Prokrastinering handler ikke om latskap – men om å være menneske

Å utsette viktige studieoppgaver er langt vanligere enn mange tror, og handler ofte mer om følelser enn om motivasjon.

De fleste studenter har opplevd det: Du vet at du burde lese, skrive eller forberede deg til en innlevering, men ender likevel opp med å gjøre noe helt annet. Du scroller, rydder, ser på serier eller forteller deg selv at du skal starte «om litt». Dette kalles prokrastinering. Forskning viser at mellom 50 og 70 prosent av studenter utsetter viktige studieoppgaver selv om de vet at det kan få negative konsekvenser.

Prokrastinering handler ikke om latskap, manglende evner eller svak viljestyrke. Tvert imot er det ofte et forsøk på å unngå ubehagelige følelser som stress, usikkerhet, frustrasjon eller frykt for å mislykkes. Når vi utsetter en oppgave, opplever vi ofte en umiddelbar lettelse. Problemet er at lettelsen er kortvarig, mens oppgaven fortsatt ligger der og gjerne føles enda større dagen etter.

For mange studenter blir dette en vond sirkel. Oppgaver hoper seg opp, tidsfrister nærmer seg, stressnivået øker, og det blir enda vanskeligere å komme i gang. Forskning viser at vedvarende prokrastinering kan henge sammen med mer stress, flere symptomer på angst og depresjon, dårligere søvn, ensomhet og redusert trivsel.

Det positive er at prokrastinering kan endres. Forskning viser at små, konkrete tiltak ofte virker bedre enn store løfter om å «ta seg sammen».

Råd til studenter

• Start før du føler deg klar. Fem minutter er ofte nok til å komme i gang.
• Del store oppgaver opp i små og konkrete delmål.
• Fokuser på neste steg, ikke hele oppgaven.
• Legg studiearbeidet inn i kalenderen som en avtale med deg selv.
• Fjern distraksjoner når du skal arbeide.
• Belønn deg selv når du har gjennomført en arbeidsøkt.
• Vær raus med deg selv. Selvkritikk gjør ofte prokrastinering verre.

Råd til veiledere

• Møt prokrastinering med nysgjerrighet fremfor moralske forklaringer.
• Hjelp studenten med å identifisere hva som gjør oppgaven vanskelig å starte på.
• Del store oppgaver inn i håndterbare delmål sammen med studenten.
• Bidra til struktur, forutsigbarhet og hyppige tilbakemeldinger.
• Anerkjenn innsats og framgang, ikke bare sluttresultatet.
• Husk at prokrastinering ofte handler om følelsesregulering, ikke motivasjon.

Ved KBT Fagskole ønsker vi å møte studenter med forståelse, ikke fordømmelse. Når vi forstår hvorfor mennesker utsetter, blir det lettere å finne gode løsninger. Prokrastinering er ikke et tegn på at du ikke kan lykkes. Det er en utfordring som kan håndteres, og med riktige strategier kan små steg bli til store resultater.