Du har en idé du tenker kan hjelpe en gruppe i nærmiljøet, eller flere steder. Du har snakket med flere som er enige med deg om at dette er en god idé, og du begynner å bli klar for å brette opp ermene og bli sosial entreprenør. Hva nå? Hvem kan hjelpe deg å komme i gang?
23. juni inviterte vi Johanna og Gøran fra SpareBank1 SMN til frokostmøte for å høre hva de kan gjøre for å fremme (sosiale) entreprenørskap i Trøndelag. Johanna jobber på Regnskapshuset, mens Gøran jobber i selve banken – begge anser seg som gründerøkonomer.
Sparebank 1 – om å starte bedrift
Sosialt entreprenørskap kan skje både innad i en eksisterende virksomhet – for eksempel en kommune, eller det kan etableres noe helt nytt. Skal du i gang med en nyetablering, gjerne sammen med flere, er det en del ting å tenke på.
SMN Regnskapshuset kan være behjelpelig med gode råd. De er opptatt av lokalsamfunnene i Midt-Norge og at det skal skapes nye arbeidsplasser. De har allerede flere kunder som jobber med sosialt entreprenørskap. Eksempelvis Rosenvik, som jobber med arbeidsinkludering.
Johanna Aaker Lindstad, SMN Regnskapshuset
En god plan før start, kan spare deg for trøbbel senere
Når du har kommet så langt i prosessen at du har bestemt deg for å starte opp en virksomhet, er det mange valg å ta. For eksempel, hva slags selskapsform skal det ha? Ulike selskapsformer, som ENK og AS, har ulike fordeler og ulemper. Dette lærer du om på KBT Fagskole sin utdanning i sosialt entreprenørskap. I tillegg kan du få gode råd fra banken.
- “Det lønner seg å snakke med noen gode rådgivere i starten” sier Johanna Aaker Lindstad fra Regnskapshuset.
En annen ting som må på plass før du starter, er budsjett og kostnadsvurderinger. Uansett om planen er å gå i null, eller overskudd, så må du ha et budsjett du følger. Dersom du aldri har gjort det før, er det lurt å spørre om hjelp, og det kan Regnskapshuset hjelpe deg med. De forteller at de har både store og små kunder.
Mange kan nok kjenne seg igjen i at kvitteringer har en tendens til å havne litt her og litt der. Skal du drive bedrift, må du ha orden i sysakene. “Hvis du har god struktur fra starten av, er det lettere å lykkes”, sier Johanna.
Er idéen din god nok?
Det er vanskelig å leve på luft og kjærlighet i lengden. Derfor spør økonomen Johanna: Er idéen økonomisk bærekraftig?
- Finnes det er marked for det du skal gå i gang med?
- Kommer du til å tjene penger?
- Liker folk produktet eller tjenesten?
- Er du stolt av idéen din?
Pitsjing – kan du forklare idéen din på ett minutt?
For å rekruttere kunder, medspillere eller hva det måtte være, er det viktig å kunne forklare idéen din fort. Skap engasjement og selg den inn uten å avsløre for mye. Dette krever trening, og kan være lurt å øve på sammen med andre. Kanskje blir det en pitsjekonkurranse eller to i løpet av skoleåret på utdanningen i sosialt entreprenørskap?
Studere til høsten? Søk opptak til utdanning i sosialt entreprenørskap innen 1. august
På nettsidene til SpareBank1 kan du få flere tips til å starte en egen bedrift. Flere banker har tilsvarende nettsider, for eksempel DNB.
Så – hva kan banken egentlig tilby en sosial gründer?
Gøran Steffensen har lang fartstid i økonomiverdenen, og har jobbet i Sparebank1 i over 20 år. Han jobber i hovedsak med vekstbedrifter og har kunder fra blant annet NTNU og SINTEF. Han forteller at noe av det banken kan tilby et gründerselskap, er konto, nettbank, forsikring og pensjon. Når det kommer til finansiering, så er det korte svaret “…kanskje ikke”.
En tradisjonell bank låner penger ut til kunder, og må være trygg på å få dem tilbake. Da er banken opptatt av betjeningsevne hos låneakeren – altså om du får til å betale tilbake når du skal.
Samarbeid med Innovasjon Norge
Selv om banken må være streng for sikre sin egen framtid, så finnes det muligheter. Blant annet har de en avtale med Innovasjon Norge for selskaper som har kommet litt lenger. Dersom selskapet får innpass i ordningen med vekstgaranti, så vil Innovasjon Norge dekke 75% av et eventuelt framtidig tap.
Helt i starten derimot, må du ha kausjonister for å garantere betalingsevnen. I en tidlig fase er det også vanlig med mellomfinansieringslån. For eksempel om du har fått innvilget et tilskudd, men ikke får det utbetalt før om noen måneder.
Bankens samfunnsutbytte
SpareBank1 har i mange år hatt en ordning med samfunnsutbytte. Det vil si at noe av bankens overskudd går tilbake til lokalsamfunnet. Gjennom samfunnsutbytte støtter de prosjekter og arrangementer som Olavsfest. De kan støtte organisasjoner, men ikke enkeltbedrifter.
Hør foredragene om hva SMN kan gjøre for å fremme entreprenørskap i videoen under