Finansiering: Nordplus

KBT Fagskole leder nordisk-baltisk samarbeid om demens og helsekompetanse

KBT Fagskole har fått innvilget Nordplus Adult-støtte til et nytt samarbeid som skal styrke helsekompetansen hos personer med mild kognitiv svikt, tidlig demens og deres pårørende. Prosjektet har tittelen «Swift and Safe Support to Strengthen Health Literacy for People with Mild Cognitive Impairment (Dementia) and Informal Caregivers» og gjennomføres fra september 2026 til august 2028.

Prosjektet samler fem partnere fra Norge, Danmark, Sverige og Estland. KBT Fagskole er koordinator og har ansvar for den overordnede prosjektledelsen, samt utviklingen av støttemateriell for personer med demens og deres pårørende. Samarbeidet omfatter også University College of Northern Denmark, Mittuniversitetet i Sverige, Tartu Applied Health Sciences University og det estiske Dementia Competence Centre.

Tilgjengelig og trygg informasjon

Når en person får symptomer på kognitiv svikt eller demens, kan det være krevende å finne, forstå og bruke relevant informasjon om helse, tjenester og støtteordninger. Dette gjelder både den som er rammet og familiemedlemmer eller andre nære pårørende.

Prosjektet skal utvikle korte, forståelige og praktiske ressurser som kan gjøre det enklere å orientere seg i hverdagen og i møte med helse- og omsorgstjenestene. Målet er å støtte mennesker i å ta informerte valg, planlegge for framtiden og opprettholde trygghet, selvstendighet, deltakelse og livskvalitet så lenge som mulig.

Materialet skal utvikles sammen med personer med demens, pårørende og fagpersoner gjennom nasjonale brukergrupper i alle deltakerlandene. Denne formen for bruker- og pårørendemedvirkning skal sikre at ressursene svarer på reelle behov og fungerer i praksis.

Forventet produksjon

Gjennom prosjektperioden skal partnerne blant annet utvikle:

• Støttemateriell for personer med mild kognitiv svikt, tidlig demens og pårørende, tilgjengelig både digitalt og på papir.
• Kortfattet veiledning for helse- og sosialfaglige ansatte, frivillige og andre som skal introdusere og bruke materialet.
• En implementeringsstrategi som tilpasses hvert deltakerland.
• Korte instruksjonsvideoer på flere språk
• En åpen prosjektnettside på engelsk og partnernes språk, med tilgang til materiell, informasjon og videoressurser.
• Et internasjonalt webinar som blir tatt opp og gjort tilgjengelig for videre bruk i undervisning, opplæring og faglig utvikling.
• Prosjektet skal også bidra til at helse- og sosialfaglige utdanninger, tjenester og organisasjoner får bedre verktøy for å arbeide helsekompetansefremmende i demensfeltet.

KBT Fagskoles rolle

KBT Fagskole leder arbeidspakke 1, som omhandler utvikling av støttemateriell. Fagskolen skal blant annet etablere en digital samarbeidsplattform, koordinere arbeidet med brukergrupper og lede utviklingen av ressurser rettet mot personer med demens og deres pårørende.

Prosjektet bygger videre på KBT Fagskoles erfaring med erfaringskompetanse, brukermedvirkning, fagfellearbeid og helsekompetanse. På sikt vil resultatene kunne inngå i utdanning, kurs og utviklingsarbeid ved fagskolen, og bidra til å styrke KBT Fagskoles kompetanseprofil innen demensomsorg og helsekompetanse.

Nordisk-baltisk merverdi

Landene i prosjektet har ulike erfaringer med demensstrategier, tjenestetilbud og støtte til pårørende. Ved å samarbeide på tvers av landene kan partnerne dele kunnskap, lære av ulike praksiser og utvikle løsninger som er tilpasset lokale behov basert på et felles kunnskapsgrunnlag.

Samarbeidet skal bidra til mer demensvennlige lokalsamfunn, bedre støtte til pårørende og økt oppmerksomhet om helsekompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Det skal også legge grunnlag for et varig nordisk-baltisk nettverk innen demens, helsekompetanse og voksenopplæring.

Prosjektbeskrivelse 

Prosjektet skal undersøke gjennomførbarheten og relevansen av systematisk digital kartlegging for voksne som opplever ulike utfordringer i hverdagen, blant annet knyttet til psykisk helse, arbeidssøking og integrering i et nytt samfunn. Det planlegges for 20 voksne deltakere. Gjennom gjentatte digitale kartlegginger undersøkes utviklingen i selvrapporterte mål knyttet til blant annet psykisk helse, fungering og arbeidsevne. 

Deltakernes erfaringer med kartleggingen undersøkes også gjennom dybdeintervjuer og/eller fokusgrupper. Formålet er å få kunnskap om hvordan digital kartlegging kan brukes til systematisk oppfølging av personer med ulike livsutfordringer. 

Om kartleggingen og behovet 

Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringer fra prosjektene KIPS og KIPS ung. Målet med prosjektet er at oppfølgingen av pasienter kan bli mer treffsikker, effektiv og likt på tvers av kommunale psykiske helsetjenester.  

Erfaringer fra KIPS-prosjektene, har vist et behov et kartleggingsverktøy for KIPS, som støtte og oppfølging av pasienter. Vi har sett at kommunene etterspør muligheten for mer strukturert kartlegging og beslutningsstøtte. De ønsker bedre oversikt og enklere måter å følge utviklingen til pasienter over tid.  

Det nye kartleggingsverktøyet skal gi behandlere et samlet bilde av symptomutvikling, mestring, funksjon og progresjon. Målsetting: Utvikle og teste en grunnleggende versjon av kartleggingsverktøyet som styrker kvalitet, effektivitet og beslutningsstøtte i kommunale psykiske helsetjenester. 

Organisering

I samarbeid med Trondheim kommune og Stjørdal kommune gjennomføres en kartlegging av KIPS (digitalt kurs i praktisk stresshåndtering). 
Det er produsert totalt 18 filmer som læringsressurs i kurset (KIPS - Kurs i praktisk stresshåndtering) 
Prosjektleder: Karl Johan Johansen 
Prosjektmedarbeidere: Valentyna Pronina og Olena Usova  
Samarbeid med Rådet for Psykisk helse.  

Effektevaluering av KIPS 

Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringer fra prosjektene KIPS. Prosjektet skal gi ny kunnskap om effekten av KIPS.  
Formålet med prosjektet er å evaluere KIPS, et videobasert kurs for voksne med milde til moderate symptomer på angst og depresjon. Vi ønsker å få kunnskap om hvordan deltakernes symptomer på angst og depresjon, stress og mestringstro utvikler seg gjennom kursperioden, og hvordan deltakere og ansatte/behandlere vurderer kursets akseptabilitet og gjennomførbarhet. 
 
Om lag 35 voksne deltakere i KIPS inkluderes. Ansatte/behandlere som har tilstrekkelig kjennskap til KIPS, inkluderes for å belyse kurset fra tjenesteyterperspektivet. 
 
Deltakerne fyller ut kodede, papirbaserte spørreskjemaer ved fire måletidspunkter. Etter gjennomført KIPS besvarer både deltakere og ansatte/behandlere korte spørreskjemaer om akseptabilitet og gjennomførbarhet (AIM og FIM). I tillegg gjennomføres fokusgrupper og dybdeintervjuer med et utvalg deltakere og ansatte/behandlere for å få kunnskap om erfaringer, utfordringer og forbedringsbehov. 
 

Organisering 

Prosjektleder: Karl Johan Johansen 
Prosjektmedarbeidere: Valentyna Pronina og Olena Usova  
Samarbeid med Rådet for psykisk helse, Stjørdal kommune og Trondheim kommune. 

Kips-ung.no: Videoportal for ungdom og fagpersoner. Gå til kips-ung.no 

Videotjeneste om livsmestring for ungdom  

Målet med KIPS ung har vært å utvikle en digital videotjeneste for ungdom mellom 13 og 16 år med psykiske utfordringer. Prosjektet er en «spin-off» av prosjektet KIPS – Kurs i praktisk stresshåndtering for voksne.  
Prosjektet har hatt en metakognitiv tilnærming. Det handler om å endre måten man forholder seg til vanskelige tanker, slik at de ikke varer lenger enn de må. Metakognitiv tilnærming er en nyere psykologisk gren som stadig får et større fotfeste i psykologien. Den er basert på teorier utviklet av Adrian Wells, en britisk psykolog og professor.  Det er produsert 16 videoer som læringsressurser i prosjektet  Kips-ung  

 
Organisering av prosjektet  

Prosjektet har vært et samarbeid mellom KBT Fagskole, Mindblown, Stjørdal kommune og Rådet for psykisk helse.  

Fra KBT Fagskole har Karl Johan Johansen vært prosjektleder. Ida Myran har jobbet i deler av prosjektet.  
Kips-ung.no: Nils-Erik Volden har vært prosjektutvikler og prosjektkoordinator, Nikita Kundryitskov har vært ansvarlig for redigering av videoer og digitalisering.  

Det har vært lagt opp til medvirkning fra unge i Værnes-regionen, gjennom ungdomspanel. Stjørdal kommune har vært en pilotkommune i prosjektet. 
 

På den tiden var det bare noen hundre vernepleiere i Norge, og det var ikke utviklet så mye vernepleierfaglig teori. 40 år senere kan vi stille spørsmålet: Er det nå behov for en arbeidsmodell for erfaringskonsulentene?  

“Erfaringskonsulenter må ikke bli en kopi av andre profesjoner. Samtidig trenger rollen tydeligere rammer, veiledning og et felles faglig språk.”, sier rektor i KBT Fagskole, Karl Johan Johansen.  

Les intervju med Karl Johan om utviklingen av den første vernepleierfaglige arbeidsmodellen på vernepleier.no.

 
Som rektor ved KBT Fagskole har han vært sentral i utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanningstilbud for erfaringskonsulenter i Norge.  Nå har han begynt å jobbe med ideer til en arbeidsmodell og en teoretisk overbygning for yrkesrollen.  

“Erfaringskonsulentrollen har utviklet seg mye de siste årene, og den vil fortsette å utvikle seg. Vi trenger å kunne si tydeligere hva en erfaringskonsulent faktisk skal gjøre, hvordan oppgavene kan forstås, og hvilke hensyn som må tas når egne erfaringer brukes i møte med andre.”, sier Johansen. 

Trenger tydelige rammer 

Erfaringskonsulenter arbeider ofte i komplekse tjenester, sammen med ulike faggrupper og med mennesker i sårbare livssituasjoner. Johansen mener derfor at arbeidsgivere må gjøre mer enn å opprette en stilling og overlate rolletolkningen til den enkelte ansatte. 

“Det holder ikke at en arbeidsgiver ansetter en erfaringskonsulent og sier: «Finn ut av rollen selv.» Erfaringskonsulenter trenger tydelige forventninger, avklarte arbeidsoppgaver, veiledning og gode rammer for å lykkes.” 

Han understreker at dette ikke handler om å gjøre rollen mer rigid. Tvert imot kan gode rammer gjøre det tryggere å bruke erfaringskompetansen på en selvstendig og gjennomtenkt måte. 

 Teorien som et praktisk redskap 

Rektoren er opptatt av at en arbeidsmodell ikke må gjøre erfaringskonsulentrollen for akademisk eller fjerne den fra menneskene rollen skal være til nytte for .”Det sentrale i rollen er fortsatt den levde erfaringen, evnen til å møte andre som likeverdige mennesker og muligheten til å skape håp, gjenkjennelse og relasjon.” 

For ham skal teori og modeller være praktiske redskaper. De skal støtte refleksjon rundt blant annet grenser, taushetsplikt, samarbeid, egenomsorg og vurderingen av når det er relevant å dele egne erfaringer. “Teori og modeller skal ikke erstatte erfaringen. De skal hjelpe erfaringskonsulenten til å bruke erfaringen på en gjennomtenkt, ansvarlig og hensiktsmessig måte.” 

 
Inviterer til dialog 

Jobben med å lage en arbeidsmodell for erfaringskonsulenter er i startgropen. Nå ønsker Karl Johan å invitere erfaringskonsulenter, arbeidsgivere, utdanningsmiljø, tjenestemottakere og fagpersoner til dialog. “Dersom modellen skal ha verdi, må den utvikles gjennom dialog. Erfaringskonsulenter må selv være helt sentrale i arbeidet.”, avslutter Johansen.   

Ønsker du å bidra, kan du kontakte Karl Johan på e-post: karl.johansen@kbtkompetanse.no  

Fra høsten 2026 vil KBT Fagskole sine studenter i Rogaland kunne benytte Tirnas lokaler i Stavanger. Tilsvarende vil  Tirna kunne benytte KBT Fagskoles lokaler i Trondheim. 
I tillegg kan det bli samarbeid om relevante utviklingsprosjekter. KBT Fagskole ser fram til det nye samarbeidet, og til å bli bedre kjent med Tirna Fagskole.  

Bildet: Undervisning på KBT Fagskole i Trondheim 

De fleste studenter har opplevd det: Du vet at du burde lese, skrive eller forberede deg til en innlevering, men ender likevel opp med å gjøre noe helt annet. Du scroller, rydder, ser på serier eller forteller deg selv at du skal starte «om litt». Dette kalles prokrastinering. Forskning viser at mellom 50 og 70 prosent av studenter utsetter viktige studieoppgaver selv om de vet at det kan få negative konsekvenser.

Prokrastinering handler ikke om latskap, manglende evner eller svak viljestyrke. Tvert imot er det ofte et forsøk på å unngå ubehagelige følelser som stress, usikkerhet, frustrasjon eller frykt for å mislykkes. Når vi utsetter en oppgave, opplever vi ofte en umiddelbar lettelse. Problemet er at lettelsen er kortvarig, mens oppgaven fortsatt ligger der og gjerne føles enda større dagen etter.

For mange studenter blir dette en vond sirkel. Oppgaver hoper seg opp, tidsfrister nærmer seg, stressnivået øker, og det blir enda vanskeligere å komme i gang. Forskning viser at vedvarende prokrastinering kan henge sammen med mer stress, flere symptomer på angst og depresjon, dårligere søvn, ensomhet og redusert trivsel.

Det positive er at prokrastinering kan endres. Forskning viser at små, konkrete tiltak ofte virker bedre enn store løfter om å «ta seg sammen».

Råd til studenter

• Start før du føler deg klar. Fem minutter er ofte nok til å komme i gang.
• Del store oppgaver opp i små og konkrete delmål.
• Fokuser på neste steg, ikke hele oppgaven.
• Legg studiearbeidet inn i kalenderen som en avtale med deg selv.
• Fjern distraksjoner når du skal arbeide.
• Belønn deg selv når du har gjennomført en arbeidsøkt.
• Vær raus med deg selv. Selvkritikk gjør ofte prokrastinering verre.

Råd til veiledere

• Møt prokrastinering med nysgjerrighet fremfor moralske forklaringer.
• Hjelp studenten med å identifisere hva som gjør oppgaven vanskelig å starte på.
• Del store oppgaver inn i håndterbare delmål sammen med studenten.
• Bidra til struktur, forutsigbarhet og hyppige tilbakemeldinger.
• Anerkjenn innsats og framgang, ikke bare sluttresultatet.
• Husk at prokrastinering ofte handler om følelsesregulering, ikke motivasjon.

Ved KBT Fagskole ønsker vi å møte studenter med forståelse, ikke fordømmelse. Når vi forstår hvorfor mennesker utsetter, blir det lettere å finne gode løsninger. Prokrastinering er ikke et tegn på at du ikke kan lykkes. Det er en utfordring som kan håndteres, og med riktige strategier kan små steg bli til store resultater.

Ved KBT Fagskole vet vi at studenter har ulike behov for støtte og tilrettelegging.

Struktur og planlegging
Du kan få støtte til å skape oversikt og struktur i studiehverdagen. Dette kan blant annet omfatte studieteknikk tilpasset dine behov, hjelp til planlegging og organisering av oppgaver, samt veiledning i å strukturere tid, frister og studiearbeid.

Lesing og skriving
For studenter som opplever utfordringer med lesing, skriving eller bearbeiding av fagstoff, kan det gis støtte i arbeidet med fagtekster, notater og læringsstrategier. Du kan blant annet få tilgang til notater fra forelesninger, hjelp til gjennomgang og repetisjon av fagstoff, samt informasjon om relevante eksterne ressurser og hjelpemidler.

Eksamen og vurderinger
Vi tilbyr også støtte knyttet til eksamen og innleveringsarbeid. Dette kan innebære gjennomgang og omformulering av eksamensoppgaver, ekstra individuell veiledning i forberedelsesfasen, og ved innvilget tilrettelegging mulighet for utsatt innleveringsfrist med inntil 14 dager.

Dersom du har behov for tilrettelegging, oppfordrer vi deg til å ta kontakt så tidlig som mulig. Sammen kan vi finne løsninger som gir deg gode rammer for læring, utvikling og mestring.

Mange studenter med NLD har sterke språklige evner, gode faglige forutsetninger og et rikt ordforråd.

Likevel kan studiehverdagen by på utfordringer som ikke alltid er synlige for omgivelsene. Med kunnskap, forståelse og hensiktsmessig tilrettelegging kan utfordringer håndteres, styrker utvikles og mål nås.

NLD kjennetegnes av velutviklet verbalt språk, samtidig som det kan være krevende å tolke visuell informasjon, forstå rom og retning, mestre sammensatte motoriske oppgaver eller orientere seg i nye situasjoner. Mange kan også oppleve utfordringer knyttet til sosial kommunikasjon, særlig når det gjelder å tolke kroppsspråk, ansiktsuttrykk og andre nonverbale signaler.

Fagmiljøer antar at NLD er knyttet til hvordan hjernen bearbeider nonverbal informasjon. Dette kan bidra til å forklare hvorfor mange med NLD uttrykker seg godt muntlig og skriftlig, samtidig som de kan streve med oppgaver som krever visuospatial forståelse, praktisk organisering eller sosial tolkning.

Når disse utfordringene misforstås som manglende selvstendighet, interesse eller sosial kompetanse, kan det påvirke både selvbildet, læringen og følelsen av tilhørighet.

Ved KBT Fagskole ønsker vi å bidra til økt kunnskap og forståelse for at mennesker lærer og oppfatter verden på ulike måter. Med gode rammer, tydelig kommunikasjon og tilrettelegging kan studenter med NLD få gode forutsetninger for mestring, utvikling og faglig vekst.

Likevel kan lesing, skriving og behandling av skriftlig informasjon kreve mer tid og energi. Med kunnskap, forståelse og gode læringsstrategier kan utfordringer håndteres og styrker utvikles.

Dysleksi er en nevrobiologisk lærevanske som påvirker evnen til å lese og skrive flytende og nøyaktig. Tilstanden skyldes ikke lav intelligens, manglende innsats eller dårlig opplæring. Forskning viser at personer med dysleksi bearbeider språk og skriftspråk på en annen måte enn flertallet, og at arv spiller en viktig rolle.

Hjerneforskning gjennom flere tiår har dokumentert forskjeller i nettverkene som er involvert i språk, lesing og lydbearbeiding hos personer med dysleksi. Samtidig vet vi at dysleksi kommer til uttrykk på ulike måter, og at mange utvikler sterke strategier, kreativitet og problemløsningsevner for å mestre utfordringene.

Når lese- og skrivevansker blir misforstått som manglende innsats eller evner, kan det påvirke både selvbildet, læringen og følelsen av tilhørighet.

Ved KBT Fagskole ønsker vi å bidra til økt kunnskap, mindre stigma og et inkluderende læringsmiljø. Med forståelse, tilrettelegging og tilgang til riktige verktøy kan studenter med dysleksi få gode forutsetninger for mestring, faglig utvikling og gjennomføring av studiene.

Med kunnskap, forståelse og gode rammer for læring kan utfordringer håndteres, styrker utvikles og mål nås.

ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse som påvirker blant annet oppmerksomhet, impulskontroll og evnen til å organisere hverdagen. Tilstanden skyldes ikke mangel på motivasjon, innsats eller viljestyrke, men handler om hvordan hjernen bearbeider og regulerer informasjon.

Forskning har gjennom flere tiår dokumentert biologiske forskjeller i hjernen hos personer med ADHD. Samtidig vet vi at ADHD kan komme til uttrykk på ulike måter, og at behovene for støtte og tilrettelegging varierer fra person til person.

For både studenter og veiledere er kunnskap viktig. Når utfordringer forstås som en del av ADHD og ikke som latskap eller manglende interesse, skapes det bedre forutsetninger for læring, deltakelse og mestring.

Ved KBT Fagskole ønsker vi å bidra til økt forståelse, mindre stigma og et inkluderende læringsmiljø der alle får mulighet til å lykkes på sine premisser.

Lenke til påmelding (Checkin)

Program

(Endringer kan forekomme) 

09.00: Velkommen 
09.15: Erfaringsdeling – oppgaver i jobben  
09.45: Pause  
10.00: Kjente utfordringer og fallgruver for erfaringskonsulenter   
10.30: Gruppediskusjon 
10.45: Pause  
11.00: Hvordan kan vi øke anerkjennelsen av erfaringskonsulentene? - Hva sier forskningen?   v/  Kristina B. Åkerblom, forsker ved NTNU WellFare

11.30: Diskusjonsdel  
11.45: Lunsjpause  
12.15: Hva kan utdannings- og opplæringsaktørene gjøre?  
12.45: Kort pause 
12.50: Suksesshistorie fra arbeidsplass hvor erfaringskonsulent fungerer godt  
13.10: Refleksjon i plenum 
13.30: Takk for i dag  

Kurset er et samarbeid mellom Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling -KBT og KBT Fagskole. KBT er medlem av Studieforbundet livslang læring 

Good Hope Volunteers ble startet i 2009, og har prosjekter i flere land i Afrika.  De støtter prosjekter de har tro på kan gjøre en forskjell i lokalsamfunnet, enten det handler om mennesker eller natur. Studentene som reiser på praksis i utlandet får delte i noen av disse prosjektene.  

Bildet: Nils-Erik fra KBT Fagskoles internasjonale kontor sammen med Wolfgang. Nils-Erik har sammen med rektor jobbet for å finne interessante praksisplasser i utlandet.  Årets studenter får også mulighet til å reise på praksis i India, hvor KBT Fagskole har flere mulige samarbeid på gang.  

Arrangement i samarbeid med blant andre Mental Helse Ungdom. 

Se opptak av innleggene her

Brukerperspektivet i forskning 

Da KBT Fagskole i 2025 ble godkjent som forskningsorganisasjon, var en milepæl nådd. Derfor er det ekstra stas å ha vært vertskap for et arrangement under forskningsdagene for aller første gang.Vår nisje som forskningsorganisasjon er brukerperspektivet og sosial innovasjon. Da skulle det bare mangle at tema for arrangementet var nettopp brukermedvirkning. Årets tema for forskningsdagene var tillit, noe som også passer godt når vi skal snakke om brukermedvirknig i forskning. 

Møt en brukermedvirker 

På arrangementet var det innlegg fra Mental Helse Ungdom om hvordan de tilrettelegger for brukermedvirkning. Deres gode arbeid kan være til inspirasjon for flere organisasjoner! Gunnhild Berglen fortalte kort og engasjerende om historikken til brukermedvirkning i forskning, før hun sammen med forsker Torill Beate Røssvoll snakket om forskning på brukerinvolvering i helseforskning. Ann-Mari Lofthus var også innom, og presenterte KBT Fagskole som forskningsorganisasjon. 

Til slutt hadde vi aktiviteten som ga navnet til arrangementet: "Speed dating" mellom brukeremedvirkere og forskere. Her var det representanter fra Kreftforeningen og LHL. 

Arrangør var arbeidsutvalget til nettverk om brukermedvirkning i forskning og fagutvikling 

Vi takker Forskningsdagene for støtten til arrangementet og for alle som bidro til at det ble 3 fine timer. 

Dato og tid: Tirsdag 13. oktober, kl. 10.30-12.00 

Sted: Zoom

Arrangør: INSY - Inkludering og sysselsetting innen Nordens grønne belte 

Hvordan kan kommuner, regioner og sosiale virksomheter sammen løse samfunnsutfordringer på nye måter? Og hva skal til for at samarbeid blir mer enn gode intensjoner?

Velkommen til et webinar der vi løfter fram verdien av samarbeid mellom offentlig sektor og sosiale entreprenører. Vi ser på konkrete eksempler fra Sverige og Norge, og diskuterer hvordan langsiktige partnerskap kan skape verdi både for mennesker, lokalsamfunn og offentlig sektor.

Gå til INSYs nettside for å lese mer og melde deg på 

Finansiering: Trøndelag fylkeskommune 

I samarbeid med Prios kompetanse gjennomførte vi et kurs for innvandrere som ønsker å etablere egen virksomhet i Norge. Kurset hadde 23 deltakere i Trondheim og Steinkjer, hvorav de fleste komfra Ukraina. 

Kurset fokuserte på sosialt entreprenørskap, og var lagt opp slik at deltakerne delte faglig kunnskap med hverandre. Deltakerne hadde mye kompetanse fra arbeidslivet, og den samlede kunnskapen var stor. 

Prosjeket bestod av 3 faser. 

1. Etablere teamet. Lubna Rahban ble ansatt som erfaringskonsulent med innvandrerbakgrunn. 
2. Opplæringsprogram og evaluering av programmet
3. Oppfølging av deltakerne i etablering av virksomheter samt evaluering av opplæringen 

Mål og læringsutbytte 

Deltakerne skal oppnå inngående kunnskap om økosystemet for sosialt entreprenørskap både i Norge og Ukraina, og kunne sammenligne likheter og forskjeller.  De vil utvikle ferdigheter som å etablere virksomheter, generere kreative forretningsideer for samfunnsproblemløsning, og utarbeide solide forretningsplaner og strategier.  Generell kompetanse omfatter en grundig forståelse av sosialt entreprenørskap, inkludert prinsipper, verdier og samfunnspåvirkning. 

Nøkkelbegrep i prosjektet 

Sosial innovasjon: Dette handler om å utvikle nyskapende løsninger på sosiale problemer, som arbeidsledighet, integrering, eller utdanning, ved hjelp av entreprenørskapsprinsipper.  

Mangfold og inkludering: Etableringskursene fremmer mangfold og inkludering ved å gi innvandrere muligheten til å delta aktivt i samfunnet og økonomien.  

Entreprenørskapsferdigheter: Deltakerne lærer nødvendige ferdigheter for å starte og drive en virksomhet, inkludert forretningsplanlegging, økonomi og markedsføring.  

Lokalt samarbeid: Samarbeid med lokale myndigheter, bedrifter og organisasjoner er en nøkkelkomponent for å fremme sosialt entreprenørskap.  

Bærekraftighet: Sosiale entreprenører fokuserer på bærekraft og langsiktig nytte for samfunnet.  

Gå til e-kurset "Recoveryorientert praksis med CHIME-rammeverket i moderne psykisk helse og rustjenester". Kurset er tilgjengelig på norsk og engelsk

NAPHA definerer recoveryorienterte tjenester som “psykisk helse- og rustjenester som fremmer likeverdighet, medborgerskap, levekår, samarbeid, samhandling og samskaping [...]”. Men hvordan få det til i praksis? Det kan du lære i det nye e-læringskurset som ble offisielt lansert 9. april. Gjennom 8 moduler blir du tatt fra en grunnleggende introduksjon til recovery, til implementering av recoveryorientert praksis. Vi anser dette som et viktig supplement til andre kurs om recovery.  

Fra teori til praksis

Gjennomgående for kurset er at det skal hjelpe deg å jobbe recoveryorientert – praksis. Teorien blir brutt ned i små deler og koblet opp mot praktisk arbeid. I kurset finner du mange nedlastbare ressurser tilpasset ulike typer arbeidshverdagen. Det kan for eksempel være maler til et samtaleverktøy eller refleksjonsoppgaver. Tanken er at du skal kunne bygge din egen verktøykasse tilpasset din arbeidsplass.  

Lanseringen bestod av en presentasjon av prosjektet “CHIME 2.0” og en demonstrasjon av kurset. Se opptak nederst i saken. 

Behov for opplæring om recovery i flere typer tjenester 

E-kurset Recoveryorientert praksis med CHIME-modellen i moderne psykisk helse og rustjenester er utviklet spesielt med tanke på kommunalt ansatte, men er også relevant for flere. På lanseringen fikk vi innspill på at det kunne passe alt fra spesialisthelsetjenesten til flyktningetjenesten.  

Hvordan gjennomføre kurset?

Hvor mye tid du bruker på kurset er opp til deg. Hver modul kan tas på ca. 1 time, men om du vil fordype deg i materialet tar det lenger tid. Du kan ta kurset fra A-Å, eller du kan velge ut hvilke(n) modul(er) du ønsker å da. Siden det er et e-kurs, kan du ta kurset akkurat når det passer deg. Kurset er gratis.  

Gå til e-kurset "Recoveryorientert praksis med CHIME-rammeverket i moderne psykisk helse og rustjenester". Kurset er tilgjengelig på norsk og engelsk

Ta kurset sammen eller individuelt

Kurset er lagt opp fleksibelt, slik at det er mulig å gjennomføre både i grupper og individuelt. Dersom man tar kurset som en gruppe, er det lagt opp til å ha samlinger med refleksjonsoppgaver.  

Blended learning 

For å gjøre kurset mer interaktivt, er det lagt opp som “blended learning”. Her lærer du i ulike format – fra refleksjonsoppgaver til lesing.   Kurset består av både tekst, videoer, lydfiler, quizer og arbeidsark.  

Fag og forskning på samme lag 

Recoveryorientert praksis med CHIME-rammeverket i moderne psykisk helse og rustjenester  er utviklet med bakgrunn i både forskning, erfaringskompetanse og fagkunnskap.  Kurset er utviklet gjennom prosjektet “CHIME 2.0 - Recoveryorienterte opplæringskurs”. NTNU v/Ottar Ness og King’s College London v/dr. Mary Leamy har vært med i prosjektgruppen. I tillegg har vi samarbeidet med 4 norske kommuner.  

Bakgrunn for CHIME 2.0. 

Bakgrunn for prosjektet var identifiserte behov for å utvikle recoveryorienterte psykiske helse- og rustjenester i norske kommuner, særlig på tjenestemottakerens premisser. Videre er det behov for å tydeliggjøre hvordan endringer i kunnskap, ferdigheter og holdninger hos alle involverte i tjenesteutvikling skal skje. 
Prosjektet startet i 2023, og prosjektgruppen bestod av Karl Johan Johansen (prosjektleder), Anne Hirrich (fram til 1.12.2023), Yvonne Vornes, Ottar Ness (NTNTU) og Mary Leamy (King’s College London).  

Prosjektet bygger på pilotprosjektet CHIME 1.0. I piloten undersøkte vi utfordringer og pådrivere knyttet til implementering av recoveryorienterte praksiser i helse- og velferdstjenester i Norge. Vi identifiserte store variasjoner hos tjenesteytere og –ledere i måten de jobber med personlig og/eller klinisk recovery , og i måten de vektlegger erfaringskompetanse i arbeidet med tjenestemottakere . 

Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. 

Under kan du se opptak fra lanseringen 
 

Finansiering: Interreg NPA 

Internasjonalt prosjekt med mål om å gjøre det enklere å starte og drive sosiale entreprenørskap i distriktene 

Prosjektnettside: MERSE

MERSE var et omfattende prosjekt med samarbeidspartnere fra Norge, Sverige, Finland, Irland og Island. Prosjektet innebar forskning, samarbeid med sosiale entreprenører, et fasilitatorprogram, utvikling av verktøy for sosiale entreprenører og mer. 

Resultater 

Digital håndbok utviklet i prosjektet: Ruralse.eu 

Verktøy for måling og formidling av sosial impact: Social impact measurement tool – Ruralse.eu

Policy-anbefalinger: Policy Recommendations – Ruralse.eu

Artikler og presentasjoner: Research & Articles – Ruralse.eu

Beskrivelse av "Peer to peer"-metode :Peer to Peer Methodology – Ruralse.eu

Beste praksis-eksempler 

Treningsprogram i lederskap for sosiale entreprenører (2004-2006):MERSE Leadership Programme for Rural Social Enterprise Facilitators 2024-2026

Partnere og involverte 

Prosjektpartnere

• Mittuniversitetet, Sverige (ledende partner) 
• Coompanion (Sverige)
• Ruralia ved Helsingfors universitet (Finland) 
• Vestfjarðastofa (Island) 
• Údaras Na Gaeltachta (Irland)
• KBT Fagskole (Norge)

Assosierte partnere

• Social Enterprise Academy, leverandør av lerskapsprogrammet
• Østersund kommune (Sverige) 
• Härjedalen kommune (Sverige) 
• Sundsvall kommune (Sverige) 
• Timrå kommune (Sverige)
• Frøya kommune (Norge)
• Indre Fosen kommune (Norge)
• Kehittämisyhdistys Mansikka ry (Finland) 
• Lapaland University of Applied Sciences (Finland) 
• Yhteiskunnallisten yritysten liitto ARVO ry (Finland) 
• Comhlachas na gComharchumann Gaelt (Irland)
• Comhar na nOileán (Irland) 

Sosiale entreprenører 

• Studion Åre (Sverige)
• Byggis, Fåker (Sverige)
• Perheiden Paikka, North Karelia (Finland)
• Pohjoisesta luonnosta Oy, Pelkosenniemi, Lapland (Finland)
• Velferdsbygget, Hasselvika (Norge)
• Eikra Gård, Hell (Norge)
• Skrida, Patreksfjörður (Island)
• Galdrasyning Museum of Sorcery and Witchcraft. Hólmaví (Island)
• Artist and handcraft co-working space Netagerðin, Ísafjörður (Island)
• The Center to Commemorate the Emigrant & Diaspora Na Gaeltachta (Irland)
• Roseann Ní Ghallachóir, Manager of CDP na Rosann CTR (Irland)
• Manager, Comharchumann Forbartha Mhúscraí development cooperative. Cork (Irland)

Om MERSE 

For å bygge gode lokalsamfunn, trenger vi å ta i bruk lokale krefter. Offentlige tjenester kan sørge for mye, men ikke alt. Sosiale entreprenører som kjenner lokalsamfunnet og vet hvor skoen trykker, kan skape tilbud som supplerer de offentlige tilbudene. I MERSE studerte vi forskjeller og likheter i sosialt entreprenørskap på landsbygda i Norge, Sverige, Finland, Island og Irland. 

Drivkraften hos sosiale entreprenører, er ønsket om å gjøre en forskjell i samfunnet og bidra til utvikling i lokalsamfunnet. Målet med MERSE var å gjøre det lettere å starte og utvikle sosiale virksomheter på landsbygda. MERSE er en forkortelse for «Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship – voicing the rural norm». I prosjektet skulle vi blant annet utvikle enkle, nyttige verktøy for å kunne skape sosiale virksomheter i områder hvor det er langt mellom folk. 

Hvordan kan vi stimulere til flere sosiale entreprenørskap i bygdesamfunn? 

I forstudien, BERSE, undersøkte vi hvordan sosialt entreprenørskap kan utforskes og stimuleres i distriktene. MERSE fortsatte med den samme tematikken. 

Prosjektleder for MERSE var Yvonne von Friedrichs, professor ved Mittuniversitetet. Hun uttalte at (oversatt fra svensk): 

«Når samfunnsfunksjoner sentraliseres, forsvinner de ofte fra mer perifere deler av en region. Det er da lokale tiltak kan skape muligheter for spesielt unge og kvinner til å bo i distriktene som gründere, eller for de som tidligere har flyttet. Så det å støtte oppstarten av en bedrift på landsbygda kan være avgjørende for å sette dem i stand til å flytte tilbake.»

Finansiering

MERSE ble finansiert gjennom Interreg NPA samt Region Jämtland Härjedalen og Region Västernorrland. Totalbudsjettet var på 1.703.053,34 EUR

Finansiering: Nordplus (2023)

Målet med prosjektet var å få i gang et nordisk-baltisk nettverk om utvikling av opplæring av erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Videre var målene å

• Løfte fram og styrke pårørende som ressurs innen demensomsorgen
• Bidra til at pårørende kan få oppfølging/opplæring slik at de som ønsker det kan bli en del av tjenestene, også etter at deres familiemedlemmer har gått bort
• Bidra til at pårørende gjennom utdanning og betalt arbeid kan inngå som erfaringsmedarbeidere

Tid: 15.-16. oktober 

Sted: Åre Fjällsätra, Undersåker 

Gå til påmelding  

Deltakelse i programmet, alt kursmateriell, mat og overnatting undersamlingene er inkludert og dekkes av prosjektet. Du eller din organisasjon dekker kun reiseutgiftene.  Les mer i PDF-en nederst i saken.

Et program for deg som støtter sosiale entreprenører og aktører som skaper samfunnsendring i Sverige og Norge. 

PROGRAMOVERSIKT

15. OKTOBER • KL. 12.00–17.00
Grunnleggende fasilitering
Sted: Åre Fjällsätra, Undersåker
Utforsk fasilitatorrollen og verdiene som ligger
til grunn for metodikken.

16. OKTOBER • KL. 09.00–15.00
Fasilitering i praksis
Sted: Åre Fjällsätra, Undersåker
Utforsk praktiske verktøy og ferdigheter for
å lede engasjerende og inkluderende læringsprosesser.

OKTOBER/NOVEMBER 2026
Eget arbeid – oppgaver
Observasjon, refleksjon og læring i din lokale
virksomhet.

DAG 3 – 1. DESEMBER
Refleksjon og anvendelse
Sted: Online
Prøv ut, reflekter over

Programmet er en del av prosjektet SING ,  hvor vi samarbeider med Coompanion. Prosjektet er finansiert av Interreg Sverige-Norge. 

Artikkelen ble sist oppdatert 11.9.2026. Bildet øverst: Trond Erik, Ann-Mari og Roger på besøk hos Kongsberg Gruppen.

Forslaget til prosjekt ble nylig presentert både for den ukrainske ambassadøren og Kongsberg Gruppen. 

"Det er godt å se at vår langsiktige og systematiske jobbing nå bærer frukter. Jeg er veldig glad for at vi nå kanskje kan komme i gang med dette arbeidet rettet mot ukrainske veteraner", uttaler prosjektkoordinator Trond Erik Berg. Han har selv erfaring som veteran,  noe som har tent hans glød for ukrainske veteraner. Utviklingen av likepersonsprosjektet er en viktig satsning for forskningsavdelingen ved KBT Fagskole, og vi tror det kan ha stort potensiale. De siste begivenhetene kan ha betydning for om prosjektet kan komme i gang. 

Nettverksbygging og brobygging 

"En av nøkkelfaktorene ved vår suksess er samarbeidet med sentrale aktører på dette feltet", sier medforsker og prosjektutvikler Roger Santokhie. Han viser til at vi nå også har hatt kontakt med veteranforskningsmiljøer i Storbritannia relatert til gambling-problematikk blant veteraner i Ukraina.
"Dette kom i stand fordi vi er brobyggere mellom ukrainske aktører og europeiske akademiske miljøer", fortsetter Berg. Vi ønsker å bruke vårt kontaktnett for å fremme ukrainske veteraners sak. Dette kan også styrke beredskapen i Norge, poengterer han.

Innovativ bruk av etablert konsept 

"Prosjektet er banebrytende og er et godt eksempel på innovativt arbeid", sier KBTs forskningskoordinator Doktor Ann-Mari Lofthus. Hun viser til at vi eksporterer noe som er godt utprøvd i norsk sammenheng til et land som trenger hjelp til å bygge opp strukturer og kunnskap om likepersonsarbeidet. Men vi skal gjøre det sammen med ukrainerne for å sikre at prosjektet blir relevant og bærekraftig. Vi vil fortelle mer om hva prosjektet innebærer dersom det blir realisert. 

Bildet under: Prosjektgruppen og Ukrainas ambassadør til Norge. Fra venstre Roger Santokhie, Ann-Mari Lofthus, Ukrainas ambassadør Oleksiy Gavrysh og Trond Erik Berg.

Prosjektperiode: 2023-2025

Finansiering: Stifelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse 

Gå til e-kurset "Recoveryorientert praksis med CHIME-rammeverket i moderne psykisk helse og rustjenester". Kurset er tilgjengelig på norsk og engelsk. 

CHIME 2.0. bygger videre på prorsjektet "Bruken av CHIME-modellen for å fremme mental helse Recovery i Norge.". CHIME er et akronym for Connectedness (Tilknytning), Hope (håp=, Identity (identitet), Meaning (mening) og Empowerment. CHIME-rammeverket ble utviklet ved King's College London, og er en måte å operasjonalisere recovery*. 

Prosjektet oppsummert 

Prosjektet CHIME 2.0. handler om implementering av Recovery og CHIME i norske kommuner. I prosjektet ble det blant annet utviklet et  recoveryorienterte opplæringskurs for tjenesteledere- og ansatte i kommunale psykiske helse- og rustjenester. E-læringskurset består av 8 moduler. 

Prosjektet har gjennomført en litteraturgjennomgang, dybdeintervju og workshops hvor det ble identifisert hvilke tema det er behov for opplæring om. Det ble gjort en omfattendde kartlegging av recoveryorienterte tjenester i 4 kommuner: Stjørdal, Dandnes, Tromsø og Trondheim. Kartleggingen bestod av dybdeintervju med tjenesteytere og –mottakere, og workshops med både ledere og ansatte i tjenestene samt de som mottar tjenestene. I kartleggingen så vi på kompetanse, kunnskap og motivasjon rundt recoveryorientert tilnærming. 

Oversikt over kursmodulene 

Modul 1: Grunnleggende introduksjon til Recovery og recoveryorientert praksis 
Modul 2: Introduksjon til CHIME – Prinsipper og anvendelse i recoveryarbeid 
Modul 3: CHIME i praksis – Kartlegge, utvikle og implementere 
Modul 4: Å gjøre recovery mulig – roller, ansvar og samarbeid i praksis 
Modul 5: Brukermedvirkning og erfaringskompetanse i recoveryorientert arbeid 
Modul 6: Kulturell kompetanse – for likeverdige tjenester 
Modul 7: Traumebevisst omsorg i et recoveryperspektiv 
Modul 8: Implementering av recoveryorientert praksis i tjenestene (hovedsakelig for ledere) 

Samarbeidspartnere

• Dr. Mary Leamy fra King's College London 
• Ottar Ness, NTNU 
• Rådet for psykisk helse 

Fra KBT Fagskole har Yvonne Vornes, Karl Johan Johansen og Anne Hirrich (i starten) jobbet med dette prosjektet. 

Artikler fra prosjektet og bakgrunnsmateriale 

Fra CHIME 1.0. 

Leamy, M., Foye, U., Hirrich, A., Bjørgen D., Silver, J., Simpson, A., Ellis, M., & Johan-Johanson. K. A systematic review of measures of the personal recovery orientation of mental health services and staff. Int J Ment Health Syst 17, 33 (2023). https://doi.org/10.1186/s13033-023-00600-y

Artikkelen fra King's College London i 2011 hvor CHIME-rammeverket blir presentert: 

*Leamy, M., Bird, V., Boutillier, C. L., Williams, J., & Slade, M. (2011). Conceptual framework for personal recovery in mental health: Systematic review and narrative synthesis. British Journal of Psychiatry, 199(6), 445–452. https://doi.org/10.1192/bjp.bp.110.083733 

CHIME 2.0. er støttet av Stiftelsen Dam via Rådet for psykisk helse. 

Samarbeid med Mindblown, Rådet for psykisk helse og Stjørdal kommune. 

KIPS står for kurs i praktisk stresshåndtering. I dette prosjektet utviklet vi en digital versjon av et eksisterende fysisk kurs i metakognitiv tilnærming. Det fysiske kurset har vært til testing hos enhet psykisk helse og rus Stjørdal, blant pasienter med mild til moderate psykiske utfordringer. Det ferdige produktet heter #Livet. Finn kurset på nettsidene til #Livet.

Målet med digitaliseringen av KIPS, var å nå ut til så mange som mulig som kan ha nytte av kurset. I en tid med lange ventelister innen psykisk helse, er det viktig med enkle løsninger som kan hjelpe flere i en tidlig fase, der de er.  Vi har et stort behov for lavterskeltjenester i Norge. KIPS digital kan hjelpe flere mye raskere, og det uten å være geografisk betinget. Kursdeltakere kan ta kurset på nett til egen tid og sted. 

Hva går KIPS ut på? 
Digitale KIPS, #Livet, har fokus på normalisering av hverdagspsykologiske plager. Kurset tar sikte på å lære kursdeltaker mer om hva som skjer med oss når vi prøver å håndtere problemene våre gjennom å gruble over fortiden, stresse i hverdagen, og bekymre oss for fremtiden. I løpet av kurset lærer man hvordan ta mer bevisste valg på hva man trygt kan bruke mindre tid, krefter og oppmerksomhet på i livene våre: hva man bør prioritere, og hva man kan la ligge. I det digitale kurset kan man se videoer med tema som: Hva er stress? Hvordan kropp og hjerne reagerer i møte med stress, og hva bekymring, grubling og overtenking er-  og hva det gjør med oss. 

Det er også utviklet en nettbasert app ,Voksesmerter: Vær den trygge voksne de unge trenger. Innholder en video for ungdom, en miniserie for voksne, en intervjumal og handlingskort. Gå til voksesmerter .Ida S. Myran har vært prosjektutvikler. Metakognitiv terapeut og forfatter Geir Wigtil har blant annet bidratt i utvikling av konsept, manus og voiceover til videoene i Voksesmerter. Både Geir, Ida og Karl Johan har sittet i styret til samarbeidspartner Mindblown.  

Metakognitiv tilnærming 
KIPS baseres på metakognitiv tilnærming, som handler om å lære seg å komme løs fra fastlåste negative tanker. Som mennesker kontrollerer vi ikke tankene som oppstår i oss, men vi kan selv velge hvilken respons vi gir tankene våre. I metakognitiv tilnærming lærer man å endre måten man forholder seg til vanskelige tanker på, slik at de ikke varer lengre enn de må. Lar vi tankene passere forbi, benytter vi mye mindre tid og energi på å gruble over ting som ikke er til hjelp for oss. 

Erfaringskonsulenter i kriminalomsorgen 

Høsten 2024 startet KBT Fagskole og Romerike fengsel, avdeling Ullersmo, opp en pilot for utdanning av erfaringskonsulenter i fengsel. 6 innsatte ble tatt opp som studenter i denne piloten. Forløperen var et 8-ukers introduksjonskurs i regi av Ullersmo fengsel, hvor KBT Fagskole bidro med faglig støtte. 

Tilpasninger for utdanning i høysikkerhetsfengsel 

Studentene ved Ullersmo fulgte den samme undervisningen som de øvrige studentene ved utdanning for erfaringskonsulenter, men på etterskudd. I stedet for å delta «live» på Zoom-undervisningen, så de opptak i etterkant. 50% av utdanningen er praksis, og erfaringene rundt hvordan det kan løses for studenter som sitter i fengsel blir viktige etter denne piloten. 

Finansiering: Erasmus+ 

Prosjektperiode: 2022-2024

Les om resultater på prosjektets nettside - piaproject.eu

Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care (PIA) var et Erasmus+ prosjekt med samarbeidspartnere fra Hellas, Italia, Romania og Norge. KBT Fagskole var prosjektansvarlig. 
Målet med prosjektet var å bidra til å skape bærekraftige og kompetansehevende tjenester for personer med demens, ved å finne nye måter å involvere brukere og pårørende i tjenesteutviklingen. PIA hadde også mål om å bidra til å redusere stigma og tabu rundt demens, slik at flere kanskje vil søke hjelp på et tidlig stadium. 

Delmål 

• Utvikle læringsmateriale og læringsmetoder for opplæring av erfaringsmedarbeidere: pårørende og frivillige i demensomsorg/for personer med demens
• Å utvikle strategier for politikk/policy: Finne ut hvordan vi kan få i gang nasjonale føringer/strategier for demens, og åpne for muligheten til å bruke erfaringsmedarbeidere 
• Utvikle en digitalsamhandlingsplattform for spredning av kunnskap og samarbeid
• Formidle kunnskapen fra prosjektet 

Samarbeidspartnere i prosjektet 

• Airia nosoy alzheimerkai syggenon diatarachon somateio (Hellas)  
• Asociatia Habilitas – Centru de Resurse si Formare Profesionala (Romania) 
• Anziani e non solo societa cooperativa sociale (Italia)
• Asociatia afect (Romania) 
• KBT Fagskole/Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling – KBT 

Ansvarlige i KBT Fagskole: Roger Santokhie og Karl Johan Johansen

Delfinansiert av Den europeiske union. Synspunkt og meninger som er uttrykt her tilhører forfatteren/forfatterne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunkt og meninger til Den europeiske union eller EACEA (Forvaltningsbyrået for utdanning, audiovisuelle medier og kultur). Verken Den europeiske union eller EACEA kan bli holdt ansvarlig for dem.

SEKEHE hadde som å inkludere brukererfaring i større grad som støtte til studenter i høyere utdanning. Det ble utviklet både håndbøker og webinar. Ressursene ligger på nettsiden til SEKEHE. 

Prosjektet jobbet med å

• Utvikle og legge til rette for samlæringsaktiviteter av brukereksperter (fra høyre utdanning) samt systematisk innarbeide deres kunnskap i læreplanen
• Fremme læringsmiljø gjennom å skape formater for/til støtte for brukereksperter og undervisere for nåværende studenter i sårbare situasjoner
• Utvikle lokale og transnasjonale metodiske/rammeverk for systematisk innarbeidelse av brukererfaring i høyere utdanning 

Prosjektpartnere: 

• Universitetet i Ostrava (Tsjekkia) 
• HOGENT universitet (Belgia) 
• Universitetet i Ghent (Belgia) 
• Universita’ Degli Studi Di Milano-Bicocca (Italia) 
• Norges Tekniske Naturvitenskapelige unviersitet – NTNU (Norge) 
• KBT Fagskole (Norge) 

Delfinansiert av Den europeiske union. Synspunkt og meninger som er uttrykt her tilhører forfatteren/forfatterne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunkt og meninger til Den europeiske union eller EACEA (Forvaltningsbyrået for utdanning, audiovisuelle medier og kultur). Verken Den europeiske union eller EACEA kan bli holdt ansvarlig for dem.

Smart Business 4 All – SMAB var et samarbeid mellom aktører fra Hellas, Spania, Tyskland, Polen og Norge. Prosjektet hadde blant annet mål om å utvikle verktøy som skal gjøre det lettere for migranter å starte bedrifter i sine nye hjemland.

Medarbeidere fra KBT Fagskole: Preben Hegland og Karl Johan Johansen 

Finansiering: Erasmus+ 

Alle prosjektresultater finner du på SMAB-prosjektets nettside. 

SMAB var et 2-årig prosjekt, og jobbet med: 

• Case-studier av hvilke behov for opplæring og fasiliteter migranter har for å kunne starte foretak i sine nye hjemland
• Utviklet et e-læringsprogram for entreprenører
• Utvikle en nettbasert ressursbank
• Å skape et «Karriere-verktøysett» for å fasilitere oppstartsbedrifter
• Kvalitetssikre og evaluere aktiviteter og resultater i prosjektet   

Samarbeidspartnere i prosjektet 

• Prios (Norge) 
• InnovED (Hellas)  
• Startup Migrants (Tyskland/Norge)   
• Clictic (Spania)  
• Stowarzyszenie EURO LIDER (Polen)  
• MEUS (Spania)  
• KBT Fagskole (Norge) 

Delfinansiert av Den europeiske union. Synspunkt og meninger som er uttrykt her tilhører forfatteren/forfatterne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunkt og meninger til Den europeiske union eller EACEA (Forvaltningsbyrået for utdanning, audiovisuelle medier og kultur). Verken Den europeiske union eller EACEA kan bli holdt ansvarlig for dem.

En poster session er en måte å presentere forskning eller prosjekter. Hvert prosjekt har en plakat med nøkkelinformasjon og grafikk.  Studenten eller forskeren bruker denne plakaten til å legge fram metode og viktige funn. 

Mind the gap 

 
Mange av studentene har funnet, og kanskje selv opplevd, gap i tjenestene samfunnet tilbyr i forhold til behovene som er der. Andre har nye idéer til hvordan utfordringer i samfunnet kan løses, eller ønsker å jobbe med forbedringer.  

I fordypning i sosial påvirkning har noen studenter undersøkt sine egne prosjekt, mens andre har jobbet med eksterne aktører. Prosjektene som ble presentert på “poster session” handlet blant annet om å få ned stressnivå og slik hindre eller redusere sykemelding, naturen som metode (utendørsterapi).   

Tjenester på eget morsmål  

Studieåret 2025/26 har vi hatt mange ukrainske studenter i sosialt entreprenørskap. Disse har fulgt den vanlige undervisningen og i tillegg fått ekstra oppfølging og språkopplæring. Selv om de har tatt introduksjonskurs i norsk, har mange behov for ytterligere opplæring.  Disse studentene har også førstehånds erfaring med hvilke behov flyktninger har, noe prosjektene som ble presentert på “poster session” bar preg av. De så for eksempel på betydningen av å få tilbud på sitt eget morsmål. Anastasiia Donii har et eget selskap som har spesialisert seg på å være en brobygger mellom innvandrere og system, som NAV. I sitt studentprosjekt så hun på den sosiale effekten av Lingi AS. Funnene fra undersøkelsen vil bli brukt i videreutvikingen av tilbudet. I tillegg ønsker de nå å utvikle systematiske målinger framover. Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er for sosiale entreprenører å kunne måle sosial effekt.  

 
Veletablert organisasjon hadde ingen systematisk måling  

Mange av studentene hadde organisasjoner de kjente godt som prosjekt. Olga Acharadze derimot, dro til andre siden av verden med sitt studentprosjekt. Hun var nemlig en av dem som fikk reise på praksisopphold i Sør-Afrika i et pilotprogram ved KBT Fagskole våren 2026.  I Cape Town fikk hun studere organisasjonen LifeLine Western Cape, I sitt prosjekt laget hun en pilotundersøkelse om kortsiktige endringer, ved hjelp av metoden “theory of change”. Fra før målte organisasjonen aktivitet, men de har behov for å kommunisere sosial verdi tydeligere. Kanskje vil de nå ta i bruk piloten Olga har laget, og videreutvikle den. Se video med Olga nederst i saken, hvor hun forteller om praksisoppholdet. 

Mer måling i framtiden?   

Prosjektene i emnet Fordypning i sosial påvirkning går over en relativt kort periode, og dermed er det ikke mulig å gjøre målinger på lang sikt. Det kom fram i flere av prosjektene at studentene ønsket å se på langsiktig effekt. Og nå har de fått verktøyene til å gjøre nettopp det.  
“Poster session” markerte avslutningen for studieåret, og vi ønsker studentene lykke til videre!  

Målene for turen var å hente ny kunnskap og inspirasjon fra anerkjente miljø, å bygge nettverk og å se på konkrete muligheter for videre samarbeid. I løpet av to intensive dager besøkte vi 

• McPin-stiftelen, som jobber med brukermedvirkning i forskning  
• King’s College London, som har vært en nær samarbeidspartner rundt utviklingen av det nye kurset om recoveryorientert praksis  
• St. Giles Trust, en stiftelse med slagordet “turning a past into a future” 
• UCL(University College London), og deres senter  for forskning på demens  
• Core arts, et recoveryorientert senter hvor medlemmene får tilgang på kurs av profesjonelle instruktører innen kunst og kultur, sport og hagebruk.  

I mai samlet partnere fra Norge, Island, Sverige og Danmark seg i Litauen til et transnasjonalt møtet i det pågående Nordplus-prosjektet om opplæring av erfaringskonsulenter. Prosjektet handler om et nordisk-baltisk nettverk rundt utdanning og opplæring av erfaringskonsulenter. Målet har vært å utvikle og dele kunnskap om opplæring av erfaringskonsulenter i Norden – og bidra til at arbeidet også etableres i andre land. Nylig ble det klart at Nordplus har innvilget ny midler til videreføring av prosjektet.  

 
Delte nordiske erfaringer 

Et høydepunkt under besøket var en konferanse i Vilnius, der partnerne presenterte hvordan erfaringskonsulenter brukes i de nordiske landene. Erfaringene viser hvordan personer med levd erfaring kan spille en viktig rolle i tjenesteutvikling og brukermedvirkning. 
For Litauen er dette et relativt nytt felt. Landet har så langt vært avventende til å ta i bruk erfaringskonsulenter, men signaler tyder på at det kan være endring på gang. Mulige offentlige midler fra 2027 gir håp om at arbeidet kan få et løft.

Avslutning og veien videre

Møtet i Vilnius markerte også slutten på et prosjektkapittel. Partnerne avklarte ansvarsfordeling for det siste arbeidet frem mot prosjektavslutning, blant annet ferdigstilling av prosjektets nettside med undervisningsmateriell og videoer. 
Samtidig ble det klart at dette var siste fysiske møte i nåværende prosjektkonstellasjon, da partnerne fra Estland og Danmark ikke blir med videre i denne omgang. 

Samtidig som prosjektperioden går inn for landing, har vi nå startet å se fremover. Prosjektet har fått innvilget nye midler på nærmere 60 000 euro fra Norplus, for perioden fra høsten 2026 til sommeren 2028, . I den neste prosjektfasen skal partnerne bygge videre på erfaringene som allerede er gjort. 
Midlene skal blant annet brukes til å utvikle nye verktøy for erfaringskonsulenter og undervisere, samt styrke samarbeidet gjennom jevnlige møter mellom partnerne. Allerede nå er det planlagt samlinger i Norge, Sverige og Danmark i løpet av prosjektperioden. 

Viktig arbeid for fremtiden 

Gjennom samarbeidet bidrar KBT Fagskole og partnerne til å løfte frem betydningen av erfaringskompetanse i utdanning og tjenesteutvikling. Arbeidet i Litauen viser at det fortsatt er behov for kunnskapsdeling og bevisstgjøring – men også at det finnes et tydelig potensial for utvikling.

21. september klokken 12-15 deltar KBT Fagskole på forskningsdagene for første gang! I samarbeid med arbeidsutvalget til Nettverk for brukermedvirkning i FoU inviterer vi forskere, folk som jobber med fagutvikling og andre med interesse for brukermedvirkning i FoU til dette gratisarrangementet. 
Sted: Trondheim/Digitalt 

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Vi ønsker likevel å ha en pekpinn på hvor mange som kommer. Meld deg på i dette skjemaet.

Program - Møt en brukermedvirker 2026

Del 1 – Digitalt og fysisk  
Lenke til Zoom: https://us02web.zoom.us/j/84539385999
Adresse: Sorgenfriveien 9, 7031 Trondheim, 4. etasje.

12.00:  Velkommen, v/Gunnhild Berglen    

12.05: Presentasjon av KBT Fagskole som forskningsorganisasjon, v/ Ann-Mari Lofthus 

12.15: Mental Helse Ungdom – Hvordan tilrettelegger de for brukermedvirkning? Opplæring, oppfølging og rutiner,   v/Cornelia Wiik 

12.45: Pause med mulighet for mingling   

13.15: Litt historikk om brukermedvirkning i forskning v/Gunnhild Berglen 

13.25: Forskning på brukerinvolvering i helseforskning. Hva er tersklene for å få det til, fra både forskere og medvirkere.v/Toril Beate Røssvoll og Gunnhild Berglen 

13.55: Avslutning digitalt program, intro “Møt en brukermedvirker” 
 

Del 2 – Kun fysisk  

14.00: Møt en brukermedvirker – «speed dating»  med medvirkere fra blant annet Kreftforeningen, Mental helse ungdom, LHL, USN og KBT Fagskole. 

15.00: Vel hjem

Les mer om arrangementet     

I sitt eget nyhetsbrev, skriver Spym blant annet “The partnership marks a significant step towards fostering international cooperation and shared learning in the field of social development and rehabilitation services through structured internship programmes.” 

Erfaringskonsulenter i India 

Karl Johan var også besøk på Spym Hotla Mubarakpur Centre, som jobber med rehabilitering. Dette var lokalisert fattigere byområde og hadde en særdeles viktig funksjon i et område med mange som sov ute på gata og med et betydelig rus problem. I gatene like ved senteret var det også mang kyr som ruslet omkring, noe som er svært ulikt Norge og som setter et særpreg på kulturen i India. 

Det viser seg forøvrig at det i India finnes både erfaringskonsulenter og et eget program for opplæring av erfaringskonsulenter på ulike nivåer, så det kan være gode muligheter for å lære av hverandre.  

I India er det helt andre dimensjoner når det gjelder behov for støtte til utsatte grupper, samtidig er ressursene relativt mye mindre enn i Norge og Europa. De er derfor tvunget til å arbeide godt organisert, smart og effektivt for å møte hjelpebehovet. Personer med egenerfaring viser seg å være helt avgjørende for å nå fram til de som trenger bistand. SPYM synes å arbeide langt mer grupperelatert enn vi er vant med i Norge og har funnet fram til en rekke praktiske aktiviteter og tiltak på gruppenivå og lokalsamfunnsmobilisering som er interessant å studere videre. 

Gruppeundervisning i livsmestring

SPYM har utviklet sin en tilnærming for opplæring i praktisk livsmestring. Dette er noe de er veldig stolte av. På bildet nedenfor pågår denne undervisningen. 

Soveplasser i et shelter på Hotla Mubarakpur Centre. Her bli ingen avvist. Om de trenger en soveplass har de plenty med madrasser å legge på gulvet. 

Andre mulige samarbeid i India  

Internasjonale samarbeid har siden start vært viktig for KBT Fagskole. Det siste året har vi også hatt et lite internasjonalt kontor som har jobbet for å etablere nye nettverk og finne muligheter for samarbeid. Målet er at vi kan få til både kunnskapsutveksling, samarbeidsprosjekter og utveksling av studenter og ev. ansatte.   
I India har vi tidligere skrevet intensjonsavtale med blant andre Swahid Kanaklata Barua State University i Assam, og vi har vært i kontakt med den norske ambassaden i India. Nå gjenstår det å se hva arbeidet kan føre til konkret.   

Muligheter for utveksling 

Både innen sosialt entreprenørskap og erfaringskonsulentrollen kan det være nyttig å bli kjent med perspektiv fra andre land.  
I 2026 har vi hatt en pilot med utveksling i Sør-Afrika, etter at det ble etablert tilsvarende samarbeid som i India i 2025 Et lite knippe studenter har vært litt over en måned på utveksling. Nå ser vi altså på muligheter for utveksling i India også.  Vi håper å få dette til allerede i neste studieår. 

Norge og India 

Å etablere samarbeid i India passer godt i tiden. Nylig var Indias statsminister Narendra Modi på besøk i Oslo for å styrke samarbeidet mellom Norge og India innen flere områder (regjeringen.no).   
Vi ønsker også å bidra til å styrke samarbeidet mellom landene. Selv om KBT Fagskole er relativt liten, har vi høyt ambisjonsnivå når det kommer til å drive innovasjon og kunnskapsutvikling. Sosialt entreprenørskap er både noe vi underviser i, og driver med selv.  

 De siste tiårene har verden blitt stadig mer globalisert. Kulturer og fagmiljø som før var fjernt, er nå bare et tastetrykk unna. Vi ser fram til å se hva de nye intensjonsavtalene i India kan føre til, og hva vi kan lære av de nye kontaktene og partnerne våre.   

Student Mia Anti ble igjen etter sin utveksling, og tok imot studentene fra sosialt entreprenørskap. Hun har også fått i oppdrag å dokumentere livet som utvekslingsstudent i Cape Town.

Et unikt praksisopphold

På utvekslingen gjennomførte studentene en del av sin praksis. Studentene på erfaringskonsulentutdanningen jobbet direkte inn i to ulike tjenester,U-turn og 9 miles project. Studentene i sosialt entreprenørskap gjennomførte prosjekt med fordypning i sosial påvirkning.

Alle studentene deltok på kurs i Afrikaans en gang i uken, og de jobbet med mappeeksamen på lik linje med studentene hjemme i Norge. På lørdager var det planlagte aktiviteter hele dagen, søndagene var det fri.

Muligheter neste år? 

Utvekslingen i 2026 var en pilot, og både skolen og studentene som deltok i piloten har gjort seg noen erfaringer som blir med i planleggingen av framtidige utvekslingsmuligheter. I tillegg til Sør-Afrika ser vi også på muligheter iblant annet India og London. Studentene vil få mer informasjon om muligheter for utveksling etter hvert.

Intervju med Mia 

Vel hjemme i Norge kom Mia innom kontoret for å fortelle litt om hvordan det var å være på utveksling.

Hva gjorde at du ville være med på utvekslingsreisen?  

“Jeg vokste opp med foreldre uten så mye penger, så jeg har ikke fått mulighet til å reise så mye utenlands før. Så når den mailen tikket inn, tenkte jeg at det hørtes kult ut å dra på et annet kontinent!”

Kan du fortelle litt om undervisningsprogrammet dere var med på?  

“Vi jobbet med en organisasjon som heter U-turn, som forsøker å hjelpe hjemløse med rusproblemer. De tilbyr blant annet gruppeterapi. De hjemløse kan jobbe i to timer, og får en voucher per halvtime. Disse kan de bruke til mat, dusj, soveplass for en natt, klær og lignende. Dukker du opp ofte nok og viser at du er konsistens, kan du bli med på fase to, med rehabilitering. I fase 3 kan du få arbeidstrening i et år og et sted å bo.”

Videre forteller Mia at de hadde i praksis i fase 1. Selv holdt hun en sesjon om seldestruktivitetssirkelen for deltakerne. I tillegg bidro studentene med alt fra å plukke søppel til å hente mat og servere. De fikk sett flere av husene til organisasjonen. Arbeidsledighet er et stort problem, og Mia forteller om 60% arbeidsledighet for folk mellom 18-35 år.  

“Jeg lærte hvor mye privilegier jeg har. Jeg har levd i relativ fattigdom i Norge, og alltid vært på bunnen. Men bunnen i Norge er ikke det samme som bunnen der.  Du trenger ikke å gå på gata og plukke søppel selv om du er under fattigdomsgrensen.”

Mia forteller at hun lærte mye om både seg selv om det norske samfunnet. I Sør-Afrika er det dyrt å ta utdanning, noe som betyr at det er mange som ikke har mulighet til det.

 “I Norge klager vi mye fordi vi har tid til det. Vi har rett til bolig, utdanning, mat og livsviktige medisiner.”

Det var likevel ikke bare alvor å spore på utvekslingen. Mia forteller blant annet at hun introduserte sør-afrikanere for Eurovision og norsk taco. “Det slo an!”  

Hva er det viktigste du sitter igjen med når du nå er tilbake i Norge?

“Vanskelig å si, jeg lærte mye om meg selv! Det er noe med at du må reise så langt unna din egen kultur for å virkelig forså ditt eget land og politikk. Jeg forstod så mye mer av ting som før var teoretisk. Jeg “møtte veggen” flere ganger, men på en positiv måte. Jeg ble konfrontert med ting og kom ut av komfortsonen. Jeg har vokst veldig mye på den opplevelsen. Jeg tror jeg blir en bedre erfaringskonsulent av å ha vært der og sett det jeg har sett!”

Selv om studentene fikk oppleve et samfunn som er annerledes enn Norge, var det ikke alt som var like eksotisk.

“Folk blir veldig overrasket over at det er en storby med luksus-spa og det som er. De har alt vi har, det er H&M og McDonalds der og!”

Utvekslingen i 2026 var en pilot. Hva vil du si til andre som får en slik mulighet?  

“Gjør det, gjør det, gjennomfør det!

Det var absolutt verdt det, og jeg ville ikke vært det foruten. Jeg er forelska i plassen, folkene, kulturen og ikke minst maten! Cape Town er kåret til den 3. farligste byen i verden. Men på de plassene vi skulle være på var det ikke like farlig, så lenge du følger med omgivelsene dine, og tar de riktige forhåndsreglene. Der det er farlig å dra fikk vi ikke lov til å dra. Det er ikke farligere å dra rundt der på dagtid enn i andre store byer. På nattestid må man passe mer på.”

Mia legger til at grunnloven i Sør-Afrika er en av de mest likestilte i verden. “Så Cape Town er ekstremt lgbt-vennlig. Man kan se transpersoner osv. ganske ofte rundt omkring. Kulturen der er ganske lik vår når det gjelder feminisme, lgbt-rettigheter og slike ting. Jeg var innom en lgbt nattklubb som var gedigen og utrolig bra. I tillegg møtte jeg mindre kjønnsdiskriminering der enn her hjemme. “ 

Nå som studieåret er over – hva ønsker du å gjøre videre?  

“Jeg har søkt meg inn på sosialt entreprenørskap, fordi jeg har lyst til å jobbe mer på systemnivå enn med pasienter. Jeg fikk mersmak da jeg var med sosialt entreprenørskap-studentene på sitt pilotprosjekt.”

Bildet: Ole-Marius Minde, Målfrid J. Frahm-Jensen, Kristina Åkerblom og Martin Schevik Lindberg er noen av medlemmene i det nye fag- og forskningsrådet.   

Medlemmer i fag- og forskningsrådet (fagområde og/eller rolle står i parentes):  
Målfrid J. Frahm-Jensen (faglig rådgiver / leder), Ann Mari Lofthus (forskning- og utvikling), Heidi Elisabeth Larsen (utdanning for erfaringskonsulenter) Nils Erik Volden (sosialt entreprenørskap), Martin Schevik Lindberg (arbeidsliv / kommune), Ole-Marius Minde Johnsen (pasient- og brukerorganisasjoner), Kristina Åkerblom (forskning- og utvikling), Preben Hegland (KBT fagskole) og Karl Johan Johansen (KBT fagskole).  
 
 
«Endelig er fagskolens fag- og forskningsråd på plass. Vi har hatt vårt første møte og ser frem til et godt samarbeid og gode drøftelser fremover.», sier Målfrid J. Frahm-Jensen som har fått oppgaven med å lede det nye rådet.  
 
«Når kunnskapen vår vokser, må også kompasset vårt bli skarpere. Et fag- og forskningsråd ved KBT Fagskole gjør det mulig å bygge et sterkt fagmiljø, kvalitetssikre utdanning og forskning og forankre arbeidet bredt i både forsknings- og brukermiljøer – uten å miste det som gjør oss unike: at vi løfter fram erfaringene, rettighetene og stemmene til dem som lever med utenforskap, psykiske helseutfordringer og avhengighet.» sier rektor, Karl Johan Johansen.  

Skal jobbe for å sikre kvalitet i utdanningene  

Rådet er opprettet for å bidra med faglige vurderinger og råd som kan være nyttig for fagskolens beslutninger og veivalg.  
 
«Vårt arbeid vil gagne både studenter, kommende studenter, fagskolen og dens ansatte. Vi skal sikre at utdanningene holder høy kvalitet, er relevant for arbeidsmarkedet og utvikler seg i takt med fagfeltets og samfunnets behov. Behovet for videre- og etterutdanninger er noe vi kan vurdere. Vi skal videreutvikle kvalitet i skolens utdanninger og være rådgivere innen forskning. I tillegg kan vi foreslå tiltak som styrker kvaliteten, synligheten og statusen til de som har tatt utdanning som erfaringskonsulent eller sosial entreprenør.», sier Frahm-Jensen.  
 
Videre vil fag- og forskningsrådet drøfte etiske problemstillinger og juridiske dilemma som studentene møter i praksisfeltet og løfte disse inn til ledelsen ved fagskolen. 
 
«Så langt vi kan ønsker vi å bidra til å styrke studentenes posisjon og annerkjennelse i helse- og velferdstjenestene.  
 
Jeg gleder meg til å lede fag- og forskningsrådet fremover, dele erfaringer, innsikt og komme med forslag som kan styrke utdanningens kvalitet og relevans. Håpet er at vi arbeider godt sammen til det beste for studentene og fagskolens ansatte. Vi vil utøve fagkritikk på en god og konstruktiv måte og peke på viktigheten og nytteverdien av erfaringskompetanse i helse- og velferdstjenestene.»  avslutter Frahm-Jensen.  

 
Disse sitter i fag- og forskningsrådet til KBT Fagskole  

Målfrid J. Frahm-Jensen (faglig rådgiver / leder for fag- og forskningsrådet, ansatt i KBT Fagskole) 
Ann Mari Lofthus (forskning- og utvikling, forskningskoordinator i KBT Fagskole) 
Heidi Elisabeth Larsen (erfaringskonsulent, tidligere student ved KBT Fagskole) 
Nils Erik Volden (sosialt entreprenørskap, jobber i KBT Fagskole) 
Martin Schevik Lindberg (arbeidsliv kommune, jobber i Trondheim kommune) 
 Ole-Marius Minde Johnsen (pasient- og brukerorganisasjoner, landsleder i Mental Helse)  
Kristina Åkerblom (forskning- og utvikling, forsker) 
Preben Hegland (studieleder utdanning for erfaringskonsulenter, KBT fagskole) 
Karl Johan Johansen (rektor, KBT fagskole). 
 
 
 

Lenke til håndbøkene

Lenke til webinarene

SEKEHE startet høsten 2022 og ble fullført høsten 2025. I prosjektet har vi samarbeidet med universitet og høyskoler fra Tjekkia, Belgia, Italia og Norge (NTNU). Fra alle landene har det vært med personer med egenerfaring innen eksempelvis psykisk helse. I prosjektet ble disse kalt  “erfaringseksperter/brukereksperter”, eller experts by experience.

Prosjektresultater 

I tillegg til de konkrete produktene, håndbøker og webinar, har prosjektet gitt flere resultater: 

Samlæring og inkludering av brukereksperter 

SEKEHE har utviklet og lagt til rette for samlæringsaktiviteter der brukereksperter fra høyere utdanning deltok aktivt. Deres erfaringskunnskap er systematisk innarbeidet i læreplanene. 
Resultat: Oppdaterte læringsplaner for 9 emner på høyskolenivå. 

Støtteordninger og modeller for brukereksperter 

Prosjektet har resultert i fem modeller og støtteprogram for hvordan inkludere, følge opp og videreutvikle brukereksperter/erfaringseksperter i akademia. Dette inkluderer blant annet informasjonsmateriell og plakat. Når det kommer til læringsmiljø, har prosjektet utviklet formater og støtteordninger for brukereksperter og undervisere som jobber med studenter i sårbare situasjoner. 
Resultat: Fem ulike tilbud for studentstøtte. 

Metodiske rammeverk og internasjonal erfaringsdeling 

En viktig del av arbeidet har vært å utvikle metodiske og strukturelle rammeverk både lokalt og internasjonalt, for å sikre systematisk bruk av erfaringskunnskap i høyere utdanning. 
Resultater inkluderer: 

• Internasjonale webinar om bruk av egenerfaring i høyere utdanning.
• Fem lokale webinarer om bruk av brukererfaring. 

SEKEHE er finansiert gjennom Erasmus+. 

Finansiert av Den europeiske union. Synspunkt og meninger som er uttrykt her tilhører forfatteren/forfatterne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunkt og meninger til Den europeiske union eller EACEA (Forvaltningsbyrået for utdanning, audiovisuelle medier og kultur). Verken Den europeiske union eller EACEA kan bli holdt ansvarlig for dem.

 
«KBT er en spennende arena med en kombinasjon av studier og aktiviteter som supplerer hverandre i stor grad. Styret i fagskolen er et bredt sammensatt kollegium, som utfyller hverandre i erfaring og kompetanse. Jeg ser fram mot å bruke min bakgrunn og erfaring for å bistå i nødvendig konsolidering og videre vekst for virksomheten. Jeg ser fram til tett dialog med styret, ansatte og samarbeidspartnere.», sier den nyvalgte styrelederen (på bildet øverst i saken, tatt ved en annen anledning)

En strateg ved roret  

Bjørn Bratt har inngående kjennskap til KBT og KBT Fagskole. Kontakten startet i 2015, da Bratt var leid inn som foreleser på en strategisamling i Selbu. Bjørn så stort potensiale i KBT, og gjorde en prognose om mulig utvikling i de kommende årene.   

Etter at KBT i 2019 fikk akkreditering av fagskoleutdanningen for erfaringskonsulenter, har mange av Bjørns spådommer slått til. Nå ser vi fram til å jobbe videre med strategi for de neste årene sammen med Bjørn.  

“Den gang syntes alle det virket vel optimistisk, men i dag er vi stort sett der han spådde. Men jeg tror på lik linje med Bjørn at vi på langt nær har tatt potensialet helt ut, med tanke på kurs, prosjekter, utdanninger osv.” sier rektor ved KBT Fagskole og styreleder i stiftelsen KBT, Karl Johan Johansen.  

Nære bånd mellom Prios og KBT Fagskole 

De senere årene har KBT og Prios hatt nært samarbeid gjennom prosjekter og Prios lokaler i Steinkjer som mulig studiested for utdanninger ved KBT Fagskole. I tillegg har Prios vært deleier av KBT Fagskole i flere år, med 10 % av aksjene, og de har vært representert i styret vårt.  

"Prios er en kvalifisert og relevant medeier, med tanke på den kompetansen Bjørn og Prios besitter. Vi har veldig mye felles.” sier rektor.  

 Kompetanse i entreprenørskap og ledelse  

Fagskolen, i en oppstart og tidlig utviklingsfase, har vært veldig vinklet mot erfaringskonsulenter. Bjørn Bratts kompetanse ligger innen entreprenørskap, styrearbeid og bedriftsutvikling. Han har svært god kompetanse rundt styring og ledelse av bedrifter. Det gjør han til en nyttig ressurs både når det kommer til utvikling av KBT Fagskole og satsningen på sosialt entreprenørskap.  

Vi takker Håkon Steen for jobben han har gjort, og ønsker Bjørn velkommen som ny styreleder hos oss. Her finner du oversikt over hele styret til KBT Fagskole for 2026/27. 

Prosjektperiode: 01.01.2024 – 31.12.2026 
Samarbeid med  Coompanion 
Prosjektgruppe i KBT Fagskole: Preben Hegland, Karl Johan Johansen, Roger Santokhie og Silje Jørgensen 

Prosjektet er finansiert gjennom programmet Interreg Sverige-Norge og Den europeiske union: det europeiske regionale utviklingsfond. I tillegg har Trøndelag fylkeskommune bidratt med medfinansiering. 

SING på Facebook

Synergier innen Nordens grønne belte – SING  

Målet for SING er å forbedre bærekraftig vekst og konkurranseevne for små og mellomstore bedrifter samt å skape nye arbeidsplasser i slike selskap. Prosjektet vil arbeide for å styrke gründerkunnskapen og -evnen i grenseregionen, og ser spesielt på tynt befolkede områder på begge sider av grensen. Hvordan kan de som bor i området dra nytte av hverandre på tvers av grensen?   

Både KBT Fagskole og Coompanion jobber med sosialt entreprenørskap. Gjennom å samarbeide kan norske og svenske miljø oppdage nye løsninger for kompetanseoverføring og samarbeid mellom personer og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap. Kunnskapen kan gi økt konkurransekraft og innovasjonsevne hos små og mellomstore foretak i området.   

Felles digitalt læringsprogram og nettverksbygging  

I SING vil vi utvikle et digitalt læringsprogram, tilrettelegge for nettverksbygging og styrke ferdigheter i sosialt entreprenørskap for små og mellomstore bedrifter i regionene Midt-Norge og Midt-Norrland. Vi vil spre og øke kunnskap om forretningsmodeller som er tilpasset sosialt entreprenørskap.   
Prosjektets hovedmål er å skape en støttestruktur som fremmer og styrker sosialt entreprenørskap hvis ideer bygger på bærekraft og sosial nytte. Prosjektet vil bidra til en smartere grenseregion med økt konkurranse- og innovasjonsevne for etablerte små og mellomstore bedrifter samt enkeltpersoner. Det vil vi gjøre gjennom  

• smarte og inspirerende løsninger for kunnskapsutveksling 
• samarbeid  
• læring mellom folk og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap 

Tanken er at vi skal bidra til at det utvikles nye forretningsideer for økt robusthet for selskaper i grenseområdet Trøndelag og midtre Norrland. Gjennom grenseoverskridende samarbeid og utveksling av kompetanse mellom mennesker og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap, kan prosjektet bidra til å utvikle og tilpasse seg utprøvde metoder med gjensidig læring for å fremme ideer/initiativ for motstandsdyktige samfunn i grenseområdet Trøndelag og Midt-Norrland.   

Resultatmål 

• Et tilpasset læringssystem på tvers av landegrenser 
• Bygge sektorvise og tverrsektrielle nettvark blant bedrifter i grenseregionen
• Utvikle og validere digitalt læringsprogram for sosiale entreprenører 

KBT Fagskole deltar i Erasmus+-prosjektet POMEIL, som skal styrke entreprenørskaps- og tverrkulturelle ferdigheter hos migranter og flyktninger. Prosjektet utvikler digitale og interaktive læringsverktøy, med særlig fokus på ukrainske flyktninger.

POMEIL – entreprenørskap og integrering

POMEIL står for Promotion of Migrant Entrepreneurship and Integration in the European Labour Market. Prosjektet undersøker utfordringer migranter og flyktninger møter når de skal få tilgang til arbeidsmarkedet i vertslandene, og hvordan entreprenørskap og tverrkulturell kompetanse kan bidra til bedre integrering.

Prosjektgruppe fra KBT Fagskole: Karl Johan Johansen, Ingvild M. Kvisle og Silje Jørgensen
Prosjektkode: 2024-1-NO01-KA220-ADU-000244470
Finansiering: Erasmus+

Internasjonalt samarbeid
POMEIL gjennomføres i samarbeid med organisasjoner fra flere europeiske land:

• Innovation Circle Network – Norge
• InnovED – Hellas
• SMARTS – Hellas
• MMC – Polen
• USF – Estland

Fra kompetansekart til interaktiv læring

Gjennom prosjektet gjennomføres fokusgruppeintervjuer, utvikles et kompetansekart og utarbeides et opplæringsopplegg.

En sentral del av prosjektet er utviklingen av digitale «escape rooms» basert på scenarier fra virkeligheten. Disse skal fungere som interaktive og personlig tilpassede læringsverktøy for å styrke entreprenørskapskompetanse og tverrkulturelle ferdigheter hos migranter og flyktninger.

Prosjektet bygger blant annet på EntreComp, det europeiske rammeverket for entreprenørkompetanse.

Mål for prosjektet

POMEIL skal blant annet bidra til å:

• styrke migranters og flyktningers entreprenørskaps- og tverrkulturelle ferdigheter
• utvikle et omfattende kompetansekart basert på EntreComp-rammeverket
• styrke voksenopplæreres kompetanse i digitale pedagogiske metoder
• utvikle tverrkulturell kapasitet hos voksenopplærere
• utvikle digitale vurderings- og undervisningsmetoder
• bygge et nettverk av relevante aktører innen voksenopplæring, integrering og migrantstøtte

Hvem er prosjektet for?

Den viktigste målgruppen er migranter og flyktninger, med særlig fokus på ukrainske flyktninger, samt voksne elever med innvandrerbakgrunn.

Prosjektet retter seg også mot voksenopplærere, ansatte og organisasjoner innen voksenopplæring, yrkesfaglig og teknisk utdanning, migrantstøtte, integrering og flyktningarbeid.

Les mer om POMEIL → pomeil.eu

Et norsk-svensk samarbeid om sosial innovasjon

INSY (Inkludering og sysselsetting i Nordens grønne belte) er et norsk-svensk samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag i Norge og Jämtlands og Västernorrlands län i Sverige. Prosjektet skal bidra til å møte sosiale, økonomiske og demografiske utfordringer knyttet til blant annet inkludering, sysselsetting, psykisk uhelse og manglende kompetanse.

Prosjektperiode: 1. januar 2026 – 31. desember 2028
Samarbeidspartnere: Coompanion (svensk prosjekteier) og Prios Kompetanse. KBT Fagskole er prosjekteier på norsk side. 
Prosjektgruppe i KBT Fagskole: Thommy Andresen,  Karl Johan Johansen og Silje Jørgensen
Finansiering: Interreg Sverige-Norge, Nordens grønne belte. Prioritering: En mer sosial grenseregion.
• EU-støtte: 455 644 EUR
• Statlige IR-middel: 152 142 EUR (1 521 420 NOK)
• Totalbudsjett: 1 005 275 EUR

Måler sosial verdi
En sentral del av prosjektet er å utvikle en skalerbar metodikk for å måle og synliggjøre effekten av sosialt entreprenørskap.

Målet er å gjøre det enklere for sosiale virksomheter å dokumentere samfunnsverdien de skaper, samtidig som offentlige aktører får et bedre grunnlag for beslutninger og utvikling av støtteordninger.

Fire pilotvirksomheter
Fire sosiale virksomheter – to i Norge og to i Sverige – deltar som pilotvirksomheter i prosjektet. De skal bidra til å utvikle, teste og implementere metodikken for effektmåling.

Norske pilotvirksomheter:

• Glimt Recoverysenter
• Eikra Aktivitet

Svenske pilotvirksomheter:

• Bygdsam Nätradalen
• RSMH Fjällsjö

Forventede resultater

Prosjektet skal blant annet bidra til:

• et felles rammeverk for måling av sosial verdi
• kursmateriale og utdanningsressurser for sosiale entreprenører
• policyanbefalinger og veiledning for bærekraftige forretningsmodeller
• et grenseoverskridende nettverk og en digital plattform for kunnskapsdeling
  Prosjektet har også en trippel bunnlinje-tilnærming, der miljømessig bærekraft, sosial verdi og økonomisk bærekraft ses i sammenheng.

Les mer om prosjektet på nettsiden 
INSY Project

Fra idé til egen arbeidsplass

«Etablering gjennom samskaping» er et program for innvandrere i Trøndelag. Målet er å hjelpe deltakerne med å utvikle egne idéer, bygge relevant erfaring og starte virksomheter.

Gjennom veiledning, samarbeid og arbeid med reelle prosjekter får deltakerne muligheten til å utvikle egne løsninger og skape sin egen vei inn i arbeidslivet.

Programmet bygger videre på tidligere erfaringer fra Prios Kompetanse og KBT Fagskole, blant annet etableringskurset fra 2023–2024 og arbeidet med ukrainske studenter ved utdanningen i sosialt entreprenørskap.

Prosjektperiode: 1. april 2026 – 31. desember 2026
Samarbeidspartner: Prios Kompetanse
Finansiering: Trøndelag fylkeskommune, med inntil 406 000 kroner
Kontaktperson i KBT Fagskole: Olga Eriksen – olga.kundryutskova@kbtkompetanse.no

Les mer om prosjektet: etableringslab.no

Nordisk-baltisk samarbeid om erfaringskonsulentutdanning

Prosjektperiode: Juli 2024 – juni 2026
Medarbeidere fra KBT Fagskole: Preben Hegland, Karl Johan Johansen og Yvonne Vornes
Finansiering: Nordplus 

Opplæringsmateriale: På nordicbalticpeer.org finner du opplæringsmateriale produsert gjennom prosjektet. 

Samarbeid på tvers av landegrenser

Prosjektet bygger videre på flere års samarbeid mellom KBT Fagskole og organisasjoner i Norden og Baltikum. Med støtte fra Nordplus har nettverket gradvis utviklet seg, og tidligere samarbeid har bidratt til utviklingen av opplæringstilbud for erfaringskonsulenter i flere land.

I dette prosjektet er målet å videreutvikle et nettverk for personer og organisasjoner som arbeider med utdanning og opplæring av erfaringskonsulenter i Norden og Baltikum.

Samarbeidspartnere:

NSPH – Sverige

• Hlutverkasetur – Island
• Mental Health Perspectives – Litauen
• The Peer Partnership Association – Danmark
• The Estonian Chamber of Peer Support Counselling – Estland

Hva skal prosjektet bidra til?
På deltakernivå skal prosjektet blant annet bidra til å:

• utvikle nytt opplærings- og utdanningsmateriell for erfaringskonsulenter
• dele erfaringer og strategier for å utvikle utdanning og arbeidsmarked
• videreutvikle nettverket mellom aktørene
• dele kunnskap om forskning og forbedring av utdanning og opplæring

På organisasjonsnivå skal samarbeidet bidra til en felles forståelse av blant annet utdanning, retningslinjer, ansettelse, arbeidsoppgaver og roller for erfaringskonsulenter.

På sektornivå er målet å utvide forståelsen av mulighetene for erfaringskonsulenter innen utdannings- og helsetjenester, sett fra et nordisk og baltisk perspektiv. Prosjektet skal også gi bedre oversikt over hvor langt de ulike landene har kommet, og hvor det finnes muligheter for videre utvikling.

Velkommen til vår nye hjemmeside

KBT Fagskole har lansert ny hjemmeside! Med et oppdatert design, bedre oversikt og enklere navigasjon skal det bli lettere å finne informasjon om utdanningene våre, opptak, studiesteder og studentlivet.

Målet har vært å skape en mer brukervennlig nettside for både framtidige og nåværende studenter.

På den nye nettsiden finner du blant annet:

• Oppdatert informasjon om utdanningene våre
• Egne sider for opptak, læringsutbytte og praksis
• Oversikt over studiesteder og kontaktinformasjon
• Hjelpemidler og ressurser for studenter
• Nyheter og aktuelle saker fra KBT Fagskole
• Informasjon om kurs, forskning og utviklingsprosjekter

Nettsiden er laget for å gi deg rask tilgang til informasjonen du trenger – enten du vurderer å søke opptak, allerede er student eller ønsker å lære mer om KBT Fagskole.

Vi jobber fortsatt med å ferdigstille nettsiden, og noe innhold kan derfor bli endret eller oppdatert fremover.

Vi håper du liker den nye nettsiden – og ønsker deg velkommen til å utforske KBT Fagskole!

På programmet var det både underholdning og taler, som alle løftet fram erfaringskompetanse på ulike måter. Studentene Merethe og Jeanett (avbildet øverst i saken), som stod i spissen for arrangementet, ønsker å vise verdien av levd erfaring og erfaringskonsulenter. Det fikk vi høre flere gode eksempler på i løpet av ettermiddagen.  

På arrangementet studentene i Trondheim stod for, var det flere underholdningsinnslag. Alle artistene stilte opp gratis, og delte også av sine egne livserfaringer fra scenen. På bildene over er noen av bidragsyterne (bilde 1: Elin Iren, bilde 2: Kent Aune, bilde 3: Aron Nøstebø)

Erfaringskonsulenter som har bidratt til endring  
Avdelingsleder på Huset Trondheim, Erik Holm, forteller om hvordan han var med på å brøyte vei som erfaringskonsulent tidlig på 2000-tallet. I talen reflekterer han videre over hvordan erfaringskonsulenter har bidratt til at brukere har en bedre hverdag, og hvordan hans egen ferd kunne ha sett annerledes ut om han hadde møtt en erfaringskonsulent. På Huset ønsker de å kunne ansette flere erfaringskonsulenter på sikt, og bygge et lag.

Om Huset Trondheim  
Huset drives som et ideelt AS, og er brukerstyrt treffsted. De aller fleste som jobber med Huset har bruker- eller pårørendeerfaring. På Huset er det stort sett Kardemommeloven som teller, og aller viktigst er det at de styres av menneskerettigheter og likeverdighet. Ønsket er at folk skal føle seg sett og hørt, og kan senke skuldrene når de kommer inn på huset.  Les mer om Huset Trondheim i denne saken fra NAPHA.  

 
Det sa årets studentrådsleder, Geir Sjømeling til sine medstudenter under årets avslutning.  I hvert kull velger studentene en studentrepresentant, som representerer studentene i møte med skolen. Gjennom representanten kan studentene komme med tilbakemeldinger om hva som fungerer bra og hva som kan gjøres annerledes.  

Om hva utdanningen ved KBT Fagskole betyr for Geir, sier han “Den betyr at jeg først og fremst har fått en bekreftelse på at det jeg har opplevd og kan er en kompetanse.”  

Om framtiden til erfaringskonsulentrollen, tror Geir det er viktig at for eksempel kommuner gjør alvor av å trekke inn erfaringskonsulentrolle i alle tre forløp. Han er spesielt opptatt av at erfaringskonsulentene er med inne i det første møtet.  

Takk til de engasjerte studentene som laget et fint program på Huset Trondheim, og for at vi i KBT fagskole ble invitert med.  I tillegg til de underholdningsbidragene som er omtalt i denne saken, var det stand up show, ord fra My og Roy fra Erfaringsbasen Trondheim og Huset Trondheim, tale fra et politisk parti, samtale med en bruker og en pårørende, flott inngangsmusikk spilt på cello og blomsterseremoni med de avgangsstudentene som var til stede.

Et Interreg-prosjekt KBT Fagskole er med i går inn for landing denne sommeren, og har sitt avsluttende Webinar 9. juni. Her får du høre resultater fra prosjektet, se eksempler på modeller, metoder og verktøy og mer. Webinaret blir holdt på engelsk.

Les mer og meld deg på: Webinar: Key lessons from the MERSE Project