Siden 2023 har et prosjekt om sosialt entreprenørskap i distriktene (MERSE) pågått. Etter tre år med internasjonalt samarbeid presenteres nå konkrete forslag – fra langsiktig finansiering til endringer i offentlige anskaffelser – som kan gi sosiale virksomheter bedre vilkår for å vokse, samtidig som de skaper arbeidsplasser, tjenester og fornyet framtidstro i distrikter som står overfor store utfordringer.

“MERSE” står for Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship – voicing the rural norm. På norsk: forretningsmodeller som styrker ruralt sosialt entreprenørskap. MERSE er en del av EU’s Interregprogram for den Nordiske periferi og Arktis (Interreg Northern Periphery and Arctic (NPA)).

Sosiale foretak utvikler praktiske løsninger på sosiale utfordringer, og fungerer også som en motor for sosial innovasjon. Målet er å skape sosial verdi framfor privat profitt. Sosiale entreprenørskap kan komme i mange former, og være alt fra en kafé til en tjeneste som hjelper mennesker inn på arbeidsmarkedet.

Til tross for at de stadig blir viktigere i distriktene, driver mange sosiale entreprenører uten langsiktig finansiering, klare regelverk eller skreddersydd støtte. Som et resultat er potensialet for hvor mye de kan bidra til lokale tjenester, nye arbeidsplasser og sosial inkludering begrenset.

De nye policyanbefalingene gir konkrete råd om hvordan distriktspolitikk kan bli designet for å styrke sosiale selskaper. Rådene er basert på forskning, dialog, pilotstudier og metoder testet av sosiale entreprenører, støtteorganisasjoner og beslutningstakere i Finland, Irland, Island, Norge og Sverige. Til sammen får vi en skisse over hva som trengs for å skape mer stabile og muliggjørende forhold for sosialt entreprenørskap.

“Sosiale entreprenører har et stort potensial til å adressere samfunnsutfordringer i Distrikts-Norge.  De er spesielt velegnet for å fremme samskaping og brukerinvolvering, og de kan være gode alternativer til både offentlig og privat sektor. For å ta ut dette potensialet, må vi gi dem verktøyene og rammeverkene de trenger. Det finnes politisk vilje, men dagens systemer er ikke designet for sosiale entreprenører. I tillegg ser vi fremdeles at det er manglende kunnskap rundt sosialt entreprenørskap i Norge. “, sier Sara Westrum, lærer i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole. KBT Fagskole er en del av MERSE-prosjektet.

Fem områder for politisk reform

Politikkandbefalingene identifiserer fem områder det kan gjøres noe med.

For det første trengs det politisk anerkjennelse av sosiale entreprenørskap, inkludert felles definisjoner og bedre datagrunnlag. Et sentralt forslag er introduksjonen av “rural proofing” (oversatt: distriktsvurdering), som sikrer at politikken vurderes systematisk opp mot effekten på distriktene.

“I tillegg ser vi behovet for en egen organisasjonsform for sosiale entreprenører i Norge”, legger Sara Westrum til.

2: Rapporten understreker behovet for langsiktig finansiering. Kortsiktige prosjektmidler blir beskrevet som en tilbakevendende barriere. I stedet foreslår den flerårig finansieringsordninger og kombinerte finansieringsmodeller med tilskudd, lån og utviklingsstøtte, tilpasset små organisasjoner.

3: Offentlige anskaffelser som strategisk virkemiddel: Større bruk av sosiale kriterier kan åpne muligheter for sosiale entreprenører og samtidig styrke lokale tjenester, inkludering i arbeidsmarkedet og omsorgstilbud.

4.  Bedre tilpassede støttesystem, inkludert rådgivningstjenester som tar hensyn til kooperative og lokalsamfunnsbaserte forretningsmodeller, samt bedre verktøy for å måle og synliggjøre sosial effekt.

5: Sosiale entreprenører som strategiske partnere i lokal og regional utvikling. Spesielt for kommuner som har utfordringer med å levere tjenester, arbeidskraft og sosial inkludering.

En ressurs som kan brukes mer

MERSE-prosjektet konkluderer med at sosiale entreprenørskap kan være en betydelig ressurs i utvikling av distriktene, men at de per i dag er lite benyttet sett opp mot potensialet.

“Sosiale entreprenører skaper allerede jobber, og møter sosiale behov i samfunnet hvor andre kommer til kort. Med de rette forholdene, kan de spille en enda sterkere rolle i Norges distriktsutvikling, og bidra til mer robuste samfunn”, sier Karl Johan Johansen, rektor ved KBT Fagskole. Fagskolen er en del av MERSE-prosjektet.

Sara Westrum legger til: “Vi har sett gode eksempler på ulike modeller fra andre land hvor dette fungerer godt når det kommer til samfunnsutvikling”.

Anbefalingene fra prosjektet kan benyttes når politikk skal utformes på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Samarbeid på tvers av grenser

Prosjektet har brakt sammen forskere, offentlige aktører og støtteorganisasjoner fra Finland, Irland, Island, Norge og Sverige. Prosjektet er finansiert av Interreg NPA, Region Jämtland Härjedalen og Region Västernorrland.

 Ifølge teamet har det internasjonale arbeidet vært avgjørende:

“Vi har kartlagt og sammenlignet forholdene for sosiale entreprenører i fem land, og vi ser at mange av utfordringene er felles på tvers av Nord-Europa. Samarbeidet har gjort det mulig å identifisere løsninger som er relevant på tvers og mulig å tilpasse til lokal kontekst”, sier Westrum.

Fra anbefalinger til reform

Neste steg er implementering. Mange distrikter opplever befolkningsnedgang, mangel på arbeidskraft og redusert tilgang til tjenester. Rapporten viser hvordan sosiale virksomheter kan bli en viktigere del av langsiktige utviklingsstrategier – dersom riktige politiske rammer kommer på plass.

“Vi har merket oss at Skattekommisjonens rapport NOU 2026:9 ikke sier noe om hvordan fremme sosialt entreprenørskap, enda dette er et uttalt område å stimulere. Noe som den tverrdepartementale rapporten «Samarbeid om Sosialt entreprenørskap” som ble publisert for noe få år siden la vekt på. Det er behov for en reform med konkret innhold for å realisere det som dette prosjektet har pekt på” sier rektor Johansen fra KBT Fagskole.

Videre legger han til “Kan det være mulig å inkludere sosialt entreprenørskap som en del av skattefunn-ordningen? Sosiale entreprenører utvikler ofte nye tjenester, arbeidsmåter og forretningsmodeller for å løse sosiale problemer, noe som i mange tilfeller vil kunne kvalifisere som FoU-prosjekter etter SkatteFUNN-logikken, særlig der det er systematisk utviklingsarbeid og dokumenterbar nytte.”

Kontaktinformasjon

Sara Westrum
Lærer i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole
E-post: sara.westrum@kbtkompetanse.no
Telefon, KBT Fagskole: +47 973 41 833 

Karl Johan Johansen
Rektor, KBT Fagskole
E-mail:  karl.johansen@kbtkompetanse.no
Telefon: +47 950 82 226

Mer informasjon

Viktige politiske forslag: Anbefalingene MERSE har om politikkutforming framhever fem områder hvor endringer i politikken er nødvendig for å styrke sosiale entreprenører i distriktene:

1. Tydeligere annerkjennelse av sosiale foretak
   Mange sosiale entreprenører jobber i dag uten en klar plassering i politiske rammeverk eller statistikk. MERSE anbefaler å benytte felles definisjoner og få et bedre datagrunnlag samt å introdusere “rural proofing*” for å sikre at politikken er systematisk vurdert med tanke på hvilken innvirkning den har på bygdesamfunn.
   *”Rural proofing” handler om å se på politikken fra et ruralt perspektiv.
2. Langsiktig finansiering
   Kortsiktige prosjektfinansieringer er en stor barriere for stabilitet og vekst. Rapporten anbefaler flerårige finansieringsordninger og kombinerte finansieringsmodeller med tilskudd, lån og utviklingsstøtte, tilpasset små organisasjoner.
3. Offentlige anskaffelser som strategisk virkemiddel
   Offentlig sektor har en nøkkelfunksjon når det kommer til å skape endring. Større bruk av sosiale kriterier kan åpne muligheter for sosiale entreprenører og samtidig styrke lokale tjenester, inkludering i arbeidsmarkedet og omsorgstilbud.
4. Bedre tilpassede støttesystem
   Sosiale foretak opererer ofte under andre forhold enn tradisjonelle bedrifter. Rapporten understreker behovet for rådgivningstjenester og støttestrukturer for forretningsmodeller som bygger på samarbeid, demokrati og lokalsamfunn. I tillegg trenger de verktøy for å bedre måle og kommunisere sosial verdi.
5. Sosiale entreprenører som strategiske partnere
   MERSE understreker behovet for å posisjonere sosiale entreprenører som strategiske partnere i lokal og regional utvikling. Sterkere samarbeid mellom kommuner og sosiale entreprenører kan bidra til tjenester og løsninger forankret i lokale behov.

Les alle anbefalingene her (engelsk): https://www.interreg-npa.eu/projects/merse/home/outputs-results/   

Hvilken forskjell kan disse anbefalingene utgjøre?

Disse anbefalingene viser hvordan sosiale foretak kan bli en sterkere drivere for bærekraftig utvikling ved å bidra til

• økt sysselsetting og inkludering, spesielt for folk langt utenfor arbeidsmarkedet
• sterkere lokale tjenester i områder hvor offentlig og privat tilbud er begrenset
• mer robuste og livskraftige bygdesamfunn

Med riktige politiske rammeverk på plass, kan de hjelpe flere folk å leve og jobbe i distriktene.

Hvem er anbefalingene for?

• Nasjonale og regionale beslutningstakere/politikere
• Kommuner og offentlige myndigheter
• Organisasjoner som støtter bedriftsutvikling
• Offentlige aktører som jobber med anskaffelser og utviklingsprogrammer
• Sosiale entreprenører

Mer om MERSE

MERSE er et internasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt som har pågått fra 2023 til juli 2026, innen programmet til EU Interreg NPA. Prosjektet har mål om å styrke forholdene for sosiale entreprenører i distriktene. Mer informasjon: https://www.interreg-npa.eu/projects/merse/home/