid med tjenestemottakere, utforsker hva som gir håp, mening og retning i livet, og hva recovery faktisk betyr for den enkelte. Da kan fagkompetanse brukes der den virkelig gjør en forskjell – og bidra til mer bærekraftige bedringsprosesser» , sier Vornes.
Slik definerer Yvonne recovery:
“Recovery er ikke én metode. Det er et menneskesyn – et dypt forankret verdigrunnlag som minner om at håp kan vekkes, mening gjenoppdages og tilhørighet bygges – uansett hvem en er, hvor en har vært, eller hva som har formet en til den en er.En fortid sier noe om hvor en har vært, men ingenting om hvor en er på vei. Recovery handler ikke om hvordan tjenestene er organisert, men om hvordan en velger å møte hvert enkelt menneske – med nysgjerrighet, respekt og tro på muligheter. Målet er ikke å tilby like tjenester, men å skape rom for likeverdige liv – der den enkelte gis mulighet til å vokse, delta og forme en fremtid i tråd med egne verdier og drømmer.”
Kombinasjonen av forskningen, erfaringskompetansen og samarbeidet kommuner i dette prosjektet, gjør at dette er et produkt vi har stor tro på.
Vil dere prøve opplæringen i din kommune?
Dersom du er interessert i å teste det nye opplæringsprogrammet, kan du ta kontakt på e-post: fagskole@kbtkompetanse.no
Erasmus+-prosjektet SEKEHE har de tre siste årene jobbet for systematisk innarbeidelse av brukererfaring i høyere utdanning gjennom samskaping. Nå kan du ta i bruk håndbøkene og se webinar om co-teaching (samundervisning), studentstøtte, tilgjengelighet og metodisk rammeverk.
SEKEHE startet høsten 2022 og ble fullført høsten 2025. I prosjektet har vi samarbeidet med universitet og høyskoler fra Tjekkia, Belgia, Italia og Norge (NTNU). Fra alle landene har det vært med personer med egenerfaring innen eksempelvis psykisk helse. I prosjektet ble disse kalt “erfaringseksperter/brukereksperter”, eller experts by experience.
Resultatene fra SEKEHE ble presentert i et seminar i september. Hit ble studenter fra KBT Fagskole og NTNU invitert. Ottar Ness fra NTNU var en av de som jobbet i prosjektet, og han deltok også på seminaret. Opptak av webinaret kan du se lenger ned i saken.
Prosjektresultater
I tillegg til de konkrete produktene, håndbøker og webinar, har prosjektet gitt flere resultater:
Samlæring og inkludering av brukereksperter
SEKEHE har utviklet og lagt til rette for samlæringsaktiviteter der brukereksperter fra høyere utdanning deltok aktivt. Deres erfaringskunnskap er systematisk innarbeidet i læreplanene. Resultat: Oppdaterte læringsplaner for 9 emner på høyskolenivå.
Prosjektet har resultert i fem modeller og støtteprogram for hvordan inkludere, følge opp og videreutvikle brukereksperter/erfaringseksperter i akademia. Dette inkluderer blant annet informasjonsmateriell og plakat (PDF). Mer om dette finner du i håndboken om studentstøtte (PDF).
Når det kommer til læringsmiljø, har prosjektet utviklet formater og støtteordninger for brukereksperter og undervisere som jobber med studenter i sårbare situasjoner. Resultat: Fem ulike tilbud for studentstøtte.
SEKEHE var et samarbeid mellom aktører fra Norge, Tsjekkia, Italia og Belgia. Her er den norske delegasjonen i Gent i Belgia, hvor det også ble tid til litt sightseeing. Modifisert bilde: en person som ikke tilhører prosjektet er redigert ut av bildet ved hjelp av et AI-verktøy.
Metodiske rammeverk og internasjonal erfaringsdeling
En viktig del av arbeidet har vært å utvikle metodiske og strukturelle rammeverk både lokalt og internasjonalt, for å sikre systematisk bruk av erfaringskunnskap i høyere utdanning. Resultater inkluderer:
